’Vær årvåkne, stå fast, vær sterke!’
«Vær årvåkne, stå fast i troen, vær mandige, vær sterke! La alt hos eder skje i kjærlighet!» — 1 Kor. 16: 13, 14.
1. a) Hvilken makt står bak forkynnelsen av det gode budskap? b) Hvilken virkning har budskapet på menneskenes sinn?
JEHOVA har sørget for at hans makt står bak forkynnelsen av det gode budskap om hans rike. Han er nidkjær for å få sitt opprettede rike forkynt overalt på jorden. (Es. 9: 6, 7; 55: 11) Fordi hans ubegrensede makt står bak dette budskapet, når det også ut over hele verden. Livsviktig og levende er hans budskap, og det virker som en vekker på folk. «Våkn opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og Kristus skal lyse for deg.» (Ef. 5: 14) Når vi får Jehovas ord i vårt sinn, blir vi levende. (Kol. 2: 13) Vi blir drevet til å endre vår tenkemåte og vår levemåte. (Rom. 12: 2; Ef. 4: 22—24) Ja, hvis vi gir hans ord innpass i vårt hjerte og sinn, vil det få en kraftig og vekkende virkning på oss.
2. Hvorfor er det særlig i våre dager på høy tid å våkne opp av søvne?
2 Når kristne mennesker først er blitt vekket opp, må de ikke få et tilbakefall og sovne inn igjen. De har ikke råd til å etterligne menneskene i sin alminnelighet, som sover så fast at de ikke enser den sanne virkelighet. For så merkelig det enn er, sover denne generasjon nå når Harmageddons storm nærmer seg mer og mer — denne generasjon som ellers roser seg av å være så oppvakt. Uvitenhet om den betydningsfulle begivenhet som forestår, truer med å føre hele den nåværende tingenes ordning i ulykke. En inspirert advarsel som ble gitt for lang tid siden, er blitt særlig aktuell etter alle de århundrene som siden er gått: «Nå er det på høy tid å våkne opp!» (Rom. 13: 11, KJ) Særlig for de kristne lyder advarselen klart: «Vi skal våkne opp av søvne; for frelsen er oss nærmere nå enn dengang vi kom til troen.» (Rom. 13: 11) Alle som sover, våkn opp!
3. Hvilken sinnsinnstilling bør de kristne ha nå i denne kritiske tiden?
3 Er du ikke enig i at det er dårskap å lukke øynene dovent for begivenhetene i denne generasjon? Formaningen om å være årvåkne er særlig på sin plass nå. Tiden ebber ut for den nåværende gamle, onde tingenes ordning, og de som ikke ønsker å gå til grunne sammen med den, må komme ut av den. (Åpb. 18: 4) Vi lever nå på den lenge etterlengtede «Jehovas dag», den storslagne overgangsperioden mellom den gamle tingenes ordning og de nye himler og den nye jord. (2 Pet. 3: 4, 13) Er det ikke da praktisk å holde seg årvåken og sindig i en slik kritisk tid? «La oss derfor ikke fortsette å sove som de andre gjør, men la oss holde oss våkne og nøkterne. For de som sover, pleier å sove om natten, og de som blir drukne, er vanligvis drukne om natten. Men måtte vi som hører dagen til, være nøkterne og ha på troens og kjærlighetens brystplate og som hjelm håpet om frelse; for Gud bestemte oss ikke til vrede, men til å oppnå frelse gjennom vår Herre Jesus Kristus.» — 1 Tess. 5: 6—9, NW.
4. Hvordan er den åndelige tilstand i kristenheten, og hvem bærer ansvaret for dette?
4 I dag trenger kristenheten i høyeste grad å våkne. Til tross for at det mange steder har vært et stort oppsving på det religiøse område, er den åndelige apati i kristenhetens religiøse organisasjoner åpenbar. Foruroligede geistlige beklager seg ofte høylytt over dette forholdet. Den ene etter den andre jamrer seg fra prekestolen over sine sognebarns umoral, åndelige sløvhet, lunkenhet og likegyldighet i religiøse spørsmål. Det ser ut til at kristenhetens religion har tapt sin livskraft; dens menigheter synker hen i selvtilfredshet, materialisme og åndelig stagnasjon. Men hvorfor kommer presteskapet med slike høylytte beklagelser over den åndelige sløvhet og religiøse likegyldighet de ser om seg på alle kanter? Det de ser, er jo bare en gjenspeiling av dem selv! Esaias ga for lang tid siden følgende beskrivelse av dem: «De vet intet. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø; de ligger og drømmer og holder av å sove.» — Es. 56: 10.
5. Hvilken virksomhet oppildner sann kristendom menneskene til når de gir akt på budskapet?
5 Kristenheten luller sitt offer i søvn, holder det nede i uvitenhet og lammer det med overtro og frykt. Med sann kristendom er det helt annerledes. Den oppildner folk til virksomhet. (Es. 61: 1—3) For den som gir akt på budskapet, blir det maktpåliggende å forkynne. (2 Tim. 4: 2) Hvem kan derfor oppvise den samme eksemplariske misjonsiver og begeistring som Jehovas vitner når det gjelder forkynnelsen? I denne sløve verden er det utelukkende de som skiller seg ut i denne henseende. Utenforstående iakttagere uttrykker ofte forundring over deres vekkende virksomhet, som mangler sidestykke.
6. Hvilke privilegier og forpliktelser må Jehovas vitner nå være våkne for?
6 På samme måte som Noah og hans familie må Jehovas vitner være svært våkne for den tiden de lever i. Foruten at Noah bygde en stor båt, arbeidet han også for å advare andre og få dem til å våkne før det var for sent. (2 Pet. 2: 5) Jehova, som var den store vekker i Noahs tid, fikk sin Sønn til å forutse og forutsi at en tilsvarende søvnig tilstand skulle råde i dag: «For akkurat som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens nærvær være. For som menneskene var i dagene før vannflommen, . . . de enset det ikke før vannflommen kom og feide dem alle vekk, slik skal også Menneskesønnens nærvær være.» (Matt. 24: 37—39, NW) I oppfyllelsen ser vi at folk først og fremst befatter seg med selviske gjøremål av alle slag, og at dette virker som en bedøvelse på dem. Men selv på dette sene tidspunkt viser Jehova ufortjent godhet og lar en kraftig advarsel utgå for å vekke dem som sover. Han sørger nemlig for at budskapet om Riket blir forkynt, og for å spre håp om endeløst liv i Jehovas nye verden blant mennesker i denne generasjon. (Es. 55: 2; Ef. 2: 4, 5) Hvis Jehovas vitner verdsetter dette fullt ut, må de i sannhet på samme måte som Noah være våkne for sine privilegier og forpliktelser.
Ingen tid å miste på latskap
7. Hvorfor må ikke de kristne være late?
7 Sanne kristne kan ikke tillate seg å være dovenkropper eller dagdrivere og ligge og dra seg i solskinnet eller drive uvirksomme omkring. De må være travelt opptatt! Hvis de er tilstrekkelig ydmyke, kan de betrakte mauren som et strålende eksempel på foretaksomhet. «Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis!» (Ordspr. 6: 6) De unngår slike vrange og fordervede tanker at tilbedelsen av Jehova er for krevende eller for trettende eller at den ikke er umaken verdt — tanker som bare kan føre til en evig søvn uten forstyrrelser av noe slag. (Jer. 51: 39, 57) De merker seg at Jehova fordømmer åndelig søvn nå i endens tid og stempler den som dødelig. «Hvor lenge vil du ligge, du late? Når vil du stå opp av din søvn? [Du sier:] La meg ennå få sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile! Da kommer armoden over deg som en landstryker og nøden som en mann med skjold.» (Ordspr. 6: 9—11) «Dovenskap senker i dyp søvn.» — Ordspr. 19: 15.
8. a) Er Gud klar over hva som foregår på jorden? b) Hvordan må vi tilbe Jehova etterat vi har kommet inn i hans organisasjon?
8 Bør ikke Jehovas vitner søke å etterligne den Gud de tilber, den levende Gud i himlene? (Sl. 11: 4) Som universets allmektige Gud har han full oversikt over begivenhetene på jorden, og han overvåker dem nøye og sørger for at det kommer til en triumfrik klimaks. Hvor meningsløst er det ikke å tenke at han trenger å vekkes opp fordi han sover, på samme måte som guden til Ba’als profeter, som Elias engang spottet! (1 Kong. 18: 27) Når vi har kommet inn i Jehovas organisasjon, bør vi tilbe ham ved å være våkne og påpasselige og ikke bli likegyldige med vår tjeneste. Vi må ikke bli sløve og lulle oss inn i en falsk sikkerhetsfølelse og glemme situasjonens alvor bare fordi vi har fått høre det gode budskap bli forkynt og har sluttet oss til Jehovas organisasjon. Vi holder oss nøkterne ved å utøve vår tilbedelse flittig og med et årvåkent sinn, og ved å være påpasselige med å følge Jehovas vilje slik den finnes nedtegnet i hans Ord, og slik den kommer til uttrykk ved hans ånd gjennom hans organisasjon.
9. Hvordan understreket Jesus nødvendigheten av å være årvåken nå i endens tid?
9 Hvis du leser Markus, kapitel 13, omhyggelig, vil du legge merke til at Jesus gang på gang understreket nødvendigheten av å være årvåken nå i endens tid. «Ta eder i vare, våk! . . . det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!» (Mark. 13: 33, 37) Han kom med lignelser om vår tid for å opplyse oss om hvem som er blitt belønnet fordi de har vært iherdige og årvåkne når det gjelder Guds rike, dets nærvær og dets interesser. Den åndelige velstand og lykke som i løpet av disse årene har rådet innen den «tro og kloke slave»-klasse, som består av Jehovas vitner, har vært noe alle har kunnet legge merke til. Hvor vi gleder oss over oppfyllelsen av dette skriftstedet: «Lykkelig er denne slave hvis hans herre finner at han gjør det når han kommer»! — Matt. 24: 45—47, NW.
10. Hva innebærer det for en kristen å holde seg våken åndelig sett?
10 Når vi tenker på alle de epokegjørende begivenhetene som har funnet sted siden Herrens komme, hvem er det da som stadig holder seg virkelig våkne? Kan en være virkelig våken hvis en bare av og til er til stede ved et møte, eller hvis en bare møter fram og sitter der helt passivt hele timen og aldri kommer med kommentarer? Dette får oss til å tenke på Ordspråkene 19: 24: «Den late stikker sin hånd i fatet, men fører den ikke engang tilbake til sin munn.» En som aldri åpner sin munn på menighetens møter, holder ikke fast ved den offentlige kunngjøring av sitt håp og oppgløder ikke sine brødre til kjærlighet og rette gjerninger, selv om han ikke fullstendig unnlater å komme sammen med dem. (Heb. 10: 23—25, NW) For å kunne holde seg åndelig våken må en dra full nytte av det ukentlige Vakttårn-studium og overvære de andre møtene regelmessig. Et årvåkent vitne nøyer seg imidlertid ikke med dette, men er også arbeidsom og alltid å finne på tjenestesentret og i tjenesten som en foregangsmann for andre.
11. Hva må de kristne ellers gjøre mens de tålmodig venter på at Jehova slår til i Harmageddon?
11 De kristne må stadig vedlikeholde sin evne til å tenke klart nå i endens tid. Peter ble inspirert til å nedtegne viktige punkter angående vår kunnskap og vår tjeneste på feltet, og dem bør vi alltid være oppmerksom på. Etter å ha trukket fram noen av de prinsippene som er framholdt ovenfor, skriver han denne påminnelsen: «Så må da I, elskede, som forut vet dette, ta eder i vare at I ikke skal bli revet med av de ugudeliges forvillelse og falle ut av eders egen faste stand; men voks i nåde og kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus.» (2 Pet. 3: 17, 18) Vi må tålmodig vente på utløpet av den korte tiden som ennå står igjen før Jehova slår ned Satan i Harmageddon, og ha «Jehovas dags nærvær i tankene». — 2 Pet. 3: 12, NW.
Vær på vakt mot Djevelen
12. Hvorfor er det vanskelig å holde seg våken mentalt og åndelig sett?
12 Selv om de kristne oppriktig ønsker å holde seg årvåkne mentalt og åndelig sett, får de presset fra hele denne tingenes ordning å kjempe mot. Tenk ikke engang på å sove! Tukt deg selv til å holde deg våken. Du har en rasende, ondsinnet fiende som nå er løs. Du ville ikke slentre nonchalant omkring i gatene eller ligge og slumre i solskinnet hvis et rasende villdyr løp grassat omkring i nærheten og forsøkte å lemleste, knuse og oppsluke flest mulig. Apostelen sier at «deres motstander, Djevelen», gjør nettopp dette. Derfor sier han også: «Hold dere nøkterne, vær på vakt.» (1 Pet. 5: 8, 9, NW) Det er blitt åpenbart at Gog i Magogs land i spissen for en stor blandet hærskare (som representerer Satans usynlige og synlige styrker) går til angrep på Jehovas folk, den trofaste levning og mange andre får som håper å få overleve Harmageddon. Må så ikke disse i særlig grad holde seg årvåkne og oppmerksomme og standhaftige inntil Jehova skrider til handling? — Esekiel, kapitlene 38, 39; Åpb. 16: 15.
13. a) Hva må vi ikke glemme hvis vi ønsker å holde oss våkne? b) Hvilken rolle spiller bønnen i forbindelse med det å holde seg våken og på vakt?
13 Paulus formaner oss til å være årvåkne eller holde oss (NW) våkne. (1 Kor. 16: 13) Alle de kristne er nødt til å være på vakt, for Satan ligger på lur etter dem som blir uforsiktige eller forsømmelige. Men noen av oss virker så inderlig søvnige åndelig talt. Tiden tilsier at vi burde holde oss årvåkne og be — ja, unngå å være som Peter, Jakob og Johannes var i løpet av Jesu siste time i Getsemane. (Matt. 26: 36—45) Tenker du tilbake på disse begunstigede apostlene som om de skulle vært noen sløve typer etter som Jesus måtte snakke strengt til dem? Han sa jo til dem: «Så var I da ikke i stand til å våke en time med meg! . . . I sover altså og hviler eder!» (Matt. 26: 40, 45) Men glem ikke å få tak i det punktet som gjelder deg også: «Våk [vær på vakt, NW] og be, forat I ikke skal komme i fristelse!» (Matt. 26: 41) Bare noen få timer senere fornektet Peter ettertrykkelig sin Herre, og deretter gråt han bittert. Jesus forutså hva følgene ville bli av Peters mangel på mental og åndelig våkenhet. (Matt. 26: 74, 75) Også her under sin egen voldsomme prøve understreket Jesus for oss hvilken viktig rolle bønnen spiller når det gjelder å holde seg våken og på vakt. Når et menneske ber til Jehova i oppriktighet, vekker han sitt sinn, gransker seg selv og ber om rettledning og beskyttelse ved Jehova og hans organisasjon. La oss derfor følge Paulus’ formaning til kolossenserne: «Vær vedholdende i bønnen, så I våker i den med takksigelse.» — Kol. 4: 2.
14. Hvorfor tapte Israel Jehovas gunst, og hvilke ulykkelige følger fikk det?
14 Engang befant hele Israel seg i en beskyttet stilling innen Jehovas menighet. Latskap og likegyldighet overfor Jehovas instrukser og bud førte til ulykke. Paulus nevner at israelittenes «sanseevne . . . er blitt sløvet», og at deres «fatteevne ble avstumpet». (Rom. 11: 7, 25; 2 Kor. 3: 14) Hvor dyrt de måtte betale for sin likegyldighet med å være aktpågivende! Slike likegyldige mennesker ble fullstendig forledet av Djevelen til å begå allslags vederstyggelig ondskap: «De ble tomme i sine tanker, og deres uforstandige hjerte ble formørket. Og liksom de ikke aktet det for noenting verd å ha nøyaktig kunnskap om Gud, overga Gud dem til en misbilliget mental tilstand, til å gjøre slikt som ikke sømmer seg, fulle som de var av all urettferdighet.» — Rom. 1: 21, 28—31, NW.
15. Hvorfor er det dårskap å være likegyldig med hensyn til undervisningen og forkynnelsen, og hvorfor i særlig grad nå?
15 Vi lever nå i vår himmelske Fars store innhøstningstid. I denne tiden er det meget om å gjøre at vi ikke blir likegyldige overfor instrukser og overfor våre tjenesteprivilegier. «En klok sønn samler om sommeren; en dårlig sønn sover i høsttiden.» (Ordspr. 10: 5) Har Jehova rom i sin nye verden for dem som fører skam over ham ved sin latskap? Eller for dem som tror at de kan slappe av nå og bare ta det med ro og hovedsakelig være opptatt av å gjøre tilværelsen så makelig som mulig for seg selv? Jehovas energiske Sønn, det troverdige og sanndrue vitne, Kristus Jesus sier: «Derfor, da du er lunken, og hverken kold eller varm, vil jeg utspy deg av min munn.» — Åpb. 3: 16.
16. Hvorfor må ikke Jehovas vitner slappe av på sin aktpågivenhet etter som tiden går?
16 Økningen innen den nye verdens samfunn beviser lykkeligvis at Jehovas vitner arbeider. De utfører et stort forkynnelsesarbeid, og sitter ikke bare stille og lytter og leser og er ’trege i sine gjøremål’. (Rom. 12: 11, NW) De vil heller ikke slappe av på sin aktpågivenhet og bli late bare fordi det er gått nesten et halvt århundre siden Rikets fødsel. Nei, de vil fortsette å delta levende og aktivt i Rikets tjeneste og etterligne den forstandige mannen som bygde sitt hus på fjell. (Luk. 6: 47, 48) «Og da det ble flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygd.» — Luk. 6: 48.
«Stå fast i troen»
17, 18. a) Hvilket grunnlag hviler troen på? b) Hvilken livsførsel driver troen en til å velge?
17 Apostelens neste inntrengende oppfordring er denne: «Stå fast i troen.» (1 Kor. 16: 13) Vår tro, som tekkes Gud, er basert på kunnskap. (Heb. 11: 6) Våre forventninger i tilknytning til troen er preget av visshet og tilkjennegir at vi ikke tviler eller vakler. Vi følger derfor ansvarsbevisst en stø kurs i vårt liv, en kurs som tillitsfullt er stukket ut i overensstemmelse med Guds sannhetsord, som er et solid grunnlag å bygge på. Vi må ikke handle på en barnslig måte og gi oss i kast med gjøremål vi ikke er i stand til å fullføre, eller vankelmodig flakke om fra den ene beskjeftigelse i tjenesten til den andre uten å holde på til vi får fullført de enkelte oppgaver. (Jak. 1: 6—8; 4: 7, 8; Ef. 4: 13; 1 Kor. 13: 11) Vi må derfor ha tro og være iherdige og standhaftige for å vise i gjerning at vår tro er fast. — Jak. 2: 14—26.
18 Fasthet i sitt standpunkt er noe en kristen oppnår ved å erkjenne sitt ansvar i forbindelse med de forpliktelser han har påtatt seg ved en pakt. Han har innvigd seg til Gud, og det er et skritt framover på veien. Det må etterfølges av positiv handling. Han lærer å innfri sine forpliktelser i tjenesten, og han lærer å være pålitelig og gjøre framskritt. I den nye verdens samfunn finnes det kompetente, hjelpsomme tjenere som mer enn gjerne vil hjelpe ham med dette. Alle mulige tiltak blir truffet for å hjelpe alle til å stå fast og motta Jehovas velsignelse og godkjennelse.
19. Hva slags omgangsfeller bør en kristen søke seg hvis han ønsker å stå fast?
19 Jehova vet hva vi må gjøre for å kunne stå fast. Han pålegger oss å holde oss atskilt fra verden forat vi skal kunne stå fast i troen. Omgang med verdens mennesker er tillatt i den utstrekning det er nødvendig forat vi skal kunne forkynne evangeliet og utføre det verdslige arbeid vi har lov til å ha. (Jak. 1: 27; 4: 4; Joh. 17: 15; Ef. 4: 17, 18) Vi blir imidlertid rådet til fullstendig å unngå denne gamle tingenes ordnings onde og skadelige foretagender, og til å bygge opp vår forståelse av åndelige spørsmål. «Brødre! vær ikke barn i forstand, men vær barn i ondskap; i forstand derimot skal I være fullvoksne!» (1 Kor. 14: 20) I selviskhet og stivsinn begår enkelte en alvorlig feil når de velger seg ut omgangsfeller. Hvis en søker seg ut venner blant verdens mennesker og omgås dem, bidrar ikke dette til å bygge opp ens kristne standhaftighet. Paulus skrev følgende til likegyldige mennesker på sin tid som foretrakk slike upassende venner: «Far ikke vill! Dårlig omgang forderver gode seder.» (1 Kor. 15: 33, 34) Nei, la deg ikke føre vill, og prøv ikke å unnskylde deg hvis du holder deg til slike venner fordi du finner dem mer underholdende enn brødrene eller fordi de står høyere oppe på den sosiale rangstige eller kan medføre større økonomiske fordeler for deg enn brødrene. Hvis du føler deg mer tiltrukket av omgang med slike, da er det på tide at du gransker deg selv. Vær ikke så tåpelig å tro at du personlig er så sterk at du kan våge å utsette din faste stilling i sannheten for å bli svekket. Det er langt bedre å vinne seg omgangsfeller ved menighetens møter og i forkynnelsen på feltet, som en deltar i sammen med sine ydmyke brødre.
20. Hvorfor er det vanskelig å stå fast i troen, men hva oppmuntrer oss til å gjøre det?
20 Fordi vi har Satan Djevelen til motstander, må vi kjempe for å kunne stå fast i troen. Det er til stort behag for Jehova hvis vi holder stand mot Satan og holder oss ulastelige sammen med våre trofaste brødre over hele jorden. (1 Pet. 5: 9, 10) Våre brødres trofasthet burde inspirere enhver av oss til å arbeide hardt og stå fast og se fram til å få ytterligere velsignelser fra Jehova i tiden som kommer. «Av denne grunn er det vi arbeider hardt og anstrenger oss, fordi vi har satt vårt håp til en levende Gud.» (1 Tim. 4: 10, NW) Hvis vi ønsker å være lykkelige nå, må vi derfor bære det ansvar det behager Jehova å legge på hver enkelt av oss, og vi må glede oss over våre privilegier og være årvåkne og vandre på en verdig måte nå på Jehovas nærværs dag. «Opptre bare på en måte som er verdig det gode budskap om Kristus, forat jeg, enten jeg kommer og ser til dere eller jeg er fraværende, kan høre om det som angår dere, at dere står fast i én ånd, med én sjel og kjemper side om side for det gode budskaps tro, og ikke i noen henseende lar dere skremme av deres motstandere. Dette er et bevis på ødeleggelse for dem, men på frelse for dere; og denne antydning er fra Gud.» — Fil. 1: 27, 28, NW.
21. Hvordan kan vi holde oss fast forankret i Jehovas organisasjon?
21 Har vi ikke grunn til å prise oss lykkelige når vi er fast forankret i den organisasjon Jehova har bygd opp? Etter som vi er blitt vekket opp til forståelse av Rikets budskap, la oss da være forsiktige og holde oss innenfor de grenser Bibelen trekker opp for vår virksomhet og oppførsel. «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise, så I kjøper den beleilige tid; for dagene er onde. Derfor, vær ikke dårer, men forstå hva Herrens vilje er!» — Ef. 5: 15—17.
22. Hva vil Gud at vi skal gjøre nå i denne avgjørende tiden?
22 Jesus forteller oss hva det er Guds vilje at vi skal gjøre i denne avgjørende tiden: holde oss våkne og stå fast: «Men gi akt på dere selv . . . Hold dere derfor våkne, og be hele tiden, så dere kan være i stand til å unnfly alt dette som skal skje, og til å beholde deres stilling innfor Menneskesønnen.» (Luk. 21: 34—36, NW) Vi vil være forstandige og ikke ringeakte denne strålende frelsens vei, men «så meget mer gi akt på det vi har hørt, forat vi ikke skal drive bort derfra». (Heb. 2: 1, 3) Jehova har fastsatt disse stimulerende prinsipper for å hjelpe oss til å stå fast i troen og bevare vår åndelige styrke nå i endens tid. Måtte vi alle med hans hjelp og ved hans ufortjente godhet til slutt kunne si som apostelen: «Jeg har stridt den gode strid, fullendt løpet, bevart troen.» — 2 Tim. 4: 7.