Gud vil at mennesker skal vinne livet — vil du det?

1, 2. a) Hva kan vi lære av Jonas reaksjon da Jehova sparte Ninive? b) Hvorfor bør vi studere Guds barmhjertighet og hans syn på livet?

JEHOVA var glad. Profeten Jona, derimot, var nedtrykt. Jehova hadde i sin barmhjertighet spart tusener av menneskers liv. Jona hadde helst sett at de hadde dødd! Jehova hadde valgt å tilgi og spare mennesker som hadde vært hans folks fiender.

² Det kan av og til være vanskelig for oss mennesker å fatte omfanget av Jehovas overbærenhet og ha det samme ønske som ham om at mennesker skal vinne livet. Det at Jehova valgte å spare ninivittene, «mishaget i høy grad Jona, og han ble opptent av vrede». Kan det være at Jona var mer opptatt av sine egne følelser enn av barmhjertighet og av at liv ble spart? Han tenkte kanskje at han ville tape ansikt hvis ninivittene ble spart. (Jona 4: 1, 10, 11) Hvordan er det nå da Jehovas dag raskt nærmer seg? Du kan spørre deg selv: Hvordan kan jeg få en dypere forståelse og verdsettelse av Guds vilje til å tilgi, og hvordan kan jeg hjelpe angrende syndere til i enda større grad å nyte godt av hans kjærlighet? Ja, hvordan kan jeg vise at jeg har det samme ønske som Gud om at mennesker skal vinne livet?

 3. Er det noen motsetning mellom Guds rettferdighet og Guds barmhjertighet? Forklar.

³ Noen har fått inntrykk av at disse tolv profetiske bøkene side opp og side ned taler om Guds vrede og straff, om fullbyrdelsen av Guds dommer. De spør kanskje: Hvor er Guds barmhjertighet? Bryr han seg om å redde liv? Det er i virkeligheten ingen motsetning mellom Guds rettferdighet og Guds barmhjertighet; både hans rettferdighet og hans barmhjertighet bidrar til at liv blir spart. Dette er to trekk ved hans fullkomment likevektige personlighet. (Salme 103: 6; 112: 4; 116: 5) Ved at Gud råder bot på den urett de onde står bak, viser han dem som har en rett innstilling, barmhjertighet. Det vitner om hans fullkomne rettferdighet. På den annen side er det slik at fordi han er fullt ut rettferdig, gir han i sin barmhjertighet rom for ufullkomne menneskers begrensninger. Vi kan si det på denne måten: Når det er nødvendig, blir dommen fullbyrdet, men så sant det er mulig, blir det vist barmhjertighet. I de profetiske budskapene kan du finne mange uttalelser som vitner om en slik fullkommen likevekt, og det viser at Gud vil at folk skal vinne livet. La oss undersøke dette og se hvordan vi kan anvende det i vår tid.

 4. Hva er det som viser at Gud vil at mennesker skal vinne livet?

⁴ Profeten Joel overbrakte et domsbudskap, men han slo også fast at Jehova er «nådig og barmhjertig, sen til vrede og rik på kjærlig godhet». (Joel 2: 13) Omkring hundre år senere, på 700-tallet fvt., understreket Mika hvor sårt vi trenger Jehovas tilgivelse. Etter å ha stilt spørsmålet: «Hvem er en Gud som du?» beskrev Mika Jehova på denne måten: «Han kommer sannelig ikke til å holde fast ved sin vrede for evig, for han har behag i kjærlig godhet. Han skal igjen vise oss barmhjertighet.» (Mika 7: 18, 19) Som vi kan se av Jonas beretning om ninivittene, er Jehova villig til å overveie saken på nytt før han straffer mennesker som har pådratt seg hans vrede, hvis de angrer og gjør gjerninger som vitner om det.

 5. Hvilke trekk ved Guds barmhjertighet og hans ønske om å redde liv gjør størst inntrykk på deg? (Se også «De stilte seg til disposisjon».)

⁵ Vi lever riktignok ikke på de tolv profeters tid. Men gjør det ikke likevel inntrykk på oss å se slike eksempler på hvor barmhjertig Jehova er, og hvor interessert han er i å redde liv? Det kan styrke vårt forhold til ham og gi oss et enda sterkere ønske om å hjelpe andre til å vinne livet. Selv om de fleste mennesker i vår tid gjør det som er galt, blir vi forsikret om at Jehova «ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger». (2. Peter 3: 9) Det at Jehova har et slikt ønske, blir illustrert ved den kjærlige måten Hosea talte til sin utro hustru på da han tok henne tilbake. Jehova talte til sitt folks hjerte. Han var ikke forpliktet til å tilgi; han gjorde det «av egen fri vilje». (Hosea 1: 2; 2: 13, 14; 3: 1—5; 14: 4) Vet du hvorfor det Gud tenker og gjør i denne forbindelse, er så viktig? Fordi det gjelder folks liv. Flere beviser for at Gud er barmhjertig og vil at mennesker skal vinne livet, finner du når du ser på den kristne menighet, som gjør noe som du er engasjert i.

 6. På hvilke viktige måter viser Gud at han vil at mennesker skal vinne livet?

⁶ Hvorfor deltar du i forkynnelsesarbeidet? En viktig grunn er at du vil hjelpe andre til å lære den sanne Gud å kjenne. Noe de trenger å få vite, er at Jehova kommer med tydelige advarsler før han straffer. Det viser at han er barmhjertig og ikke vil at folk skal dø, men at de skal vinne livet. De tolv profeter sørget for at de som hadde gjort noe galt, fikk vite at Gud gav dem mulighet til å forbedre seg og unnslippe hans rettferdige vrede. Vi utfører et lignende arbeid i dag. Som kristen har du det privilegium å kunngjøre advarselen om Guds kommende hevnens dag. Men du må ikke være hevngjerrig på noen måte og ønske at de som ikke vil høre, skal «få som fortjent». Minn deg selv om at du i stor utstrekning forkynner for at noen skal begynne å gå på veien til livet. — Joel 3: 9—12; Sefanja 2: 3; Matteus 7: 13, 14.

 7. a) Hvorfor er det så viktig å delta i forkynnelsesarbeidet? b) Hvordan kan det å tenke på Jehovas holdning når vi møter likegyldighet, være til hjelp for oss?

⁷ Hver gang du snakker om Bibelen ved en dør, på skolen, på arbeidsplassen eller andre steder, tilbyr du hjelp til en som virkelig har behov for Guds barmhjertighet og tilgivelse. (Hosea 11: 3, 4) Sant nok møter du mye likegyldighet. Men ved at du fortsetter til tross for det, etterligner du vår barmhjertige Gud, som gjennom Sakarja sa følgende til sitt villfarne folk: «Jeg ber dere, vend om fra deres onde veier og fra deres onde gjerninger.» (Sakarja 1: 4) Hvem vet hvor mange som vil reagere positivt når du forteller dem om Guds barmhjertighet og viser dem veien til livet? Glem ikke at du forkynner fordi Jehova vil at mennesker skal vinne livet, og fordi du selv også vil at de skal gjøre det.

 8. Hvorfor er det oppmuntrende å tenke på hvordan noen har reagert positivt på Guds barmhjertighet?

⁸ Noe som det er oppmuntrende å tenke på, er dette: Det har så godt som alltid vært mennesker som har reagert positivt på Guds budskaper. Hosea kunne derfor tale om dem som innså at «Jehovas veier er rettskafne». Han tilføyde: «Det er de rettferdige som kommer til å vandre på dem.» (Hosea 14: 9) I århundrenes løp har det vært mange som har fulgt Guds oppfordring: «Vend om til meg av hele deres hjerte.» (Joel 2: 12) Dette ble sagt til et folk som lenge hadde kjent Jehova, men Jehova viser også interesse for dem som nylig har begynt å lære ham å kjenne. Han har ikke mistet tilliten til at mennesker er i stand til å beklage det gale de har gjort, angre og så begynne å gjøre det som er rett. Når de gjør det, får de mulighet til å overleve. — 1. Timoteus 4: 16.

 9. Hva er nødvendig, slik det ble vist i tilfellet med ninivittene?

⁹ Det er også en annen side ved det at Jehova tilgav ninivittene. Vi leser at folket tok budskapet om Guds nær forestående dom alvorlig, og at de «begynte å tro på Gud». (Jona 3: 5) For at de skulle bli spart, var det ikke nok at de fryktet dommen; de måtte også ha tro. Fordi Jehova har et sterkt ønske om at mennesker skal angre og handle i tro, har han latt oss forkynne for at vi skal hjelpe dem med å treffe et valg. Hva har det ført til? Vi leser om ninivittene: «Den sanne Gud så deres gjerninger, at de hadde vendt om fra sin onde vei; og den sanne Gud følte da beklagelse med hensyn til det onde som han hadde talt om å gjøre mot dem; og han gjorde det ikke.» (Jona 3: 10) Jehova lar seg ikke føre bak lyset av ord eller halvhjertete gjerninger. Ninivittene må ha angret oppriktig og vist det ved det de gjorde. Jehova kunne se at de virkelig forandret seg. De viste ekte anger og tro.

10. Nevn noen situasjoner hvor Jehova har gitt mennesker mulighet til å oppnå frelse.

¹⁰ Vi må aldri trekke den slutning at det bare var ninivittene som skulle få glede av at Jehova er interessert i å redde liv. Da Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt. — etter at Obadja, Nahum og Habakkuk hadde utført sitt forkynnelsesarbeid — sørget Jehova for at den lydige Jeremia og en gruppe av hans trofaste venner ble spart. (Jeremia 39: 16—18) Og Jehovas profeter forutsa at en angrende rest skulle vende tilbake fra Babylon og gjenoppta den rene tilbedelse. (Mika 7: 8—10; Sefanja 3: 10—20) Disse profetiene har fått en storslått oppfyllelse i nyere tid. Etter den første verdenskrig ble de salvede kristne, som i mange tilfeller var blitt slappe med hensyn til å utøve den sanne tilbedelse, gjenreist til nidkjær virksomhet og oppnådde igjen Jehovas gunst, med liv for øye. Også i dag er det mennesker fra «mange nasjoner» som ’slutter seg til Jehova’. (Sakarja 2: 11) De har utsikter til å overleve den kommende enden for denne tingenes ordning. Det at du forkynner, er derfor ikke bare noe du gjør i lydighet mot den befalingen de kristne har fått. Det er heller ikke noe som bare blir gjort for å oppfylle profetier. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) Når du forkynner, er du først og fremst opptatt av å hjelpe andre til å lære om Jehova, til å legge tro for dagen og til å vinne livet.

11, 12. Hvordan kan slike som en gang tilbad Gud, nyte godt av hans barmhjertighet?

¹¹ Jehova er interessert i mennesker som tar imot budskapet, og vil at de skal vinne livet, men han glemmer ikke dem som tidligere har tjent ham. Vi bør også være interessert i dem og ønske at de skal gå på veien til livet. Hvordan kan vi vise det i praksis?

¹² Du vet kanskje om noen som i sin tid lærte Jehova å kjenne, viste tro på ham og begynte å utøve den sanne tilbedelse, men som ikke tjener ham nå. De budskapene Jehova sendte gjennom de tolv profeter, viser at han var villig til å vise barmhjertighet mot dem som en gang hadde tilhørt hans folk, men som ikke holdt fast ved den sanne tilbedelse. Jehova har den samme innstilling i dag, enten det gjelder slike som har ’drevet bort’, slike som har ’trukket seg bort’, eller slike som har gjort noe galt og trenger å angre. (Hebreerne 2: 1; 3: 12) Selv om de kanskje ikke er så tilfreds med å være borte fra Jehova, kan det være at de synes det er vanskelig å vende tilbake. Jehova appellerer til dem og sier gjennom sin profet: «Dette er hva hærstyrkenes Jehova har sagt: ’Vend om til meg,’ lyder hærstyrkenes Jehovas utsagn, ’og jeg skal vende om til dere.’» (Sakarja 1: 3) Og hvor oppmuntrende er ikke Hoseas ord! Han sier: «Vend om, Israel, til Jehova din Gud, for du har snublet i din misgjerning. Ta med dere ord og vend om til Jehova. Si til ham, alle sammen: ’Måtte du tilgi misgjerning; og ta imot det som er godt.’» Ja, også de som hadde begått alvorlige synder, men som så angret oppriktig og vendte tilbake til Gud, kunne få tilgivelse og bli fullstendig restituert. (Hosea 6: 1; 14: 1, 2; Salme 103: 8—10) Slik var det på profetenes tid, og slik er det i dag.

13. Hvilke grunner har vi til å vise barmhjertighet mot dem som Gud har tilgitt?

¹³ Hva betyr dette for dem som hele tiden har vandret på livets vei? Hvordan kan vi vise at vi har samme syn som Jehova på andre mennesker? Jehova venter at vi skal vise barmhjertighet, både overfor dem som tar imot budskapet, og overfor slike som kanskje har sluttet å tjene ham. Gjennom Hosea sa han hva han venter av oss: «Det er kjærlig godhet jeg har funnet behag i, og ikke i slaktoffer.» Jesus Kristus tok utgangspunkt i disse ordene og uttrykte den samme tanken på denne måten: «Gå derfor og lær hva dette betyr: ’Jeg vil ha barmhjertighet og ikke slaktoffer.’» (Hosea 6: 6; Matteus 9: 13) For at vi skal bevare vårt eget forhold til Gud, er det viktig at vi viser en slik barmhjertighet. Legg merke til hvordan Paulus knyttet det å tilgi til det å etterligne Gud: «Bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere. Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet.» (Efeserne 4: 32 til 5: 2) I hvilken grad etterligner du Gud hva dette angår?

14, 15. Under hvilke forhold kan vår holdning til Jehovas villighet til å tilgi bli satt på prøve?

¹⁴ Men sett at en bror som har begått en alvorlig synd, ikke angrer og derfor blir utelukket fra menigheten. Noe slikt skjedde i det første århundre; kristne som hadde begått en alvorlig synd og ikke angret, måtte utelukkes. Når noe slikt kunne skje mens Jesu apostler fremdeles befant seg i menigheten, er det ikke overraskende at det også fra tid til annen kan skje i dag. I slike tilfeller vil menighetens lojale medlemmer godta Bibelens veiledning og ikke omgås noen som er blitt utelukket. Deres lojalitet mot Jehova kan kanskje hjelpe den som har syndet, til å se alvoret i det han har gjort, slik at han angrer. I Bibelen leser vi om en mann i Korint som ble utelukket fra menigheten, men som senere angret og vendte om og ble gjenopptatt. (1. Korinter 5: 11—13; 2. Korinter 2: 5—8) Hva synes du når noe slikt skjer i dag? Hvordan kan du vise at du vil at andre skal vinne livet?

¹⁵ En angrende synder er kanskje skamfull og fortvilet og har behov for forsikring om at både Gud og hans brødre elsker ham og vil at han skal vinne livet. Se den ømme og kjærlige forsikringen Gud kom med til sitt folk i gammel tid når de var villige til å angre: «Jeg vil ved forlovelse binde deg til meg i trofasthet; og du skal i sannhet kjenne Jehova.» (Hosea 2: 20) Når Gud, som Sakarja omtalte som den Gud som ’viser barmhjertighet’, føler det slik, bør vi vise at vi føler det på samme måte. — Sakarja 10: 6.

16. Hvordan bør vi reagere når noen blir gjenopptatt?

¹⁶ Gud vil at mennesker skal vinne livet, så han gleder seg når en synder angrer og vender om, og når en som har vært uvirksom, gjenopptar tjenesten med fornyet nidkjærhet.a (Lukas 5: 32) Med hensyn til den mannen i Korint som ble nevnt tidligere, oppfordret Paulus menigheten til å tilgi ham og la ham forstå at de virkelig var glad i ham: «Denne refselse som ble gitt av flertallet, er tilstrekkelig for et slikt menneske, slik at dere nå . . . i godhet bør tilgi og trøste ham, for at et slikt menneske ikke på en eller annen måte skal bli oppslukt av sin altfor store bedrøvelse. Jeg formaner dere derfor til å bekrefte deres kjærlighet til ham.» (2. Korinter 2: 6—8) Husk at Hosea siterte hva Jehova hadde sagt om tidligere syndere: «Jeg skal helbrede deres troløshet. Jeg skal elske dem av egen fri vilje.» (Hosea 14: 4) Vil vi etterligne Jehova? Vil vi være glad for at vi kan bidra til en slik helbredelse og til at mennesker kan vinne evig liv?

17, 18. Hvordan kan vi på en kjærlig måte hjelpe dem som har vendt tilbake til Jehova, og familien til en som er blitt utelukket?

¹⁷ Jehova gjør det klart at han behandler dem som kommer tilbake, med verdighet og viser dem uforbeholden kjærlighet, akkurat som Hosea villig tok sin tidligere troløse hustru tilbake. Jehova sier om hvordan han behandlet sine tjenere: «Jeg [ble for dem] som de som løfter et åk av deres kjever, og varsomt brakte jeg føde til hver enkelt.» (Hosea 11: 4) Hvor hjertevarmende er ikke den ømme kjærlighet Jehova viser dem som vender tilbake! Vi kan etterligne ham ved ikke å opptre stivt og kjølig overfor en som har vist at han er bedrøvet på en måte som Gud vil, og angret oppriktig. Når han er blitt gjenopptatt i menigheten, må vi ikke nære uvilje mot ham eller bære nag på grunn av hans tidligere feiltrinn, men tale trøstende til ham når han har behov for det. — 1. Tessaloniker 5: 14.

¹⁸ Kan du komme på andre måter som vi kan etterligne Jehova på når noen er blitt utelukket fra menigheten? Kan vi være til hjelp for andre i vedkommendes familie som er lojale, kanskje en trofast ektefelle og barna? De strever kanskje for å komme på møtene og delta i forkynnelsen. Vil vi gi dem den spesielle støtten som de måtte trenge? En annen måte å vise barmhjertighet på er å ta initiativet til å snakke med dem og komme med «gode ord, trøstende ord». (Sakarja 1: 13) Vi har mange muligheter til å gjøre det før og etter møtene, når vi deltar i forkynnelsen sammen, og ved andre anledninger. De er våre medarbeidere, avholdte medlemmer av menigheten som ikke må føle at andre unngår dem, eller at de blir isolert.

19. Hvordan gav Sefanja åndelig hjelp til «en farløs gutt»?

¹⁹ Det hender at det bare er barna til en som er blitt utelukket, som bestreber seg på å tjene Jehova. Vi vil at de skal vinne livet. Hvordan kan vi vise det? Vi kan finne et mønster for hvordan vi kan gi slik hjelp, i den tjenesten Sefanja utførte. Han tjente i midten av 600-tallet fvt. Det er mulig at han tilhørte Judas kongelige familie, og at han var en fjern slektning av kong Josjia. Kongens far var blitt snikmyrdet, og den åtte år gamle Josjia ble satt på tronen. Han stod overfor en stor utfordring: Avgudsdyrkelse og avskyelige skikker var utbredt i landet. (Sefanja 3: 1—7) Den unge, farløse Josjia trengte gode råd og pålitelig veiledning for å kunne styre den egensindige nasjonen. Jehova sørget for at han fikk det gjennom Sefanja og andre profeter, som nevnt i tidligere kapitler i denne boken. Vi kan merke oss at da Jehova gjennom sin profet gikk i rette med fyrstene i Juda, kritiserte han ikke kongen. (Sefanja 1: 8; 3: 3) Det kan tyde på at den unge kong Josjia allerede hadde vist at han var positivt innstilt til den rene tilbedelse. Profetens ord styrket uten tvil Josjia i hans beslutning om å fjerne uren tilbedelse i Juda.

20. Hvordan kan de ’farløse’ få åndelig hjelp i menigheten?

²⁰ Den interesse Sefanja viste Josjia, gjør det klart at også Jehova interesserer seg for sårbare unge mennesker som har det vanskelig, for eksempel barn av foreldre som er blitt utelukket av menigheten. Hosea sa om Gud: «Det er hos deg en farløs gutt blir vist barmhjertighet.» (Hosea 14: 3) Vet du om noen andre som kan regnes som ’farløse’ gutter og jenter, og som trenger noen som kan gi dem råd og veiledning? Det kan være slike som mangler en far eller mor i åndelig forstand, barn i aleneforelderfamilier og unge som tjener Jehova uten støtte fra familien. I hvilken grad disse fortsetter å holde seg nær til menigheten og vokser til åndelig modenhet, avhenger ofte av at de har noen i menigheten som kan gi dem støtte. Det finnes mange ’farløse gutter’ som har utviklet seg til likevektige, åndeligsinnete voksne som følge av at modne kristne i menigheten har vist dem kjærlig interesse. — Salme 82: 3.

21. Hvordan kan modne kristne hjelpe yngre?

²¹ Det kan for eksempel være til stor hjelp for en alenemor at modne kristne viser interesse for barna hennes. (Jakob 1: 27) Tilsynsmenn og andre kan tilby åndelig hjelp og støtte til familier som har behov for det, men de må naturligvis vise tilbørlig respekt for familiens overhode og ta hensyn til hva som passer seg. Kanskje du og din ektefelle eller din familie kan bruke tid sammen med en farløs gutt eller jente. Kan du gjøre noe for noen unge som kanskje føler seg ensomme? De kan trenge at noen viser dem empati, noen som de kan snakke fortrolig med. Hvis du samarbeider med dem i forkynnelsesarbeidet, er det en fin mulighet til å ha fortrolige samtaler. Du har det sikkert travelt, så det at du regelmessig hjelper en ungdom på denne måten over tid, kan være ’en prøve på ektheten av din kjærlighet’. (2. Korinter 8: 8) De anstrengelsene du gjør deg, vil vise at du er interessert i at andre skal vinne livet.

22. Hva synes du om det Jehova gjør for at andre skal vinne livet?

²² Er det ikke oppmuntrende å tenke på hvor interessert Gud er i menneskene? Han vil at de skal oppnå evig liv! Han foretrekker å vise rettskafne mennesker som elsker ham, kjærlighet og gi dem liv framfor å gi uttrykk for sitt mishag overfor dem som ikke ønsker å forandre seg, og som ikke viser seg verdige til å oppnå evig liv. La oss etterligne ham når det gjelder å hjelpe andre til å gå på veien til livet, mens vi med spent forventning ser fram til hans dag.