Vit hvordan du bør svare

NOEN spørsmål er som isfjell. Den vesentligste delen ligger skjult under overflaten. Et underliggende stridspunkt er ofte viktigere enn selve spørsmålet.

Selv når den som spør, er ivrig etter å høre svaret, må du kanskje finne ut hvor mye du skal si, og fra hvilken synsvinkel du skal belyse emnet, for å kunne vite hvordan du bør svare. (Joh. 16: 12) Enkelte ganger spør en person kanskje om noe han ikke har rett til å vite, eller egentlig ikke har godt av å vite, slik Jesus gjorde apostlene oppmerksom på. — Apg. 1: 6, 7.

Bibelen gir oss denne formaningen: «La deres tale alltid være tiltalende, krydret med salt, så dere vet hvordan dere bør svare enhver.» (Kol. 4: 6) Før vi svarer, må vi derfor ikke bare vurdere hva vi skal si, men også hvordan vi skal si det.

Saddukeerne prøvde å fange Jesus i ord ved å spørre om hva som ville skje i oppstandelsen med en kvinne som hadde vært gift flere ganger. Men Jesus visste at de i virkeligheten ikke trodde på oppstandelsen. Da han svarte, tok han derfor for seg det feilaktige synspunktet som var den underliggende årsaken til spørsmålet. Ved å bruke et mesterlig resonnement og henvise til en kjent beretning i Skriftene fikk Jesus fram noe de aldri hadde tenkt på før — et tydelig vitnesbyrd om at Gud virkelig skal oppreise de døde. Hans svar gjorde motstanderne så forbløffet at de ikke våget å stille ham flere spørsmål. — Luk. 20: 27—​40.

For å vite hvordan du bør svare, må du på lignende måte være oppmerksom på synspunktene og interessene til dem som stiller deg spørsmål. En klassekamerat eller en arbeidskamerat kan for eksempel spørre deg om hvorfor du ikke feirer jul. Hvorfor spør han? Er han virkelig interessert i å få vite grunnen, eller lurer han bare på om du har lov til å hygge deg? For å finne ut det trenger du kanskje å spørre om hva som er bakgrunnen for spørsmålet. Svar så ut fra det du får høre. Kanskje du også kan benytte anledningen til å vise hvordan det å følge Bibelens rettledning beskytter oss mot de sidene ved denne høytiden som er blitt en kilde til frustrasjon og en byrde for folk.

Sett at du blir bedt om å fortelle om Jehovas vitner for en gruppe skoleelever eller studenter. Etter at du har gitt en redegjørelse, kan det være at de stiller spørsmål. Hvis spørsmålene virker oppriktige og likeframme, kan det være best å gi enkle og direkte svar. Men hvis spørsmålene gjenspeiler fordommer i samfunnet, kan du utrette mer godt hvis du innleder svarene med å si litt om hva som kan forme folks syn på slike saker, og hvorfor Jehovas vitner velger å la Bibelen være sin rettesnor. Det er ofte en fordel å betrakte slike spørsmål som et tegn på engasjement, ikke som en provokasjon — selv om de kanskje blir framsatt på den måten. Svarene dine kan uansett utvide tilhørernes horisont, gi dem nøyaktige opplysninger og gjøre dem oppmerksom på det bibelske grunnlaget for våre trosoppfatninger.

Hvordan reagerer du hvis arbeidsgiveren din ikke er innstilt på å gi deg fri fra arbeidet så du kan overvære et stevne? Prøv først å se saken fra hans synsvinkel. Kan det hjelpe at du tilbyr deg å arbeide overtid på et annet tidspunkt? Kan det ha noen betydning at du forklarer for ham at den veiledningen som blir gitt på stevnene våre, hjelper oss til å være ærlige og pålitelige arbeidere? Hvis du viser at du tar hans interesser i betraktning, ser kanskje også han med velvilje på det han forstår er viktig i ditt liv. Men hva om han ønsker at du skal gjøre noe som er uærlig? En bestemt avvisning sammen med en henvisning til Bibelen vil vise hvor du står. Men kanskje du kan utrette mer godt hvis du først påpeker overfor ham at en som er villig til å lyve eller stjele til fordel for ham, også kan tenkes å ville lyve eller stjele til skade for ham?

Kanskje du er en elev som ikke ønsker å delta i visse ubibelske aktiviteter på skolen. Husk at læreren sannsynligvis ikke deler ditt syn, og det er hans ansvar å holde disiplin i klassen. De utfordringene du står overfor, er (1) å ta hensyn til det som bekymrer ham, (2) å forklare ditt standpunkt på en respektfull måte og (3) å holde fast ved det du vet behager Jehova. For at utfallet skal bli best mulig, kan det være at du må gjøre noe mer enn bare å komme med en enkel, direkte uttalelse om hva du tror på. (Ordsp. 15: 28) Hvis du er nokså ung, kan du sikkert få hjelp av faren eller moren din til å finne ut hva du bør si.

Til tider kan du komme i en situasjon der du må gjendrive anklager som en øvrighetsperson framsetter mot deg. En politibetjent, en offentlig tjenestemann eller en dommer krever kanskje at du skal besvare spørsmål som dreier seg om lydighet mot en bestemt lov, ditt nøytrale standpunkt som kristen eller ditt syn på det å delta i patriotiske seremonier. Hvordan bør du svare? «Med et mildt sinn og dyp respekt,» er Bibelens råd. (1. Pet. 3: 15) Tenk dessuten over hvorfor øvrighetspersoner finner grunn til å ta opp slike saker, og nevn respektfullt at du forstår dette. Og videre? Apostelen Paulus henviste til de rettighetene han hadde ifølge romersk lov, så du kan peke på de juridiske rettighetene som gjelder i ditt tilfelle. (Apg. 22: 25—29) Kanskje opplysninger om det standpunktet som de første kristne inntok, og som Jehovas vitner verden over inntar, kan få øvrighetspersonen til å se saken i et videre perspektiv. Eller du kan peke på hvordan det å anerkjenne Guds myndighet i virkeligheten motiverer folk til å følge landets lover mer samvittighetsfullt. (Rom. 13: 1—14) Mot en slik bakgrunn kan en redegjørelse for de bibelske grunnene til ditt standpunkt bli positivt mottatt.

Når du skal avgjøre hvordan du bør svare, kan du også trenge å ta i betraktning hvilket syn den som spør, har på De hellige skrifter. Det gjorde Jesus da han svarte på saddukeernes spørsmål om oppstandelsen. Ettersom han visste at de bare godtok Moses’ skrifter, resonnerte han ut fra en beretning som stod i Pentateuken. Han innledet med å si: «Men at de døde blir oppreist, har også Moses gjort kjent.» (Luk. 20: 37) Du kan på samme måte finne det fordelaktig å sitere fra de delene av Bibelen som din tilhører godtar og er fortrolig med.

Hva om din tilhører ikke godtar Bibelen som autoritet? Legg merke til hvordan apostelen Paulus gikk fram i sin tale på Areopagos, slik det er beskrevet i Apostlenes gjerninger 17: 22—31. Han gjengav sannheter fra Skriftene uten å sitere dem direkte. Du kan om nødvendig gjøre det samme. Noen ganger må du kanskje ha flere drøftelser med en person før du kan henvise direkte til Bibelen. Når du så går over til å bruke Bibelen, kan det være en fordel at du først trekker fram noen grunner til at Bibelen er verd å ta i betraktning, i stedet for at du uten videre slår fast at den er Guds Ord. Målet ditt bør imidlertid være å avlegge et klart vitnesbyrd om Guds hensikt og med tiden la din tilhører selv få se hva Bibelen sier. Bibelen er langt mer overbevisende enn noe av det vi selv sier. — Hebr. 4: 12.

Jehova er en Gud som har svært tiltalende egenskaper, og det er derfor på sin plass at hans tjenere blir oppfordret til å la sin tale «alltid være tiltalende, krydret med salt». (Kol. 4: 6; 2. Mos. 34: 6) Det betyr at vi må tale på en vennlig måte, selv når det kan se ut til at våre tilhørere ikke fortjener det. Vi må være høflige, ikke bryske eller taktløse.

Mange mennesker lever under stort press og opplever daglig å bli utskjelt. Når vi besøker slike, er de kanskje uforskammete mot oss. Hvordan bør vi reagere? Bibelen sier: «Et mildt svar stiller voldsom harme.» Ofte kan et slikt svar også gjøre en som er uenig med oss, mildere stemt. (Ordsp. 15: 1; 25: 15) For mennesker som møter hjerteløshet hver dag, kan et vesen og en stemme som uttrykker vennlighet, være så appellerende at de kanskje hører på det gode budskap vi kommer med.

Vi er ikke interessert i å diskutere med dem som ikke viser respekt for sannheten. Vi ønsker i stedet å resonnere ut fra Skriftene med folk som lar oss gjøre dette. Uansett hvilken situasjon vi møter, vet vi at vi bør svare med vennlighet og i overbevisning om at Guds dyrebare løfter er pålitelige. — 1. Tess. 1: 5.

Når en trosfelle eller en du studerer Bibelen med, spør deg om hva han bør gjøre i en bestemt situasjon, hvordan bør du da svare? Du kan nok vite hva du selv ville ha gjort. Men enhver må ta ansvaret for sine avgjørelser i livet. (Gal. 6: 5) Apostelen Paulus fortalte at han oppmuntret til «lydighet ved tro» blant dem han forkynte for. (Rom. 16: 26) Det er et godt eksempel for oss. En som treffer avgjørelser først og fremst for å behage et annet menneske, for eksempel den som studerer Bibelen med ham, tjener mennesker og lever ikke ved tro. (Gal. 1: 10) Så et enkelt, direkte svar er ikke nødvendigvis det beste for den som stiller spørsmålet.

Hvordan kan du så svare på en måte som er i overensstemmelse med Bibelens retningslinjer? Du kan henlede oppmerksomheten på passende bibelske prinsipper og på eksempler som er tatt med i den bibelske beretningen. I noen tilfeller kan du kanskje vise ham hvordan han kan foreta undersøkelser for å finne disse prinsippene og eksemplene selv. Du kan også drøfte prinsippene og verdien av eksemplene med ham, men uten å anvende dem på den konkrete situasjonen. Spør ham om han finner noe i dem som kan hjelpe ham til å treffe en klok avgjørelse. Foreslå at han i lys av disse prinsippene og eksemplene tenker over hvilken kurs som behager Jehova. På den måten hjelper du ham til å ’oppøve sine oppfatningsevner til å skjelne mellom rett og urett’. — Hebr. 5: 14.

På møtene i den kristne menighet har vi mange muligheter til å komme med en offentlig kunngjøring av vår tro. Vi kan blant annet være med på å kommentere når det blir stilt spørsmål fra talerstolen. Hvordan bør vi kommentere? Med et ønske om å velsigne Jehova, det vil si tale vel om ham. Det var det salmisten David gjorde da han befant seg «blant de forsamlede skarer». (Sal. 26: 12) Vi bør også kommentere på en slik måte at vi oppmuntrer våre trosfeller og oppgløder dem «til kjærlighet og gode gjerninger», i tråd med apostelen Paulus’ formaning. (Hebr. 10: 23—25) Det at vi studerer stoffet på forhånd, kan hjelpe oss til å gjøre dette.

Når du får ordet, bør du komme med enkle, klare og korte kommentarer. Ikke ta for deg hele avsnittet; kommenter bare ett punkt. Hvis du bare gir en del av svaret, får andre anledning til å komme med tilleggskommentarer. Det er spesielt nyttig å trekke fram de skriftstedene som det er henvist til i stoffet. Når du gjør det, bør du henlede oppmerksomheten på den delen av skriftstedet som er knyttet til det punktet som blir drøftet. Lær deg å kommentere med egne ord i stedet for å lese rett opp fra avsnittet. Ta det ikke så tungt om du ikke får uttrykt deg helt riktig i en av kommentarene dine. Dette er noe alle som kommenterer, opplever fra tid til annen.

Det er tydelig at det å vite hvordan vi bør svare, innebærer mer enn å kjenne selve svaret. Det krever skjelneevne. Men så tilfredsstillende det er å gi et svar som kommer fra ditt eget hjerte og rører ved andres hjerte! — Ordsp. 15: 23.