FLUE

[hebr. zevụv, fluer].

Med «flue» siktes det her til et tovinget insekt i familien egentlige fluer, Muscidae (møkkfluer), som vanligvis legger eggene sine i gjødsel eller avfall. På de små hårene som dekker fluens kropp og ben, og dessuten på putene av klebrige hår på føttene, lever det bakterier – det kan finnes flere millioner på en enkelt husflue.

«Døde fluer får salvelagerens olje til å stinke og til å boble opp,» skrev forsamleren. Når de døde fluene gikk i forråtnelse, avgav oljen en frastøtende lukt og begynte å gjære, slik at den ble ødelagt. På samme måte ødelegger litt dårskap ryktet til en som er kjent for sin visdom og herlighet. – For 10: 1.

Jesaja sier at Jehova skal plystre på fluene ved den ytterste enden av Egypts Nil-kanaler og på biene i Assyrias land, slik at de kommer og slår seg ned i de bratte elvedalene, i de steile klippenes kløfter, i tornekrattene og på alle vanningsplassene i Juda. Dette skal tydeligvis oppfattes billedlig: Fluene står for de egyptiske hærer og biene for de assyriske. – Jes 7: 18, 19.

Navnet på den guden som ble dyrket av filisterne i Ekron, «Ba’al-Sebub», betyr «fluenes eier». Noen har derfor lansert den tanke at hans tilbedere anså ham for å ha kontroll over disse insektene. Ettersom Ba’al-Sebub ble satt i forbindelse med orakelsvar, mener andre at navnet kanskje betegner at denne guden gav orakelsvar ut fra den måten en flue fløy eller summet på. – 2Kg 1: 2, 6; se BA’AL-SEBUB; BREMS.