Bibelens bok nummer 41 — Markus

Skribent: Markus

Sted skrevet: Roma

Fullført: ca. 60—65 e.Kr.

Omspenner: 29—33 e.Kr.

 1. Hva vet vi om Markus og hans familie?

DA JESUS ble arrestert i Getsemane og apostlene flyktet, var det «en ung mann som bar en kledning av fint lin over sin nakne kropp, [som] begynte å følge like etter ham». Da folket forsøkte å gripe ham også, «lot [han] sin linkledning bli igjen og kom seg naken unna». Det blir vanligvis antatt at denne mannen var Markus. I Apostlenes gjerninger blir Markus omtalt som «Johannes som hadde tilnavnet Markus», og han kan ha kommet fra en velstående familie i Jerusalem, for de hadde eget hus og egne tjenere. Hans mor, som het Maria, var også kristen, og den første kristne menighet brukte hennes hjem som møtested. Da Peter ved en anledning ble utfridd av fengslet av en engel, gikk han til dette huset og fant brødrene samlet der. — Mark. 14: 51, 52; Apg. 12: 12, 13.

 2, 3. a) Hva var det uten tvil som gav Markus et ønske om å bli misjonær? b) Hvilken forbindelse hadde han med andre misjonærer, særlig Peter og Paulus?

² Misjonæren Barnabas, en levitt fra Kypros, var Markus’ fetter. (Apg. 4: 36; Kol. 4: 10) Da Barnabas sammen med Paulus kom til Jerusalem med hjelp til brødrene under en hungersnød, lærte også Markus Paulus å kjenne. Det at Markus søkte samfunn med menigheten og med nidkjære reisende brødre, vakte uten tvil et ønske i ham om å ta opp tjenesten som misjonær. Paulus og Barnabas hadde ham med som reisefelle og medhjelper på sin første misjonsreise. Av en eller annen grunn forlot han dem imidlertid i Perge i Pamfylia og vendte tilbake til Jerusalem. (Apg. 11: 29, 30; 12: 25; 13: 5, 13) På grunn av dette ville ikke Paulus ta Markus med på den andre misjonsreisen, og dette førte til at det ble et brudd mellom Paulus og Barnabas. Paulus tok Silas med seg, mens Barnabas tok sin fetter Markus med seg og seilte sammen med ham til Kypros. — Apg. 15: 36—41.

³ Markus viste seg å være trofast i tjenesten og ble en verdifull hjelp, ikke bare for Barnabas, men senere også for apostlene Peter og Paulus. Da Paulus første gang var fengslet i Roma (ca. 60—61 e.Kr.), var Markus sammen med ham. (Filem. 1, 24) Deretter finner vi Markus sammen med Peter i Babylon mellom årene 62 og 64. (1. Pet. 5: 13) Antagelig i år 65 er Paulus igjen i fengsel i Roma, og i et brev ber han Timoteus om å ta Markus med seg, for, sier han, «han er nyttig for meg når det gjelder å utføre tjeneste». (2. Tim. 1: 8; 4: 11) Dette er siste gang Markus blir nevnt i den bibelske beretning.

 4—6. a) Hvordan kunne Markus få kjennskap til de detaljerte opplysningene som hans evangelium inneholder? b) Hva er det som viser at han var nær knyttet til Peter? c) Nevn eksempler på hvordan Peters særtrekk gjenspeiler seg i evangeliet.

⁴ Man mener at det er denne Markus som har skrevet Markus’ evangelium, som er det korteste av evangeliene. Han var en som samarbeidet med Jesu apostler, og som brukte hele sitt liv i tjenesten for det gode budskap. Men han var ikke en av de 12 apostler og ikke en av Jesu nære venner. Hvordan fikk han så kjennskap til de detaljerte opplysningene som gjør hans beretning om Jesu tjeneste så levende fra begynnelse til slutt? Ifølge gammel tradisjon som skriver seg fra Papias, Origenes og Tertullianus, fikk Markus disse opplysningene fra Peter, som han var nær knyttet til.a Kalte ikke Peter ham «min sønn»? (1. Pet. 5: 13) Peter var øyenvitne til praktisk talt alt det som Markus skrev om, og Peter kan derfor ha gjort Markus kjent med mange av de beskrivende detaljene som ikke er tatt med i de andre evangeliene. Markus taler for eksempel om «leiekarene» som arbeidet for Sebedeus, om en spedalsk som «falt på kne» for Jesus og bad ham om noe, om den demonbesatte mannen som «slo seg selv med steiner», og om at Jesus kom med sin profeti om ’Menneskesønnens komme med stor makt og herlighet’ mens han satt på Oljeberget «rett overfor templet». — Mark. 1: 20, 40; 5: 5; 13: 3, 26.

⁵ Peter var en mann med sterke følelser, og han kunne derfor godt forstå Jesu følelser og sinnsbevegelser og beskrive dem for Markus. Dette forklarer hvorfor Markus ofte forteller om hvordan Jesus følte og reagerte, for eksempel at Jesus ’så omkring på dem med harme, dypt bedrøvet’, at han ’sukket dypt’, og at han ’sukket dypt i sin ånd’. (3: 5; 7: 34; 8: 12) Det er Markus som forteller oss om Jesu følelser overfor den rike unge styresmannen, for han sier at Jesus «fikk ham kjær». (10: 21) Og hvilken varme blir vi ikke fylt av når vi leser om at Jesus ikke bare stilte et lite barn midt iblant disiplene, men også «la armene rundt det», og at han ved en annen anledning «tok barna i armene sine»! — 9: 36; 10: 13—16.

⁶ Noen av Peters særtrekk gjenspeiler seg i Markus’ stil, som er impulsiv, levende, kraftfull og beskrivende. Det ser ut som om Markus ikke kan få fortalt det han skal, fort nok. Ordet «straks» forekommer for eksempel om og om igjen og gir beretningen et dramatisk preg.

 7. Hva er det som gjør Markus’ evangelium forskjellig fra Matteus’ evangelium?

⁷ Selv om Markus hadde adgang til Matteus’ evangelium og det bare er sju prosent av hans beretning som de andre evangeliene ikke inneholder, ville det være uriktig å tro at Markus bare laget et sammendrag av Matteus’ evangelium og tilføyde noen få spesielle detaljer. Matteus hadde skildret Jesus som den lovte Messias og Konge, men Markus betrakter nå hans liv og gjerninger fra en annen synsvinkel. Han skildrer Jesus som Guds Sønn som gjør mirakler, og som den seirende Frelser. Markus legger større vekt på Kristi gjerninger enn på hans prekener og lære. Det er bare en liten del av Jesu illustrasjoner og bare én av hans lengre taler som er tatt med i beretningen. Bergprekenen er ikke tatt med. Det er grunnen til at Markus’ evangelium er kortere enn de andre evangeliene, til tross for at det forteller om like mange av Jesu gjerninger. Det er minst 19 mirakler som blir spesielt omtalt.

 8. Hvilke trekk viser at Markus’ evangelium tydeligvis ble skrevet for romerne?

⁸ Mens Matteus skrev sitt evangelium for jødene, skrev Markus tydeligvis hovedsakelig for romerne. Hvordan vet vi det? Moseloven blir bare omtalt når beretningen gjengir samtaler hvor det blir henvist til den, og Jesu slektstavle er utelatt. Det blir vist at evangeliet om Kristus har universell betydning. Markus kommer med forklarende opplysninger i forbindelse med jødiske skikker og lærespørsmål som det kan være at ikke-jødiske lesere ikke er fortrolige med. (2: 18; 7: 3, 4; 14: 12; 15: 42) Arameiske uttrykk blir oversatt. (3: 17; 5: 41; 7: 11, 34; 14: 36; 15: 22, 34) Han tilføyer forskjellige opplysninger om geografiske navn og om plantelivet i Palestina. (1: 5, 13; 11: 13; 13: 3) Verdien av jødiske penger blir oppgitt i romersk mynt. (12: 42, NW, 1984, fotnoten) Han benytter flere latinske ord enn de andre evangelieskribentene, for eksempel slike uttrykk som speculator (livvakt), praetorium (landshøvdingens palass) og centurio (offiser). — 6: 27; 15: 16, 39.

 9. Hvor og når ble Markus’ evangelium skrevet, og hva er det som bekrefter at det er autentisk?

⁹ Ettersom Markus tydeligvis skrev sitt evangelium hovedsakelig for romerne, er det høyst sannsynlig at han skrev det i Roma. Både gammel tradisjon og bokens innhold gjør det berettiget å trekke den slutning at den ble skrevet i Roma i løpet av den første eller den andre gangen apostelen Paulus satt fengslet der, det vil si i årene mellom 60 og 65. I disse årene var Markus i Roma i hvert fall én gang, sannsynligvis to ganger. Alle de fremste autoriteter fra det andre og tredje århundre bekrefter at evangeliet ble skrevet av Markus. Det var i omløp blant de kristne allerede i midten av det andre århundre. Det at Markus’ evangelium er tatt med i de eldste fortegnelser over de kristne greske skrifter, bekrefter at det er autentisk.

10. Hvordan bør vi betrakte den lange og den korte avslutningen på Markus’ evangelium, og hvorfor?

¹⁰ Den lange og den korte avslutningen som av og til blir føyd til etter kapittel 16, vers 8, må imidlertid ikke betraktes som autentiske. Begge disse avslutningene mangler i de fleste av de eldste håndskrifter, for eksempel Det sinaittiske manuskript og Det vatikanske manuskript nr. 1209. Evsebios og Hieronymus, som begge var lærde menn i det fjerde århundre, er enige om at den autentiske beretning slutter med ordene «de fryktet». De andre avslutningene ble sannsynligvis tilføyd for å bøte på det faktum at evangeliet slutter så brått.

11. a) Hva er det som viser at Markus’ evangelium er nøyaktig, og hvilken makt og myndighet blir understreket? b) Hvordan kan det sies at Markus’ evangelium inneholder et ’godt budskap’, og hvilken tidsperiode omspenner det?

¹¹ At Markus’ beretning er nøyaktig, fremgår av den kjensgjerning at hans evangelium ikke bare er i full overensstemmelse med de andre evangeliene, men også med hele Bibelen for øvrig, fra 1. Mosebok til Åpenbaringen. Gang på gang blir det dessuten vist at Jesus var en mann som ikke bare talte med myndighet, men som også hadde myndighet over naturkreftene, over Satan og demonene, over sykdom og skrøpelighet, ja, selv over døden. Markus innleder derfor sin beretning med ordene: «Begynnelsen til det gode budskap om Jesus Kristus.» Jesu komme og virksomhet var et ’godt budskap’, og det vil derfor være til stor nytte for oss alle å studere Markus’ evangelium. De begivenhetene som Markus forteller om, omspenner tidsperioden fra våren 29 til våren 33 e.Kr.

BOKENS INNHOLD

12. Hvilke begivenheter er sammentrengt i de 13 første versene i Markus’ evangelium?

¹² Jesus blir døpt og fristet (1: 1—13). Markus begynner det gode budskap med å vise hvem døperen Johannes er. Han er det forutsagte sendebud, utsendt for å forkynne: «Bered Jehovas vei, gjør hans veier rette.» Døperen sier om ham som snart skal komme: ’Han er sterkere enn jeg.’ Ja, han skal døpe, ikke med vann, men med hellig ånd. Jesus kommer nå fra Nasaret i Galilea, og Johannes døper ham. Ånden kommer ned over Jesus som en due, og en røst fra himlene sier: «Du er min Sønn, den elskede; jeg har godkjent deg.» (1: 3, 7, 11) Jesus blir fristet av Satan i ødemarken, og engler tjener ham. Alle disse dramatiske begivenhetene er sammentrengt i de 13 første versene i Markus’ evangelium.

13. I hvilke henseender viser Jesus på et tidlig tidspunkt den makt han har som «Guds Hellige»?

¹³ Jesus begynner sin virksomhet i Galilea (1: 14 til 6: 6). Etter at Johannes er blitt arrestert, drar Jesus til Galilea for å forkynne Guds gode budskap der. For et oppsiktsvekkende budskap han har! «Guds rike er kommet nær. Vis anger, og tro på det gode budskap.» (1: 15) Han kaller Simon, Andreas, Jakob og Johannes til å bli hans disipler og forlate sine fiskegarn. På sabbaten begynner han å undervise i synagogen i Kapernaum. Folket blir slått av forundring, for han underviser dem ’som en som har myndighet, og ikke som de skriftlærde’. Han viser sin makt som «Guds Hellige» ved å drive en uren ånd ut av en besatt mann og ved å helbrede Simons svigermor, som var syk med feber. Nyheten om dette sprer seg som ild i tørt gress, og etter at kvelden har falt på, samler «hele byen» seg utenfor Simons hus. Jesus helbreder mange syke og driver ut mange demoner. — 1: 22, 24, 33.

14. Hvordan viser Jesus sin myndighet til å tilgi synder?

¹⁴ Jesus forklarer hva hans oppdrag går ut på: «Så jeg kan forkynne.» (1: 38) Han forkynner over hele Galilea. Overalt hvor han kommer, driver han ut demoner og helbreder de syke, deriblant en spedalsk og en lam som han sier følgende til: «Dine synder er tilgitt.» Noen av de skriftlærde tenker: ’Dette er gudsbespottelse. Hvem andre enn Gud kan tilgi synder?’ Jesus, som er klar over hva de tenker, viser at «Menneskesønnen har myndighet til å tilgi synder», ved å si til den lamme at han skal stå opp og gå hjem. Folket ærer Gud. Da skatteoppkreveren Levi (Matteus) blir Jesu etterfølger, sier Jesus til de skriftlærde: «Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.» Han viser seg å være «sabbatens Herre». — 2: 5, 7, 10, 17, 28.

15. Hva sier Jesus om dem som nekter å tro på hans mirakler, og hva sier han om familiebåndene?

¹⁵ Jesus utvelger nå en gruppe på 12 apostler. Hans slektninger motstår til en viss grad hans budskap, og deretter beskylder noen skriftlærde fra Jerusalem ham for å drive demonene ut ved hjelp av demonenes hersker. Jesus spør dem: «Hvordan kan Satan drive Satan ut?» og advarer dem: «Enhver som taler bespottelig mot den hellige ånd, får aldri i evighet tilgivelse, men er skyldig i evig synd.» I samtalens løp kommer hans mor og brødre for å snakke med ham, og Jesus sier: «Enhver som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.» — 3: 23, 29, 35.

16. Hva lærer Jesus om ’Guds rike’ ved hjelp av illustrasjoner?

¹⁶ Jesus begynner å lære om «Guds rikes hellige hemmelighet» ved hjelp av illustrasjoner. Han taler om mannen som sår såkorn som faller i forskjellige slags jord (et bilde på forskjellige slags mennesker som hører ordet), og om lampen som skinner fra sin lampestake. I en annen illustrasjon sier Jesus at Guds rike er slik som når en mann kaster såkornet i jorden: «Av seg selv bærer jorden litt etter litt frukt, først strået, så akset, til slutt fullt korn i akset.» (4: 11, 28) Han forteller også illustrasjonen om sennepsfrøet, som selv om det er det minste av alle frø, vokser seg stort og skyter store grener som gir ly for fuglene.

17. Hvordan viser Jesus hvor omfattende hans myndighet er?

¹⁷ Da Jesus sammen med disiplene drar over Galilea-sjøen, får han på mirakuløst vis en voldsom storm til å legge seg, og den stormpiskede sjøen blir stille på hans befaling: «Stille! Vær rolig!» (4: 39) Over i gerasenernes land driver Jesus en ’legion’ demoner ut av en mann og gir dem lov til å fare inn i en hjord på om lag 2000 svin, som styrter utfor et stup og drukner i sjøen. (5: 8—13) Deretter drar Jesus over til den andre bredden igjen. En kvinne som har hatt blødninger i 12 år, blir helbredet ved bare å røre ved Jesu ytterkledning da han er på vei til Jairus’ hus for å vekke hans 12 år gamle datter til live igjen. Ja, Menneskesønnen har i sannhet myndighet over både liv og død! Folket i Jesu hjemtrakt drar imidlertid Jesu myndighet i tvil. Han undrer seg over deres mangel på tro, men fortsetter å ’dra omkring til landsbyene på en rundreise og undervise’. — 6: 6.

18. a) Hvordan blir Jesu forkynnelsesarbeid utvidet? b) Hva er det som får Jesus til å undervise og utføre mirakler?

¹⁸ Forkynnelsesarbeidet i Galilea utvides (6: 7 til 9: 50). De 12 blir sendt ut, to og to, med befaling om å forkynne og undervise og med myndighet til å helbrede og til å drive ut demoner. Navnet Jesus blir godt kjent, og noen tror at han er døperen Johannes som er blitt oppreist fra de døde. Denne muligheten bekymrer Herodes, som på sin fødselsdag lot Johannes halshogge. Apostlene vender tilbake fra sin reise og avlegger rapport til Jesus om sin forkynnervirksomhet. Mange mennesker følger Jesus rundt omkring i Galilea, og han ’får medlidenhet med dem, for de er som sauer uten hyrde’. Han begynner derfor å lære dem mange ting. (6: 34) I sin kjærlighet skaffer han også til veie materiell føde ved at han bespiser 5000 menn med fem brød og to fisker. Da disiplene kort tid senere befinner seg i båten og må kjempe hardt imot vinden mens de er på vei over til Betsaida, kommer han gående mot dem på sjøen og får vinden til å legge seg. Det er ikke så underlig at selv hans disipler blir «svært forbløffet». — 6: 51.

19, 20. a) Hvordan irettesetter Jesus de skriftlærde og fariseerne? b) Hva er det som fører til at også Peter blir irettesatt?

¹⁹ I nærheten av Gennesaret kommer Jesus opp i et ordskifte med de skriftlærde og fariseerne fra Jerusalem angående det å spise med uvaskede hender, og Jesus irettesetter dem fordi de «gir slipp på Guds bud og holder fast ved menneskers tradisjon». Han sier at det er ikke noe utenfra som gjør et menneske urent, men at det er det som kommer innenfra, fra hjertet, nemlig «skadelige resonnementer». (7: 8, 21) Han drar nordover til traktene ved Tyrus og Sidon, hvor han utfører et mirakel for en hedning, en syrisk-fønikisk kvinne, ved å drive en demon ut av hennes datter.

²⁰ Jesus drar så tilbake til Galilea igjen. Han føler igjen medlidenhet med folkemengden som følger ham, og bespiser 4000 menn med sju brød og noen få små fisker. Han advarer sine disipler mot fariseernes og Herodes’ surdeig, men på dette tidspunkt skjønner de ikke hva han mener. Han utfører nå et nytt mirakel ved å helbrede en blind mann i Betsaida. I en samtale på vei til landsbyene ved Cæsarea Filippi bekjenner Peter med overbevisning at Jesus er «Kristus», men han kommer med kraftige innvendinger da Jesus taler om Menneskesønnens forestående lidelser og død. Jesus irettesetter ham for dette: «Vik bak meg, Satan, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» (8: 29, 33) Jesus formaner disiplene til stadig å følge ham for det gode budskaps skyld. Hvis de skammer seg over ham, skal han skamme seg over dem når han kommer i sin Fars herlighet.

21. a) Hvem får se at «Guds rike allerede [er] kommet i kraft», og hvordan? b) Hvordan legger Jesus vekt på det å sette Guds rike på førsteplassen?

²¹ Seks dager senere, oppe på et høyt fjell, får Peter, Jakob og Johannes det privilegium å se at «Guds rike allerede [er] kommet i kraft», ved at de får se Jesus forvandlet i herlighet. (9: 1) Jesus viser igjen sin makt ved å drive ut en stum ånd av en gutt, og for andre gang taler han om sine forestående lidelser og sin død. Han råder disiplene til ikke å la noe få hindre dem i å gå inn til livet. Får din hånd deg til å snuble? Så hogg den av! Får ditt øye deg til å snuble? Så kast det bort! Det er langt bedre å gå lemlestet inn i Guds rike enn å ha alle sine lemmer i behold og bli kastet i Gehenna.

22. Hvilken veiledning gir Jesus under sin tjeneste i Perea?

²² Tjeneste i Perea (10: 1—52). Jesus kommer til Judeas grensetrakter og «den andre siden av Jordan» (inn i Perea). Fariseerne stiller ham et spørsmål om skilsmisse, og han benytter anledningen til å framholde Guds prinsipper for ekteskapet. En rik, ung mann spør ham om hva han må gjøre for å arve evig liv, men han blir sørgmodig da han får høre at han for å få en skatt i himmelen må selge alle sine eiendeler og bli Jesu etterfølger. Jesus sier til sine disipler: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Han oppmuntrer dem som har forlatt alt for det gode budskaps skyld, og lover dem at de skal «få hundre foll nå . . . med forfølgelser, og i den kommende tingenes ordning evig liv». — 10: 1, 25, 30.

23. Hvilken samtale utspinner seg, og hvilket mirakel blir utført da Jesus er på vei til Jerusalem?

²³ Jesus og de 12 begir seg nå av sted til Jerusalem. For tredje gang forteller Jesus dem om de lidelsene som ligger foran ham, og også om sin oppstandelse. Han spør dem om de kan drikke det beger som han drikker, og han sier til dem: «Enhver som vil være først blant dere, skal være alles slave.» Da de drar ut av Jeriko, roper en blind tigger ved veikanten: «Davids Sønn, Jesus, ha barmhjertighet med meg!» Jesus lar den blinde mannen få synet igjen, og dette er den siste av de mirakuløse helbredelsene Markus forteller om. — 10: 44, 47, 48.

24, 25. a) Ved hvilke gjerninger bekrefter Jesus sin myndighet? b) Hvordan svarer han sine motstandere? c) Hvilken advarsel gir Jesus folkemengden, og hvem taler han anerkjennende om til sine disipler?

²⁴ Jesus i og omkring Jerusalem (11: 1 til 15: 47). Beretningen skrider hurtig framover! Jesus rir på en fole inn i byen, og folket hyller ham som Konge. Dagen etter renser han templet. Overprestene og de skriftlærde begynner å frykte for ham og forsøker å få tatt livet av ham. «Med hvilken myndighet gjør du disse ting?» spør de. (11: 28) Jesus vender på en dyktig måte deres spørsmål mot dem selv, og han forteller illustrasjonen om vindyrkerne som drepte arvingen til vingården. De skjønner hva han mener, og forlater ham.

²⁵ Så sender de noen av fariseerne for at de skal fange ham i et spørsmål som har med skatt å gjøre. Han ber om å få se en denar og spør: «Hvis bilde og innskrift er dette?» De svarer: «Keiserens.» Jesus sier da: «Betal tilbake til keiseren de ting som keiserens er, men til Gud de ting som Guds er.» Det er ganske naturlig at de undrer seg over ham. (12: 16, 17) Saddukeerne, som ikke tror på oppstandelsen, forsøker nå å fange ham ved å stille følgende spørsmål: ’Hvis en kvinne har hatt sju ektemenn etter hverandre, hvem av dem skal hun være hustru til i oppstandelsen?’ Jesus svarer raskt at de som oppstår fra de døde, «er som engler i himlene», for de skal ikke gifte seg. (12:19—23, 25) «Hvilket bud er det første av alle?» spør en av de skriftlærde. Jesus svarer: «Det første er: ’Hør, Israel, Jehova vår Gud er én Jehova, og du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av hele ditt sinn og av hele din styrke.’ Det andre er dette: ’Du skal elske din neste som deg selv.’» (12: 28—31) Fra da av har ingen mot til å spørre ham mer. Jesu myndighet i egenskap av fullkommen lærer er fastslått. Den store folkemengden hører med glede på ham, og han advarer dem mot de pralende skriftlærde. Deretter taler han anerkjennende til disiplene om den fattige enken som la mer i bidragsbøssen enn alle de andre, for hennes to småmynter var «alt det hun hadde, hele sitt livsopphold». — 12: 44.

26. Hvilken av Jesu lange taler er den eneste som Markus gjengir, og med hvilken formaning ender den?

²⁶ Mens Jesus sitter på Oljeberget rett overfor templet, sier han til fire av sine disipler mens de er for seg selv, hva som skal være «tegnet» når alt dette skal komme til en avslutning. (Dette er den eneste lange talen som blir gjengitt av Markus, og den svarer til den som blir gjengitt i Matteus, kapitlene 24 og 25.) Talen slutter med Jesu formaning: «Om den dagen eller timen vet ingen, verken englene i himmelen eller Sønnen, men bare Faderen. Men det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Hold dere våkne.» — 13: 4, 32, 37.

27. Beskriv de begivenhetene som fører fram til at Jesus blir forrådt i Getsemane.

²⁷ I Betania salver en kvinne Jesus med kostbar nardusolje. Noen sier at det er å sløse med oljen å bruke den på denne måten, men Jesus sier at det er en god gjerning, en forberedelse til hans begravelse. Til fastsatt tid kommer Jesus og de 12 sammen i byen for å feire påske. Han viser hvem det er som skal forråde ham, og innstifter minnemåltidet med sine trofaste disipler. Sammen går de så ut til Oljeberget. På veien dit ut sier Jesus til disiplene at de alle skal bli brakt til å snuble. ’Jeg skal ikke bli det,’ utbryter Peter. Men Jesus sier til ham: «I denne natt, før en hane galer to ganger, kommer selv du til å fornekte meg tre ganger.» Da de kommer til et sted som heter Getsemane, trekker Jesus seg tilbake for å be etter at han har sagt til disiplene at de skal holde seg våkne. Hans bønn når sitt høydepunkt med ordene: «Abba, Far, alt er mulig for deg; ta dette beger fra meg. Likevel — ikke hva jeg vil, men hva du vil.» Tre ganger vender Jesus tilbake til disiplene, og hver gang finner han dem sovende, selv «på et tidspunkt som dette»! (14: 29, 30, 36, 41) Men timen er kommet! Se, forræderen kommer!

28. Under hvilke omstendigheter blir Jesus arrestert og ført fram for øverstepresten?

²⁸ Judas kommer og kysser Jesus. Det er tegnet til overprestenes bevæpnede menn på at de skal arrestere ham. De fører ham til øversteprestens gård, hvor mange vitner falskt mot ham, men deres vitnesbyrd stemmer ikke overens. Jesus selv tier. Til slutt spør øverstepresten ham: «Er du Kristus, Den høylovedes Sønn?» Jesus svarer: «Det er jeg.» Øverstepresten roper: ’Gudsbespottelse!’, og de dømmer ham alle skyldig til døden. (14: 61—64) Nede i gården har Peter fornektet Jesus tre ganger. En hane galer for andre gang, og Peter, som husker Jesu ord, bryter sammen og gråter.

29. Hva forteller Markus om forhøret hos Pilatus og Jesu henrettelse, og hvordan blir det vist at stridsspørsmålet gjaldt Riket?

²⁹ Straks, ved daggry, holder Sanhedrinet rådslagning og fører Jesus bundet bort til Pilatus. Han blir snart klar over at Jesus ikke er noen forbryter, og forsøker å gi ham fri. Etter inntrengende oppfordring fra folkemengden, som er påvirket av overprestene, overgir han imidlertid til slutt Jesus til å bli pælfestet. Jesus blir ført til Golgata (som betyr «Hodeskallested») og pælfestet, og over ham er det en innskrift med anklagen mot ham: «Jødenes Konge.» De som går forbi, spotter ham: «Andre har han frelst; seg selv kan han ikke frelse!» Ved middagstid (den sjette time) faller det et mørke over hele landet inntil klokken tre om ettermiddagen. Så roper Jesus med høy røst: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» og utånder. Da en offiser får se dette, sier han: «Denne mannen var virkelig Guds Sønn.» Josef fra Arimatea, et medlem av Rådet som tror på Guds rike, ber Pilatus om Jesu legeme og legger det i en grav som er hogd ut i en klippe. — 15: 22, 26, 31, 34, 39.

30. Hva skjer ved graven den første dagen i uken?

³⁰ Begivenheter etter Jesu død (16: 1—8). Svært tidlig den første dagen i uken går tre kvinner til graven. Til sin overraskelse finner de at den store steinen ved inngangen er blitt rullet bort. «En ung mann» som sitter inne i graven, sier at Jesus er blitt oppreist fra de døde. (16: 5) Han er ikke lenger der, men har gått i forveien for dem til Galilea. De flykter fra graven, beveget og fryktsomme.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

31. a) Hvordan vitner Markus om at Jesus er Messias? b) Hva er det som viser at Jesus har den myndighet som skulle kjennetegne Guds Sønn, og hva la han vekt på?

³¹ Helt fra den første kristne tid og fram til nå har de som har lest denne malende beretningen om Jesus Kristus i Markus’ evangelium, kunnet se hvordan mange av de hebraiske skrifters profetier om Messias er blitt oppfylt. Fra det innledende sitatet, «Se, jeg sender ut mitt sendebud foran ditt ansikt», og til Jesu kvalfylte ord på pælen, «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», er hele beretningen om hans nidkjære virksomhet, slik den er nedskrevet av Markus, i samsvar med det som var forutsagt i de hebraiske skrifter. (Mark. 1: 2; 15: 34; Mal. 3: 1; Sal. 22: 2) Jesu mirakler og undergjerninger, hans sunne lære, hans mesterlige gjendrivelser, hans fullstendige tillit til Jehovas Ord og ånd og hans ømme omsorg for sauene viser alt sammen at han hadde den myndighet som skulle kjennetegne Menneskesønnen. Han underviste «som en som hadde myndighet», en myndighet som han hadde fått fra Jehova, og «forkynte Guds gode budskap», nemlig at «Guds rike er kommet nær», en gjerning som han gjorde til sin hovedoppgave her på jorden. Hans lære har vist seg å være til uvurderlig nytte for alle som har gitt akt på den. — Mark. 1: 22, 14, 15.

32. Hvor mange ganger bruker Markus uttrykket «Guds rike», og hvilke prinsipper framholder han til veiledning for dem som ønsker å oppnå liv gjennom Riket?

³² Jesus sa til sine disipler: «Til dere er Guds rikes hellige hemmelighet blitt gitt.» Markus bruker uttrykket «Guds rike» 14 ganger og framholder mange prinsipper til veiledning for dem som ønsker å oppnå liv gjennom Riket. Jesus sa: «Enhver som mister sin sjel for min og det gode budskaps skyld, skal redde den.» En må fjerne alt som kan hindre en i å oppnå liv: «Det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike enn å ha to øyne og bli kastet i Gehenna.» Jesus erklærte videre: «Enhver som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal slett ikke komme inn i det», og: «Hvor vanskelig det vil være for dem som har penger, å komme inn i Guds rike!» Han sa at den som er klar over at det å holde de to store bud er mer verdt enn alle hele brennoffer og slaktoffer, «er ikke langt fra Guds rike». Disse og andre lærespørsmål angående Riket som finnes i Markus’ evangelium, inneholder mye god formaning som vi kan følge i det daglige liv. — 4: 11; 8: 35; 9: 43—48; 10: 13—15, 23—25; 12: 28—34.

33. a) Hvordan kan vi ha nytte av Markus’ evangelium? b) Hvilken vei skulle Markus’ evangelium få oss til å følge, og hvorfor?

³³ Ved å lese hele det gode budskap «ifølge Markus» — noe en kanskje vil kunne gjøre i løpet av en time eller to — vil en få et fengslende, kortfattet og kraftfullt sammendrag av Jesu tjeneste. Det vil alltid vise seg å være til stor nytte både å lese denne inspirerte beretningen under ett og å studere den grundig og meditere over den. Markus’ evangelium er like nyttig for forfulgte kristne i dag som det var i det første århundre, for vår tids sanne kristne opplever ’kritiske tider som er vanskelige å mestre’, og har behov for en slik inspirert veiledning som den som finnes i denne beretningen om vårt Forbilde, Jesus Kristus. Les den, la deg rive med av dens dramatiske handling og bli oppmuntret til å følge i vår tros Hovedformidlers og Fullenders, Jesu, fotspor med den samme uovervinnelige glede som han hadde. (2. Tim. 3: 1; Hebr. 12: 2) Ja, se ham for deg som en handlingens mann, bli fylt av den samme iver som han og etterlign hans kompromissløse ulastelighet og mot under prøvelser og motstand. Hent trøst fra denne verdifulle delen av de inspirerte skrifter. La den være til nytte for deg i dine bestrebelser for å oppnå evig liv!

[Fotnote]