Kapittel 5

Hva er opphavet til mesterverket?

SOM vi har sett i tidligere kapitler, har nyere vitenskapelige oppdagelser gitt mange sterke beviser for at både universet og livet på jorden har en begynnelse. Hva var det som forårsaket denne begynnelsen?

Mange som har studert de vitnesbyrd som foreligger, har kommet til at det må finnes en Førsteårsak. Men noen av dem vil ikke tillegge denne Årsak noen personlighet. En slik motvilje mot å snakke om en Skaper gjenspeiler holdningen hos noen forskere.

Albert Einstein var for eksempel overbevist om at universet har en begynnelse, og han gav uttrykk for at han ønsket «å vite hvordan Gud skapte verden». Men han trodde ikke på en personlig Gud; han snakket om en kosmisk «religiøs følelse, som ikke kjenner noen dogmer og ikke kjenner noen Gud som tenkes å være i menneskets bilde». Kjemikeren og nobelprisvinneren Kenichi Fukui har sagt at han tror på en stor grunnstruktur i universet. Han sa: «Denne store sammenhengen og grunnstrukturen kan kanskje omtales med slike ord som ’Det absolutte’ eller ’Gud’.» Men selv brukte han benevnelsen «naturens særegenhet».

Visste du at en slik tro på en upersonlig årsak har likhetstrekk med mange av Østens religioner? Mange orientalere mener at naturen er blitt til av seg selv. Denne tanken gjenspeiler seg i de kinesiske skrifttegnene for naturen, som bokstavelig betyr «blir til av seg selv» eller «selveksisterende». Einstein mente at hans kosmiske religiøse følelse ble godt uttrykt i buddhismen. Buddha var av den oppfatning at det ikke er av vesentlig betydning om en Skaper har frambrakt universet og menneskene eller ikke. Og shintoismen kommer heller ikke med noen forklaring på hvordan naturen er blitt til. Shintoister tror at gudene er de dødes ånder som kan bli en del av naturen.

Det er interessant å merke seg at en slik tankegang har mye til felles med oppfatninger som var vanlige i det gamle Hellas. Filosofen Epikuros (341—270 f.v.t.) trodde etter sigende at ’gudene er så langt borte at de verken kan gjøre deg godt eller ondt’. Han mente at mennesket er et produkt av naturen, sannsynligvis gjennom uravl og naturlig utvalg av de best skikkede. Du ser altså at lignende oppfatninger som er utbredt i dag, på ingen måte er nye.

Samtidig med epikureerne levde de greske stoikerne, som gav naturen Guds plass. De antok at når mennesker dør, blir upersonlig energi fra dem reabsorbert i det hav av energi som utgjør Gud. De mente at det å leve i pakt med naturen var det høyeste gode. Har du hørt noen gi uttrykk for lignende oppfatninger i vår tid?

En personlig Gud?

Vi bør imidlertid ikke avfeie alt vi får kjennskap til fra det gamle Hellas, som kuriøs historie. Med utgangspunkt i slike greske oppfatninger holdt en kjent lærer i det første århundre en av historiens mest betydningsfulle taler. Legen og historieskriveren Lukas skrev ned denne talen, og vi finner den i kapittel 17 i den bibelske boken Apostlenes gjerninger. Den kan hjelpe oss til å avgjøre hva vi skal tro om en Førsteårsak, og til å se hvor vi kommer inn i bildet. Men hvordan kan en tale som ble holdt for 1900 år siden, ha noen betydning for oppriktige mennesker i vår tid som søker etter en mening med livet?

Denne berømte læreren, Paulus, var blitt innbudt til å tale ved en domstol i Aten. Der stod han overfor epikureere og stoikere, som ikke trodde på en personlig Gud. I begynnelsen av talen nevnte Paulus at han i byen deres hadde sett et alter med innskriften «For en ukjent Gud» (gresk: Agnọstoi Theoi). Det er interessant å merke seg at noen tror at biologen Thomas H. Huxley (1825—95) hentydet til dette da han laget betegnelsen «agnostiker». Huxley brukte ordet om dem som mener at «man ikke vet eller kan vite noe om førsteårsaken (Gud) og tingenes innerste vesen». Men er det virkelig slik at man ikke «kan vite noe om» Skaperen, slik mange har ment?

Nei, å trekke en slik slutning ville være å legge noe annet i Paulus’ ord enn det han mente. Paulus sa ikke at man ikke kan vite noe om Skaperen, men sa rett og slett at disse atenerne ikke kjente Ham. Paulus hadde ikke for hånden så mange vitenskapelige vitnesbyrd om en Skapers eksistens som det vi har i dag. Likevel tvilte han ikke på at det finnes en personlig, intelligent Skaper med egenskaper som bør få oss til å ønske å nærme oss ham. Merk deg hva Paulus sa videre:

«Det som dere viser gudhengivenhet uten å kjenne det, det forkynner jeg dere. Den Gud som dannet verden og alt som er i den, han som er Herre over himmel og jord, han bor ikke i templer som er gjort med hender; han tjenes heller ikke av menneskers hender, som om han trengte noe, for han gir selv alle liv og ånde og alle ting. Og han dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker til å bo på hele jordens overflate.» (Apostlenes gjerninger 17: 23—26) Et interessant resonnement, ikke sant?

Istedenfor å antyde at man ikke kan vite noe om Gud, la Paulus vekt på at de som hadde laget alteret i Aten, og også mange i den forsamlingen han talte til, ennå ikke kjente Ham. Så oppfordret han dem — og alle som siden den gang har lest hans tale — til å søke Skaperen og lære ham å kjenne, for han er «ikke . . . langt borte fra en eneste av oss». (Apostlenes gjerninger 17: 27) Du kan se at Paulus taktfullt kom inn på at vi kan se vitnesbyrd om en som har skapt alt, ved å betrakte hans skaperverk. Ved å gjøre det kan vi også bli kjent med noen av hans egenskaper.

Vi har tatt for oss flere forskjellige argumenter for at det finnes en Skaper. Et av dem dreier seg om det enorme universet, som er satt i system på en måte som vitner om en intelligens, og som helt klart har en begynnelse. Et annet dreier seg om livet på jorden, deriblant den måten cellene i kroppen vår er bygd opp på. Og et tredje dreier seg om hjernen vår, som gjør at vi er oss selv bevisst og kan interessere oss for framtiden. Men la oss nå se på to andre eksempler i skaperverket som angår oss hver eneste dag. Spør deg selv underveis: Hva forteller dette meg om personligheten til ham som har sørget for at vi har fått dette?

Hva vi kan lære av skaperverket

Vi lærer mye om Skaperen ved bare å betrakte det han har skapt. Paulus nevnte et eksempel på det en gang han sa til en folkemengde i Lilleasia: «I de generasjoner som er gått, har [Skaperen] tillatt alle nasjonene å gå sine egne veier, selv om han slett ikke har latt seg uten vitnesbyrd, idet han har gjort godt og gitt dere regn fra himmelen og fruktbare tider og fylt deres hjerter i fullt mål med føde og glede.» (Apostlenes gjerninger 14: 16, 17) Merk deg dette eksemplet på hvordan Skaperen har gitt oss vitnesbyrd om sin personlighet. Paulus sier at Han har gjort det ved at Han har sørget for at menneskene kan få mat.

I noen land i vår tid tar man det kanskje for gitt at det finnes mat. Andre steder sliter mange hardt for å skaffe seg nok å spise. Uansett er muligheten for å få mat til livets opphold avhengig av vår Skapers visdom og godhet.

Både menneskenes og dyrenes mat er et resultat av innviklede kretsløp — deriblant vannets kretsløp, karbonets kretsløp, fosforets kretsløp og nitrogenets kretsløp. Som vi vet, bruker planter sollys som energikilde og karbondioksid og vann som råmaterialer i den livsviktige fotosyntesen til å produsere sukker. I denne prosessen avgir plantene oksygen som et biprodukt. Kan vi omtale det som et «avfallsprodukt»? For oss er det i hvert fall ikke «avfall». Det er absolutt nødvendig at vi puster inn oksygen og bruker det i stoffskiftet, kroppens forbrenning av næringsstoffer. Vi puster ut karbondioksid, som er et resultat av forbrenningen, og som plantene i sin tur bruker som råmateriale i fotosyntesen. Det kan være at vi har studert denne prosessen i naturfagtimene på skolen, men den er ikke mindre viktig og fantastisk av den grunn. Og dette er bare én prosess.

I våre og i dyrenes celler er fosfor helt nødvendig for overføringen av energi. Hvor får vi fosfor fra? Det kommer også fra plantene. De opptar uorganiske fosfater fra jordsmonnet og omdanner dem til organiske fosfater. Vi spiser plantekost som inneholder fosfor i den formen, og bruker det til vitale funksjoner. Deretter vender fosforet tilbake til jorden gjennom kroppens avfallsstoffer og kan igjen bli opptatt av planter.

Vi trenger også nitrogen, som er en bestanddel i alle protein- og DNA-molekylene i kroppen. Hvordan skaffer vi oss dette livsnødvendige grunnstoffet? Selv om cirka 78 prosent av luften omkring oss er nitrogen, kan verken planter eller dyr oppta det direkte. Nitrogenet i luften må derfor overføres til andre forbindelser før det kan opptas av planter og senere bli nyttiggjort av mennesker og dyr. Hvordan foregår denne overføringen, eller bindingen? På forskjellige måter. Én måte har å gjøre med det som skjer når det lyner.a Nitrogenbinding foregår også hos bakterier som lever i rotknollene til belgplanter, for eksempel erter, soyabønner og alfalfa. Disse bakteriene overfører atmosfærisk nitrogen til forbindelser som planter kan nyttiggjøre seg. Når du spiser grønne grønnsaker, får du dermed i deg nitrogen, som kroppen trenger for å produsere proteiner. Det er forunderlig at vi finner arter av belgplanter både i tropiske regnskoger og ørkener og til og med på tundraer. Og hvis et område blir avsvidd ved brann, er det som regel belgplantene som er de første plantene som dukker opp igjen.

For noen enestående kretsløp dette er! Hvert av dem gjør god bruk av overflødige stoffer fra de andre kretsløpene. Det aller meste av den nødvendige energien kommer fra solen — en ren, uuttømmelig og stabil energikilde. Dette står i skarp kontrast til de metodene som vi mennesker benytter for å resirkulere ressurser. Ikke engang såkalt miljøvennlige produkter som mennesker framstiller, bidrar alltid til en renere planet, på grunn av den kompliserte måten gjenvinningssystemer virker på. U.S.News & World Report påpekte i den forbindelse at produkter bør lages slik at de bestanddelene som er av høy verdi, lett kan gjenvinnes. Er det ikke nettopp det vi ser i naturens kretsløp? Så hva viser dette om Skaperens forutseenhet og visdom?

Upartisk og rettferdig

La oss se på én ting til som lærer oss noe om Skaperens egenskaper — immunapparatet i kroppen vår. Også her er bakterier inne i bildet.

«Selv om menneskets interesse for bakterier ofte dreier seg om bakterienes skadelige virkninger, er de fleste bakterier ufarlige for mennesker, og mange av dem er faktisk nyttige.» (The New Encyclopædia Britannica) Ja, bakterier er av livsviktig betydning. De spiller en avgjørende rolle i nitrogenets kretsløp, som vi nettopp har sett på, og også i kretsløp som gjelder karbondioksid og noen grunnstoffer. Vi trenger dessuten bakterier i fordøyelseskanalen. Vi har omkring 400 arter i tykktarmen alene, og de hjelper til med syntesen av vitamin K og bearbeidingen av avfallsstoffer. En annen fordel for oss er at bakterier hjelper kuene med å omdanne gress til melk. Andre bakterier er helt nødvendige for gjæring, noe vi har nytte av når vi for eksempel skal lage ost, yoghurt, pikkels og surkål. Men hva om vi får bakterier i kroppen vår som ikke hører hjemme der?

Da tar opptil to billioner hvite blodlegemer opp kampen mot de bakteriene som kan skade oss. Daniel E. Koshland jr., som er redaktør i bladet Science, forklarer: «Immunapparatet er konstruert for å identifisere inntrengere. For å kunne gjøre det produserer det noe slikt som 10¹¹ [100 milliarder] forskjellige slags immunologiske reseptorer. Uansett hva slags inntrengere det dreier seg om, vil det derfor finnes noen tilsvarende reseptorer som kan kjenne dem igjen og tilintetgjøre dem.»

Én type celler som kroppen bruker for å bekjempe inntrengere, er makrofagene. «Makrofag» betyr «storeter», og det er et passende navn, for denne cellen sluker fremmede stoffer i blodet. Etter at den for eksempel har tatt opp i seg et invaderende virus, bryter den det ned til små fragmenter. Så viser den fram noe protein fra viruset. Denne biten med protein tjener som et signal til immunapparatet, en alarm som forteller at fremmede organismer er på ferde. Hvis en annen celle i immunapparatet, T-hjelpercellen, gjenkjenner virusproteinet, utveksler den kjemiske signaler med makrofagen. Disse kjemiske stoffene er selv spesielle proteiner som har et forbløffende antall forskjellige funksjoner når det gjelder å regulere og påskynde immunapparatets reaksjon på en invasjon. Denne prosessen fører til en iherdig kamp mot dette bestemte viruset. På denne måten klarer vi som regel å bekjempe infeksjoner.

I virkeligheten er det langt mer som skjer, men selv denne korte beskrivelsen viser hvor komplisert immunapparatet er. Hvordan har vi fått dette fine forsvaret? Vi har fått det gratis; vår families økonomi eller sosiale status har ikke spilt noen rolle. Sammenlign dette med hvor ujevnt godene ofte er fordelt når det gjelder helsetjeneste. «For WHO [Verdens helseorganisasjon] er den voksende urettferdigheten bokstavelig talt et spørsmål om liv og død, ettersom de fattige betaler prisen for sosial ulikhet med sin helse,» skrev dr. Hiroshi Nakajima som generaldirektør i WHO. Man har forståelse for at en av innbyggerne i São Paulos slumkvarterer beklaget seg over sin situasjon, da hun sa: «For oss er en god helsetjeneste som en ting i et utstillingsvindu i et eksklusivt kjøpesenter. Vi kan se på den, men den er utenfor vår rekkevidde.» Millioner av andre rundt omkring i verden føler det på samme måte.

En slik urettferdighet fikk Albert Schweitzer til å reise til Afrika for å gi de mindre privilegerte et helsetilbud, og han fikk nobelprisen for sitt arbeid. Hvilke egenskaper forbinder du med menn og kvinner som har gjort lignende gode gjerninger? Du tenker sikkert at de har nestekjærlighet og rettferdighetssans, siden de mener at de som bor i utviklingslandene, også har krav på helsetjeneste. Hva da med vår Skaper, som har utstyrt oss med et fantastisk immunsystem, uansett hvilken økonomisk og sosial status vi har? Vitner ikke dette i enda høyere grad om kjærlighet, upartiskhet og rettferdighetssans?

Vi kan lære Skaperen å kjenne

Vi har her bare nevnt noen få, grunnleggende eksempler på Skaperens mesterverk. Men viser ikke det vi har sett på nå, at Skaperen er en virkelig og intelligent person med tiltalende egenskaper? Vi kunne ha nevnt en rekke andre eksempler. Men vi har sikkert alle erfart at bare det å se på det som en person har gjort eller laget, egentlig ikke er nok til at vi blir godt kjent med ham. Det kan til og med være at vi misforstår ham hvis vi ikke får hele bildet av ham. Og hvis noen har gitt et galt inntrykk av ham eller svertet ham, lønner det seg ikke da å treffe ham og høre hans framstilling av saken? Vi kunne snakke med ham og finne ut hvordan han reagerer i forskjellige situasjoner, og hvilke egenskaper han har.

Vi kan naturligvis ikke samtale med universets mektige Skaper ansikt til ansikt. Men han har åpenbart mye om seg selv som en virkelig person i en bok som helt eller delvis foreligger på over 2000 språk, også det språket du snakker. Denne boken — Bibelen — oppfordrer deg til å lære Skaperen å kjenne og komme i et nært forhold til ham. Den sier: «Nærm dere Gud, og han skal nærme seg dere.» Den viser også hvordan det er mulig å bli hans venn. (Jakob 2: 23; 4: 8) Kunne du tenke deg å bli det?

I så fall oppfordrer vi deg til å undersøke Skaperens saklige og fascinerende beretning om skapergjerningene.

[Fotnote]

[Ramme på side 79]

En fornuftig konklusjon

Det er bred enighet blant forskerne om at universet har en begynnelse. De fleste er også enige om at det før denne begynnelsen må ha eksistert noe reelt. Noen forskere snakker om alltid-eksisterende energi. Andre snakker om et urkaos. Uansett hvilke begreper som blir brukt, forutsetter de fleste at det fantes noe — noe uten en begynnelse — som hadde eksistert i det uendelige.

Saken kan følgelig skjæres ned til hvorvidt vi forutsetter noe som er evig, eller noen som er evig. Hvilket av disse alternativene synes du virker mest fornuftig etter at du har tenkt over det som vitenskapen har kommet fram til om universets opprinnelse og struktur og om livet på jorden?

[Ramme på side 80]

«Bakterier medvirker til at alle de grunnstoffene som er nødvendige forutsetninger for liv — som karbon, nitrogen og svovel — blir overført fra en uorganisk, gassformig forbindelse til en form som planter og dyr kan nyttiggjøre seg.» — The New Encyclopædia Britannica.

[Ramme på side 78]

(Se den trykte publikasjonen)

Hvilken konklusjon trekker du?

Vårt univers

↓ ↓

Er uten Har en

begynnelse begynnelse

↓ ↓

↓ ↓

av NOE som av NOEN som

er evig er evig

[Bilde på side 75]

Mange orientalere tror at naturen er blitt til av seg selv

[Bilde på side 76]

Paulus holdt en tankevekkende tale om Gud mens han stod på denne høyden, med Akropolis i bakgrunnen

[Bilde på side 83]

Gud har gitt hver og én av oss et immunapparat som overgår alt det den moderne legevitenskap kan gi oss