BLINDMUS

[hebr. chọledh].

Gnagere som blir mellom 15 og 30 cm lange. Arten Spalax ehrenbergi har korte ben og mangler hale og ligner en sylindrisk, vanligvis gulbrun eller gråbrun pelsklump. Hodet, som går i ett med kroppen, kjennes på den pelsløse snuten og to par store, utstående tenner. Under Moseloven var blindmusen uren og skulle ikke spises. – 3Mo 11: 29.

I noen oversettelser er chọledh gjengitt med «snømus» (AS, KJ, RS, MMM) eller «moldvarp» (NO, EN), men det er gode grunner for å foretrekke gjengivelsen «blindmus». På arabisk, som er beslektet med hebraisk, har man et ord som ligner, nemlig khuld, og dette ordet betyr «blindmus». Chọledh kan også være beslektet med et etterbibelsk ord som betyr «å grave» eller «å uthule». Dette passer på blindmusen og dens gravevaner.

Blindmus lever under jorden, hvor de graver seg reir og store forrådsrom. De er planteetere og lever hovedsakelig av røtter, løker og knoller; i så henseende skiller blindmusen seg ut fra moldvarpen, som lever av insekter og mark, og som for øvrig ikke regnes for å høre naturlig hjemme i Palestina.