September

Vi må gjøre det vi kan for å bli modne, men vi må også fortsette å være det. Det betyr at vi må unngå å bli for selvsikre. (1. Kor 10:12) Vi bør ‘fortsette å prøve’ oss selv for å være helt sikre på at vi ikke slutter å gjøre framskritt. I brevet til kolosserne understreker Paulus igjen hvor viktig det er å fortsette å være moden. Selv om kolosserne hadde blitt voksne kristne, advarte Paulus dem mot å bli lurt av verdens tankegang. (Kol 2:6–10) Og Epafras, som tydeligvis kjente menigheten godt, ba hele tiden om at de måtte «fortsette å være modne». (Kol 4:12) Hva lærer vi? Både Paulus og Epafras forsto at for å fortsette å være moden må man både gjøre noe aktivt selv og få Jehovas hjelp. De ville at kolosserne skulle fortsette å være modne, eller voksne, kristne uansett hvilke prøvelser de møtte. w24.04 6 avsn. 16–17

Når vi har fått den rette respekten for Jehova, elsker vi ham så høyt at vi aldri vil gjøre noe som han ikke liker. Vi ønsker å lære forskjellen mellom rett og galt og mellom sannhet og løgn, slik at vi kan få hans godkjennelse. (Ordsp 2:3–6; Hebr 5:14) Hvis den frykten vi har for mennesker, blir større enn den respekten vi har for Jehova, kan vi begynne å tro på noe som ikke stemmer med sannheten. Tenk på de tolv høvdingene som utforsket det landet Jehova hadde lovt å gi israelittene. For ti av dem ble frykten for kanaaneerne sterkere enn kjærligheten til Jehova. Derfor sa de til de andre israelittene: «Vi kan ikke dra opp mot dette folket, for de er sterkere enn oss.» (4. Mos 13:27–31) Fra et menneskelig synspunkt var kanaaneerne sterkere. Men å si at israelittene ikke kunne vinne over fiendene sine, var feil, for Jehova var jo med dem. w24.07 9 avsn. 5–6

Kan vi være helt sikre på at Jehova alltid tar en rett avgjørelse når han dømmer mennesker? Gjør han det både når han gir noen en positiv dom, og når han gir noen en negativ dom? Ja! Abraham forsto at Jehova er «hele jordens Dommer», og at han er fullkommen, allvitende og barmhjertig. Han har gitt sin Sønn opplæring og delegert all dom til ham. (Joh 5:22) Både Faren og Sønnen kan lese alle menneskers hjerte. (Matt 9:4) Når de dømmer et menneske, gjør de alltid «det som er rett»! La oss stole på at Jehova vet best. Vi forstår at vi ikke er kvalifisert til å dømme – men det er han! (Jes 55:8, 9) Så vi overlater tillitsfullt all dom til ham og hans Sønn, den Kongen som på en fullkommen måte gjenspeiler sin Fars rettferdighet og barmhjertighet. – Jes 11:3, 4. w24.05 7 avsn. 18–19

Vi kan lære noe om hvor viktig det er å ha et oppriktig hjerte, av det som skjedde den første gangen Jesus møtte Natanael. Da Filip tok med seg vennen sin Natanael for å møte Jesus, skjedde det noe helt spesielt. Selv om Jesus aldri hadde møtt Natanael før, sa han: «Se, dette er virkelig en israelitt som er uten svik.» (Joh 1:47) Jesus forsto at Natanael skilte seg ut på grunn av sin oppriktighet. I likhet med oss var Natanael ufullkommen, men han var ikke hyklersk. Nei, han var ærlig i alt. Jesus satte pris på dette og roste Natanael for det. De fleste kravene for å bli godkjent av Jehova som er nevnt i Salme 15, dreier seg om hvordan vi behandler andre. Salme 15:3 sier om en gjest i Jehovas telt: «Han baktaler ikke med sin tunge, gjør ikke noe ondt mot sine medmennesker og snakker ikke stygt om [eller: «fører ikke skam over»] sine venner.» Hvis vi skulle snakke på en slik måte, sårer vi andre dypt. – Jak 1:26. w24.06 10 avsn. 7, 9; 11 avsn. 10

Hvis du forbereder deg godt til felttjenesten, vil du sannsynligvis føle deg mindre nervøs når du snakker med andre. Jesus hjalp disiplene sine til å forberede seg før han sendte dem ut. (Luk 10:1–11) Fordi de brukte det Jesus hadde lært dem, følte de dyp glede over det de klarte å gjøre. Hvordan kan vi forberede oss til felttjenesten? Vi kan tenke over hvordan vi kan forklare sannheten med våre egne ord og på en måte som er naturlig for oss. Det er også bra å tenke over to eller tre vanlige innvendinger folk i distriktet har, og hvordan vi kan svare på dem. Og så, når vi snakker med folk, kan vi prøve å slappe av, smile og være vennlige. w24.04 16 avsn. 6–7

Den viktigste grunnen til at vi forkynner det gode budskap, er at vi elsker Jehova Gud og hans hellige navn. Vi ser på forkynnelsen som en måte vi kan lovprise Gud på. Vi er helt enige i at Jehova er verdig til å få herlighet, ære og makt fra sine lojale tilbedere. Vi gir ham herlighet og ære når vi forteller andre om de tydelige bevisene for at han er Skaperen og har gitt oss livet. Vi gir ham makt – vår makt, eller styrke – når vi bruker så mye som mulig av tiden vår, kreftene våre og ressursene våre i forkynnelsen. (Matt 6:33; Luk 13:24; Kol 3:23) Kort sagt: Vi elsker Gud, og vi elsker å snakke med andre om Gud. Noe av det vi har lyst til å fortelle dem om, er navnet hans og de flotte egenskapene hans. w24.05 17 avsn. 11

Jehova gir oss indre fred og et godt liv nå, og han vil gi oss evig liv i framtiden. Vi kan stole på at Jehova både ønsker å belønne oss og har makt til å gjøre det. Og på grunn av det ønsker vi å gi ham vårt beste, akkurat som tjenerne hans alltid har gjort. En av dem var Timoteus. (Hebr 6:10–12) Han hadde sterk tro på at den levende Gud. (1. Tim 4:10) Så han hadde god grunn til å arbeide hardt for Jehova og andre. Apostelen Paulus oppmuntret ham til å bli en bedre lærer i forkynnelsen og i menigheten. Og han ba ham om å være et godt eksempel for andre kristne, både unge og gamle. Timoteus fikk også noen vanskelige oppgaver, blant annet å gi streng, men kjærlig veiledning til dem som trengte det. (1. Tim 4:11–16; 2. Tim 4:1–5) Og Timoteus kunne være sikker på at Jehova ville belønne ham for det. – Rom 2:6, 7. w24.06 22–23 avsn. 10–11

Når Jehovas folk var ulydige mot ham, sendte han ofte sine profeter for å advare og korrigere dem. Han sa for eksempel gjennom Jeremia: «Vend tilbake, du frafalne Israel ... Jeg skal ikke se på dere i vrede, for jeg er lojal ... Jeg skal ikke være harm til evig tid. Bare innrøm din skyld, for du har gjort opprør mot Jehova.» (Jer 3:12, 13) Gjennom Joel sa Jehova: «Vend tilbake til meg av hele deres hjerte.» (Joel 2:12, 13) Han fikk Jesaja til å si: «Gjør dere rene. Få de onde gjerningene deres bort fra mine øyne. Hold opp med å gjøre det som er ondt.» (Jes 1:16–19) Og gjennom Esekiel spurte Jehova: «Finner jeg noen som helst glede i at en ond person dør? ... Vil jeg ikke heller at han vender om fra sin handlemåte og får leve? Jeg finner ingen glede i at noen dør ... Vend derfor om, så dere får leve.» (Esek 18:23, 32) Jehova gleder seg over at mennesker angrer fordi han vil at de skal fortsette å leve – ja at de skal leve evig! w24.08 9 avsn. 5–6

Alle Guds tjenere får den åndelige maten, veiledningen og beskyttelsen de trenger. Et eksempel på at Jehova ikke gjør forskjell på folk, er at han gjør Bibelen tilgjengelig for mennesker over hele verden. De hellige skrifter ble opprinnelig skrevet på tre språk: hebraisk, arameisk og gresk. Betyr det at de som kan lese Bibelen på originalspråkene, har et nærere forhold til Jehova enn dem som ikke kan det? Nei, slik er det ikke. (Matt 11:25) Jehova godkjenner ikke bare dem som har en høy utdannelse eller har gode språkkunnskaper. I stedet for å gjøre sin visdom tilgjengelig bare for dem som har en høy utdannelse, gjør Jehova den tilgjengelig for folk rundt om i hele verden. Hans Ord, Bibelen, har blitt oversatt til tusenvis av språk. På grunn av det kan mennesker verden over ha nytte av det den lærer, og finne ut hvordan de kan bli Jehovas venner. – 2. Tim 3:16, 17. w24.06 6–7 avsn. 13–15

Jesus hadde forutsagt at Jerusalem og tempelet ville bli ødelagt. De kristne trengte å bruke den tiden som var igjen, på å forberede seg ved å styrke troen og utholdenheten sin. (Hebr 10:25; 12:1, 2) Vi kommer snart til å oppleve en stor trengsel som er mye større enn den de kristne hebreerne opplevde. (Matt 24:21; Åp 16:14, 16) Tenk over noen av de gode rådene Jehova ga dem, og hvordan disse rådene kan hjelpe oss også. Paulus oppmuntret brødrene og søstrene til å studere Guds Ord grundig. (Hebr 5:14–6:1) Paulus siterte fra De hebraiske skrifter og forklarte hvorfor den måten de kristne tilba Jehova på, var mye bedre enn den måten jødene tilba ham på. Paulus visste at hvis de kristne fikk en dypere forståelse av sannheten, ville de kunne kjenne igjen og avvise det som ikke var sant. w24.09 8 avsn. 2–3; 9 avsn. 6

Jesu disipler trengte å bli oppmuntret. Hvorfor? Noen av dem hadde forlatt hjemmet sitt, familien sin og jobben sin for å kunne følge Jesus på heltid. (Matt 19:27) Andre ble urettferdig behandlet fordi de hadde blitt disipler av ham. (Joh 9:22) Så selv om det kostet dem mye å følge Jesus, gjorde de det likevel, for de trodde at han var den lovte Messias. (Matt 16:16) Men da Jesus ble drept, ble håpet deres knust, og de mistet motet. Jesus hadde forståelse for at disiplene hans var triste etter at han hadde dødd, og han visste at det ikke var fordi de manglet tro. Så han begynte å oppmuntre vennene sine allerede samme dag som han ble oppreist. Han viste seg for eksempel for Maria Magdalena da hun gråt utenfor graven hans. (Joh 20:11, 16) Han viste seg også for de to disiplene som var på vei til Emmaus. Og han viste seg for apostelen Peter. w24.10 13 avsn. 5–6

Du som er forelder, hjelp barnet ditt til å forberede seg på å forklare hvorfor han tror på en Skaper. Det kan være nyttig for dere å gå inn på jw.org sammen og lese «De unge spør»-artiklene «Skapelse eller evolusjon?» Snakk så sammen om de argumentene barnet ditt mener er best å bruke når han snakker med andre om troen på en Skaper. Oppmuntre ham til å bruke enkle og logiske resonnementer hvis noen er åpne for å snakke om temaet i en hyggelig tone. Det kan være at en i klassen sier: «Jeg tror bare på det jeg kan se, og jeg har aldri sett Gud.» Da kan barnet ditt svare: «Se for deg at du går på tur langt inne i en skog, og at du plutselig kommer til et hus. Vil du da tenke at huset har blitt til av seg selv? Eller vil du tenke at noen må ha bygd det, selv om du ikke har sett den som har gjort det? Hva da med universet? Må det ikke være noen som har laget det?» w24.12 18 avsn. 16

Vi trenger alle hjelp for å klare å ta gode avgjørelser. Det kan vi blant annet få av de eldste eller andre modne brødre og søstre. Hvis de er mye eldre enn oss, bør vi ikke automatisk tenke at de rådene de kommer med, er utdaterte. Jehova vil at vi skal lære av de eldre, for de har levd mye lenger enn oss og har mer erfaring og visdom. I bibelsk tid brukte Jehova trofaste eldre menn til å oppmuntre og lede folket sitt. Tenk for eksempel på Moses, David og apostelen Johannes. De levde på forskjellige tidspunkter og hadde helt forskjellige liv. Da de nærmet seg slutten av livet, ga de gode råd til noen som var yngre enn dem. Alle tre fikk fram hvor viktig det er å være lydig mot Gud. Uansett om vi er unge eller gamle, kan vi ha nytte av å se nærmere på disse rådene. – Rom 15:4; 2. Tim 3:16. w24.11 8 avsn. 1–2

På Noahs tid forbød Jehova menneskene å spise blod. (1. Mos 9:3, 4) Og han gjentok dette forbudet i Moseloven. De som spiste blod, skulle straffes med døden. (3. Mos 7:27) Og Jesus sa at jødene skulle holde Loven. (Matt 5:17–19) Så han ville aldri ha bedt disse jødene om å spise hans bokstavelige kjøtt eller drikke hans bokstavelige blod. Jesus ville at man skulle forstå det han sa, på en symbolsk måte. Han hadde også brukt symbolikk tidligere, da han snakket med den samaritanske kvinnen: ‘Det vannet som jeg vil gi, skal gi evig liv.’ (Joh 4:7, 14) Jesus mente ikke at den samaritanske kvinnen ville få evig liv bare av å drikke vann fra en spesiell brønn. Og da han snakket til folkemengden i Kapernaum, mente han heller ikke at de ville få evig liv hvis de bokstavelig talt spiste hans kjøtt og drakk hans blod. w24.12 9 avsn. 4–6

Kristne ektemenn må passe på at de ikke får et uriktig syn på kvinner. Hvorfor er det så viktig? En grunn er at det en person tenker på, ofte fører til handlinger. Da apostelen Paulus skrev til salvede kristne i Roma, sa han at de «ikke lenger [måtte la seg] forme av denne verdensordningen». (Rom 12:1, 2) Menigheten var ikke nyopprettet på dette tidspunktet. Men det Paulus skrev, tyder på at noen i menigheten fortsatt var påvirket av det som var vanlig i verden. Derfor sa han at de skulle forandre tenkemåte og oppførsel. Denne oppfordringen er absolutt like aktuell for kristne ektemenn i dag. Noen har dessverre blitt påvirket av verden og har til og med mishandlet kona si. w25.01 9 avsn. 4

De eldste i dag har det travelt. De er forkynnere. (2. Tim 4:5) De deltar ivrig i felttjenesten, de organiserer forkynnelsesarbeidet i menighetens distrikt, og de lærer oss hvordan vi kan forkynne og undervise på en god måte. De må også være barmhjertige og upartiske dommere. Når en person i menigheten begår en alvorlig synd, vil de eldste gjøre alt de kan for å hjelpe ham eller henne til å få et godt forhold til Jehova igjen. Samtidig er de nøye med at menigheten skal være ren. (1. Kor 5:12, 13; Gal 6:1) Men først og fremst er de eldste kjent som hyrder. (1. Pet 5:1–3) De holder godt forberedte bibelske taler, gjør sitt beste for å bli kjent med alle i menigheten og foretar hyrdebesøk. Noen eldste hjelper også til med bygging og vedlikehold av Rikets saler, med organisering av stevner og med arbeidet til sykehuskontaktutvalg og pasientbesøksgrupper. I tillegg har de kanskje andre oppgaver de må ta seg av. Ja, de eldste arbeider hardt for oss! w24.10 20 avsn. 9

I Bibelen sikter ordet «løskjøpelse» til resultatet av å betale en løsepenge, nemlig at noen blir kjøpt fri. Apostelen Peter uttrykte det på denne måten: «Dere vet at det ikke var med forgjengelige ting som sølv eller gull dere ble utfridd [bokstavelig: «løskjøpt; gjenløst»] fra det tomme livet som dere arvet fra forfedrene deres. Det var med dyrebart blod, som blodet av et feilfritt lam, et som det ikke var noe å utsette på, nemlig Kristi blod.» (1. Pet 1:18, 19; fotn.) På grunn av gjenløsningsofferet kan vi bli befridd fra synd og død. (Rom 5:21) Vi er derfor veldig takknemlige mot Jehova og Jesus fordi de har løskjøpt oss ved hjelp av Jesu dyrebare blod, eller liv. w25.02 5 avsn. 15–16

Hvordan kan vi beskytte oss mot å synde? Tenk på det vi kan lære av den unge mannen som er omtalt i Ordspråkene, kapittel 7. Han hadde sex med en umoralsk kvinne. Vers 22 sier at ‘han plutselig gikk etter henne’. Men som versene foran viser, hadde han allerede før dette tatt flere skritt som gradvis førte til at han syndet. Hva hadde han gjort? Det første var at han om kvelden ‘gikk på gaten nær hjørnet der den umoralske kvinnen bodde’. Så ‘nærmet han seg huset hennes’. (Ordsp 7:8, 9) Da han så kvinnen, gikk han ikke sin vei. I stedet lot han henne kysse ham. Og han hørte på da hun snakket om de fellesskapsofrene hun hadde båret fram. Hun fortalte kanskje dette for å gi inntrykk av at hun var et godt menneske. (Ordsp 7:13, 14, 21) Hvis han ikke hadde gjort alle disse tingene, ville han ikke ha blitt fristet og syndet. w24.07 16 avsn. 8–9; 19 avsn. 19

Jehova tolererer ikke at hans tjenere begår alvorlige synder. Noen tenker kanskje at siden Jehova er barmhjertig, så kan han la en synder som ikke angrer, få fortsette å være i menigheten. Men det er ikke på den måten Jehova viser barmhjertighet. Selv om han er barmhjertig, tillater han ikke hva som helst. Og han senker ikke sine normer for rett og galt. (Jud 4) Hvis han hadde gjort det, hadde han ikke vært barmhjertig i det hele tatt, for det ville ha satt alle i menigheten i fare. (Ordsp 13:20; 1. Kor 15:33) Samtidig lærer vi at Jehova ikke vil at noen skal miste muligheten til å leve evig. Han ønsker det beste for alle. Når noen forandrer innstilling og ønsker å reparere forholdet sitt til ham, viser han dem barmhjertighet. (Esek 33:11; 2. Pet 3:9) Så da mannen i Korint angret og forandret oppførsel, brukte Jehova apostelen Paulus til å forklare menigheten at de skulle tilgi ham og ønske ham velkommen tilbake. w24.08 17 avsn. 7; 18–19 avsn. 14–15

I illustrasjonen om sauene og geitene fikk Jesus fram at han vil dømme folk basert på om de støtter de salvede eller ikke. (Matt 25:31–46) Dette vil skje under den store trengsel, like før Harmageddon. (Matt 24:21) Akkurat som en gjeter skiller sauene fra geitene, kommer Jesus til å skille dem som er lojale og støtter hans salvede etterfølgere, fra dem som ikke gjør det. Profetier i Bibelen viser at den som Jehova har utnevnt til Dommer, Jesus, skal dømme rettferdig. (Jes 11:3, 4) Han følger med på hvilken holdning folk har, og på hva de sier og gjør – blant annet hvordan de behandler de salvede. (Matt 12:36, 37) Jesus kommer altså til å vite hvem som har støttet de salvede og det arbeidet de gjør. En av de viktigste måtene man kan støtte de salvede på, er å hjelpe dem i forkynnelsesarbeidet. w24.09 20–21 avsn. 3–4

Vi kan finne ut om det vi tenker, er riktig, ved å sammenligne det med det Bibelen sier. Tenk for eksempel på en ungdom som lurer på om han betyr noe for Gud. Skal han bare stoppe der og la tvilen bli hengende? Nei, han bør ‘forsikre seg om alle ting’ ved å finne ut hvordan Jehova tenker. Når vi leser Bibelen, «hører» vi Jehova snakke til oss. Men for å finne ut hvordan han tenker om et bestemt spørsmål, må vi gjøre undersøkelser. Vi må prøve å finne vers som har med det konkrete spørsmålet å gjøre. Det kan vi gjøre ved å bruke de studieverktøyene som Jehovas organisasjon har gitt oss. (Ordsp 2:3–6) Og vi kan be Jehova om å hjelpe oss når vi gjør disse undersøkelsene. Da kan vi finne bibelske prinsipper og nyttig informasjon som gjelder situasjonen vår. w24.10 25 avsn. 4–5

Jehova vil ikke velsigne innsatsen til en som er ute etter status eller myndighet eller etter å bli sett på som viktig. (1. Kor 10:24, 33; 13:4) Noen ganger hadde til og med noen av dem som sto Jesus nærmest, feil motiv for å ønske seg privilegier. Tenk på det apostlene Jakob og Johannes gjorde. De ba Jesus om å gi dem viktige stillinger i hans rike. Det fikk de ikke ros for. I stedet ga Jesus denne veiledningen til alle de tolv apostlene: «Den som vil bli stor blant dere, skal være de andres tjener, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave.» (Mark 10:35–37, 43, 44) Brødre som har det rette motivet – det vil si som ønsker å tjene andre – vil være en gave til menigheten. – 1. Tess 2:8. w24.11 15–16 avsn. 7–8

Når vi skal bestemme oss for noe, vil kjærlighet få oss til å være opptatt av «den andres beste» og til å være beskjedne måte. (1. Kor 10:23, 24, 32; 1. Tim 2:9, 10) Den avgjørelsen vi så tar, vil vise hvor høyt vi elsker og respekterer andre. Noen ganger må du ta store avgjørelser. Da bør du tenke over hvor mye det vil kreve av deg å gjennomføre det du bestemmer deg for. Jesus anbefalte disiplene sine å følge prinsippet om å ‘regne ut hva det vil koste’. (Luk 14:28) Så tenk over hvor mye tid, penger og krefter du må bruke for å gjennomføre det du bestemmer deg for. I noen tilfeller kan det være at du trenger hjelp av familien din, og da er det smart å snakke med dem for å se om det er mulig å legge en felles plan. Hvorfor er den typen planlegging så verdifull? Jo, det kan være at du finner ut at du bør gjøre noen justeringer, eller at en helt annen løsning er bedre. Og når du engasjerer resten av familien og hører på forslagene deres, vil de få mer lyst til å støtte deg og samarbeide med deg. w25.01 18–19 avsn. 14–15

Jesaja forteller hvorfor vi har all mulig grunn til å ‘juble og glede oss’ over å være i det åndelige paradiset. Dette miljøet er noe Jehova har skapt. (Jes 65:18, 19) Det er ikke så rart at han ønsker at vi skal lede folk bort fra de åndelig uttørkede organisasjonene i denne gamle verden og inn i vårt vakre åndelige miljø. Vi er takknemlige for de velsignelsene vi får fordi vi er i sannheten, og vi har lyst til å fortelle andre om dem. (Jer 31:12) Vi er også takknemlige for og gleder oss over det håpet vi har fordi vi har et godt forhold til Jehova. Bibelen lover at vi skal «bygge hus og bo i dem» og «plante vingårder og spise frukten fra dem». Vi skal «ikke slite forgjeves», for vi vil være dem «som Jehova har velsignet». Han lover oss et trygt og meningsfylt liv. Han vet hva vi trenger, og «metter alt som lever, med hva det ønsker». – Jes 65:20–24; Sal 145:16. w24.04 22–23 avsn. 11–12

Vi gjør Jehova til vår Klippe når vi stoler helt og fullt på ham. Vi er sikre på at det alltid er til vårt beste å være lydige mot ham, også når vi har det vanskelig. (Jes 48:17, 18) Hver gang vi erfarer at Jehova hjelper oss, får vi enda større tillit til ham. Da blir vi bedre forberedt på å takle de prøvelsene som bare Jehova kan få oss igjennom. I likhet med en massiv klippe er Jehova solid og stabil. Han endrer ikke personlighet, og hans hensikt er den samme. (Mal 3:6) Da Adam og Eva gjorde opprør i Eden, forandret ikke Jehova sin hensikt med menneskene. Som apostelen Paulus skrev, kan ikke Jehova «fornekte seg selv». (2. Tim 2:13) Det betyr at uansett hva som skjer, eller hva andre gjør, vil Jehova aldri forandre sin personlighet, sin hensikt eller sine normer. Vi kan derfor være helt sikre på at Jehova kommer til å hjelpe oss når vi opplever vanskeligheter, og at han vil oppfylle de løftene han har gitt. – Sal 62:6, 7. w24.06 27 avsn. 7–8

Hvis du er sammen med noen, hva vil da hjelpe deg til å finne ut om dere bør gifte dere eller ikke? Bli godt kjent med hverandre. Du lærte sannsynligvis en del ting om den andre før dere ble sammen. Men nå har du muligheten til å bli kjent med hvordan personen er på innsiden. Det betyr at du må lære mer om den andres åndelighet, personlighet og måte å tenke på. Etter en tid bør du kunne svare på slike spørsmål som: Vil denne personen bli en god ektefelle for meg? (Ordsp 31:26, 27, 30; Ef 5:33; 1. Tim 5:8) Kan vi gi hverandre den kjærligheten og oppmerksomheten vi begge trenger? Kan vi leve med hverandres feil og mangler? (Rom 3:23) Etter hvert som dere blir kjent med hverandre, så husk at det viktigste ikke er hvor like dere er, men hvor godt dere klarer å tilpasse dere forskjellene mellom dere. w24.05 27 avsn. 5

Kong David gjorde noe alvorlig galt. Men da profeten Natan konfronterte ham med det han hadde gjort, angret David ydmykt. (Sal 51:3, 4, 17, overskriften) Kong Hiskia syndet også mot Jehova. (2. Krøn 32:25) Men Hiskia angret ydmykt, akkurat som David hadde gjort. (2. Krøn 32:26) Det førte til at Jehova til slutt så på ham som en trofast konge som «gjorde det som var rett». (2. Kong 18:3) Hva lærer vi? Hvis vi har gjort noe galt, må vi angre og gjøre alt vi kan for å ikke gjøre det igjen. Men hva om vi får veiledning av de eldste om noe vi ser på som en bagatell? Vi må ikke føle at Jehova ikke elsker oss, eller at de eldste er imot oss. Selv de gode kongene i Israel trengte veiledning og irettesettelse. (Hebr 12:6) Når vi får veiledning, må vi (1) reagere ydmykt, (2) gjøre de nødvendige forandringene og (3) fortsette å tjene Jehova av hele vårt hjerte. Hvis vi angrer syndene våre, vil Jehova tilgi oss. – 2. Kor 7:9, 11. w24.07 21 avsn. 8, 9; 22 avsn. 11

En som har syndet, blir fjernet fra menigheten hvis han nekter å forandre seg, selv om de eldste gjentatte ganger har prøvd å hjelpe ham. (2. Kong 17:12–15) Handlingene hans viser at han har valgt å ikke leve etter Jehovas normer. (5. Mos 30:19, 20) Menigheten blir informert om at han ikke lenger er et av Jehovas vitner. Denne opplysningen blir ikke gitt for å ydmyke ham. Målet er at menigheten skal kunne følge den bibelske veiledningen om å «slutte med å omgås» ham og «ikke engang spise sammen med et slikt menneske». (1. Kor 5:9–11) Det er gode grunner til at Jehova har gitt oss denne veiledningen. Apostelen Paulus forklarer «at en liten surdeig syrer hele deigen». (1. Kor 5:6) Hvis de som ikke angrer, får fortsette å være i menigheten, kan andre i menigheten tro at det ikke er så viktig å følge Jehovas normer. – Ordsp 13:20; 1. Kor 15:33. w24.08 27 avsn. 3–4

Vi kan ikke gi andre styrke eller energi, men vi kan bruke vår egen styrke til å hjelpe dem. Vi kan for eksempel hjelpe eldre eller syke brødre og søstre med praktiske ting. Kanskje vi kan gjøre husarbeid eller handle for dem. Eller kanskje vi kan være med på renhold og vedlikehold av Rikets sal. I tillegg kan vi gi andre styrke ved det vi sier. Kommer du på noen som hadde blitt oppmuntret av å høre at du setter pris på det de gjør? Vet du om noen som trenger trøst? Ta i så fall kontakt med ham eller henne for å vise at du bryr deg. Du kan besøke eller ringe personen eller kanskje sende et kort, en e-post eller en melding. Ikke tenk så mye på at det du sier, må være perfekt. Noen få, enkle og oppriktige ord kan være akkurat det din bror eller søster trenger for å fortsette å være trofast mot Jehova eller føle seg bedre. – Ordsp 12:25; Ef 4:29. w24.09 27–28 avsn. 8–10

Hvis du har tjent som menighetstjener en stund, kan det være at du er godt på vei til å bli kvalifisert til å tjene som eldste. Å tjene som eldste er «en god gjerning». Har du som mål å bli kvalifisert for den oppgaven? Hva innebærer det å tjene som eldste? De eldste tar ledelsen i forkynnelsen, de er travelt opptatt med hyrdearbeid og undervisning, og de bygger opp menigheten ved det de sier, og ved sitt gode eksempel. Det er ikke rart at Bibelen kaller hardtarbeidende eldste for «gaver». (Ef 4:8) Hvordan kan en bror bli kvalifisert til å tjene som eldste? Det å jobbe mot å bli eldste er ikke det samme som å søke på en jobb ute i verden. Der kan du som regel få en jobb hvis du har de grunnleggende ferdighetene som arbeidsgiveren ser etter. Men hvis du vil tjene som eldste, trenger du noe mer enn ferdigheter – det er ikke bare et spørsmål om å være god til å forkynne og undervise. Du må oppfylle de bibelske kravene som vi finner i 1. Timoteus 3:1–7 og Titus 1:5–9. w24.11 20 avsn. 1–3