Makt til å ødelegge – «Jehova er en mektig kriger»

1–3. (a) Hvilken trussel var egypterne for israelittene? (b) Hvordan kjempet Jehova for sitt folk?

ISRAELITTENE var fanget i en felle – inneklemt mellom høye klipper og et hav som de umulig kunne komme over. Den egyptiske hæren, en brutal krigsmaskin, kom rett etter dem og var fast bestemt på å utslette dem.a Men Moses oppfordret Guds folk til å ikke gi opp håpet. Han forsikret dem: «Jehova skal selv kjempe for dere.» – 2. Mosebok 14:14.

² Det ser ut til at Moses likevel ropte til Jehova, og Jehova svarte: «Hvorfor roper du til meg? ... Du skal løfte staven din og rekke hånden ut over havet og dele det.» (2. Mosebok 14:15, 16) Prøv å se for deg det som deretter skjer. Jehova sender straks en engel, og en skysøyle flytter seg og stiller seg bak israelittene, kanskje ved å bre seg ut som en mur og sperre veien for de angripende egypterne. (2. Mosebok 14:19, 20; Salme 105:39) Moses rekker ut hånden. En sterk vind får havet til å dele seg. Vannmassene stivner og blir stående som en mur på begge sider, og det åpner seg en vei som er bred nok til at hele folket kan gå over! – 2. Mosebok 14:21; 15:8.

³ Etter en slik maktdemonstrasjon burde farao ha gitt hæren ordre om å dra hjem. Men han er stolt og befaler hæren å angripe. (2. Mosebok 14:23) Egypterne setter etter israelittene, men angrepet utvikler seg til det rene kaos da hjulene på vognene deres begynner å falle av. Så snart israelittene har kommet seg trygt over på den andre siden, sier Jehova til Moses: «Rekk hånden ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne og over stridsvognene og rytterne deres.» De stivnede vannmassene faller sammen og begraver farao og hele hæren hans! – 2. Mosebok 14:24–28; Salme 136:15.

 4. (a) Hva viste Jehova seg å være ved Rødehavet? (b) Hvordan reagerer kanskje noen på dette?

⁴ Utfrielsen av israelittene ved Rødehavet var en stor historisk begivenhet. Jehova viste seg å være «en mektig kriger». (2. Mosebok 15:3) Hvordan reagerer du på at Jehova blir omtalt på denne måten? Krig har jo ført til store lidelser for menneskene. Kan det være at Jehovas bruk av sin makt til å ødelegge har hindret deg i å nærme deg ham i stedet for å motivere deg til å gjøre det?

5, 6. (a) Hvorfor blir Gud kalt «hærstyrkenes Jehova»? (b) Hvordan er Guds kriger annerledes enn menneskers kriger?

⁵ I alt 283 ganger i De hebraiske skrifter og to ganger i De kristne greske skrifter blir uttrykket «hærstyrkenes Jehova» (variasjoner innbefattet) brukt om Gud. (1. Samuelsbok 1:11) Som universets høyeste Hersker har Jehova en stor hær av engler under sin kommando. (Josva 5:13–15; 1. Kongebok 22:19) Denne mektige hæren kan lett utslette Guds fiender. (Jesaja 37:36) Det er naturligvis ikke noe hyggelig å tenke på at mennesker blir tilintetgjort. Men vi må huske at Guds kriger er helt annerledes enn menneskers konflikter. Militære og politiske ledere hevder kanskje at de har gode motiver for sine krigerske handlinger. Men menneskenes kriger er uten unntak preget av griskhet og egoisme.

⁶ Jehova, derimot, lar seg ikke blindt styre av følelser. I 5. Mosebok 32:4 står det: «Klippen, fullkomment er alt han gjør, for hans måte å handle på er alltid rett. En trofast Gud som aldri er urettferdig. Rettferdig og rettskaffen er han.» Bibelen fordømmer ukontrollert raseri, grusomhet og vold. (1. Mosebok 49:7; Salme 11:5) Jehova gjør aldri noe uten at han har grunn til det. Han bruker svært sjelden sin makt til å ødelegge, og han gjør det bare når det ikke finnes noen annen løsning. Han sa gjennom sin profet Esekiel: «‘Finner jeg noen som helst glede i at en ond person dør?’ sier Den Suverene Herre Jehova. ‘Vil jeg ikke heller at han vender om fra sin handlemåte og får leve?’» – Esekiel 18:23.

7, 8. (a) Hva trodde Job var grunnen til at han møtte så mange prøvelser? (b) Hvordan ble Job korrigert av Elihu? (c) Hva kan vi lære av det Job opplevde?

⁷ Hvorfor gjør så Jehova bruk av sin makt til å ødelegge? Før vi svarer på det spørsmålet, kan vi tenke på den rettferdige mannen Job. Satan reiste tvil om Job ville være trofast under prøvelser, ja i virkeligheten om noe menneske i det hele tatt ville være det. Jehova besvarte denne utfordringen ved å la Satan prøve Jobs trofasthet og integritet. Det førte til at Job fikk en fryktelig sykdom og mistet barna sine og alt han eide. (Job 1:1–2:8) Job, som ikke kjente til de stridsspørsmålene som var inne i bildet, trodde at lidelsene var en urettferdig straff fra Gud. Han spurte Gud om hvorfor han hadde gjort ham til sin «skyteskive», til sin «fiende». – Job 7:20; 13:24.

⁸ En ung mann som het Elihu, avslørte hvor feilaktig Jobs tankegang var. Han sa: «Er du så overbevist om at du har rett, at du vil si: ‘Jeg er mer rettferdig enn Gud’?» (Job 35:2) Ja, det er ufornuftig å tro at vi vet bedre enn Gud, eller å mene at Gud har vært urettferdig. «Det er utenkelig for den sanne Gud å handle ondt», sa Elihu. Senere sa han: «Det er umulig for oss å forstå Den Allmektige fullt ut. Hans makt er stor, og han krenker aldri sine normer for rett eller sin store rettferdighet.» (Job 34:10; 36:22, 23; 37:23) Vi kan være sikre på at når Gud kjemper, har han god grunn til å gjøre det. La oss med det i tankene se på noen av grunnene til at fredens Gud noen ganger påtar seg rollen som en kriger. – 1. Korinter 14:33.

 9. Hvorfor går hellighetens Gud noen ganger til kamp?

⁹ Etter å ha lovprist Jehova som «en mektig kriger» sa Moses: «Hvem blant gudene er som deg, Jehova? Hvem er som deg, den helligste av alle?» (2. Mosebok 15:11) Profeten Habakkuk skrev noe lignende: «Øynene dine er for rene til å se på det som er ondt, og du tolererer ikke ondskap.» (Habakkuk 1:13) Selv om Jehova er kjærlighetens Gud, er han også hellighetens og rettferdighetens Gud. Fordi han er hellig og rettferdig, må han noen ganger bruke sin makt til å ødelegge. (Jesaja 59:15–19; Lukas 18:7) Det at han kjemper, står derfor ikke i motsetning til at han er hellig. Vi kan i stedet si at han kjemper fordi han er hellig. – 2. Mosebok 39:30.

10. Bare hvordan kunne det bli slutt på det fiendskapet som var forutsagt i 1. Mosebok 3:15, og hva ville dette føre til for rettferdige mennesker?

¹⁰ Tenk på den situasjonen som oppsto etter at det første menneskepar, Adam og Eva, hadde gjort opprør mot Jehova. (1. Mosebok 3:1–6) Hvis Jehova hadde tolerert det de gjorde, ville han ha undergravd sin egen stilling som universets Overherre. Som en rettferdig Gud måtte han dømme dem til døden. (Romerne 6:23) I den første profetien i Bibelen forutsa han at det skulle være fiendskap mellom hans tjenere og dem som fulgte «slangen», Satan. (Åpenbaringen 12:9; 1. Mosebok 3:15) Fiendskapet skulle først ta slutt når Satan ble knust. (Romerne 16:20) Dette skulle føre til store velsignelser for rettferdige mennesker, ettersom Satans innflytelse ville bli fjernet fra jorden og hele jorden ville bli et paradis. (Matteus 19:28) Fram til da ville de som stilte seg på Satans side, hele tiden være en trussel mot Guds folk, både fysisk og åndelig. Noen ganger ville Jehova bli nødt til å gripe inn.

11. Hvorfor måtte Gud sende en verdensomfattende vannflom?

¹¹ Vannflommen på Noahs tid er et eksempel på at Gud har grepet inn. I 1. Mosebok 6:11, 12 står det: «Jorden var blitt ødelagt i den sanne Guds øyne og var full av vold. Ja, Gud så at jorden var ødelagt, for alle menneskene på jorden gjorde det som var ondt.» Ville Gud tillate at de onde utryddet de siste spor av god moral på jorden? Nei. Han følte at han måtte sende en verdensomfattende vannflom for å fjerne dem som var tilhengere av vold og umoral, fra jordens overflate.

12. (a) Hva forutsa Jehova angående Abrahams «avkom»? (b) Hvorfor skulle amorittene drives ut av landet?

¹² Noe lignende skjedde da Gud dømte kanaaneerne. Gud hadde fortalt at Abraham skulle få et avkom som alle jordens slekter skulle bli velsignet gjennom. I samsvar med denne hensikten bestemte han at Abrahams etterkommere skulle få Kanaans land, et land der det bodde et folk som ble kalt amoritter. Hvordan kunne Gud forsvare at disse menneskene skulle drives ut fra landet sitt? Han forutsa at det først skulle skje etter 400 år – etter at «amorittenes synd» hadde «nådd sitt fulle mål».b (1. Mosebok 12:1–3; 13:14, 15; 15:13, 16; 22:18) I denne tiden sank amorittene dypere og dypere moralsk sett. Kanaan ble et land preget av avgudsdyrkelse, drap og perverse seksuelle handlinger. (2. Mosebok 23:24; 34:12, 13; 4. Mosebok 33:52) De som bodde i landet, drepte til og med barn ved å ofre dem som brennoffer. Kunne en hellig Gud utsette sitt folk for en slik ondskap? Nei! Han sa: «Landet [er] urent. Jeg skal straffe innbyggerne i landet på grunn av deres synd, og landet kommer til å spy dem ut.» (3. Mosebok 18:21–25) Men Jehova utslettet ikke alle kanaaneerne. De som hadde en rett innstilling, slike som Rahab og gibeonittene, ble spart. – Josva 6:25; 9:3–27.

13, 14. (a) Hvorfor var Jehova nødt til å hellige sitt navn? (b) Hvordan renset Jehova sitt navn for vanære?

¹³ Fordi Jehova er hellig, er hans navn hellig. (3. Mosebok 22:32) Jesus lærte disiplene å be: «La ditt navn bli helliget.» (Matteus 6:9) Opprøret i Eden førte til at Guds navn ble krenket, og det satte spørsmålstegn ved Guds omdømme og måte å styre på. Jehova kunne aldri tolerere den slags baktalelse og opprør. Han var nødt til å rense sitt navn for vanære. – Jesaja 48:11.

¹⁴ Tenk igjen på israelittene. Guds løfte til Abraham om at alle jordens slekter skulle bli velsignet gjennom hans avkom, virket tomt og meningsløst så lenge israelittene var slaver i Egypt. Men ved å utfri dem og gjøre dem til en nasjon renset Jehova sitt navn for vanære. Profeten Daniel sa til Gud i en bønn: «Jehova vår Gud, du som førte ditt folk ut av Egypt med sterk hånd og skapte deg et navn.» – Daniel 9:15.

15. Hvorfor utfridde Jehova jødene av fangenskapet i Babylon?

¹⁵ Det er interessant å tenke på at Daniel ba på denne måten i en tid da jødene igjen hadde behov for at Jehova gjorde noe for sitt navns skyld. De ulydige jødene var i fangenskap, denne gangen i Babylon. Hovedstaden deres, Jerusalem, lå i ruiner. Daniel visste at Jehovas navn ville bli opphøyd hvis jødene ble ført tilbake til sitt hjemland. Han ba derfor: «Jehova, tilgi! Jehova, lytt og grip inn! For din egen skyld, min Gud, må du ikke utsette det, for ditt eget navn er nevnt over din by og over ditt folk.» – Daniel 9:18, 19.

16. Betyr det at Jehova er interessert i å forsvare sitt navn, at han er kald og selvsentrert? Forklar.

¹⁶ Betyr det at Jehova er interessert i å forsvare sitt navn, at han er kald og selvsentrert? Nei, for når han handler i samsvar med sin hellighet og sin kjærlighet til rettferdigheten, beskytter han sitt folk. Tenk på det som står i 1. Mosebok, kapittel 14. Der leser vi om at fire konger bortførte Abrahams nevø Lot og Lots familie. Med Jehovas hjelp vant Abraham en knusende seier over en overlegen styrke! Beretningen om denne seieren var sannsynligvis den første som ble nedskrevet i «boken om Jehovas kriger», tydeligvis en bok som også fortalte om noen militære kamper som ikke er omtalt i Bibelen. (4. Mosebok 21:14) Mange seire skulle følge etter denne.

17. Hva er det som viser at Jehova kjempet for israelittene etter at de hadde gått inn i Kanaan? Nevn eksempler.

¹⁷ Like før israelittene gikk inn i Kanaan, kom Moses med denne forsikringen: «Jehova deres Gud skal gå foran dere og kjempe for dere, akkurat som dere så at han gjorde i Egypt.» (5. Mosebok 1:30; 20:1) Moses ble etterfulgt av Josva, og fra hans tid og videre gjennom dommertiden og den tiden da de trofaste kongene i Juda regjerte, kjempet Jehova for sitt folk og ga dem mange dramatiske seire over deres fiender. – Josva 10:1–14; Dommerne 4:12–17; 2. Samuelsbok 5:17–21.

18. (a) Hvorfor kan vi være glade for at Jehova ikke har forandret seg? (b) Hva kommer til å skje når det fiendskapet som er beskrevet i 1. Mosebok 3: 15, når sitt klimaks?

¹⁸ Jehova har ikke forandret seg. Han har heller ikke forandret sin hensikt med hensyn til å gjøre jorden til et fredelig paradis. (1. Mosebok 1:27, 28) Han hater fremdeles det onde. Samtidig elsker han sitt folk inderlig og kommer snart til å gå til handling for å hjelpe dem. (Salme 11:7) Ja, vi regner med at det fiendskapet som er beskrevet i 1. Mosebok 3:15, snart kommer til å nå et dramatisk og voldsomt vendepunkt. For å hellige sitt navn og beskytte sitt folk skal Jehova enda en gang bli «en mektig kriger»! – Sakarja 14:3; Åpenbaringen 16:14, 16.

19. (a) Illustrer hvordan det at Gud bruker sin makt til å ødelegge, kan gi oss et ønske om å nærme oss ham. (b) Hvilken virkning bør det ha på oss at Gud er villig til å kjempe?

¹⁹ La oss illustrere dette: Tenk deg at familien til en mann ble angrepet av et farlig dyr, og at mannen grep inn og drepte dyret. Tror du at kona hans og barna hans ville ta avstand fra ham på grunn av det han gjorde? Nei, de ville sikkert bli dypt takknemlige for den uselviske kjærligheten han viste dem. Vi må på lignende måte ikke ta avstand fra Gud fordi han bruker sin makt til å ødelegge. Det at han er villig til å beskytte oss, bør føre til at vår kjærlighet til ham blir enda sterkere, og at vi får enda større respekt for hans ubegrensede makt. Dermed kan vi «utføre hellig tjeneste for Gud på en måte som han godkjenner, med gudsfrykt og ærefrykt». – Hebreerne 12:28.

20. Hva bør vi gjøre når vi ikke fullt ut forstår beretninger i Bibelen om Jehovas kriger, og hvorfor?

²⁰ Bibelen forklarer ikke alltid alle detaljene ved de avgjørelsene Jehova treffer i forbindelse med sin krigføring. Men én ting er sikkert: Jehova bruker aldri sin makt til å ødelegge på en urettferdig, ukontrollert eller grusom måte. Ofte kan vi få hjelp til å sette tingene i det rette perspektiv ved at vi studerer den sammenhengen som den bibelske beretningen står i, eller skaffer oss noen bakgrunnsopplysninger. (Ordspråkene 18:13) Selv om vi ikke kjenner alle detaljene, kan det at vi lærer mer om Jehova og tenker over hans dyrebare egenskaper, hjelpe oss til å fjerne eventuell tvil som måtte dukke opp. Når vi gjør det, vil vi se at vi har all grunn til å stole på vår Gud, Jehova. – Job 34:12.

21. Hvordan er Jehova innerst inne, selv om han er «en mektig kriger»?

²¹ Selv om Jehova er «en mektig kriger» når situasjonen krever det, betyr ikke det at han innerst inne er krigersk. I Esekiels syn av himmelvognen er Jehova klar til å kjempe mot sine fiender. Men Esekiel så ham omgitt av en regnbue – et symbol på fred. (1. Mosebok 9:13; Esekiel 1:28; Åpenbaringen 4:3) Jehova er fredelig og likevektig. «Gud er kjærlighet», skrev apostelen Johannes. (1. Johannes 4:8) Det er fullkommen balanse mellom alle Jehovas egenskaper. Vi er virkelig privilegerte som kan nærme oss en slik mektig, men likevel kjærlig Gud!