’Gi akt på hvordan du hører’

Å LYTTE er viktig når en skal lære noe. Det kan også ha betydning for ens utsikter til å overleve. Da Jehova traff forberedelser for å utfri sitt folk av trelldommen i Egypt, gav han instrukser til Moses, som fortalte Israels eldste hva de måtte gjøre for å redde sine førstefødte fra dødsengelen. (2. Mos. 12: 21—23) De eldste overbrakte disse opplysningene til hver husstand. Det ble gjort muntlig. Folket måtte høre godt etter. Hvordan reagerte israelittene? Bibelen forteller: «Alle Israels sønner gjorde da slik som Jehova hadde befalt Moses og Aron. Akkurat slik gjorde de.» (2. Mos. 12: 28, 50, 51) Som følge av det opplevde de en ærefryktinngytende utfrielse.

I dag forbereder Jehova oss på en enda større utfrielse. Vi bør avgjort være oppriktig interessert i den veiledningen han gir. Slik veiledning blir formidlet på menighetsmøtene. Drar du full nytte av dem? Mye avhenger av hvordan du hører.

Klarer du å huske hovedtankene i den veiledningen som blir gitt på møtene? Har du for vane, uke for uke, å tenke over hvordan du kan anvende veiledningen på deg selv eller gjøre andre kjent med den?

For å få fullt utbytte av den veiledningen som blir gitt på kristne møter, må vi berede vårt hjerte. Betydningen av å gjøre det blir framhevet ved det som skjedde i Juda-kongen Jehosjafats regjeringstid. Jehosjafat tok et modig standpunkt for den sanne tilbedelse. Han «fjernet . . . offerhaugene og de hellige pælene fra Juda» og gav fyrster, levitter og prester i oppdrag å undervise i Jehovas lov i alle Judas byer. Likevel viste det seg at ’offerhaugene ikke forsvant’. (2. Krøn. 17: 6—9; 20: 33) Tilbedelsen av falske guder og den urette formen for tilbedelse av Jehova som fant sted på offerhaugene, var så sterkt rotfestet at disse formene for tilbedelse ikke ble utryddet.

Hvorfor viste det seg at den veiledningen Jehosjafat sørget for, ikke fikk noen varig innflytelse? Beretningen sier videre: «Folket hadde ennå ikke beredt sitt hjerte for sine forfedres Gud.» De hørte det som ble sagt, men handlet ikke i samsvar med det. Kanskje de følte at det var for slitsomt å reise til templet i Jerusalem for å frambære ofre. Hvordan det enn forholdt seg, ble ikke deres hjerte drevet av tro.

For å unngå å drive tilbake til Satans verden og dens veier må vi berede vårt hjerte til å ta imot den veiledning Jehova gir i dag. Hvordan? Her har bønn stor betydning. Vi bør be om hjelp til å ta imot Guds veiledning i en takknemlig ånd. (Sal. 27: 4; 95: 2) Det gjør at vi lettere kan verdsette anstrengelsene til de av våre brødre som, trass i at de er ufullkomne, stiller seg til rådighet for å bli brukt av Jehova i undervisningen av hans folk. Det får oss til å takke Jehova ikke bare for de nye tingene vi lærer, men også for de mulighetene vi får til å øke vår forståelse av ting vi har lært tidligere. Fordi vi ønsker å gjøre Guds vilje fullt ut, ber vi: «Lær meg, Jehova, din vei. . . . Foren mitt hjerte til å frykte ditt navn.» — Sal. 86: 11.

Det er mye som kan hindre oss i å lytte oppmerksomt. Vi kan ha hodet fullt av bekymringer. Lyder og bevegelser i forsamlingen eller utenfor møtelokalet kan distrahere oss. Fysisk ubehag kan gjøre det vanskelig for oss å være konsentrert. Småbarnsforeldre opplever ofte at oppmerksomheten deres blir avledet. Hva kan hjelpe oss til å følge godt med i programmet?

Øynene spiller en viktig rolle for hva vi retter oppmerksomheten mot. Bruk dem til å hjelpe deg til å være konsentrert ved å feste blikket på taleren. Slå opp de skriftstedene han bruker — også dem du kjenner — og følg med i din egen bibel mens han leser dem. Motstå fristelsen til å se i retning av enhver lyd eller bevegelse. Hvis øynene tilfører sinnet en mengde distraherende informasjon, går du glipp av mye av det som blir sagt fra podiet.

Hvis «foruroligende tanker» gjør det vanskelig for deg å konsentrere deg om programmet, bør du be til Jehova om å få den ro i sinn og hjerte som du trenger for å kunne følge godt med. (Sal. 94: 19; Fil. 4: 6, 7) Gjør det om nødvendig flere ganger. (Matt. 7: 7, 8) Menighetsmøtene er en foranstaltning fra Jehova. Du kan ha tillit til at han ønsker at du skal dra nytte av dem. — 1. Joh. 5: 14, 15.

Du husker sikkert en del interessante punkter som du har hørt i forskjellige taler. Men å lytte til en tale innebærer mer enn bare å merke seg spesielt fine punkter. En tale er som en reise. Selv om det kan være interessante ting å se underveis, er det bestemmelsesstedet, målet, som er det viktigste. Taleren prøver kanskje å lede tilhørerne til en bestemt konklusjon eller å anspore dem til å følge en bestemt handlemåte.

Tenk på den talen som Josva holdt for Israels nasjon ifølge beretningen i Josva 24: 1—15. Hans mål, eller hensikt, var å anspore folket til å ta et kompromissløst standpunkt for den sanne tilbedelse ved å ta fullstendig avstand fra de omkringliggende nasjonenes avgudsdyrkelse. Hvorfor var det så viktig? Utbredelsen av falsk tilbedelse utgjorde en alvorlig trussel mot nasjonens gode forhold til Jehova. Folket reagerte på Josvas inntrengende henstilling med å si: «Det er utenkelig for oss å forlate Jehova for å tjene andre guder. . . . Vi skal tjene Jehova.» Og det gjorde de! — Jos. 24: 16, 18, 31.

Mens du lytter til en tale, bør du prøve å finne ut hva som er hensikten med den. Tenk etter hvordan de punktene taleren kommer med, bidrar til at han oppnår denne hensikten. Spør deg selv om hva du bør gjøre på grunnlag av de opplysningene du har fått.

Vakttårn-studiet, menighetsbokstudiet og deler av tjenestemøtet blir ledet som spørsmål-og-svar-drøftelser av bibelske publikasjoner.

Å lytte under en drøftelse er på en måte som å delta i en samtale. For å få fullt utbytte av en drøftelse må du lytte oppmerksomt. Følg med i hvilken retning drøftelsen beveger seg. Legg merke til hvordan møtelederen framhever temaet og hovedpunktene. Besvar spørsmålene hans for deg selv. Hør etter mens andre forklarer og anvender stoffet. Ved å betrakte stoffet fra andres synsvinkel kan du få ny innsikt i et kjent emne. Bidra til utvekslingen av synspunkter ved selv å gi uttrykk for din tro. — Rom. 1: 12.

Hvis du på forhånd studerer det stoffet som skal gjennomgås, er det lettere for deg å være engasjert i drøftelsen og forstå de kommentarene andre kommer med. Hvis omstendighetene gjør det vanskelig for deg å studere stoffet grundig, er det fint om du i hvert fall bruker noen få minutter til å skaffe deg oversikt over stoffet før du kommer på møtet. Det gjør at du får mer ut av drøftelsen.

På stevner er det gjerne mer som distraherer, enn det er på menighetsmøtene. Det kan gjøre det til en større utfordring å høre etter. Hva kan hjelpe oss?

En viktig faktor er å få nok søvn om natten. Før programmet begynner hver av dagene, er det fint å merke seg dagens tema. Se på temaet for hver tale, og prøv å forestille deg hva talen skal handle om. Gjør god bruk av din egen bibel. Mange har oppdaget at det er lettere å holde oppmerksomheten rettet mot programmet når de gjør korte notater av hovedpunktene. Skriv ned forslag som du har lyst til å anvende på deg selv og bruke i tjenesten. Drøft noen punkter med andre mens du reiser fram og tilbake til stevnestedet hver dag. Det hjelper deg til å huske stoffet.

Kristne foreldre kan hjelpe barna — også de helt små — til å bli ’vise til frelse’ ved å ta dem med på menighetsmøter og stevner. (2. Tim. 3: 15) Ettersom barn har forskjellig gemytt og konsentrasjonsevne, må en vise god dømmekraft for å hjelpe dem til å lytte oppmerksomt. De følgende forslagene kan være nyttige.

Hjemme kan foreldrene sørge for at de små barna av og til sitter rolig og leser eller ser på bilder i våre kristne publikasjoner. På møtene bør de unngå å bruke leker for å holde barna beskjeftiget. Slik tilfellet var i det gamle Israel, er barn i dag til stede «så de kan lytte, og så de kan lære». (5. Mos. 31: 12) Der det er praktisk gjennomførlig, gir noen foreldre selv svært små barn personlige eksemplarer av de publikasjonene som blir drøftet. Når barna blir litt eldre, er det fint å hjelpe dem til å forberede seg til å ha en andel i programposter der forsamlingen deltar.

Bibelen viser at det er nøye sammenheng mellom det å lytte til Jehova og det å adlyde ham. Det framgår av Moses’ ord til Israels nasjon: «Jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet . . . ved å elske Jehova din Gud, ved å lytte til hans røst og ved å holde deg til ham.» (5. Mos. 30: 19, 20) Det at vi lytter til Jehovas veiledning og lydig anvender den i vårt liv, har avgjørende betydning for at vi skal få hans godkjennelse og bli velsignet med evig liv. Det er derfor svært viktig at vi følger Jesu formaning: «Gi . . . akt på hvordan dere hører.» — Luk. 8: 18.