Vær ikledd ydmykhet
INGEN kledning kan være mer stilfull og passende for en Guds tjener enn den smakfulle kledning som ydmykhet er. Ingen kledning tiltaler Jehova mer enn den. Ydmykheten hjelper oss til å være beskjedne, naturlige, greie og elskverdige. Den har til oppgave å gjøre oss høflige, vennlige, overbærende og snille. Den blir ikke tiltrukket eller frastøtt av et menneskes ytre, dets høye vekst, dets evner eller personlighet. Den hjelper oss til å se på oss selv slik Gud ser på oss: «For Jehova ser ikke som mennesket ser, for mennesket ser på det ytre, men Jehova ser på hjertet.» — 1 Sam. 16: 7, AS.
Ydmykhet betyr undergivenhet, undergivenhet betyr lydighet, lydighet betyr å gjøre Guds vilje. Slik Guds vilje kommer til uttrykk i hans Ord, lærer den oss ydmykhet. «Uten at dere vender om og blir som små barn, får dere på ingen måte komme inn i himlenes rike. Derfor, den som vil ydmyke seg som dette lille barnet, han er det som er den største i himlenes rike.» (Matt. 18: 3, 4, NW) «Ikled dere alle i forhold til hverandre ydmykhetens tjenerdrakt. For ’Gud står de hovmodige imot, men de ydmyke gir han nåde’. Så ydmyk dere da under Guds veldige hånd, så han kan opphøye dere i sin tid!» (1 Pet. 5: 5, 6, LB) «For skjønt Jehova er høy, har han likevel øye for den ydmyke, men den hovmodige kjenner han langt fra.» (Sl. 138: 6, AS) «Han har åpenbart deg, menneske, hva godt er; og hva krever [Jehova] av deg uten at du skal gjøre rett og gjerne vise kjærlighet og vandre ydmykt med din Gud?» — Mika 6: 8.
Hvis vi er undergivne og lydige, vil det hjelpe oss til å vandre ydmykt for vår Gud. Det vil gardere oss mot å bli hovmodige, påståelige, skrytende og stolte. Det vil beskytte oss mot vår egen innbilskhet i vår personlige fremtreden, i vår måte å kle oss på og i vårt levesett. Det vil fri oss fra forfengelighet i forbindelse med våre evner og vår tiltrekning, og verne oss mot de ødeleggende og selvopphøyende virkninger som lett kan bli følgen av en høyere utdannelse, et studium ved universitetet, et godt vitnesbyrd eller en ærestitel. Det vil hjelpe oss til å legge bånd på oss så vi ikke opphøyer oss i uanselige menneskers nærvær, men vil ikke gjøre oss forlegne blant jordens mektige. Det vil hjelpe oss til å vokte oss for å søke menneskers gunst, lovprisning fra andre eller smiger når vi har gjort vårt arbeid. Det vil få oss til å gjøre vårt beste og så la resten stå til Jehova, og ikke til å vente ros og bifall fra mennesker.
Ydmykheten vil hjelpe oss i våre bønner til Gud. Den vil få oss til å forstå hvilket behov vi har for Ham og hvor udugelige og ufullkomne vi er i oss selv. Den vil bevare oss fra å prøve å rettferdiggjøre oss selv, fra å bli som den fariseeren som er nevnt i Jesu illustrasjon, som begynte å be på følgende måte der han sto for seg selv: «Gud! jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder. Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.» Ydmykheten vil tvert imot hjelpe oss til å opprettholde et saktmodig sinn og beskjedenhet og fordringsløshet hva oss selv angår, slik at vi heller sier: «Gud vær meg synder nådig!» — Luk. 18: 11—13; Ap. gj. 20: 19.
Ydmykheten lærer oss å bøye vårt øre til Jehova, og ikke vekk fra ham. «Til deg, [Jehova], løfter jeg min sjel. [Jehova], la meg kjenne dine veier, lær meg dine stier! Led meg fram i din trofasthet og lær meg! far du er min frelses Gud, på deg bier jeg hele dagen.» (Sl. 25: 1, 4, 5) Den driver hjertet til å si: «Pris [Jehovas] storhet med meg, og la oss sammen opphøye hans navn!» (Sl. 34: 4) Den beveger de saktmodige til et liv i hengivenhet, lovsang og ære for Gud. Men den lærer også: «Ydmykhet går forut for ære.» — Ordspr. 15: 33; 16: 18; 18: 12.
Ydmykhet i organisasjonen
Ydmykheten hjelper Guds innvigde tjener til å verdsette Jehovas organisasjon som er Hans ordning for å få gjort det som skal gjøres på jorden, og den vil også få ham til å innse at han kan være trygg for all skade bare hvis han holder seg i organisasjonen, bevarer rettskaffenheten og forblir trofast mot Jehova. Den vil hjelpe ham til å holde seg på sin rette plass i organisasjonen og arbeide i harmoni med den. Den vil hjelpe ham til å tenke nøkternt, i samsvar med kjensgjerningene i Guds Ord, Bibelen, som uten omsvøp forteller oss hva vi er. En ydmyk mann ville aldri mene at han burde ha denne eller hin stilling eller posisjon. Han vet at «lønn for saktmodighet og gudsfrykt er rikdom og ære og liv», og at Jehova opphøyer den ydmyke og fornedrer den stolte. — Ordspr. 22: 4; Luk. 14: 11.
Ydmykheten vil hjelpe tjeneren når han har å gjøre med sine brødre i menigheten. Den vil bevare ham fra selvbevissthet. Den vil fjerne den stadige følelsen at han selv er så betydningsfull, ønsket om å være sentrum for alles oppmerksomhet og likeledes tanken på at alles øyne er rettet mot ham, og den vil fri ham fra ønsket om å være en forgrunnsfigur. Når han har med brødrene å gjøre, vil den hjelpe ham til å behandle Guds hjord med ømhet, høflighet og vennlighet, akkurat som Kristus gjorde. Den vil virke slik på ham at han blir forsiktig og ikke krever mer av andre enn Gud krever av ham. Den vil hjelpe ham til ikke å bli fornærmet så lett hvis hans vennlighet,ikke blir satt pris på, for han vet jo at Gud er vennlig både mot de takknemlige og de utakknemlige.
Ydmykheten vil sørge for at vi holder oss på jorden når vi synes vi har grunn til å føle oss svært så ovenpå, den vil tillate oss å elske, men ikke å misunne, den vil tillate oss å være hensynsfulle, men ikke fordomsfulle. Den vil ikke tillate en Guds tjener å si: «Jeg har rett i ett og alt, men du tar fullstendig feil.» Det bør heller være som Jehova sier: «Kom nå, og la oss tale fornuftig sammen.» (Es. 1: 18, KJ) Den vil bremse på den selvtilfredse og hindre den overmodige fra å si: «’I dag eller i morgen skal vi reise til den byen og være der et år, og vi skal drive forretning og tjene penger,’ mens dere ikke vet hvordan deres liv vil være i morgen. . . . I stedet burde dere si: ’Om Jehova vil, skal vi: leve og også gjøre det eller det.’» — Jak. 4: 13—15, NW.
Ydmykheten vil beskytte oss mot å skryte og prate om oss selv på en innbilsk måte til vår familie, i nærvær av fremmede eller i den kristne menighet. Den vil gjøre at vi ikke regner med at andre er like interessert som vi selv er i våre personlige bedrifter. Den vil bevare oss fra å ta anstøt fordi om det ser ut til at folk overser oss, fordi om vår menighetstjener kanskje ikke la merke til oss eller lot oss få svare eller få være med i tjenestemøtets program.
Ydmykheten vil ikke tillate oss å ha høye tanker om oss selv, og heller ikke at vi viser oss for andre eller taler nedsettende om folk som vi kanskje er misunnelige på eller forakter. Uansett hvor opprømte eller begeistret vi kan bli over våre egne bedrifter eller meritter, vil ydmykheten sjalte selvet ut og holde det i tømme. Den vil undertrykke tilbøyeligheten til å kjekke seg og skryte. Den lar det ikke være rom for falsk fromhet eller skinnhellighet eller påtatt ydmykhet, som man så ofte ser blant prester. — Kol. 2: 18, 23.
Ydmykheten lærer oss å respektere vår far og mor, våre brødre og søstre i sannheten og hele den kristne organisasjon. Den utelukker all stolthet man kan føle på grunn av nasjonalitet, rase eller hudfarge. Den gir ikke rom for splittelser. Den lærer menneskene at Gud «gjorde av ett menneske alle folkeslag som skulle bo på hele jordens overflate, og han forordnet de fastsatte årstider og de opptrukne grenser for menneskenes bolig, forat de skal søke Gud, om de kanskje kan famle etter ham og virkelig finne ham». — Ap. gj. 17: 26, 27, NW.
Ydmykheten lærer den saktmodige kristne at disse sannhetene tilhører Jehova Gud, og at tjeneren bare bærer frukt som Jehova har æren for. Den underretter oss om at Guds vilje er fornuftig, praktisk og riktig. De ydmyke er oppmerksomme på sin hengivenhet og sin nidkjærhet overfor Gud, og de går med alvor inn for å oppfylle de forpliktelser Gud har pålagt dem. De er ikke så raske til å gjøre feil, men er snare til å tilgi. Den lærer et menneske at den mest uvitende kan være stolt og hovmodig, men at bare et klokt menneske kan være ydmyk. Den stolte er sta og vanskelig og har lett for å gi opp. Den ydmyke er saktmodig, men ikke svak; han er seig og har en ubrytelig troskap.
Ydmykhet er å ha kjennskap til sin egen ubetydelighet i forhold til alt annet. Den utstyrer mennesket med et saktmodig sinn. Den gjør at han anser andre for å være bedre enn seg selv. Den gjør at han følger apostelens råd om «å vandre verdig det kall som dere ble kalt med, med fullstendig saktmodighet og mildhet, med langmodighet, så dere tåler hverandre i kjærlighet, idet dere alvorlig bestreber dere på å bevare åndens enhet i fredens forenende bånd». (Ef. 4: 1—3, NW) Den gir ikke rom for utukt, urenhet av noe slag eller griskhet, og heller ikke for «skamløs ferd og dårlig snakk eller lettferdig tale, som alt sammen er utilbørlig, men heller takksigelse». — Ef. 5: 3, 4
Ydmykheten hindrer oss i å sette vår lit til oss selv eller andre mennesker, men lærer oss at det er klokt å ’sette sin lit til [Jehova] av hele sitt hjerte, og ikke stole på sin forstand. Tenk på ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette!’ (Ordspr. 3: 5, 6) Den lærer oss at Satan Djevelen er stolthetens opphavsmann og forvirringens gud. Det var han som hadde høyere tanker om seg selv enn han burde hatt, og han er blitt fornedret og skal bli ytterligere fornedret av den allmektige Gud. Han skal bli fjernet fra tilværelsen. Ydmykheten lærer oss at vi må forbli saktmodige hvis vi skal oppnå Guds godkjennelse. «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. Ydmyk eder for Herren, og han skal opphøye eder!» — Jak. 4: 6, 10.
Ydmykheten vil hjelpe deg til å forstå at «ulykke dreper den ugudelige, og de som hater den rettferdige, dømmes skyldige». (Sl. 34: 22) Den vil hjelpe deg til å vandre lydig for Jehova, til ikke å kreve rettferdighet fra andre, men alltid øve rettferdighet og barmhjertighet i så stor utstrekning som mulig. Den vil hjelpe deg til å stå på gatene og dele ut løpesedler og tilby blad til forbipasserende; den vil hjelpe deg til å gå fra hus til hus med litteratur og til å foreta gjenbesøk og opprette hjemme-bibelstudier. Den vil hjelpe deg til å ta plass på en talerstol og holde et offentlig foredrag, og til å tjene trofast i en menighet.
Det krever ydmykhet og atter ydmykhet å ta seg av disse og andre av organisasjonens oppgaver i forbindelse med å avlegge et verdensomfattende vitnesbyrd om Guds navn og rike. Den er en kledning fra Jehovas egen hånd. Bær den. «Vandre ydmykt med din Gud.» — Mika 6: 8.