Kapittel 12

Islam — veien til Gud gjennom underkastelse

[Arabiske bokstaver]

 1, 2. a) Hvordan lyder de innledende ordene i Koranen? b) Hvilken plass har disse ordene i muslimenes liv? c) Hvilket språk ble Koranen opprinnelig skrevet på, og hva betyr «Koranen»?

«I ALLAHS, den barmhjertige Forbarmers navn!» Denne setningen er en oversettelse av den ovenstående arabiske teksten fra Koranen.a Teksten lyder videre: «Lovprisningen tilhører Allah, verdenenes Herre, den barmhjertige Forbarmer, herskeren over dommedagen! Deg dyrker vi, og til deg ber vi om hjelp. Før oss på den rette vei, veien til dem som du har vist hullskap, dem som ikke er slått av vreden, og som ikke farer vill!» — Sure 1: 1—7, WS.

² Disse ordene utgjør al-Fātiḥah («Åpningen»), innledningskapitlet eller den første suren i muslimenes hellige bok, Koranen. Ettersom over en sjettedel av verdens befolkning er muslimer og fromme muslimer gjentar disse ordene minst én gang i hver av sine fem daglige bønner, må de være blant de hyppigst framsagte ordene i verden.

 3. Hvor utbredt er islam i dag?

³ Ifølge et oppslagsverk er det over 900 millioner muslimer i verden, og det gjør at islam tallmessig er verdens nest største religionssamfunn. Bare den romersk-katolske kirke er større. Islam er trolig den verdensreligion som i øyeblikket har hurtigst vekst, for den muslimske bevegelse har fremgang både i Afrika og i den vestlige verden.

 4. a) Hva betyr «islam»? b) Hva betyr «muslim»?

⁴ Navnet «islam» er meningsfylt for en muslim, for det betyr «underkastelse» under eller «hengivelse» eller «overgivelse» til Allah. Ifølge en historiker «uttrykker det den innerste holdning hos dem som har lyttet til Muhammeds forkynnelse». «Muslim» vil si ’en som utøver islam’.

 5. a) Hvordan oppfatter muslimene sin tro? b) Hvilke paralleller er det mellom Bibelen og Koranen?

⁵ Muslimene oppfatter sin tro som den siste og endelige av de åpenbaringer som ble gitt til de troende hebreere og de kristne i gammel tid. Deres lære avviker imidlertid fra Bibelen på visse punkter, selv om de i Koranen henviser til både de hebraiske og de greske skrifter.b (Se rammen på side 285.) For bedre å kunne forstå den muslimske tro må vi vite hvordan, hvor og når denne religionen oppstod.

Muhammeds kall

 6. a) Hva var samlingspunktet for arabernes gudsdyrkelse på Muhammeds tid? b) Hva sa tradisjonen om Kaba?

⁶ Muhammed ble født i Mekka (arabisk: Makkah) i Saudi-Arabia omkring år 570 e.Kr. Faren, ‛Abd Allāh, døde før han ble født, og moren, Āminah, døde da han var omkring seks år gammel. På den tiden utøvde araberne en form for tilbedelse av Allah i Mekkadalen ved den hellige Kaba, en enkel, terningformet bygning hvor en svart meteorstein ble æret. Ifølge islamsk tradisjon «ble Kaba opprinnelig bygd av Adam etter et himmelsk forbilde og ble etter vannflommen gjenoppbygd av Abraham og Ismael». (History of the Arabs av Philip K. Hitti) Den ble en helligdom for 360 guder, én for hver dag i måneåret.

 7. Hvilke religiøse skikker ble Muhammed foruroliget over?

⁷ I oppveksten begynte Muhammed å stille seg tvilende til de religiøse skikkene på den tiden. John Noss skriver: «[Muhammed] ble foruroliget over de stadige stridighetene i religionens og ærens navn blant høvdingene i Quraish-stammen [Muhammed tilhørte denne stammen]. Enda sterkere var hans misnøye med de primitive fortidslevningene i den arabiske religion — den avguderiske polyteismen og animismen, umoralen ved religiøse sammenkomster og markeder, drikkingen, hasardspillet og dansen som var på mote, og det at uønskede nyfødte pikebarn ble levende begravd, en skikk som ikke bare ble praktisert i Mekka, men i hele Arabia.» — Man’s Religions; Sure 6: 138, 152.

 8. Under hvilke omstendigheter ble Muhammed kalt til profet?

⁸ Muhammed ble kalt til å være profet da han var omkring 40 år gammel. Han pleide å gå alene til en klippehule, Ghār Ḥirā’, for å meditere, og han hevdet at det var der han fikk kallet. Muslimsk tradisjon forteller at en gang han var der, kom en engel, som senere viste seg å være Gabriel, og befalte ham å lese eller resitere i Allahs navn. Muhammed reagerte ikke, så engelen ’tok et kraftig tak i ham og presset ham så hardt at han ikke kunne holde det ut mer’. Engelen gjentok sin befaling. Muhammed reagerte fremdeles ikke, så engelen tok tak i ham igjen og ’holdt på å kvele ham’. Dette skjedde tre ganger før Muhammed begynte å si fram det som siden er blitt regnet for å være den første i rekken av åpenbaringer som utgjør Koranen. Ifølge en annen tradisjon ble den guddommelige inspirasjon åpenbart for Muhammed som klokkeklang. — «Boken om åpenbaring» i Ṣaḥīḥ al-Bukhārī.

Åpenbaringen av Koranen

 9. Hva sies å ha vært Muhammeds første åpenbaring? (Jevnfør Åpenbaringen 22: 18, 19.)

⁹ Hva blir regnet for å være den første åpenbaringen Muhammed fikk? Islamske autoriteter er stort sett enige om at det var de første fem versene i sure 96, al-‘Alaq, som går under navnet «Blodklumpen», og som lyder:

10—12. Hvordan er Koranen blitt bevart?

¹⁰ Ifølge det arabiske verket Ṣaḥīḥ al-Bukhārī svarte Muhammed: «Jeg kan ikke lese.» Han måtte derfor lære seg åpenbaringene utenat, slik at han senere kunne gjenta dem og resitere dem. Araberne var kjent for å gjøre god bruk av hukommelsen, og Muhammed var ingen unntagelse. Hvor lang tid tok det ham å motta det samlede budskapet i Koranen? Det er en alminnelig oppfatning at han fikk åpenbaringene i løpet av en periode på mellom 20 og 23 år, fra omkring 610 e.Kr. til hans død i 632 e.Kr.

¹¹ Muslimske kilder forteller at Muhammed etter hver åpenbaring straks framsa den for dem som tilfeldigvis var i nærheten. De på sin side lærte seg åpenbaringen utenat og holdt den i frisk erindring ved å framsi den. Ettersom fremstillingen av papir var ukjent for araberne, fikk Muhammed skrivere til å skrive ned åpenbaringene på primitive materialer som skulderblad fra kameler, palmeblad, tre og pergament. Men det var først etter profetens død at Koranen fikk sin nåværende form, under ledelse av hans etterfølgere og nærmeste venner. Det skjedde under herredømmet til de tre første kalifer eller muslimske ledere.

¹² Muhammad Pickthall, som har laget en oversettelse av Koranen, skriver: «Alle Koranens surer var blitt nedskrevet før Profetens død, og mange muslimer hadde lært seg hele Koranen utenat. Men de nedskrevne surene var spredt blant folket; og da . . . mange av dem som kunne hele Koranen utenat, ble drept i et slag, samlet man hele Koranen og skrev den ned.»

13. a) Hva er de tre islamske kilder til lære og veiledning? b) Hvordan ser noen islamske lærde på det å oversette Koranen?

¹³ Muslimenes liv blir styrt av tre autoriteter — Koranen, ḥadīth og sharīʽah. (Se rammen nedenfor.) Muslimene mener at Koranen på arabisk er åpenbaringen i sin reneste form, for, sier de, det var det språket Gud benyttet da han talte gjennom Gabriel. Sure 43: 2 sier: «Vi gjorde den til en Koran på arabisk, — at dere må forstå!» Enhver oversettelse blir derfor bare betraktet som en utvanning som medfører at noe av renheten går tapt. Noen islamske lærde nekter simpelthen å oversette Koranen. Deres holdning er at ’all oversettelse er forræderi’, og derfor «har muslimer alltid frarådet og til sine tider forbudt ethvert forsøk på å gjengi den på et annet språk,» sier dr. J. A. Williams, som foreleser i islamsk historie.

Den islamske ekspansjon

14. Hvilken begivenhet markerte et vendepunkt i begynnelsen av islams historie?

¹⁴ Muhammed grunnla sin nye tro under stor motstand. Innbyggerne i Mekka, til og med hans egen stamme, avviste ham. Etter 13 år med forfølgelse og hat flyttet han sentret for sin virksomhet nordover, til Jathrib, som deretter ble kjent som al-Madīnah (Medina), profetens by. Denne utvandringen, hedsjra, som fant sted i 622 e.Kr., markerte et vendepunkt i islams historie, og årstallet ble senere valgt som utgangspunkt for den islamske kalenderen.c

15. Hvordan gikk det til at Mekka ble det viktigste reisemål for muslimske pilegrimer?

¹⁵ Det endte med at Muhammed fikk overtaket. Mekka overgav seg til ham i januar 630 e.Kr. (8 a.H.), og han ble byens overhode. Ettersom han nå hadde både den verdslige og den religiøse makt, kunne han rense Kaba for gudebilder og gjøre den til det samlingspunkt for pilegrimsreiser til Mekka som den er den dag i dag. — Se sidene 289, 303.

16. Hvor utbredt ble islam?

¹⁶ I løpet av noen få tiår etter Muhammeds død i 632 e.Kr. hadde islam bredt seg helt til Afghanistan og til Tunisia i Nord-Afrika. I begynnelsen av det åttende århundre hadde troen på Koranen trengt videre til Spania, ja, helt til den franske grensen. Professor Ninian Smart skriver: «Sett fra et menneskelig synspunkt er det forbløffende å tenke på alt det en arabisk profet som levde i det sjette og det sjuende århundre etter Kristus, har oppnådd. Menneskelig sett var det han som skapte en ny sivilisasjon. Men for muslimen var verket naturligvis guddommelig, og gjerningene var Allahs.» — Background to the Long Search.

Splittelse etter Muhammeds død

17. Hvilket problem oppstod ved Muhammeds død?

¹⁷ Profetens død fremkalte en krise. Han døde uten noen mannlig etterkommer og hadde ikke klart utpekt noen etterfølger. Som Philip Hitti skriver: «Kalifatet [kalifens embete] er derfor islams eldste problem. Det er fremdeles et aktuelt stridsspørsmål. . . . For å sitere den muslimske historikeren al-Shahrastāni [1086—1153]: ’Det har aldri vært et islamsk stridsspørsmål som har ført til større blodsutgytelser enn kalifatet (imāmah).’» Hvordan ble problemet løst i 632 e.Kr.? «Abu-Bakr . . . ble (8. juni 632) utpekt til Muhammeds etterfølger ved et slags valg hvor de lederne som befant seg i hovedstaden, al-Madīnah, deltok.» — History of the Arabs.

18, 19. Hva skiller sunni-muslimene fra sjia-muslimene?

¹⁸ Profetens etterfølger skulle være hersker eller kalif (khalīfah). Men spørsmålet om hvem som var Muhammeds sanne etterfølgere, skapte splittelser innenfor islam. Sunni-muslimene anerkjenner valgprinsippet framfor arvefølgeprinsippet. De mener derfor at de tre første kalifene, Abū Bakr (Muhammeds svigerfar), ‛Omar (profetens rådgiver) og ‛Othmān (profetens svigersønn), var Muhammeds rettmessige etterfølgere.

¹⁹ Denne oppfatningen bestrides av sjia-muslimene, som sier at de sanne ledere er menn som nedstammer fra profeten selv gjennom hans fetter og svigersønn, ‛Alī ibn Abī Ṭālib, den første imam (leder og etterfølger), som var gift med Muhammeds yndlingsdatter, Fāṭimah. ‛Alī og Fāṭimah fikk sønnene Ḥasan og Ḥusain, som altså var Muhammeds barnebarn. Sjiittene hevder også «at Allah og hans profet fra begynnelsen klart hadde utpekt ‛Ali som den eneste rettmessige etterfølger, men at de tre første kalifene narret fra ham det embetet som med rette tilkom ham». (History of the Arabs) Sunnittene har naturligvis et annet syn på dette.

20. Hvordan gikk det med Muhammeds svigersønn ‛Alī?

²⁰ Hvordan gikk det med ‛Alī? Han ble den fjerde kalif, og under hans herredømme (656—661 e.Kr.) oppstod det strid om ledelsen mellom ham og guvernøren i Syria, Mu‛āwijah. Det kom til kamp mellom dem, men for at det ikke skulle bli utgytt mer muslimsk blod, ble de enige om å la striden avgjøres ved voldgift. Dette svekket ‛Alīs stilling, og mange av hans tilhengere sviktet ham, deriblant kharidjittene («de som drar ut»), som ble hans bitre fiender. I 661 e.Kr. ble ‛Alī myrdet med en forgiftet sabel av en fanatisk kharidjitt. De to gruppene (sunnittene og sjiittene) var på kant med hverandre. Den sunnittiske gren av islam valgte så en leder fra omayyadene, en velstående slekt i Mekka som ikke tilhørte profetens familie.

21. Hvordan betrakter sjiittene arvefølgen etter Muhammed?

²¹ For sjiittene var ‛Alīs førstefødte, Ḥasan, profetens dattersønn, den sanne etterfølger. Men han trakk seg tilbake og ble så myrdet. Hans bror, Ḥusain, ble den nye imam, men han ble drept av omayyadiske tropper 10. oktober 680 e.Kr. Hans død — eller martyrdød, slik sjiittene ser det — har hatt avgjørende betydning for Shī‛at ‛Alī, ‛Alīs parti, helt fram til vår tid. De mener at ‛Alī var Muhammeds sanne etterfølger og den første «imam [leder] som var guddommelig beskyttet mot feil og synd». Sjiittene betraktet ‛Alī og hans etterfølgere som ufeilbarlige lærere med «syndfrihetens guddommelige gave». Den største gruppen blant sjiittene mener at det bare har vært 12 sanne imamer, og at den siste av dem, Muḥammad al-Muntaẓar, forsvant (i 878 e.Kr.) «i grotten i den store moskeen i Sāmarra uten å etterlate seg etterkommere». Han ble dermed «den skjulte (mustatir)» eller «den ventede (muntaẓar) imam». «Når tiden er inne, vil han tre fram som Mahdi (den guddommelig ledede) og gjenopprette den sanne islam, erobre hele verden og innføre et kort millennium før alle tings ende.» — History of the Arabs.

22. Hvordan feirer sjiittene minnet om Ḥusains martyrdød?

²² Hvert år feirer sjiittene minnet om imamen Ḥusains martyrdød. De går i prosesjoner hvor noen skader seg med kniver og sverd eller påfører seg selv andre former for lidelser. I de senere år er sjia-muslimene blitt mye omtalt på grunn av sin iver for islams sak. De representerer imidlertid bare 20 prosent av verdens muslimer. Det store flertall er sunni-muslimer. Men la oss nå se på noen trekk ved islams lære og se hvordan den islamske tro berører muslimene i det daglige liv.

Gud, ikke Jesus, er den høyeste

23, 24. Hvordan så Muhammed og muslimene på jødedommen og kristendommen?

²³ Jødedommen, kristendommen og islam er de tre store monoteistiske religionene i verden. Men da Muhammed stod fram, hadde de to første religionene etter hans oppfatning avveket fra sannhetens vei. Ifølge noen islamske kommentatorer antyder Koranen at jøder og kristne vil bli forkastet, når den sier: «Ikke deres [vei], som har vakt Din vrede, eller deres, som har valgt den falske lei.» (Sure 1: 7) På hvilken måte hadde de slått inn på en gal vei?

²⁴ En kommentar til Koranen sier: «Bokens folk handlet urett: jødene ved å bryte sin pakt og bakvaske Maria og Jesus . . . og de kristne ved å opphøye apostelen Jesus til Guds like» ved hjelp av treenighetslæren. — Sure 4: 153—176, AYA.

25. Hvilke parallelle uttalelser finner vi i Koranen og Bibelen?

²⁵ Islams viktigste lære er, i all enkelhet, det som kalles shahādah, trosbekjennelsen, og som enhver muslim kan utenat: «La ilāh illa Allāh; Muḥammad rasūl Allāh» (Det er ingen Gud uten Allah; Muhammed er Allahs sendebud). Dette stemmer med Koranens ord: «Deres Gud er én Gud, der er ingen Gud unntatt Ham, den Barmhjertige, den Nåderike.» (Sure 2: 158) Den samme tanken ble uttrykt 2000 år tidligere i den gamle oppfordringen til israelittene: «Hør, Israel! [Jehova] er vår Gud, [Jehova] er én.» (5. Mosebok 6: 4) Jesus gjentok dette i det første av alle bud (i Markus 12: 29) omkring 600 år før Muhammed, og han hevdet aldri at han selv var Gud eller Guds like. — Markus 13: 32; Johannes 14: 28; 1. Korinter 15: 28.

26. a) Hvordan ser muslimene på treenigheten? b) Er treenighetslæren bibelsk?

²⁶ Koranen sier om Guds stilling: «Tro på Gud, og Hans sendebud, og si ikke, ’(Gud er) tre’. La det være, til deres eget beste! Gud er én Gud!» (Sure 4: 169) Vi må imidlertid være oppmerksom på at sann kristendom ikke lærer at Gud er tre. Treenighetslæren er av hedensk opprinnelse og ble innført av frafalne kristne etter Kristi og apostlenes død. — Se kapittel 11.d

Sjelen, oppstandelsen, paradiset og helvete

27. Hva sier Koranen om sjelen og om oppstandelsen? (Se som en kontrast Forkynneren 9: 5, 10; Johannes 5: 28, 29.)

²⁷ Islam lærer at mennesket har en sjel som lever videre etter døden. Koranen sier: «Gud tar til Seg sjelene ved deres død, — og også den som ikke er død, i dens søvn. Han holder tilbake den for hvilken Han har bestemt døden.» (Sure 39: 43) Samtidig handler sure 75 utelukkende om al-Qiyāmat eller oppstandelsen. Den sier blant annet: «Jeg sverger ved Oppstandelsens dag . . . Tror mennesket at Vi aldri kan samle sammen hans knokler? . . . han spør, ’Når kommer så Oppstandelsens dag?’ . . . skulle ikke Han [Gud] være i stand til å gi de døde liv?» — Sure 75: 1, 3, 6, 39.

28. Hva sier Koranen om helvete? (Se som en kontrast Job 14: 13; Jeremia 19: 5; 32: 35; Apostlenes gjerninger 2: 25—27; Romerne 6: 7, 23.)

²⁸ Ifølge Koranen har sjelen flere mulige skjebner. Den kan enten komme til en paradisisk hage i himmelen eller bli straffet i et brennende helvete. Som det sies: «[De] spør, ’Når inntreffer Dommens dag?’ Jo, den Dag de prøves over Ilden, ’Smak deres prøvelse! Dette er det dere ville ha påskyndet!’» (Sure 51: 12—14) «Dem [synderne] venter refselse i jordelivet. Men det kommende livs straff er visselig verre, og de har ingen som kan verge dem mot Gud.» (Sure 13: 34) Det spørres: «Og hvordan kan du vite hva det er? Det er het ild!» (Sure 101: 7, 8) Denne harde skjebnen blir beskrevet inngående: «De, som fornekter Vårt ord, vil Vi la møte Ilden. Hver gang deres hud er avbrent, vil Vi bytte den og gi dem en ny, så de kan få føle straffen. Gud er mektig, — vis.» (Sure 4: 59) En annen beskrivelse lyder: «Sandelig, helvete ligger på lur . . . Der skal de bli gjennom tider, og der smaker de ingen forfriskende kjølighet og intet å drikke, unntatt kokende vann og kloakk.» — Sure 78: 21, 23—25.

29. Vis forskjellen mellom islams og Bibelens lære om sjelen og hva som skjer med den.

²⁹ Muslimene tror at den dødes sjel går til Barzakh eller «atskillelsen», «det sted eller den tilstand hvor man vil være etter døden og før dommen». (Sure 23: 99, 100, AYA, fotnote) Sjelen har der en bevisst eksistens og blir utsatt for det som kalles «gravens refselse», hvis personen har vært ond, eller opplever en lykketilstand hvis vedkommende har vært trofast. Men også de trofaste erfarer en viss pine på grunn av de få syndene de har begått i livet. På dommens dag møter den enkelte sin evige skjebne, som følger etter denne mellomtilstanden.e

30. Hvilke framtidsutsikter har de rettferdige, ifølge Koranen? (Se som en kontrast Jesaja 65: 17, 21—25; Lukas 23: 43, NW; Åpenbaringen 21: 1—5.)

³⁰ De rettferdige får løfte om liv i paradisiske hager i himmelen: «Men dem, som tror og lever rettskaffent, vil Vi føre inn i paradisets haver, hvor bekker sildrer. Her skal de alltid være og bli.» (Sure 4: 60) «På denne Dag er paradisets folk opptatt med sitt, og gleder seg. De og deres hustruer hviler i skyggen på divaner.» (Sure 36: 55, 56) «Før dette skrev Vi i Salmene, etter Budskapet (gitt til Moses): ’Mine tjenere, de rettferdige, skal arve jorden.’» (Sure 21: 105, AYA) I en fotnote til den sistnevnte suren er det henvist til Salme 25: 13 og 37: 11, 29 (se NW), foruten til Jesu ord i Matteus 5: 5. Omtalen av hustruer bringer nå et annet spørsmål på bane.

Monogami eller polygami?

31. Hva sier Koranen om polygami? (Se som en kontrast 1. Korinter 7: 2; 1. Timoteus 3: 2, 12.)

³¹ Er polygami vanlig blant muslimene? Koranen tillater riktignok polygami, men mange muslimer har bare én kone. Koranen gav rom for polygami fordi det etter store tap på slagmarken var mange enker: «Hvis dere er redd for ikke å gjøre rett mot de foreldreløse . . . Ta til ekte det som passer dere av kvinner, to, tre eller fire. Men, hvis dere er redde for ikke å kunne gjennomføre full likhet, så nøy dere med én, eller med deres slavinner.» (Sure 4: 3) En Muhammed-biografi av Ibn-Hishām forteller at Muhammed giftet seg med en rik enke, Khadīdja, som var 15 år eldre enn han. Etter hennes død tok han seg mange koner. Da han døde, etterlot han seg ni enker.

32. Hva er mut‛ah?

³² En annen ekteskapsform innen islam kalles mut‛ah. Den blir definert som «en spesiell kontrakt som blir inngått mellom en mann og en kvinne ved tilbud om ekteskap og godtagelse av tilbudet for en begrenset periode og med en fastsatt brudepris i likhet med kontrakten ved inngåelsen av et permanent ekteskap». (Islamuna av Muṣṭafā al-Rāfi‛ī) Sunnittene kaller det et nytelsesekteskap og sjiittene et tidsbegrenset ekteskap. Den samme kilden opplyser: «Barna [i slike ekteskap] er ektefødt og har de samme rettigheter som barna i et permanent ekteskap.» Denne formen for midlertidig ekteskap var øyensynlig kjent på Muhammeds tid, og han tillot den. Sunnittene hevder at den senere ble forbudt, mens imamittene, den største gruppen blant sjiittene, mener at ordningen fremdeles står ved makt. Hvordan det enn forholder seg med dette, er det mange som inngår slike avtaler, særlig i tilfelle da en mann er borte fra sin kone i lang tid.

Islam og det daglige liv

33. Hva går islams søyler og troens søyler ut på?

³³ Islam omfatter fem søyler, eller grunnleggende plikter, og seks grunnleggende trosoppfatninger. (Se rammene på sidene 296, 303.) En av pliktene består i at en from muslim må vende seg mot Mekka i bønn (ṣalāt) fem ganger om dagen. På muslimenes sabbat (fredag) strømmer mennene til moskeen for å be når de hører muezzinen kalle fra minareten. I våre dager er muezzinen mange steder blitt avløst av et lydbåndopptak.

34. Hva er en moské, og hvordan blir den brukt?

³⁴ Moskeen (arabisk: masdjid) er muslimenes religiøse samlingssted. Kong Fahd Bin Abdul Aziz av Saudi-Arabia kaller den «hjørnesteinen for bønnen til Gud». Han beskriver moskeen som «et sted for bønn, studium, juridiske og rettslige handlinger, rådgivning, forkynnelse, veiledning, undervisning og forberedelse. . . . Moskeen er hjertet i det muslimske samfunn». Det finnes nå slike tilbedelsessteder overalt i verden. En av de mest berømte moskeene i historien er La Mezquita i Córdova i Spania, som i flere hundre år var verdens største. Midt i denne moskeen ligger det nå en katolsk katedral.

Konflikt med og innenfor kristenheten

35. Hvilket forhold var det før i tiden mellom islam og katolisismen?

³⁵ I det sjuende århundre begynte islam å bre seg vestover til Nord-Afrika og østover til Pakistan, India og Bangladesh og videre til Indonesia. Dermed kom den i konflikt med en militant katolsk kirke, som organiserte korstog for å gjenerobre det hellige land fra muslimene. I 1492 fullførte dronning Isabella og kong Ferdinand den katolske gjenerobringen av Spania. Muslimer og jøder måtte enten omvende seg eller forlate landet. Den gjensidige toleranse som hadde gjort seg gjeldende under det muslimske herredømmet i Spania, gikk senere tapt under påvirkning fra den katolske inkvisisjon. Men islam overlevde og har i det 20. århundre fått ny vind i seilene og opplevd stor vekst.

36. Hvilken utvikling fant sted i den katolske kirke under islams ekspansjon?

³⁶ Under den islamske ekspansjon hadde den katolske kirke sine egne problemer og strevde for å bevare enheten innen sine egne rekker. Men det var to ting som snart skulle få stor innflytelse og undergrave kirkens enhet enda mer. Det var boktrykkerkunsten og det at Bibelen ble utgitt på folkets språk. I det neste kapitlet skal vi drøfte hvordan disse og andre faktorer resulterte i en ytterligere splittelse i kristenheten.

[Fotnoter]

[Ramme på side 285]

Koranen og Bibelen

«Han har åpenbart deg Skriften med Sannheten, som stadfester det som forelå før den. Han har åpenbart Loven og Evangeliet før, som ledelse for menneskene. Han har åpenbart Kriteriet.» — Sure 3: 2.

«Så godt som alle de historiske beretningene i Koranen har sine bibelske paralleller . . . Adam, Noah, Abraham (som er nevnt omkring 70 ganger i 25 forskjellige surer, og hvis navn er brukt som tittel for sure 14), Ismael, Lot, Josef (som sure 12 er tilegnet), Moses (navnet forekommer i 34 forskjellige surer), Saul, David, Salomo, Elia, Job og Jona (sure 10 bærer hans navn) en fremtredende plass. Fem ganger er det henvist til beretningen om skapelsen og Adams fall, åtte ganger til vannflommen og åtte ganger til Sodoma. Ja, Koranen inneholder flere paralleller til Pentateuken enn til noen annen del av Bibelen. . . .

Av nytestamentlige skikkelser er Sakarja, døperen Johannes, Jesus (ʽĪsa) og Maria de eneste som blir fremhevet. . . . Et sammenlignende studium av Koranens og Bibelens beretninger . . . avslører ingen verbal avhengighet [ingen direkte sitater].»f — History of the Arabs.

[Fotnote]

[Ramme på side 291]

De tre kilder til lære og veiledning

Koranen, som sies å ha bli blitt åpenbart for Muhammed av engelen Gabriel. Koranens arabiske ord og innhold regnes for å være inspirert.

Ḥadīth eller sunnah, «Profetens gjerninger, uttalelser og stilltiende godkjennelse (taqrīr) . . . nedskrevet i det andre århundre [a.H.] i form av skriftlige ḥadīther. En ḥadīth er følgelig en beretning om Profetens ord og gjerninger». Det kan også være ord eller gjerninger som skriver seg fra en av Muhammeds «nærmeste eller deres etterfølgere». I en ḥadīth er det bare innholdet som regnes for å være inspirert. — History of the Arabs.

Sharīʽah, den kanoniske lov, som bygger på prinsipper i Koranen, regulerer alt i muslimens religiøse, politiske og sosiale liv. «Alle menneskets handlinger er inndelt i fem juridiske kategorier: 1) Det som blir regnet som en absolutt plikt (farḍ) [som medfører lønn for å handle og straff for å unnlate å handle]; 2) rosverdige eller fortjenstfulle handlinger (mustaḥabb) [som belønnes, men unnlatelse blir ikke straffet]; 3) tillatte handlinger (djāʼiz, mubāḥ), som er uten betydning for loven; 4) forkastelige handlinger (makrūh), som misbilliges, men som ikke straffes; 5) forbudte handlinger (ḥarām), som medfører straff.» — History of the Arabs.

[Ramme på side 296]

Troens seks søyler

1. Troen på én Gud, Allah (Sure 23: 117)

2. Troen på engler (Sure 2: 172)

3. Troen på Guds bøker: Tora, Evangeliet, Salmene, Abrahams bokruller, Koranen

4. Troen på mange profeter, men ett budskap. Adam var den første profet. Andre profeter var Abraham, Moses, Jesus og «profetenes Segl», Muhammed (Sure 4: 135; 33: 40)

5. Troen på dommens dag, da alle de døde skal bli oppreist fra gravene

6. Troen på forutbestemmelse av godt og ondt. Det skjer ikke noe som Gud ikke har bestemt

[Ramme på side 303]

Islams fem søyler

1. Framsigelsen av trosbekjennelsen (shahādah): «Det er ingen Gud uten Allah; Muhammed er Allahs sendebud» (Sure 33: 40)

2. Bønnen (ṣalāt) mot Mekka fem ganger om dagen (Sure 2: 144)

3. Almissen (zakāh), plikten til å gi en viss prosentdel av ens inntekt og av verdien av visse eiendeler (Sure 24: 55)

4. Fasten (ṣawm), spesielt under den månedlange feiringen av ramadan (Sure 2: 179—181)

5. Pilegrimsferden (ḥaddsj). Enhver muslim skal én gang i livet foreta en reise til Mekka. Bare sykdom og fattigdom kan frita en (Sure 3: 91)

[Ramme/bilde på sidene 304 og 305]

Bahaitroen — søken etter verdensenhet

¹ Bahai er ikke en islamsk sekt, men en utløper av babismen, en gruppe som i 1844 skilte seg ut fra sjiittisk islam i Persia (det nåværende Iran). Babistenes leder var Mirza Ali Muhammed fra Sjiras, som erklærte at han var Al Bab («Porten») og imām-mahdī («den rett veiledede leder»), som nedstammet fra Muhammed. Han ble henrettet av de persiske myndigheter i 1850. I 1863 kunngjorde Mirza Hussein Ali fra Nur, et fremtredende medlem av babi-bevegelsen, at han var den som Bab hadde forutsagt, ’den som Gud ville åpenbare’. Han tok navnet Bahaullah («Guds glans») og dannet en ny religion, bahaitroen.

² Bahaullah ble forvist fra Persia og havnet i fengsel i Akka (det nåværende Acre i Israel). Der skrev han sitt hovedverk, al-Kitāb al-Aqdas (Den helligste bok), og utformet bahaitroens omfattende lære. Ved Bahaullahs død gikk ledelsen av den nye religionen over til hans sønn Abdul Baha, deretter til hans oldebarn Shoghi Effendi Rabbani og i 1963 til et administrativt råd bestående av valgte medlemmer, Det universelle rettferdighetens hus.

³ Bahaiene tror at Gud har åpenbart seg for menneskene ved «guddommelige manifestasjoner», deriblant Abraham, Moses, Krishna, Zarathustra, Buddha, Jesus, Muhammed, Al Bab og Bahaullah. De tror at disse sendebudene ble utsendt for å lede menneskene gjennom en utviklingsprosess, og at Al Babs fremtreden innledet en ny tidsalder for menneskeheten. Bahaiene sier at hans budskap er den hittil fyldigste åpenbaring av Guds vilje, og at det er det viktigste av de gudgitte redskaper som vil gjøre det mulig å skape verdensenhet. — 1. Timoteus 2: 5, 6.

⁴ En av bahaitroens grunnleggende ideer er «at alle de store verdensreligionene er av guddommelig opprinnelse, at det er fullstendig overensstemmelse mellom deres grunnleggende prinsipper». De «skiller seg bare fra hverandre i uvesentlige spørsmål som gjelder læren». — 2. Korinter 6: 14—18; 1. Johannes 5: 19, 20.

⁵ Bahaiene tror at Gud er én, at sjelen er udødelig, og at menneskene gjennomgår en utvikling (biologisk, åndelig og sosialt). Derimot avviser de den alminnelige troen på engler. De forkaster også treenighetslæren, hinduenes reinkarnasjonslære og læren om at mennesket mistet sin fullkommenhet og blir gjenløst ved Jesu Kristi blod. — Romerne 5: 12; Matteus 20: 28.

⁶ Hovedtrekk ved bahaitroen er kvinnenes likestilling og den oppfatning at alle mennesker er brødre. Bahaiene praktiserer monogami. Minst en gang om dagen ber de en av tre bønner som ble åpenbart av Bahaullah. De faster fra soloppgang til solnedgang i de 19 dagene i bahaimåneden ‛Alā, som er i mars. (Bahaikalenderen består av 19 måneder, hver på 19 dager, med visse innskutte dager.)

⁷ Bahaisamfunnet har ikke mange faste ritualer og ikke noe presteskap. Enhver som bekjenner at han tror på Bahaullah, og godtar hans lære, kan bli medlem. Medlemmene kommer sammen til gudsdyrkelse den første dagen i hver bahaimåned.

⁸ Bahaiene ser det som sin misjon å gjennomføre en åndelig erobring av jorden. De prøver å utbre sin tro gjennom samtaler, ved sitt eksempel, ved å delta i samfunnsprosjekter og ved å holde opplysningskampanjer. De tror på full lydighet mot lovene i det landet de bor i, men de deltar ikke i politikk, selv om de stemmer når det er valg. De er ikke militærnektere, men så sant det er mulig, foretrekker de våpenfrie tjenesteformer.

⁹ Bahaitroen er en misjonerende religion og har hatt stor fremgang i de senere år. Samfunnet har for tiden litt over 2 300 000 voksne medlemmer, men anslår at det samlede antall troende kommer opp imot fem millioner.

[Studiespørsmål til rammen]

1, 2. Hvordan oppstod bahaitroen?

3—7. a) Nevn noe av det bahaiene tror på. b) Hvordan skiller deres lære seg ut fra Bibelen?

8, 9. Hva ser bahaiene som sin misjon?

[Bilde]

Bahaihelligdommen ved verdenshovedsetet i Haifa i Israel

[Bilder på side 286]

Ifølge muslimsk tradisjon fór Muhammed opp til himmelen fra denne klippen i Klippemoskeen i Jerusalem

[Bilder på side 289]

Muslimske pilegrimer i Mekka går sju ganger rundt Kaba og berører eller kysser den svarte steinen (nederst til venstre)

[Bilde på side 290]

Koranen må leses på arabisk

[Bilder på side 298]

Øverst: Klippemoskeen i Jerusalem og en moské i Iran. Nederst: Moské i Tyrkia og i Sør-Afrika

[Bilder på side 303]

La Mezquita i Córdova var en gang verdens største moské (nå ligger det en katolsk katedral midt i moskeen)