Vår tids viten forsvarer Bibelen
BIBELEN gjør fordring på å være den eneste sanne Guds, Jehovas, ord. «Hele Skriften er inspirert av Gud.» (2 Tim. 3: 16, NW) Denne påstand forutsetter tydeligvis at Bibelen har en Forfatter. Støtter vår tids viten troen på at Gud virkelig eksisterer? Ja, den gjør det.
Som tenkende skapninger vet vi at enhver virkning har en tilsvarende årsak. Når vi merker oss stjernehimmelens umåtelighet, orden og planmessighet slik den kan oppfanges av Mount Palomar-teleskopets linse, når vi ser de av naturens undere og skjønnheter som er synlige for vårt blotte øye, og når vi betrakter den verden som blir gjort synlig ved hjelp av elektronmikroskopet, kan vi derfor ikke unngå å trekke den slutning at all denne virkning i sannhet må ha en årsak som råder over ubegrenset makt og visdom.
Etter som menneskene lærer mer og mer om sin egen kropp, hvordan dens forskjellige systemer funksjonerer og samarbeider med hverandre, hvordan den produserer enzymer og hormoner, hvordan hjernen virker osv., får de stadig sterkere grunn til å trekke den slutning at dette vidunderligste av alle maskinerier simpelthen ikke kunne ha blitt til ved slumpetreff eller på grunn av en blind kraft som ikke har intelligens, slik som «naturen».
Og når vi tenker på alle de betingelser som må oppfylles forat mennesket skal kunne leve på jorden — jordens avstand fra solen, dens omløpshastighet rundt solen og dens rotasjonshastighet om sin egen akse, sammensetningen av dens atmosfære, månens avstand fra jorden, den måten plante- og dyreriket utfyller hverandre på med hensyn til å produsere og bruke surstoff og kullsyre — da må vi spørre: Hvordan kunne alle disse betingelser, og mange med dem, ved et tilfelle ha blitt oppfylt på en enkelt planet? De kunne ikke det, og derfor utgjør det at de er til stede, et fyllestgjørende bevis for at Mennesket står ikke alene, for å sitere A. Cressy Morrison, forhenværende president for New York Academy of Sciences. I betraktning av alle disse kjensgjerninger gjør man seg sannelig til en dåre hvis man sier at det ikke er noen Gud. — Sl. 14: 1.
Bekrefter vår tids viten like fullstendig troen på Bibelens ekthet som troen på at det eksisterer et Høyeste Vesen, Jehova Gud? Ja, den gjør det.
Guds Ord Bibelen oppgir ikke universets alder, men vår tids viten førte nylig til at dets anslåtte alder ble satt opp til det dobbelte av hva den var før, nemlig fra 1,8 milliarder år til 3,5 milliarder år. Hva det angår å berede jorden for mennesket, har vår tids viten bekreftet den rekkefølge som er oppgitt i Bibelen, nemlig at det først oppsto lys, deretter tørt land, planteliv, sjødyr, fugler og landdyr og til slutt mennesker. Geologien bekrefter ikke utviklingsteorien, men har for å sitere den avdøde franske vitenskapsmann Lecomte du Nouy «hele det utilfredsstillende preg av absolutt skapelse». (Human Destiny [Menneskets skjebne], sidene 72, 75, 79) Paleontologien støtter Bibelens beretning om at Gud fikk jorden til å frambringe de forskjellige dyrene, «hvert etter sitt slag». (1 Mos. 1: 21, 24, 25) Den avdøde Lucien Cuenot, en av Frankrikes fremtredende biologer, skrev at «utviklingslærens livssaft ikke lenger sirkulerer», og innrømmet dermed at utviklingsteorien for tiden står uten beviser. Like før sin død forkastet han evolusjonsteorien helt og holdent, til stor bestyrtelse for sine vitenskapelige kolleger. Etter som den eneste andre mulighet utenom utviklingsteorien ifølge Sir Arthur Keith og professor D. M. S. Watson er «spesiell skapelse», som Bibelen forteller om, støttet dermed Lucien Cuenot Bibelen.
Bibelen hevder at livets kilde er hos Jehova Gud. (Sl. 36: 10) Menneskene trodde engang at livet oppsto ved «spontan tilblivelse», men de vet nå at alt liv kommer fra forutgående liv.
Før i tiden påsto vitenskapens menn at vannflommen på Noahs tid bare hadde lokalt omfang, men vår tids viten, særlig på det geologiske og arkeologiske område, bekrefter at mammutenes og de lignende uhyrers verden endte med en katastrofe, og vitenskapsmenn har i Italia, Sveits, England og De forente stater funnet, «selv på toppen av høye fjell, hele trær som har sunket dypt under overflaten, og likeså tenner og bein etter dyr, hele fisker, skjell, kornaks osv., i forsteinet tilstand», og dette kunne aldri ha kommet dit uten ved en verdensomfattende flom. — Encyclopedia of Religious Knowledge.
Vår tids viten bekrefter også den visdom som ligger bak mange av bestemmelsene i Mose lov. Blant de dyrene det var forbudt å spise, var svinet, som er tilbøyelig til å ha trikinose; haren, som er tilbøyelig til å ha tularemi; visse fisker, som er tilbøyelige til å ha bendelorm, osv. Kjøttvarene ble kontrollert, og måtte ikke spises hvis de var over to dager gamle. Det var ikke tillatt å spise noe selvdødt dyr; ofre for bestemte sykdommer ble isolert, og det var påbudt å følge hygieniske forholdsregler.
I det attende og nittende århundre trådte det fram mange bibelkritikere som gikk til angrep på Bibelens mange historiske trekk, men vår tids viten har gjort bibelkritikerne til skamme og gitt Bibelen oppreisning. J. G. Duncan sier i sin bok Accuracy of Old Testament in Light of Recent Palestinian Archaeology [Det gamle testamentes nøyaktighet i lyset av nyere arkeologiske oppdagelser i Palestina]: «Jeg tror ikke at det stort lenger vil være mulig for oss — selv om det nå er mulig — å benekte den bemerkelsesverdige nøyaktighet i alle detaljer i det gamle testamentes fortellinger. Tilfelle som hittil er blitt betraktet som legender, er ved nylige oppdagelser blitt forsynt med beviser for å være historiske. . . . Det ligger virkelig historie bak alle fortellingene.» Og avdøde Sir Frederic Kenyon sier i sin bok The Bible and Archaeology [Bibelen og arkeologien]: «Arkeologien har ennå ikke sagt sitt siste ord, men de resultater som allerede foreligger, bekrefter det som troen skulle framholde, nemlig at Bibelen ikke kan annet enn vinne på at vi får større viten.»
På grunn av at de opprinnelige bibelhåndskrifter ikke foreligger, er det mange som har reist tvil om de foreliggende avskrifters pålitelighet. Men i de siste årene er det funnet papyrushåndskrifter av de kristne greske skrifter som er så gamle og kommer så nær opp til den tid da originalene ble til, at «det nye testamentes bøkers ekthet og uforvanskede tilstand i sin alminnelighet, kan betraktes som endelig fastslått», som Sir Kenyon uttrykker det. Et slående bevis for det «gamle testamentes» ekthet ble funnet i 1947 i og med det Esaiasmanuskript som ble funnet ved Dødehavet, og som bortsett fra noen få ubetydelige avvikelser er helt likelydende med den beste masoretiske tekst, enda det ble skrevet tusen år tidligere. Kopieringen hadde altså pågått i tusen år uten at det hadde ført til noen nevneverdig forandring av teksten!
Det skal være visst at vår tids viten forsvarer Bibelen.