LYDIA

(Lỵdia).

Lydia og hennes husstand var blant de første i Europa som ble kristne; det skjedde som følge av Paulus’ virksomhet i Filippi omkring år 50 e.v.t. Lydia bodde opprinnelig i Tyatira, en by i Lilleasia som var kjent for sin fargeindustri. I Filippi i Makedonia solgte hun purpur – enten purpurfarge eller klær eller stoffer som var farget med purpur. Det later til at hun var overhode for sin husstand (som muligens omfattet slaver og tjenere), og det tyder på at hun kan ha vært enke eller ugift. – Apg 16: 14, 15.

Lydia var «en tilbeder av Gud», sannsynligvis en jødisk proselytt. Det er mulig at det var få jøder og ingen synagoge i Filippi, og at det var av den grunn hun og andre gudfryktige kvinner kom sammen ved en elv utenfor byen på sabbatsdagen. Da apostelen Paulus forkynte for disse kvinnene, lyttet Lydia oppmerksomt. Etter at hun og hennes husstand var blitt døpt, bad hun inntrengende Paulus og hans følge om å ta inn hos henne. Hun sa: «Hvis dere har ansett meg for å være trofast mot Jehova, så kom inn i mitt hus og bli der.» De kunne umulig avslå en slik gjestfri innbydelse. Den som skrev Apostlenes gjerninger, Paulus’ reisefelle Lukas, tilføyer: «Hun nødde oss til å komme.» – Apg 16: 11–15.

Etter at Paulus og Silas senere var blitt fengslet og deretter løslatt, drog de igjen hjem til Lydia. Der oppmuntret de brødrene og forlot så Filippi. – Apg 16: 36–40.

Det kan ha vært iallfall delvis på grunn av Lydias gjestfrihet at Paulus i sitt brev til filipperne skrev: «Jeg takker alltid min Gud hver gang jeg nevner dere i enhver av mine påkallelser for dere alle, idet jeg frambærer min påkallelse med glede, på grunn av det bidrag dere har ytet til det gode budskap fra den første dag inntil dette øyeblikk.» – Flp 1: 3–5.