Jehovas dag over denne verden
1, 2. Hvorfor vil Jehovas dag med rette være grusom mot nåtidens Babylon?
FOR fire tusen år siden, kort etter den verdensomfattende flommen på Noahs tid, ble verden organisert av Djevelen, og dens herredømme la seg som en trykkende byrde over hele menneskeheten. For å framstille dens griske, tyranniske herredømme og vise hva for en ynkelig slutt den skulle få, brukte Jehova Gud i Bibelen det mektige Babylon som et symbol på verden. Dens strålende verdslige herlighet fylte engang de fleste mennesker med ærefrykt, men nå er den kommet inn i en mørk periode, og det ligger enda mørkere dager foran den. Den har vært grusom mot alle de små i samfunnet, men med vilje har den vært grusom mot dem som har vært tjenere og vitner for den levende og sanne Gud. Nå er gjengjeldelsens tid kommet. Jehova Gud vil med rette være grusom mot dette motbilledlige Babylon. Det store flertall av menneskeheten frykter dette Babylon, men likevel elsker, beundrer og støtter de det, og de kjemper for det. De blir nødt til å ta straffen for at de har vært med på Babylons synder og ugudelighet. Det vil være meget få som unnslipper fra ødeleggelsen av Babylon, liksom det var få overlevende fra flommen som ødela den verden som var den gang. Profetien nærmer seg sin endelige oppfyllelse, og på alle måter er det nå tiden er inne til å la den lyde som en advarsel:
2 «Se, Jehovas dag kommer, grusom, med harme og brennende vrede; for å gjøre landet til en ødemark og utrydde dets syndere derfra. For himmelens stjerner og dens strålende stjernebilder skal ikke la sitt lys skinne; solen er mørk når den går opp, og månen skinner ikke. Jeg vil hjemsøke jorden for dens ondskap og de ugudelige for deres misgjerning, og jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.» — Es. 13: 9—12; vers 9 fra Am. stand. overs. og Young.
3. I hvilken forstand gir ikke himmellegemene den noe lys nå?
3 Det motbilledlige Babylon har utstrakt sitt herredømme over hele jorden, og sitter lik de verdslige kongers og herskeres umoralske elskerinne oppe på de kjempestore vann av folk, skarer, ætter og tunger. (Åpb. 17: 15, 18, 5) Se på dets historie i disse fire tusen årene. Da kan du ikke annet enn innse at det er på sin plass at Jehova Guds nådeløse harme og brennende vrede kommer over denne verdensorganisasjon til Djevelen, han som er Guds og menneskers erkefiende. Dens rike, og da særlig kristenheten, er «landet» som Jehova Gud skal legge øde ved å utrydde de hyklerske religiøse synderne fra det. Alle forutsigelser om at den går mot en bedre framtid og lysere tider, er falske, grunnløse og i strid med Bibelen. Det sitter fremdeles mennesker i høye politiske, kommersielle, militære og religiøse embeter, og deres embeter opplyste engang de babyloniske himler. Men nå ser disse høytstående menneskene mørkt på det hele, og de er bekymret og usikre. Hverken om dagen eller om natten kan de ved sine rådslagninger gi menneskene noe lys. Paven lyser velsignelser over Roma og over resten av verden, ber til døde religiøse helgener og også tilsynelatende til jomfru Maria, men alt dette oppmuntrer ikke engang den romersk-katolske befolkning.
4. a) Hvorfor bør vi ikke gjøre opprør mot de nåværende verdslige myndigheter? b) Hvordan skal Gud gjøre folk sjeldnere enn gull eller gullklumper fra Ofir?
4 Mennesker med en god vilje har sukket under verdens stolte herskere og embetsmenn, som i sitt overmot har krevd alt av dem. Ofte har politiske og religiøse tyranner hovmodig nektet dem deres menneskerettigheter og trampet på deres menneskeverd. Slike mennesker med en god vilje bør huske at det finnes en rettferdig Gud som har lovt å rydde opp i all urettferdighet og gjøre det av med alle syndere og undertrykkere. Det skulle trøste dem og hjelpe dem til å være tålmodige. Det er ikke nødvendig, og de har ingen grunn til, å gi etter for misnøyen og reise seg i voldsomt opprør mot verdens myndigheter. Vent enda en stund på at Jehova skal oppfylle sitt ord mot det motbilledlige Babylon i Harmageddon-slaget. La ham straffe Satans verden for dens misgjerninger, og de overlagt onde for deres skyld. Bare han har rett til å gjøre det, og han kommer til å gjøre det i rettferd ved sin konge Jesus Kristus. Jehova vil gjøre et stort innhogg i jordens stadig voksende befolkning når han slår ned de stolte, de overmodige, de trassige og voldsmennene, og når han ødelegger alle de menneskeskarer som tar del i Babylons synder. For å vise hvor få mennesker det blir igjen på jorden etterat Harmageddon har utslettet det gamle «Babylon», sier Jehova Gud advarende: «Jeg vil gjøre ende på de overmodiges stolthet og kue voldsmenns tross. Jeg vil gjøre folk sjeldnere enn fint gull og mennesker sjeldnere enn gull fra Ofir.» (Es. 13: 11, 12) Menneskene fra det motbilledlige Babylon vil bli sjeldnere enn det edleste metall de hadde i oldtiden, ja, vanskeligere å finne enn gullklumper fra Ofir. De som blir tilbake, kommer til å være de menneskene som nå tror på Guds advarselsbudskap, og som avstår fra å ha noen som helst del i Babylons ugudelighet. Jehova sparer livet deres i Harmageddon-slaget, fordi de nå søker hans rettferdighet. De overlever og kommer inn i den nye verden.
5. Hvor vil Harmageddon-slaget rase, og hvorfor? Hvorfor ikke?
5 Harmageddon blir ikke en kamp som bare er begrenset til et lokalt sted. Den kommer ikke bare til å rase over Megiddo-sletta i Nord-Palestina, der det i fortiden ble utkjempet blodige slag ved betydningsfulle anledninger. «Harmageddon» betyr nok «Megiddo-fjellet», men dette navnet er bare brukt fordi det er knyttet til viktige og avgjørende slag. Det er ikke brukt for å angi et historisk sted på jorden. Det kommende slaget, som profetien gir dette navnet, kommer til å rase både på den synlige jorden og i de usynlige himlene. Det motbilledlige Babylon omfatter nemlig både en jordisk del og en himmelsk eller åndelig del. Den himmelske delen er naturligvis den høyeste og mektigste. Den styrer hele verdensorganisasjonen. Det er bare den allmektige Jehova Gud som kan frigjøre jorden og dens folk fra det overmenneskelige herredømme som vår tids Babylon utøver. Dagen da han skal gjøre det, er nær. Derfor lar han nå sitt profetiske løfte bli alminnelig kjent: «Derfor vil jeg ryste himmelen, og jorden skal beve og fare opp fra sitt sted ved [Jehovas], hærskarenes Guds harme og på hans brennende vredes dag. Og det skal skje: Som et jaget rådyr, liksom får som ingen samler, skal de vende seg, hver til sitt folk, og fly hver til sitt land. Hver den som treffes, skal gjennombores, og hver den som gripes, skal falle for sverdet. Deres små barn skal knuses for deres øyne; deres hus skal plyndres, og deres kvinner skjendes.» — Es. 13: 13—16.
6, 7. Hva betyr det at himmelen skal ryste og jorden beve?
6 Satan Djevelen og hans usynlige demonorganisasjon er høyere og mektigere enn kjøtt og blod. De er organisert i makter, myndigheter, verdens herrer i dette mørke og ondskapens åndehær i himmelrommet. (Ef. 6: 12) De utgjør denne onde verdens himler. Engang hadde de adgang til de himmelske regioner i fellesskap med de hellige engler, men nå er de med makt blitt drevet vekk fra denne friheten ved ’striden i himmelen’, som etterfulgte fødselen av Jehovas rike i 1914. Nå skjelver derfor disse sataniske himler, mens de venter på sin ødeleggelse i Harmageddon. Den jord som skal rystes opp fra sitt sted i Harmageddon, er den synlige, menneskelige del av Satans organisasjon. Det er ikke vår bokstavelige jordklode som Jehova Gud har skapt. Den har han erklært at han skal forvandle til et paradis etter Harmageddon-slaget.
7 At himlene skal rystes og jorden fare opp fra sitt sted, betyr at både den usynlige og synlige del av Satans verdensorganisasjon skal bli fjernet for evig. Oppbygningen og styresmaktene i oldtidens Babylon symboliserte denne verdensorganisasjonen. Paulus forklarer denne rystelsen når han sier følgende om Jehova: «Hans røst rystet den gang jorden [ved Sinai berg]; men nå har han lovt og sagt: Ennå én gang vil jeg ryste ikke bare jorden, men også himmelen. Men det ord: Ennå én gang, gir til kjenne en omskiftelse av de ting som rystes, fordi de er skapt, så de ting som ikke rystes, skal bli ved. Derfor, da vi får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans velbehag, med blygsel og frykt! For vår Gud er en fortærende ild.» — Hebr. 12: 26—29.
8. Hvorfor vil babylonerne flykte? Greier de å redde seg?
8 Ikke noen del av Satans babyloniske organisasjon vil kunne holde stand når den rister under de uimotståelige angrep fra Jehovas stridskrefter, som ledes av hans konge Jesus Kristus, den større Kyros. De deler den er sammensatt av, vil bli revet fra hverandre, og hver enkelt av de splittede delene vil jage av sted for å redde seg selv. Etter hvert som Jehova Gud slår Satans styrker med forvirring, vil de gå løs på hverandre i sanseløs redsel og ødelegge hverandre innbyrdes. Denne kaotiske kampen mellom religiøse, finansielle, politiske og militære styrker vil få deres antall til å skrumpe sterkt inn, og de som unnslipper fra denne kampen, kommer til å bli utryddet enkeltvis av Jehovas forfølgende styrker.
9. Vil det romerske religionssystem være uforgjengelig?
9 Den såkalte «evige stad», Roma, vil likså lite unnslippe som oldtidens Babylon gjorde det. Heller ikke noen av Vatikanets tilhengere i noe som helst land vil komme unna. Den 30. januar 1949 talte pave Pius XII til 6000 studenter. Ifølge det New York Times skrev dagen etter, sa han at «selv om Roma skulle bli jevnet med jorden og selve St. Peters Basilika, med alle sine kunstskatter, skulle gå tapt for verden, så kommer den romersk-katolske kirke til å bestå, for ’den er uforgjengelig’.» Denne uttalelsen, sa Times, gjorde et dypt inntrykk i katolske kretser i Italia, for «bare det at en slik mulighet ble nevnt, ble tatt som et tegn på at paven var alvorlig bekymret for katolisismens framtid i mange Sovjet-kontrollerte områder». (N. Y. Times, 31. jan. 1949) Det system Vatikanet hersker over, kan nok ha sett «uforgjengelig» ut for de nazistiske, fascistiske og kommunistiske makter fram til nå, men det vil ikke vise seg å være uforgjengelig i Harmageddon, ikke for Gud den allmektige, Babylons fiende. Det romersk-katolske religionssystem har mer enn noen andre systemer bevart det gamle Babylons religion. Og Jehova Gud har dømt hver smitt og smule av Babylon til å forgå for evig. Alle dets barn vil bli oppsporet og knust, hvor de enn flyr og gjemmer seg. For lang tid siden sang Jehovas fangne vitner i Babylon: «Babels datter, du ødelagte! [du som skal bli ødelagt, Am. stand. overs.]. Lykksalig er den som gir deg gjengjeld for den gjerning du gjorde mot oss. Lykksalig er den som griper og knuser dine spede barn imot klippen.» (Salme 137: 8, 9) Det er Kristus Jesus, den større Kyros, som her kalles «lykksalig», og han vil ikke la det bli noen tilbake som kan reise opp denne ugudelige, tyranniske syndens organisasjon igjen. «De skal ingenlunde unnfly.» — 1 Tess. 5: 3.
VEGEN RYDDES FOR DEN NYE VERDEN
10, 11. Hvorfor kan ingen kjøpe seg fri med sølv og gull?
10 Rike mennesker og velstående organisasjoner i denne babyloniske verden behøver ikke innbille seg at de kan greie å bestikke Jehovas hærskarer og kjøpe seg fri fra å bli utslettet i Harmageddon. «Krigen på Guds, den allmektiges, store dag» vil ikke bli utkjempet for å berike Jehovas hærskarer materielt og finansielt. Det striden står om, er det universelle herredømme. Jehova og hans konge Jesus Kristus vil utkjempe dette slaget for et uselvisk formål, nemlig for å hevde Jehovas universelle herredømme og rettferdiggjøre hans ulastelige navn. Jehova vitner om det rettferdige motiv han har for å kjempe og ødelegge det motbilledlige Babylon, og da sammenligner han sine hærskarer med dem som erobret oldtidens Babylon, mederne og perserne. Han sier: «Se, jeg egger mot dem mederne, som ikke akter sølv og ikke har lyst til gull, og deres buer feller guttene; over fosteret i mors liv forbarmer de seg ikke, med barn har deres øye ingen medynk. Og med Babel, rikenes smykke, kaldeernes stolte pryd, skal det gå som da Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra.» — Es. 13: 17—19.
11 Ikke sølv! Ikke gull! Men å gjøre det av med den bespottelige verdensorganisasjon som har hånt Jehovas navn og stilt seg i vegen for Hans universelle herredømme! Det er det som driver Jehovas hærskarer, de motbilledlige medere, til å rasere og ødelegge denne babyloniske organisasjonen. Mederen kong Darius, erobreren av oldtidens Babylon, var et bilde på Jehova Gud, og hans nevø, perseren Kyros, var et bilde på Jehovas medkjemper, Jesus Kristus. De gamle persere var meget dyktige bueskyttere. Med sine store stålbuer kunne de til og med felle Babylons unge menn. Fortidens medere og persere var ikke ivrig etter å plyndre for å bli rike. De var oppsatt på å vinne verdensherredømmet, og derfor viste de ikke skånsel mot noen av babylonerne. De lot sitt raseri gå ut over unggutter, nyfødte og barn, over alt og alle som stammet fra den forhatte fiendeorganisasjonen. Bare Jehovas folk, som i likhet med profeten Daniel ble holdt fanget i Babylon, ble spart. De ble bevart, så de kunne vende tilbake til Sion for å tilbe Jehova der.
12. Hva vil det motbilledlige Babylon bli lik, og hvorfor?
12 Dette varsler sannelig om en gjennomgripende ødeleggelse av alle medlemmer, tilhengere og etterkommere av hele Djevelens verdensorganisasjon! Dens skjønnhet er uekte. Sin stolte pryd har den skaffet seg ved en handlemåte som er motbydelig i Guds øyne. Det skal bli godt å bli kvitt den! Babylon, «skjønnheten» eller «lapsen» blant rikene i oldtidens verden, kunne ikke holde stand mot Jehovas vrede. Den ble lik byene Sodoma og Gomorra, som han lot det regne ild og svovel over fra himmelen. Det vil ikke gå noe bedre med dens motstykke i vår tid, denne verden, som drives av kjødets lyst og øynenes lyst og fører et storaktig levnet. Dens kunstige prakt og skjønnhet kommer til å forsvinne som falske, svikefulle verdier, som det ikke vil være umaken verdt å bevare noe som helst av. Det er faktisk ingenting ved den som gjør den varig og skikket til å ha herredømmet over universet.
13. Hvorfor skulle vi ikke la oss blende av Babylons ytre glans?
13 Dere som vil unnfly det motbilledlige Babylons undergang slik den rettferdige Lot og hans døtre unnslapp fra Sodomas ødeleggelse, la dere ikke blende av denne verdens ytre glans. La dere ikke henrive av dens falske stas og prakt. Se lenger enn til denne verdens siste dager, se fram mot den uunngåelige oppfyllelse av Guds profeti om nåtidens Babylon. Bruk den framsynthet Guds ord gir deg, og se den ødeleggelse som plutselig skal komme over det. Det er likså sikkert at denne ødeleggelsen kommer, som at det Babylon som var på Esaias’ tid, ligger som en ruinhaug i dag. Guds ord er fryktelig i sin dom over det: «Det skal aldri mer reise seg igjen, og ingen skal bo der fra slekt til slekt; ingen araber skal slå opp sitt telt der, og ingen hyrde la sin hjord hvile der. Men ørkenens dyr skal hvile der, og dets hus skal være fulle av ugler, og strutser skal bo der, og raggete troll hoppe omkring der [ville geiter skal danse der, Am. stand. overs.]. Og ville hunder skal tute i dets forlatte borger, og sjakaler i vellystens slotter. Snart kommer dets tid, og dets dager skal ikke forlenges.» — Es. 13: 20—22.
14. Hva betyr Babylons ødeleggelse for jorden og menneskeheten?
14 Her hører vi igjen den gjentatte forsikring fra Guds ord om at omstyrtelsen av den ugudelige verdensorganisasjon er nær. Den er nærmere enn nåtidens babylonere liker å tro, nå når de i sin egoisme krafser til seg det de kan, i frykt for at de ellers skal miste alt. Denne verden har ikke mange dagene igjen nå, nei, ikke nå når Guds rike ved Kristus Jesus er blitt opprettet, for å hevde Hans universelle herredømme og frigjøre den undertrykte menneskehet. Rikets avgjørende kamp mot denne babyloniske verden kommer til å gjøre den til en ruinhaug og vil befri jorden for dens barn. Den skal aldri bli bygd opp igjen. Jordkloden derimot, som den har vanstyrt i mange tusen år, kommer ikke til å ligge øde lik oldtidens Babylon. Nei, ødeleggelsen av vår tids Babylon vil ganske enkelt rense grunnen, så en synlig, rettferdig organisasjon kan bli bygd opp over det hele, under Jehova Guds herredømme som blir utøvd gjennom Kristus Jesus. Babylons styre har besudlet jorden. Alle spor etter dette herredømme skal utslettes, og hele jorden vil fryde seg når dens rettmessige konge, Guds Sønn, regjerer. Under hans velsignelse skal den blomstre som Jehovas hage til evig glede for mennesker med en god vilje. Med et inderlig ønske, som skyldes en rett forståelse, våker vi og ber om at den forutsagte «Jehovas dag» og dens grundige rettferdighetsgjerning til Hans ære, snart må komme. Inntil da synger vi spottesangen over «Babels konge», som vil bli behandlet i neste nummer av Vakttårnet.