Kapittel 17

’Drepte sjeler’ får sin lønn

 1. Hvilken tidsperiode lever vi i, og hva er det som viser det?

GUDS rike hersker! Rytteren på den hvite hesten er i ferd med å fullføre sin seier! Den røde hesten, den svarte hesten og den bleke hesten galopperer over jorden! Det er et ubestridelig faktum at Jesu profetier om sitt nærvær som Konge er i ferd med å bli oppfylt. (Matteus, kapitlene 24, 25; Markus, kapittel 13; Lukas, kapittel 21) Ja, vi lever i de siste dager for denne tingenes ordning. (2. Timoteus 3: 1—5) La oss derfor følge nøye med når Lammet, Jesus Kristus, bryter det femte seglet på bokrullen. Hva kommer nå til å bli åpenbart?

 2. a) Hva fikk Johannes se da det femte seglet ble åpnet? b) Hvorfor bør vi ikke bli overrasket over å lese om et symbolsk offeralter i himmelen?

² Johannes beskriver en gripende scene: «Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret sjelene til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid de hadde hatt.» (Åpenbaringen 6: 9) Hva er dette? Et offeralter i himmelen? Ja! Det er første gang Johannes nevner et alter. Men han har allerede beskrevet Jehova, som sitter på sin trone, kjerubene rundt tronen, glasshavet, lampene og de 24 eldste med røkelse, noe som alt sammen svarer til forskjellige trekk ved det jordiske tabernaklet, Jehovas helligdom i Israel. (2. Mosebok 25: 17, 18; 40: 24—27, 30—32; 1. Krønikebok 24: 4) Bør vi da bli overrasket over å finne et symbolsk offeralter i himmelen? — 2. Mosebok 40: 29.

 3. a) Hva ble helt ut ved foten av alteret i det jødiske tabernaklet? b) Hvorfor så Johannes sjelene til de vitnene som var blitt slått i hjel, under et symbolsk alter i himmelen?

³ Under dette alteret er «sjelene til dem som var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid de hadde hatt». Hva betyr det? Det kan ikke være sjeler som har forlatt menneskers legemer — slike sjeler som de hedenske grekerne trodde på. (1. Mosebok 2: 7; Esekiel 18: 4) Johannes vet at blodet er et symbol på sjelen, eller livet. Når prestene i det jødiske tabernaklet slaktet et offerdyr, stenket de blodet «rundt omkring på alteret» eller helte det ut «ved foten av brennofferalteret». (3. Mosebok 3: 2, 8, 13; 4: 7; 17: 6, 11, 12) Dyrets sjel var følgelig nøye forbundet med offeralteret. Men hvorfor ble sjelene, eller blodet, til disse bestemte Guds tjenere sett under et symbolsk alter i himmelen? Fordi deres død blir betraktet som en offerdød.

 4. På hvilken måte dør åndsavlede kristne en offerdød?

⁴ Alle som er avlet som åndelige sønner av Gud, dør i virkeligheten en offerdød. På grunn av den rollen de skal spille i Jehovas himmelske rike, er det Jehovas vilje at de gir avkall på og ofrer ethvert håp om evig liv på jorden. I denne henseende er de villige til å lide en offerdød for Jehovas overherredømme. (Filipperne 3: 8—11; jevnfør 2: 17.) Dette gjelder helt bokstavelig dem som Johannes så under alteret. Det er salvede som i sin tid led martyrdøden på grunn av den nidkjære tjenesten de utførte for å forsvare Jehovas Ord og overherredømme. Deres sjeler «var blitt drept på grunn av Guds ord og på grunn av det vitnearbeid [martyrịan] de hadde hatt».

 5. På hvilken måte roper de trofastes sjeler om hevn, selv om de er døde?

⁵ Det er mer som skjer: «Og de ropte med høy røst og sa: ’Hvor lenge, Suverene Herre, hellig og sann, vil du la være å dømme og å hevne vårt blod på dem som bor på jorden?’» (Åpenbaringen 6: 10) Hvordan kan deres sjeler, eller deres blod, rope om hevn, når Bibelen viser at de døde er uten bevissthet? (Forkynneren 9: 5) Husk at den rettferdige Abels blod ropte etter at Kain hadde myrdet Abel. Jehova sa den gang til Kain: «Hva har du gjort? Hør! Din brors blod roper til meg fra jorden.» (1. Mosebok 4: 10, 11; Hebreerne 12: 24) Det var ikke så å forstå at Abels blod bokstavelig ropte ut noe. Men Abel hadde dødd som et uskyldig offer, og rettferdigheten krevde at morderen ble straffet. Disse kristne martyrene er også uskyldige, og de må i rettferdighetens navn bli hevnet. (Lukas 18: 7, 8) Ropet om hevn er høyt, for det er mange tusen som har dødd på denne måten. — Jevnfør Jeremia 15: 15, 16.

 6. Hvilken utgytelse av uskyldig blod ble hevnet i 607 fvt.?

⁶ Situasjonen kan også sammenlignes med situasjonen i det frafalne Juda, da kong Manasse kom på tronen i 716 fvt. Han utgjøt mye uskyldig blod, og sannsynligvis ’sagde han i stykker’ profeten Jesaja. (Hebreerne 11: 37; 2. Kongebok 21: 16) Selv om Manasse senere angret og forbedret seg, ble ikke blodskylden tatt bort. I 607 fvt. la babylonerne Juda rike øde. «Det var utelukkende på Jehovas befaling at dette skjedde med Juda, for at han skulle støte det bort fra sitt ansikt på grunn av Manasses synder, i samsvar med alt det han hadde gjort, og også på grunn av det uskyldige blod som han hadde utgytt, slik at han fylte Jerusalem med uskyldig blod, og Jehova var ikke villig til å tilgi.» — 2. Kongebok 24: 3, 4.

 7. Hvem er i første rekke ansvarlig for at «de helliges blod» er blitt utøst?

⁷ Mange av dem som har drept Guds vitner, både i bibelsk tid og i vår tid, er for lengst døde. Men den organisasjonen som forårsaket at vitnene led martyrdøden, er fremdeles høyst aktiv og har stor blodskyld. Det er Satans jordiske organisasjon, hans jordiske ætt. Babylon den store, den falske religions verdensrike, har en fremtredende plass i den.a Det står om Babylon den store at hun er «drukken av de helliges blod og av Jesu vitners blod». Ja, «i henne ble det funnet blod av profeter og av hellige og av alle dem som er blitt drept på jorden». (Åpenbaringen 17: 5, 6; 18: 24; Efeserne 4: 11; 1. Korinter 12: 28) For en enorm blodskyld! Så lenge Babylon den store eksisterer, vil blodet av hennes mange ofre rope om rettferdighet. — Åpenbaringen 19: 1, 2.

 8. a) Hvem hadde lidd martyrdøden i Johannes’ levetid? b) Hvilke bølger av forfølgelse stod romerske keisere bak?

⁸ Johannes hadde selv vært vitne til at flere i det første århundre led martyrdøden som følge av at Slangen og dens jordiske ætt førte krig mot den stadig voksende menighet av salvede kristne. Johannes hadde sett vår Herre bli pælfestet, og han hadde overlevd mordet på Stefanus, på sin egen bror Jakob og på Peter, Paulus og andre nære medarbeidere. (Johannes 19: 26, 27; 21: 15, 18, 19; Apostlenes gjerninger 7: 59, 60; 8: 2; 12: 2; 2. Timoteus 1: 1; 4: 6, 7) I 64 evt. hadde den romerske keiser Nero gjort de kristne til syndebukker for brannen i Roma for å bortlede oppmerksomheten fra et rykte som gikk ut på at det var han som hadde stukket byen i brann. Historieskriveren Tacitus forteller: «De [de kristne] døde på mange slags vanærende måter. Noen ble dekket med dyrehuder og revet i hjel av hunder, noen ble naglet til en pæl,b noen ble brent som lysende fakler om kvelden.» En ny bølge av forfølgelse under keiser Domitian (81—96 evt.) hadde ført til at Johannes ble forvist til øya Patmos. Som Jesus sa: «Har [de] forfulgt meg, vil de også forfølge dere.» — Johannes 15: 20; Matteus 10: 22.

 9. a) Hvilket mesterstykke i bedrag frambrakte Satan i det fjerde århundre etter Kristus, og hva er det den viktigste delen av? b) Hvordan behandlet noen av kristenhetens politiske ledere Jehovas vitner under de to verdenskrigene?

⁹ I det fjerde århundre evt. hadde den gamle Slange, Satan Djevelen, frambrakt sitt mesterstykke i bedrag — kristenhetens frafalne religion, et babylonsk system under en «kristen» ferniss. Det er den viktigste delen av Slangens ætt, og den har utviklet seg til en lang rekke sekter som er uenige seg imellom. I likhet med det troløse Juda har kristenheten pådratt seg stor blodskyld. Den var jo sterkt engasjert på begge sider i den første og den annen verdenskrig. Noen av kristenhetens politiske ledere har til og med benyttet disse krigene som et påskudd til å drepe salvede tjenere for Gud. I en anmeldelse av en bok av Friedrich Zipfel (Kirchenkampf in Deutschland) het det om Hitlers forfølgelse av Jehovas vitner: «En tredjedel av dem [vitnene] ble henrettet eller døde som følge av andre voldshandlinger, sult, sykdom eller slavearbeid. Denne undertrykkelsen savner sidestykke, og den var resultatet av en kompromissløs tro som ikke lot seg forene med den nasjonalsosialistiske ideologi.» Det kan virkelig sies om kristenheten, dens presteskap innbefattet: «På dine kappefliker er det blitt funnet blodflekker fra uskyldige fattiges sjeler.» — Jeremia 2: 34.c

10. Hvilken forfølgelse er unge menn som har tilhørt den store skare, blitt utsatt for i mange land?

¹⁰ Siden 1935 har forfølgelsen i mange land gått verst ut over trofaste unge menn som tilhører den store skare. (Åpenbaringen 7: 9) Da den annen verdenskrig nærmet seg slutten i Europa, ble 14 unge vitner for Jehova henrettet ved hengning i en liten by. Hvilken forbrytelse hadde de begått? De hadde nektet å «lære å føre krig». (Jesaja 2: 4) Senere er unge menn i Østen og i Afrika blitt slått til døde eller henrettet ved skyting av samme grunn. Disse unge martyrene, som på en verdig måte har støttet Jesu salvede brødre, vil uten tvil få en oppstandelse på den lovte, nye jord. — 2. Peter 3: 13; jevnfør Salme 110: 3; Matteus 25: 34—40; Lukas 20: 37, 38.

En hvit lang kjortel

11. I hvilken forstand får salvede kristne som har lidd martyrdøden, «en hvit lang kjortel»?

¹¹ Etter at apostelen Paulus hadde fortalt om den sterke tro ulastelige tjenere for Gud la for dagen i gammel tid, sa han: «Selv om alle disse fikk godt vitnesbyrd ved sin tro, fikk de ikke del i oppfyllelsen av løftet, fordi Gud hadde forutsett noe bedre for oss, for at de ikke skulle bli gjort fullkomne uten oss.» (Hebreerne 11: 39, 40) Hva er dette «noe bedre» som Paulus og andre salvede kristne så fram til? Johannes ser det her i sitt syn: «Og det ble gitt hver av dem en hvit lang kjortel; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet også var fullt på deres medslaver og deres brødre som skulle bli drept, slik også de var blitt.» (Åpenbaringen 6: 11) Det at hver av dem får «en hvit lang kjortel», har å gjøre med at de blir oppreist som udødelige åndeskapninger. De ligger ikke lenger som drepte sjeler under alteret, men de blir oppreist for å utgjøre en del av gruppen på 24 eldste som tilber foran Guds himmelske trone. Der har de selv fått troner, noe som viser at de har fått kongelige privilegier. Og de er «kledd i hvite ytterkledninger», noe som viser at de er blitt kjent rettferdige, verdige til å ha en ærefull plass foran Jehova i den himmelske rettssal. Dette er også en oppfyllelse av Jesu løfte til de trofaste salvede kristne i menigheten i Sardes: «Den som seirer, skal således bli kledd i hvite ytterkledninger.» — Åpenbaringen 3: 5; 4: 4; 1. Peter 1: 4.

12. På hvilken måte hviler de oppstandne salvede «en liten stund til», og hvor lenge skal de gjøre det?

¹² Alt tyder på at denne himmelske oppstandelse begynte i 1918, etter at Jesus var blitt innsatt på tronen i 1914 og hadde innledet sitt kongelige seiersritt ved å rense himmelen for Satan og hans demoner. Men disse oppstandne salvede får beskjed om at de må «hvile en liten stund til, inntil tallet også . . . på deres medslaver» er fullt. De av Johannes-klassen som fremdeles er på jorden, må bevise sin ulastelighet under prøver og forfølgelse, og noen av dem kan komme til å bli slått i hjel. Men til slutt kommer alt det rettferdige blod som Babylon den store og hennes politiske elskere har utøst, til å bli hevnet. I mellomtiden vil de som er blitt oppreist, uten tvil være opptatt med plikter i himmelen. De hviler, ikke på den måten at de befinner seg i en uvirksom, lykksalig tilstand, men ved at de tålmodig venter på hevnens dag fra Jehova. (Jesaja 34: 8; Romerne 12: 19) De vil slutte å hvile når de blir vitne til ødeleggelsen av falsk religion, og når de som «de kalte og utvalgte og trofaste» sammen med Herren Jesus Kristus fullbyrder dommen over alle andre deler av Satans onde ætt her på jorden. — Åpenbaringen 2: 26, 27; 17: 14; Romerne 16: 20.

’De døde skal oppstå først’

13, 14. a) Når begynner den himmelske oppstandelse, ifølge apostelen Paulus, og hvem blir oppreist? b) Når blir de av de salvede som lever på Herrens dag, oppreist til liv i himmelen?

¹³ Den innsikt vi får da det femte seglet blir åpnet, stemmer fullstendig overens med andre skriftsteder som handler om den himmelske oppstandelse. Apostelen Paulus skrev for eksempel: «For dette sier vi dere ved Jehovas ord, at vi, de levende, som lever helt til Herrens nærvær, slett ikke skal komme forut for dem som har sovnet inn i døden; for Herren selv skal stige ned fra himmelen med et bydende rop, med en erkeengels røst og med Guds trompet, og de som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først. Deretter skal vi, de levende, som ennå lever, sammen med dem bli rykket bort i skyer for å møte Herren i luften; og således skal vi alltid være sammen med Herren.» — 1. Tessaloniker 4: 15—17.

¹⁴ For noen spennende perspektiver! De av Jesu salvede brødre som lever helt til Jesu nærvær, det vil si, som fremdeles lever på jorden under hans nærvær, kommer ikke til himmelen før dem som døde i tiden før hans nærvær begynte. De sistnevnte, som er døde i forening med Kristus, skal oppstå først. Jesus ’stiger ned’ ved at han vender sin oppmerksomhet mot dem og oppreiser dem som åndeskapninger og gir dem «en hvit lang kjortel». Deretter fullfører de som fremdeles lever på jorden, sitt jordiske løp, mange av dem ved å lide en voldsom død for motstanderes hånd. Men de sover ikke i døden, slik som deres forgjengere gjorde. Når de dør, blir de forvandlet «i et øyeblikk» og blir rykket opp til himmelen for å være sammen med Jesus Kristus og de andre lemmene på hans legeme. (1. Korinter 15: 50—52; jevnfør Åpenbaringen 14: 13.) De salvede kristnes oppstandelse begynner følgelig kort tid etter at de fire rytterne i Åpenbaringen begynner å ri.

15. a) Hvilke gode nyheter har vi fått som følge av at det femte seglet ble åpnet? b) Hvordan kulminerer rittet til seiervinneren på den hvite hesten?

¹⁵ Som følge av at det femte seglet på bokrullen er blitt åpnet, har vi fått gode nyheter om de ulastelige salvede som har seiret og vært trofaste inntil døden. Men det har ikke vært noen gode nyheter for Satan og hans ætt. Seiervinneren på den hvite hesten fortsetter sitt ritt, som vil kulminere med en regnskapets time for den verden som «ligger i den ondes makt». (1. Johannes 5: 19) Det framgår av det som skjer når Lammet åpner det sjette seglet.

[Fotnoter]

[Ramme på side 102]

’Drepte sjeler’

McClintock og Strongs Cyclopedia siterer en uttalelse av John Jortin, en engelsk protestant på 1700-tallet, født av franske foreldre som var hugenotter: «Der forfølgelsen begynner, tar kristendommen slutt . . . Det var etter at kristendommen var blitt etablert som [Romer]rikets religion og prestene hadde fått rikdom og ære, at det uhyggelige forfølgelsesondet fikk en slik veldig makt og gjorde sin ødeleggende innflytelse gjeldende i evangeliets religion.»

[Bilde på side 103]

«Det ble gitt hver av dem en hvit lang kjortel»