Hold organisasjonen ren

«Gå ikke i ulikt åk med vantro. For hva har rettferdighet og lovløshet å gjøre med hverandre? Eller hva fellesskap har lys med mørke?» — 2 Kor. 6: 14, NW.

 1. Hvorfor er Jehova interessert i å holde sin organisasjon ren, og hva ønsker han at dens medlemmer skal være?

JEHOVA er meget interessert i å holde sin organisasjon ren og atskilt fra denne onde, ugudelige verden som vi nå lever i. Han har grunn til dette. Hans tjenere tilhører ham, de representerer hans navn, de representerer hans ord og de representerer den rene tilbedelse. Jehova Gud ønsker at de skal etterligne ham. Derfor inspirerte han sin tjener Paulus til å skrive følgende i Efeserne 5: 1, 2 (NW): «Bli derfor etterlignere av Gud, som elskede barn, og fortsett å vandre i kjærlighet, liksom Kristus også elsket dere og ga seg selv for dere som en gave og et offer til Gud med en velbehagelig duft.»

 2. a) Hvem etterlignet Jesus, og hvordan satte han derved et eksempel tll etterlignelse? b) Hvordan ville hans etterfølgere være annerledes enn verden når de etterlignet ham slik?

² Da Kristus Jesus var på jorden, etterlignet han sin himmelske Far. Det han var interessert i, var å gjøre sin Fars vilje til enhver tid. Og derved var han et offer med en velbehagelig duft for Ham. De mennesker som følger i hans fotspor, må være samme slags mennesker. De bør ofre til Gud offer med en velbehagelig duft, og de kan gjøre dette ved å etterligne Gud og ved å etterligne Kristus Jesus. (Fil. 4: 18; 1 Pet. 2: 5) Jesus viste kjærlighet til sitt folk. Han ga sitt liv så han kunne gjenløse dem, og ved at han viste kjærlighet til sitt folk, ønsket han at hans etterfølgere skulle være annerledes enn denne gamle verden. Han ønsket at de skulle komme ut av denne falleferdige tingenes ordning og vinne livet. Den gamle verden er ond. Den etterligner ikke Jehova Gud. Guds folk må være annerledes enn denne gamle verden. Forskjellen kommer fram ved deres levemåte, og den har igjen å gjøre med vår kjærlighet til hverandre. I Johannes 13: 34 (LB) sa Jesus: «Et nytt bud gir jeg dere: at dere skal elske hverandre; likesom jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre.» Dette at man skal elske hverandre, er helt i strid med den handlemåte verden følger. Verden handler ut fra egoisme og hat. Jesus innførte noe helt nytt, nytt for denne verden. Det var kjærlighetens prinsipp: det at mennesker skulle komme sammen i en menighet, elske hverandre og komme overens med hverandre. Det er mulig å ha en slik kjærlighet hvis vi etterligner Gud. Hvis vi ikke etterligner ham, kommer vi ikke til å ha denne kjærligheten, for det er Gud som er kjærlighet.

 3. På hvilket grunnlag er menigheten oppbygd, og hva ville derfor være den vanlige grunn for å utstøte noen?

³ Når det forholder seg slik at denne menighet som Gud utvikler eller frambringer, er grunnlagt på kjærlighet, så kan vi undre oss over at noen i det hele tatt skulle ønske å snakke om å utstøte eller drive mennesker ut av denne menigheten. Det er klart det må være en grunn for det. Og grunnen for utstøtelse er den at det kommer enkelte inn i denne Guds menighet som ikke elsker Kristus. «Men alle elsker da vel Kristus?» sier du. Men faktum er at de ikke lenger etterligner Kristus eller Faderen, Jehova Gud. De vandrer ikke lenger i Kristi fotspor. Hele hensikten med å bringe hans tjenere, hans folk, inn i en organisasjon, er å holde dem rene fra Djevelens organisasjon. Så lenge vi vandrer på samme måte som Djevelens hop, kan vi ikke være rene. Derfor har Gud bygd opp sin egen organisasjon. Det er to organisasjoner i verden i dag. Den ene er Guds, og den andre tilhører Djevelen, som er «guden for denne tingenes ordning»: Den organisasjon som Jehova Gud nå bygger opp til opphøyelse for sitt navn og ord, er følgelig oppbygd på kjærlighet. Hele organisasjonen arbeider sammen i enhet. Det er hva vi leser i Efeserne 4: 16 (NW): «Fra ham er det hele legemet vokser sin vekst, så det kan oppbygge seg selv i kjærligheten, ved at det er harmonisk sammenføyd og ved at det må samarbeide gjennom hvert ledd som gir det som trengs, alt etter den funksjon som hvert enkelt lem har fått å utføre.» Der har vi grunnlaget, kjærligheten. Når derfor en viker vekk fra det prinsipp som går ut på at man skal vise kjærlighet og hengivenhet for hverandre i denne menigheten, da er det på tide at et slikt individ blir støtt ut av menigheten.

DÅRLIG OPPFØRSEL

 4, 5. Hos hvem ligger fellen i denne forbindelse, og hvorfor må en eller annen skjæres vekk fra det kristne legeme?

⁴ Grunnen til at folk blir utstøtt er at de har gjort noe galt. Det er ikke menigheten det er noe galt med, for den tilhører Gud. Men det er en eller annen i menigheten nå som ikke etterligner Gud, som ikke følger hans prinsipper for sannhet og rettferdighet. Han blir ikke oppbygd i kjærligheten. Han etterligner ikke lenger Jehova eller Sønnen eller apostlene. Derfor får vi følgende råd i 2 Tessalonikerne 3: 6, 7, 11 (NW): «Nå befaler vi dere, brødre, i den Herre Jesu Kristi navn, at dere skal trekke dere tilbake fra enhver bror som vandrer uordentlig og ikke i samsvar med den overlevering dere fikk fra oss. For dere vet selv hvordan dere bør etterligne oss, for vi oppførte oss ikke uordentlig blant dere. For vi hører at noen oppfører seg uordentlig blant dere, at de ikke arbeider i det hele tatt, men blander seg opp i det de ikke har noe med.»

⁵ Her peker Paulus på at han, apostelen, ikke levde uordentlig da han vandret blant dem, slik at det ikke var noen dårlig oppførsel fra hans side som ledet noen av dem til å ta en feil kurs. Jehova Gud oppfører seg ikke dårlig. Kristus Jesus oppfører seg ikke dårlig. Vi har fullkomne eksempler å følge. Vi har god veiledning fra dem som vi kan rette oss etter. Hvis legemet derfor blir uordentlig, eller en del av legemet blir uordentlig, ville det bety at legemet ble sykt. Det ville ikke fortsatt bli bygd opp i kjærligheten. Det er noe som må rettes på. Det kan bety at noe må fjernes. I tilfellet med det legeme vi snakker om, Guds menighet, kan det bety at et individ må fjernes fordi vedkommende er uordentlig og ikke blir oppbygd i kjærligheten.

 6. Hvorfor må vi ikke forhaste oss når det gjelder å utstøte noen, men hva formaner Paulus oss til å gjøre overfor dem som er uordentlige?

⁶ Vi behøver imidlertid ikke å forhaste oss, og gå til aksjon og støte en ut av menigheten bare fordi vi har hørt at han gjør noe galt. Det er en mulighet for at de som gjør noe galt, vil angre og forandre sin handlemåte. Og derfor sies det i 2 Tessalonikerne 3: 13—15 (NW): «Hva dere angår, brødre, så gi ikke opp med å gjøre det som rett er. Men hvis en ikke er lydig mot vårt ord i dette brev, så hold ham merket, slutt å ha omgang med ham, så han kan bli skamfull. Betrakt ham likevel ikke som en fiende, men fortsett å formane ham som en bror.» Alle vi som er i Herrens menighet, har derfor et ansvar overfor dem som kan bli uordentlige. Alle som er i menigheten, må fortsette å gjøre det som rett er, til gagn for de andre. Kanskje kan vi være til hjelp for noen som bare er litt uordentlige. Vi fortsetter å gjøre det som er rett, uten hensyn til deres handlemåte, men hvis de fortsetter å vandre på den urette vei, må de merkes. Vi må slutte å ha omgang med dem fordi de ikke er rene. De arbeider ikke til forsvar for Jehovas navn og ord. De arbeider ikke for å oppbygge legemet i kjærligheten. De arbeider mot organisasjonen.

 7. Skal vi tvinge noen som farer vill, inn på den rette vei? Hvordan skal vi bruke vår frihet som Guds folk?

⁷ Det kan imidlertid være at vi kan frelse en bror, og han vil kanskje atter begynne å gå på den rette vei hvis han retter seg etter formaningen, hvis han retter seg etter den irettesettelse han får. Vi er et fritt folk. Vi kan bruke vårt sinn på den måten vi ønsker. Vi blir ikke tvunget eller nødet eller skremt til å følge en bestemt handlemåte, men vi er blitt gjort frie ved at Kristus Jesus kjøpte oss. Og det var derfor Peter sa i sitt første brev, 2. kapitel, 16. og 17. vers (NW): «Vær som frie mennesker.» Tenk selv, men du må likevel være en etterligner av Gud, for du har frihet til å tenke etter de retningslinjer som er basert på sannheten. Den onde verden kommer til å føre deg i graven, sannheten kommer til å gi deg livet. «Vær som frie mennesker,» sier derfor Peter, «og bruk ikke deres frihet som et skalkeskjul for moralsk dårlighet, men som Guds slaver. Ær alle slags mennesker, elsk hele samfunnet av brødre, frykt Gud, ær kongen.» Følgelig må vi huske på menigheten av våre brødre og holde den ren. Vi kan ikke komme inn i denne organisasjonen og samtidig ta et forbehold til fordel for moralsk dårlighet. Vi har ikke frihet til å gjøre det vi ønsker til tilfredsstillelse av kjøttet og vår egen trang til fornøyelser. Vi er i denne menigheten i en bestemt hensikt, nemlig for å ære Jehovas navn og ord.

ÅRSAKER

 8. a) Hvilke ting kan gjøre en menighet uren? b) Hvordan tok Paulus affære overfor dem som var urene, og hvorfor?

⁸ Vi skal altså holde organisasjonen ren, men hvilke ting er det som blant annet kan gjøre den uren? Hvilke ting som vi kan se foregå i menigheten, er det vi bør rense ut fra menigheten? Det er både åndelige årsaker og moralske årsaker for utstøtelse, og derfor kan noen av disse årsaker være slikt som ekteskapsbrudd, utukt, tyveri og drukkenskap. La oss ganske kort berøre en ting som utukt. Paulus kom inn på det da han skrev sitt brev til korintierne. Det var en ung mann blant dem som hadde tatt til seg sin fars hustru i utukt. Paulus sa i sitt brev: «Det berettes faktisk om utukt blant dere, og det slik utukt som ikke engang forekommer blant folkeslagene, at en mann holder seg til sin fars hustru.» Merkelig nok ofret ikke menigheten dette forholdet noen alvorlig oppmerksomhet. De betraktet det som en måte å få berømmelse på, selv om det var ved å bli beryktet. Paulus sa: ’Dere er oppblåst på grunn av dette; dere er stolte over at dette har hendt blant dere. I stedet skulle dere sørge, dere skulle være bekymret på grunn av den tilstand som rår i Herrens menighet, denne fordervelse som er ført inn.’ Men Paulus, en Herrens apostel, hadde myndighet til å ta affære, og han tok affære. Han utstøtte vedkommende. Han spurte ikke menigheten: «Gi meg nå myndighet eller hold en avstemning over det jeg gjør.» Paulus, en Guds tjener, sørget for at vedkommende ble fjernet. Han hadde myndighet til å gjøre det. Det var derfor han sa at han allerede hadde dømt denne mannen og ga dem befaling om å «overgi denne mann til Satan til kjøttets ødeleggelse». (1 Kor. 5: 1—12, NW) Et slikt individ har ingenting å gjøre i den rene organisasjon eller Guds menighet. Han bør gå tilbake til den onde klikk som han engang kom fra, og dø med denne onde klikken sammen med Satans organisasjon.

 9. Hva er det som må frelses i en menighet ved en utstøtelse?

⁹ La den onde gå sin onde yei, for han kan ikke fortsette å være i Guds menighet. Denne menigheten må være ren. Og hvorfor må den det? «Forat ånden kan bli frelst på Herrens dag.» Guds hellige ånd virker på hans folk. Den er hans virksomme kraft; det er den han leder sin menighet med. Vi, menigheten, må ha den samme Guds ånd. Vi må være vitner for hverandre om hva som er rett. Den ånd som vi får ut fra forståelsen av Guds ord, må fortsatt være virksom, den må bli bevart, den må bli frelst. Hvis denne mannen som hadde drevet utukt, fortsatt hadde fått bli i den første menighet i Korint, eller hvis Paulus ikke hadde tatt affære, da ville denne lille surdeigen ha gjennomsyret og fordervet hele menigheten, hele deigen. «En liten surdeig syrer hele deigen,» sa Paulus. Det var grunnen til at Paulus måtte ta affære og rense den vekk, så Guds ånd, denne rene, hellige ånd eller virksomme kraft fra Gud, og menighetens ånd som var basert på Guds ord, kunne forbli og bli frelst, til ære for Jehovas navn.

10. Hvilken moralsk fordervelse er det Paulus sier hindrer en i å komme inn i Riket, og hva må en kristen gjøre når det gjelder slike ting?

¹⁰ I 1 Korintierne 6: 9—11 (NW) sier Paulus: «Hva! Vet dere ikke at urettferdige personer ikke skal arve Guds rike? La dere ikke villede. Hverken utuktige mennesker eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller menn som blir brukt til unaturlige formål, eller menn som ligger med menn, eller tyver eller griske personer eller drankere eller spottere eller utpressere skal arve Guds rike. Og enda var det dette noen av dere var. Men dere er blitt vasket rene, dere er blitt helliggjort, dere er blitt erklært rettferdige i vår Herre Jesu Kristi navn og med vår Guds ånd.» Paulus påpeker at mennesker som hadde vært den slags syndere, hadde kommet ut av verden og inn i Guds organisasjon, men alle disse former for synd kan ikke fortsatt være inne i Guds menighet etterat de som engang begikk slike synder, er blitt vasket rene. Når et menneske kommer til Guds organisasjon og innvier seg til Ham, da er han allerede renvasket. Fra da av må han gjøre sine stier jevne og følge Guds ord. Han bør ikke praktisere slike ting, og Herren tilgir ham alt det som tidligere har vært i hans liv. Flekkene er vasket vekk, og han må ikke gjenoppta slike synder. Hvis han gjør det, da begår han en synd som han fortjener å bli utstøtt for. Det er fare for at han kan forderve Guds menighet, og en slik fordervelse må vekk. Det er moralsk fordervelse.

11, 12. a) Hvilke åndelige årsaker er det til utstøtelse? b) Hva må vi gjøre for å ha ett og samme sinn i menigheten?

¹¹ Men det er også åndelige årsaker til å fjerne personer fra Guds organisasjon. Bakvaskelse, at man framholder falske lærer, at man forårsaker splittelse, slikt skrev Paulus til romerne om: «Nå formaner jeg dere, brødre, til å holde øye med dem som skaper splittelser og gir grunn til snubling, i strid med den lære som dere har lært, og unngå dem.» (Rom. 16: 17, NW) Det er meget enkelt. Paulus hadde lært dem det sanne Guds ord. Hvis det nå er en eller annen som kommer inn i menigheten og prøver å få dem til å slutte å holde seg til Guds sanne ord og forårsaker at noen snubler, eller skaper splittelse i menigheten, da er det nødvendig å unngå et slikt menneske. Den beste måten å unngå ham på, er å støte ham ut, få ham bort, få ham ut av menigheten, slik at hele menigheten fortsatt kan være ren.

¹² I 1 Korintierne 1: 10 (NW) finner vi følgende ord som er rettet mot splittelse og uenighet: «Nå formaner jeg dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle bør tale i samsvar med hverandre, og at det ikke skulle være splittelser blant dere, men at dere skulle være fast forent i samme sinn og med den samme tankegang.» Guds tanker må bli våre tanker. Det er derfor vi kommer sammen som en menighet for å studere Guds ord, så hans tanker blir våre tanker. Hvis vi ikke har Guds tanker, hvis vi ikke grunner på disse ting som de inspirerte apostler gjorde den første menighet oppmerksom på og som er blitt nedskrevet forat vi skulle lære dem nå, hvis vi ikke lærer disse tingene, da kommer vi ikke til å ha Guds tanker, og det er bare de som elsker rettferdighet, som kommer til å arve himlenes rike. Som han sa: «Vet dere ikke at urettferdige personer ikke skal arve Guds rike?» Forat vi skal kunne få arve dette rike eller den nye verdens velsignelser, må derfor vårt sinn være rettet mot Guds lære, og ikke mot den andre organisasjonen, Djevelens organisasjon, som skal ødelegges.

EKSEMPLER

13. Hvorfor betrakter vi i dag gamle eksempler på utstøtelse som er nevnt i Bibelen?

¹³ La oss nå betrakte noen eksempler fra Bibelen som viser hvordan Jehova Gud støtte ut mennesker, drev dem vekk fra sin menighet, kvittet seg med dem fordi de gjorde noe galt. Som han gjorde i fortiden, slik vil han gjøre i dag, for han ønsker at de mennesker som representerer ham, skal være rene mennesker som vil være hans tjenere og hevde hans navn og hans sanne tilbedelse. Det finnes mange eksempler i Bibelen, men vi får bare ta noen få av dem.

14. Hva lærer vi av eksemplet med Korah og hans forbundsfeller?

¹⁴ Tenk på Korah. Det var noen på Moses’ tid som ble overmodige, ja, det var faktisk tre av dem som tenkte: ’Vi står da like høyt i Guds øyne som Moses, for vi tilhører Israels stammer. Hvorfor skal han få all æren ved å være mellommann?’ Men de talte imot Guds representant. Moses trådte fram, og kom med meget tydelige uttalelser. Han sa: ’I morgen tidlig skal vi få se hvem som er Guds tjener og hvem han bruker til å lede sitt arbeid nå. Det som skjer i morgen tidlig, vil ikke være at disse menneskene dør en naturlig død, men Gud kommer til å utføre et mirakel og rense ut fra menigheten Korah, Datan, Abiram og alle som har sluttet seg til dem.’ Og hva hendte så neste morgen? Jorden åpnet seg, og all deres eiendom, deres barn og deres hustruer fór levende ned i dette hullet. Og Korah og de 250 høvdinger som ofret røkelse, ble fortært av ild fra Jehova. 4 Mosebok 16: 32, 35 sier: «Jorden lukket opp sin munn og slukte dem og deres boliger og alle de folk som hørte Korah til, og alt det de eide og det fór ild ut fra [Jehova] og fortærte de to hundre og femti menn som hadde båret fram røkelsen.» Gud viste her sitt mishag med mennesker som spottet mot ham, som ikke ville godta den ordning Gud hadde gjort. Derfor vil han utstøte dem som gjør opprør mot ham. Han vil kvitte seg med dem. Han vil rense dem ut av menigheten.

15. Hvordan kan Miriams erfaring illustrere saken?

¹⁵ Nå kan vi ta for oss et annet eksempel i Bibelen. 4 Mosebok 12 forteller oss om Miriam og Aron. De ble litt hovmodige. Miriam var søster av Aron og Moses, men hun ble stolt og tåpelig. Fordi hun ønsket å innta en manns stilling i menigheten og ha noe å si når det gjaldt Herrens ordninger blant israelittene, ble hun slått med spedalskhet. Hun måtte utstøtes av menigheten for sju dager, og deretter ble hun renset og fikk komme tilbake, men bare fordi hennes bror Moses hadde bønnfalt Jehova om å frelse hennes liv og ikke drepe henne med spedalskheten. Hun hadde handlet på en stolt og tåpelig måte. Herren Gud ville ikke ha den slags mennesker i sin menighet. Hun snudde imidlertid om. Da fikk hun komme tilbake, men først var hun blitt straffet, og Aron lærte sin egen plass å kjenne ved den erfaring hans søster gjorde.

16. Hvordan viser Akans erfaring at Gud ikke vil tolerere tyver?

¹⁶ Så har vi tyver, som Herren Gud ikke vil tolerere i sin organisasjon. Vi har eksemplet med Akan. Da Israels barn dro over Jordan og erobret Jeriko under Jehovas ledelse, for han vant deres slag for dem, da fikk israelittene beskjed om at alt som var i byen var vigd til ødeleggelse unntagen det som var av gull, sølv, kopper og jern. Det skulle tilhøre Jehova. Ingen måtte ta noe av byttet for seg selv. Men Akan hadde en litt annen mening om dette. Da han kom inn i Jeriko, fant han en babylonisk kappe, 200 sekel sølv og en gullstang som veide 50 sekel, og han sa: ’Jeg tar med meg dette hjem og graver det ned og beholder det for meg selv. Det er ingen som vil finne ut det noen gang.’ Men han befant seg i Jehovas menighet, og nå var det fordervelse inne i den. Dette ville bli oppdaget. De dro i kamp ved Ai, og de israelittiske hærer ble slått tilbake. De kunne ikke vinne. Josva fikk greie på at det var fordervelse inne i menigheten. Den måtte vekk, og etterat de hadde gått fram på den måten Jehova hadde påbudt, pekte bevisene i retning av Akan som fordervelsens opphavsmann. De fant ut at han hadde sitt bytte gjemt i teltet sitt. Hva hendte så? Gud støtte ham ikke bare ut av menigheten og holdt ham borte i sju dager, som han hadde gjort med Miriam. Han lot Akan bli steinet i hjel, og hans familie med ham, fordi han var en tyv. — Jos. 6: 17 til 7: 26.

17. Hvordan er de falne «Guds sønner» et eksempel på utstøtelse?

¹⁷ Mange hundre år tidligere, i Noahs dager før vannflommen, var det engler fra himmelen, åndeskapninger, som ble ulydige. De så at menneskenes døtre var vakre, og de forlot sin plass og kom ned til jorden og tok seg hustruer her. Derved var de ulydige. Og derfor forteller 2 Peter 2: 4 (NW) oss følgende om dem: «Gud nølte jo ikke med å straffe de engler som syndet.» Nei, han kastet dem i Tartarus, og overga dem «til huler med tykt mørke for å bli bevart til dom». De var ulydige, de krenket Guds lov, og han lukket dem så ute fra sine rådslutninger. De eksisterer fremdeles forat hans trofaste skapninger kan bli prøvd, men Guds dommer er skrevet imot dem og har dømt dem til endelig ødeleggelse.

18. Hvordan viser Judas at det å kjempe hardt for troen har med denne saken å gjøre?

¹⁸ Til slutt kan vi gå til Judas’ brev. Der blir det sagt oss at vi må kjempe hardt for troen. Denne tro ble overgitt oss av Kristus Jesus, og vi må kjempe for den. Det er den tro som ble gitt til menigheten av Kristi Jesu etterfølgere, og han vil ikke at denne tro skal forderves eller forandres på noen måte. Enhver som prøver å forandre den, enten han er opprørsk, stolt, tyvaktig, ulydig eller moralsk fordervet, vil bli renset ut. Han vil bli fjernet. Nå ser vi virkelig at onde mennesker sniker seg inn, ugudelige mennesker, og vi må prøve å finne dem og kaste dem ut av menigheten. Det er som Judas sier i det 8. og 16. vers: «Og dog gjør nu også disse menneskene likeså, drømmere som de er: kjød besmitter de, herreverdighet forakter de, høye åndemakter spotter de. Dem er det som alltid mukker, som klager over sin skjebne, sum farer fram etter sine lyster; og med sin munn taler de høyttravende ord, på samme tid som de smigrer folk opp i ansiktet for vinnings skyld.» (LB) Ja, de typer som her er beskrevet, er den slags personer som vi ikke ønsker å ha i Herrens menighet, og hvis de er der, må de fjernes av menigheten. Ellers vil en liten surdeig syre hele deigen.

Jeg formaner dere derfor, brødre, ved Guds medlidenhet, til å framstille deres legemer som et offer som er levende, hellig og antagelig for Gud, en hellig tjeneste med deres forstand. Og slutt med å la dere forme etter denne tingenes ordning, men bli forvandlet ved at dere fornyer deres sinn, så dere kan bevise for dere selv hva som er Guds gode og antagelige og fullstendige vilje. — Rom. 12: 1, 2, NW.