Tilsynsmennene og deres tjeneste
«Hvis en mann trakter etter en stilling som tilsynsmann, da ønsker han seg rette slags arbeid.» — 1 Tim. 3: 1, NW.
1, 2. a) Er det riktig ifølge Bibelen å trakte etter en stilling som tilsynsmann? b) Hvilket viktig krav må en oppfylle for å være kvalifisert til å bli tilsynsmann?
RIKETS forkynnere som har den rette forståelse av sin tjeneste, ønsker å gjøre stadige framskritt. De slår seg ikke til ro med å være stillestående. De ønsker å bli modne og rustet til å tjene Jehova vel på feltet og benytte alle sine evner og anlegg til å fremme den nye verdens interesser.
2 Det er bibelsk riktig av en bror som ønsker å få ytterligere tjenesteprivilegier, å prøve å gjøre så store framskritt i tjenesten at han kan bli en tilsynsmann eller en tjener i menigheten. «Denne uttalelsen er troverdig,» som det står i 1 Timoteus 3: 1 (NW): «Hvis en mann trakter etter en stilling som tilsynsmann, da ønsker han seg rette slags arbeid.» Derfor slenger han ikke bare passivt omkring i Jehovas organisasjon i årevis uten å foreta seg noe for å gjøre framskritt. Han ønsker å vokse åndelig talt og påta seg ytterligere tjenesteprivilegier. Så snart som mulig etterat han har fått rett forståelse av saken, tar han det overmåte viktige skritt å la sin innvielse til Jehova symbolisere ved vanndåpen, for han vet da at dette er et av de grunnleggende kravene hvis han vil ha håp om å leve i den nye verden. Han lar det imidlertid ikke være med dette. Han bruker de evner og den utrustning han har, i sine anstrengelser for å vokse og utvide sine tjenesteprivilegier.
3. Hvordan bør en gjøre bruk av sine naturlige anlegg, og hvilket dyrt feilgrep bør en unngå når en blir utnevnt?
3 Hans naturlige anlegg blir anvendt på beste måte i teokratiets interesse. Han er ikke lenger opptatt av å sette alt han har av tid og evner inn på å bli hva man kaller framgangsrik i denne verden. Han vet at det ville være dårskap, for Bibelen sier uttrykkelig at det absolutt ikke finnes noen framtid i denne gamle tingenes ordning. Det er bare den nye verden som er vårt strev verd, og som kommer til å bestå. Han sørger derfor på en klok måte for å få dekket sine materielle behov, og benytter all sin øvrige tid og resten av sine evner og krefter til fremme av den nye verdens interesser. De forstandige tilrettelegger sine gjøremål under bønn og unngår å begå det dyre feilgrep som enkelte gjør etterat de først er blitt kvalifisert og utnevnt som tjenere, nemlig at de da lar seg tynge ned av å søke «sine egne interesser, ikke Kristi Jesu interesser», og det i den grad at de mister Jehovas gunst og blir fjernet fra sine stillinger som utnevnte tjenere innen den nye verdens samfunn. (Fil. 2: 21, NW; 1 Tim. 6: 6—10) Forstandige tjenere vil ikke tillate at den gamle verdens interesser, som snart skal få sin ende, ødelegger deres muligheter til å gjøre stadige framskritt og vinne evig liv i Jehovas nye verden. De sparer seg ikke, og søker ikke ’sine egne interesser, men Kristi interesser’, og det fører til at de blir en velsignelse for brødrene og for velvillige mennesker og framfor alt til ære og pris for Jehova, som kalte dem ut fra den gamle verdens gjøremål til å bli forkynnere.
4. Nevn hva Bibelen fordrer av en tilsynsmann.
4 Forat en skal være skikket til en stilling som tilsynsmann, er det ikke nok at en blir drevet av et tilbørlig ønske og trakter etter en slik stilling — en må også oppfylle andre betingelser. Bibelen sier videre: «Derfor skal en tilsynsmann være ulastelig, en kvinnes mann, edruelig, sindig, verdig, gjestfri, dugelig til å lære andre, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, men saktmodig, ikke stridslysten, ikke pengekjær, en som styrer sitt eget hus vel og har lydige barn med all sømmelighet — men hvis noen ikke vet å styre sitt eget hus, hvorledes kan han da ha omsorg for Guds menighet? — ikke en nyomvendt, forat han ikke skal bli oppblåst og falle i djevelens dom [den dom som kom over Djevelen, NW]. Men han skal også ha godt vitnesbyrd av dem som er utenfor, forat han ikke skal bli hånet og falle i djevelens snare.» — 1 Tim. 3: 2—7.
5. Hvem er altså kvalifisert til å være tilsynsmenn, og hvor lang tid tar det før de kommer så langt?
5 Ifølge Bibelen er det altså bare innvigde, modne, likevektige framskrittsvennlige og handlekraftige menighetsforkynnere og pionerer som har det rette syn på tjenesten, som er kvalifisert til å bli tilsynsmenn i menigheten. Hvor lang tid må det gå før en kan bli tilsynsmann? Noen har gått så iherdig inn for saken at de ikke har vært mer enn et fullt år i tjenesten etterat de har latt sin innvielse symbolisere ved vanndåpen, før de er blitt så modne og har gjort så store framskritt at Selskapet har utnevnt dem til å være tilsynsmenn. I hver enkelt menighet blir imidlertid de mest modne og dyktige og iherdige forkynnerne utnevnt som tilsynsmenn i overensstemmelse med Bibelens råd om ikke å benytte «en nyomvendt».
6. a) Kan kvinner bli utnevnt? b) Hva bør en søster gjøre når hun har ansvaret for å lede møter?
6 Hva så hvis det ikke finnes nok av innvigde menn i en menighet? Kan kvinner bli utnevnt til å inneha tjenestestillinger? Ja, i slike tilfelle blir kvalifiserte søstre utnevnt, og de må da ta seg av de plikter som følger med. Hvis det ikke finnes noen mannlige utnevnte tjenere, påligger det slike søstre å lede møtene. I erkjennelse av mannens teokratiske lederstilling og fordi de er klar over at de bare midlertidig eller på grunn av omstendighetene tjener i menigheten i stedet for menn, som burde gjøre det, passer det seg at vedkommende søstre bærer en hodebekledning mens de utfører sitt oppdrag. Når en bror kommer flyttende til stedet, eller når menn som er derfra, lærer sannheten å kjenne, blir kvalifisert og utnevnt som tilsynsmenn, da har disse søstrene grunn til å være lykkelige. De viker med glede plassen for sin bror i anerkjennelse av Jehovas teokratiske ordning. — Ef. 5: 24—32. (Se «Dette betyr evig liv», sidene 151—160, hvor en finner ytterligere opplysninger om «Kvinnens privilegier i menigheten».)
7. a) Hvordan verdsetter en tjener sin utnevnelse? b) Hvis han er trofast, vil han da være ferdig med sin tildelte oppgave når Harmageddon kommer?
7 En menighetsforkynner, pioner eller misjonær som har de forskjellige og nødvendige kvalifikasjoner og blir utnevnt av Selskapet til å være tilsynsmann eller tjener, og som har det rette syn på sin tjeneste, betrakter sin utnevnelse som en stor skatt, en skatt som ikke kan kjøpes for all verdens penger. Han forstår at en tjenesteutnevnelse er et tegn på at han har Jehovas gunst på grunn av trofast tjeneste. Han verdsetter som rett er sin utnevnelse høyere enn en hvilken som helst stilling han måtte ha eller kunne hatt muligheter for å oppnå i den gamle verden. Han vet godt at alt i den gamle verden snart skal gå til grunne. Innen denne generasjon skal det høre fortiden til! Ja, det skal være vekk for bestandig, mens den nye verdens samfunn er kommet for å bestå. Han vet at hvis han trofast fyller sin tildelte stilling, så vil han kunne glede seg over å forkynne Jehovas dyder vidt og bredt fra nå av og til Harmageddon, og likeledes over å tjene og hjelpe sine brødre gjennom Harmageddon-slaget og videre i den nye verden, hvor han i tusen år vil få det privilegium å delta i opparbeidelsen av Guds nye verden. Når en utnevnt tjener har et slikt krystallklart syn på saken, er det ikke å undre seg over at han tjener sine brødre så godt og er iherdig for å fylle sin tildelte stilling og ’legger hele sin sjel i arbeidet som for Jehova’. — Kol. 3: 22—24, NW.
8. Hvorfor må tilsynsmenn være godt inne i sine egne plikter og dessuten kjenne til de andre tjenernes plikter?
8 Forat de enkelte tjenerne skal kunne oppfylle sine forpliktelser, er det påkrevet at de vet hva som kreves av dem. De må kjenne sine plikter og vite hvordan de skal oppfylle dem. Dette lærer de ved å foreta et omhyggelig studium av Forkynn sammen i enhet, Rikets tjeneste, Qualified to Be Ministers [Kvalifisert til å være Ordets tjenere] og andre publikasjoner Selskapet har gitt ut. De gjør seg ikke bare kjent med sine egne plikter, men skaffer seg også kjennskap til de andre tjenernes plikter slik at de kan innrette sin virksomhet etter de andre utnevnte tjenerne. Dette fører til at alle tilsynsmennene kjærlig og i forening tjener sine brødre. Når hver enkelt tjener forstår hvilke plikter han er blitt tildelt, og oppfyller dem, er hele tjenergruppen et velorganisert og forent organ som samarbeider nøye med hverandre og tar seg av menighetens interesser på beste måte. — 1 Pet. 5: 1—5.
9. Må tilsynsmenn praktisere det de forkynner?
9 En tjener som har det rette syn på sin utnevnelse, er ikke en tjener bare i navnet. Han er en tjener både i ord og gjerning. Han fortsetter å være en god og iherdig Ordets tjener, for han forstår at det hører med til hans forpliktelser overfor Jehova og brødrene å ta ledelsen i tjenesten på feltet. Han er derfor ikke av den typen at han står på talerstolen og holder fine foredrag for å oppmuntre sine brødre til å gjøre det bedre i tjenesten på feltet, mens han selv unnlater å vise seg på frammøtestedet. Nei, han praktiserer det han forkynner. Han er på frammøtestedet selv, regelmessig og punktlig, og han møter opp der med en grundig utarbeidet arbeidsplan for gruppen, slik at den raskt kan gå til feltet og begynne å tjene uten at det går tid til spille. Meget avhenger av hans flid og begeistring og eksempel, og han kan ikke forsømme sin oppgave uten at det får skadelige følger for menigheten. Han er klar over at fårene skal ledes, ikke drives, og i harmoni med Selskapets råd og rettledning tar han energisk ledelsen i forkynnelsesarbeidet.
10, 11. a) Hvilke forpliktelser pålegges tilsynsmennene i Apostlenes gjerninger 20: 28? b) Hvordan innfrir de disse forpliktelsene?
10 Tjenere som har det rette syn på tjenesten, er ikke bare interessert i sin egen forkynnergjerning, men også i å bistå andre. En sann tjener erkjenner sin forpliktelse til å rette seg etter Apostlenes gjerninger 20: 28 (NW), der det står: «Gi akt på dere selv og på hele hjorden, som den hellige ånd har satt dere til tilsynsmenn over, forat dere skal være hyrder for Guds menighet.» Hva innebærer egentlig dette? Ja, hva må til forat en skal få liv i den nye verden? Kunnskap om sannheten? Det å være til stede på møter? Det å la sin innvielse symbolisere ved vanndåpen? Dette er alt sammen grunnleggende krav, det er så, men det kreves også noe annet! Også den livsviktige forkynnelsen må til, «for hvis du offentlig kunngjør det ’ord i din munn’, at Jesus er Herre, og i ditt hjerte viser tro på at Gud oppreiste ham fra de døde, da skal du bli frelst. For med hjertet viser man tro til rettferdighet, men med munnen kunngjør man offentlig til frelse.» — Rom. 10: 9, 10, NW.
11 Ifølge Apostlenes gjerninger 20: 28 bærer altså tilsynsmennene ansvaret med å hjelpe alle som er tilknyttet menigheten, til å være aktive som Jehovas lovprisere. Denne hjelpen yter de på en kjærlig og hensynsfull måte, ikke på en kald, motvillig og uvennlig måte eller slik at det gjør andre forlegne. Tilsynsmannen tar en forkynners vanskeligheter i betraktning, selv om de ofte snarere er innbilte enn virkelige, og hjelper hver enkelt til å overvinne hindringer ved å oppmuntre dem til stadighet og treffe bestemte tiltak forat det skal bli mulig for den som trenger hjelp, å delta regelmessig i forkynnelsestjenesten. De som får hjelp, bør være disse utrettelige tilsynsmennene meget takknemlige og forstå at det er til deres beste de gjør seg sine anstrengelser. Takknemlige forkynnere samarbeider med glede med sine tilsynsmenn.
12. a) Hvorfor må menigheten holdes ren, og hvem er ansvarlig for at den er det? b) Skal søstre behandle saker som kan føre til at noen blir utstøtt eller satt på prøve?
12 Forat en menighet skal kunne nyte Jehovas velsignelse og gunst, må den yte ren, antagelig tjeneste. (1 Kor. 5: 6—13) Hvis det skulle forekomme at en person i menigheten krenker Jehovas bud om rent levnet, er den forkynner som har kjennskap til krenkelsen, forpliktet til å gjøre menighetsutvalget oppmerksom på saken, for ansvaret for å holde organisasjonen ren, påhviler ifølge Bibelen menighetsutvalget. Utvalget vil så undersøke saken nøye og deretter treffe de nødvendige forføyninger, utstøte misdederen eller sette ham på prøve, og foreta en passende kunngjøring overfor menigheten. I menigheter hvor søstre tjener i utvalget, skal de ikke behandle saker som kan føre til at noen blir utstøtt eller satt på prøve. Der det er to brødre i utvalget, vil de behandle saken. Hvis disse to brødrene ikke kan komme til enighet om hvilken avgjørelse som bør treffes, kan de tilkalle en moden bror fra en annen menighet, eller hvis områdetjeneren snart skal besøke menigheten, kan han utfylle utvalget. Hvis det ikke er noen brødre i utvalget, eller hvis det er bare en, kan saken bero til områdetjeneren kommer på besøk, eller brødre fra en menighet i nærheten kan bli tilkalt.
13. Hvordan bør tilsynsmennene stille seg til menighetens anliggender?
13 Tilsynsmenn som har det rette syn på sine forpliktelser i menigheten, tenker på dem natt og dag. Hvor kan det gjøres forbedringer? Hvordan kan forkynnerne få mer hjelp? Kan det arrangeres vitnearbeid midt i uken, eller kan det forbedres, og kan tjenesten bli mer effektiv på lørdager og søndager? Hvilke tillempninger trengs forat opplæringsprogrammet skal virke mest mulig etter sin hensikt og slik at menigheten kan gjøre framskritt og glede seg over å ha økning? Hvordan kan møtene forbedres, og hvordan kan flere hjelpes til å bidra til å gjøre møtene utbytterike? Og etterhvert som menigheten vokser, blir tjenerne anvist assistenter, slik at godt kvalifiserte og opplærte brødre er rustet til å føre tilsyn med Rikets arbeid når tiden er inne til å danne en ny menighet. Akkurat som en forretningsmann må tenke gjennom og planlegge sin virksomhet forat forretningen hans skal gå godt, må også tilsynsmennene vie menighetens tarv og virksomhet stadig oppmerksomhet, omtanke og omsorg.
14. Hvordan bør forkynnerne betrakte utnevnte tilsynsmenn?
14 En hengiven tilsynsmann nyter alle forkynnernes teokratiske kjærlighet og respekt. De elsker ham som en Jehovas tjener, og ønsker å samarbeide med ham. De føler at de kan gå til ham med sine problemer og få hjelp og kjærlig veiledning hos ham. De erkjenner at alle tjenerutnevnelser kommer fra Jehova gjennom hans teokratiske organisasjon, og betrakter det som et privilegium å samarbeide med de tilsynsmennene det behager Jehova å bruke. Hvis en tilsynsmann blir forsømmelig og vanrøkter sine plikter, vet de at Jehova når det passer ham og slik han finner det for godt, vil sørge for de nødvendige forandringer. De venter på at han skal treffe de nødvendige forholdsregler ved sin organisasjon. Derved tilkjennegir de at de nærer full tillit til at Jehova leder sin teokratiske organisasjon.
15, 16. Hvordan går det når alle har det rette syn på tjenesten?
15 Når både menighetsforkynnere, pionerer og tilsynsmenn har det rette syn på sin tjeneste, råder det enhet og fred. De samarbeider godt med hverandre og tilber Jehova i hellig prydelse ved å kunngjøre hans herlige navn og hensikter over hele sitt tildelte distrikt. Ved at de gjør dette, finner de så de andre får som de derpå før og leder framover på den veien som fører til liv i den nye verden. Det tar ikke lang tid før disse nye også begynner å betrakte sin stilling fra Jehovas synspunkt. De forstår etter hvert at de er blitt kalt ut fra verdens mørke for å forkynne. Og forkynne vil de også — både i gunstige tider og i vanskelige tider, side om side med andre kvalifiserte Rikets forkynnere som har det rette syn på tjenesten.
16 Det er både sikkert og visst at stenene ikke vil bli nødt til å rope for å forkynne Jehovas herlighet og majestet i noen menighets distrikt. Nei, for forkynnere med et rett syn på tjenesten, vil som de nå gjør, fortsette med å forkynne det gode budskap om Riket og samle de andre får sammen i den nye verdens samfunn helt til Jehova selv sier at forkynnelsesarbeidet er gjort.