NABAL

(Nạbal) [uforstandig].

En velstående saueeier i Maon som hadde sauene sine på beite i Karmel i Juda, der han også klipte dem. Nabal blir betegnet som kalebitt. Han var altså en etterkommer av Kaleb. Få personer i Bibelen blir omtalt med så stor forakt som Nabal. Dette blir sagt om ham: «Mannen var hard og ond i sine gjerninger.» «Han er en så udugelig mann [en slik belial-sønn, NW, fotn.] at en ikke kan tale til ham.» Han «gjengjelder . . . med ondt for godt». «Uforstand er det hos ham.» – 1Sa 25: 2, 3, 17, 21, 25.

Davids menn hadde beskyttet Nabals hjorder – hans 3000 sauer og 1000 geiter – mot omstreifende røverbander. Etter at de hadde vist slik godhet og ikke forsynt seg med noe som ikke var deres, bad David om at Nabal måtte skaffe ham og hans menn en viss materiell hjelp i saueklippingstiden, en tid da det var vanlig å feste og vise gjestfrihet. Men Nabal «skrek skjellsord» mot Davids sendebud og sendte dem tomhendte bort. Nabals egne menn fryktet Davids reaksjon, men følte ikke at de kunne snakke med Nabal om saken. En av dem orienterte imidlertid Nabals kone, Abigajil, om det som hadde skjedd. Da David var underveis for å drepe Nabal, kom Abigajil imot ham med en sjenerøs gave i form av mat og drikke og overtalte ham til ikke å gjøre seg skyldig i å utøse hennes manns blod. Da hun kom hjem igjen, var Nabal «så drukken som han kunne bli». Hun ventet derfor til neste morgen med å fortelle ham om sitt møte med David og la ham forstå hvilken livsfarlig situasjon han hadde brakt dem alle opp i. Og «hans hjerte døde inni ham, og selv ble han som en stein». Dette kan bety at han ble rammet av en lammelse, eller det kan si noe om hvordan budskapet virket på hans indre følelser. (Jf. 5Mo 28: 28; Sl 102: 4; 143: 4.) Omkring ti dager senere slo Jehova ham, slik at han døde. (1Sa 25: 2–38) David tok så den forstandige og modige Abigajil til hustru. – 1Sa 25: 39–42; 27: 3; 30: 5; 2Sa 2: 2; 3: 3.