Studium med et formål
«Gjør ditt ytterste for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du bruker sannhetens ord på rette måte.» — 2 Tim. 2: 15, NW.
1, 2. a) Hvilket privilegium kan den få som studerer Guds ord? b) Hvilken ynkverdig tilstand er menneskene i i dag?
DE FLESTE mennesker liker ikke å studere. De synes det er altfor slitsomt å bruke hjernen sin. I særdeleshet liker de ikke å studere Guds Ord, Bibelen. Den allmektige Gud gir imidlertid sin gunst og godkjennelse til det menneske som studerer og bevarer som en skatt de forskrifter som finnes i dette hellige Ord. Et slikt menneske er vist i Jehovas øyne. Han vil få fred og liv av Gud. Men han får også noe som er av betydning nå, nemlig tillatelse til å stå fram for Jehova og tjene ham ved å bruke hans Ord og dele ut dets livgivende sannheter til en villedet, åndelig uthungret verden. — Ordspr. 3: 1—6.
2 I dag er verdens mennesker forvirret og rådville. De vet ikke hvor de skal vende seg hen for å bli utfridd fra sin forkomne tilstand. De har i sin troskyldighet og uvitenhet betrodd sitt liv til menn som har flådd dem og mishandlet dem og ledet dem stadig lenger vekk fra rettferdighetens vei. Er det ikke noe håp for menneskene? Er det ikke mulig å slippe ut av den labyrint av forvirring som deres verdslige ledere har ført dem inn i? — Sl. 107: 27; Matt. 9: 36.
3, 4. Hvorfor er det skaffet til veie en vei til redning, og av hvem?
3 Etter som man ikke kan stole på at de selvbestaltede religiøse ledere, som er opplært av den nåværende onde verden, vil kunne gi undervisning som fører til liv, hvor kan så disse som sukker og jamrer over de vederstyggelige ting som skjer i landet, vende seg hen for å få hjelp? De kan vende seg til Jehova. Han vil ikke svikte dem. «For de elendiges ødeleggelses skyld, for de fattiges sukks skyld vil jeg nå reise meg, sier [Jehova]; jeg vil gi dem frelse som stunder etter den. [Jehovas] ord er rene ord, liksom sølv som er renset i en smeltedigel i jorden, syv ganger renset. Du, [Jehova], vil bevare dem, du vil vokte dem for denne slekt evindelig.» — Sl. 12: 6—8.
4 Jehova, «lysenes Fader», har vist veien til redning. For å kunne oppnå hans gunst, må man komme inn på lysets vei og fortsette å vandre på den og ikke vende seg hverken til høyre eller til venstre. — Jak. 1: 17; Ordspr. 4: 18.
En utfordring som krever et svar
5. Hvordan og av hvem blir Satans hån besvart?
5 Satan håner Jehova. Derfor sier Jehova til sin tjener: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg!» (Ordspr. 27: 11) I tusener av år er Jehovas navn blitt vanæret og baktalt av Satan og hans håndlangere. Mange gir Jehova Gud skylden for de lidelser og ulykker som nå rammer menneskene. Det er i virkeligheten Satan som har skylden. Han har framstilt seg som en lysets engel og har gitt sin nåværende tingenes ordning ut for å være det lenge ventede rike, og han har derved fått praktisk talt alle mennesker til å vende seg bort fra sann tilbedelse og godta dårlige erstatninger. Folket for Jehovas navn må ta opp den utfordring som er reist mot den sanne tilbedelse ved å bruke sannhetens ord på rette måte, og ved å sørge for at menneskene får nøyaktig kunnskap om Jehova og hans hensikter og om anledningen til å komme ut fra mørket til Guds underfulle lys. Menneskene har lenge nok vært på en åndelig sultekost av ’skolmer’. De trenger nå å få nøyaktig kunnskap og nærende føde fra Jehovas forrådskammer.
6. Hva har Jehova sørget for i åndelig henseende på denne sin dag, men hvilken forpliktelse følger med?
6 Vår tid er den forutsagte Jehovas dag da han har gitt sitt folk et «rent språk» og de ’tjener ham med ett sinn’. Han ikke bare hører de fattiges rop, men på denne sin dag har han også latt sin «tro og kloke tjener» bringe til veie åndelig føde for dem, for uten den vil de stå overfor åndelig hunger og død. Alle uten unntagelse kan benytte seg av innbydelsen til å ta til seg av den «uten penger». Men det hviler en alvorlig forpliktelse på dem som tar til seg denne åndelige føde etterat de har vendt seg bort fra denne verdens «skrøpelige og fattige barnelærdom». De må adlyde Jesu ord: «For intet har I fått det, for intet skal I gi det.» — Sef. 3: 9, AS; Matt. 24: 45; Es. 55: 1, 2; Gal. 4: 9; Matt. 10: 8.
Å lære
7, 8. Hva er nødvendig for å nå fram til nøyaktig kunnskap om sannheten, og hvorfor kan en oppriktig sannhetssøker ikke få den i kristenheten?
7 For å kunne vokse opp, må man lære hvordan man skal lære. Dette gjelder i særlig grad med hensyn til åndelig vekst. Et forstandig menneske vil ikke bare være villig til å høre og lytte, men vil også «gå fram i lærdom», og vil ikke være en slik som «alltid lærer og likevel aldri kan komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». Å lære er en samleprosess. Etter hvert som vi lærer mer og mer, kommer vi til å ønske å nå fram til fullstendig og nøyaktig kunnskap om sannheten, slik at vi kan behage Jehova og få hans godkjennelse. — Ordspr. 1: 5; 2 Tim. 3: 7, NW; Kol. 1: 9, 10.
8 Jehova tolererer ikke noen billig erstatning for nøyaktig kunnskap, og sanne kristne kan heller ikke godta en slik erstatning. Kristenhetens religiøse ledere kan peke på mange som betraktes som ’støtter’ i deres menigheter, men hvor mange kan de stille fram som er kvalifisert til å lære andre Guds Ord? Jehova sa følgende om mangelen på nøyaktig kunnskap nå i vår tid: «Mitt folk går til grunne fordi det ikke har kunnskap; . . . Derfor skal det gå med presten som med folket.» Ingen kan komme til nøyaktig kunnskap om sannheten med mindre den undervisning han får, fører til sannheten. Hver og en av oss bør spørre seg selv: Stemmer den opplæring jeg har fått, med Bibelen? Har den dyktiggjort og inspirert meg til å bli en virksom Guds tjener som fra dag til dag forkynner det gode budskap om hans frelse? — Hos. 4: 6, 9; Sl. 96: 2.
Kvalifisert til å være lærere
9. Hvorfor må Jehovas vitner i dag studere med et formål?
9 Alle som mottar åndelig føde fra Jehova, blir derved forpliktet til å bringe den videre til andre. Men de må først dyktiggjøre seg, komme ut over ’barnehagestadiet’. Guds kvalifiserte Ordets tjenere i vår tid må vite hvordan de på rette måte skal fø og bringe fram til modenhet mange villige elever som tar standpunkt for Jehovas nye, rettferdige verden. Derfor kreves det studium, stadig studium, grundig studium, for å kunne bli kvalifisert til å være underhyrder som leder får-lignende mennesker inn i Kristi ’fåresti’. Etter som det er Guds hellige interesser det gjelder, sømmer det seg for Guds tjenere i dag å studere med et formål. — Heb. 5: 12—14; 2 Tim. 2: 15.
10. Hvilke tre formål har Jehovas vitner med sin tjeneste?
10 Jehovas vitner er først og fremst interessert i å behage ham som har kalt dem til å tjene under Jesus, den store lærer. De vet at hvis deres tjeneste blir godtatt, vil de få liv av Gud. Dette er ikke et selvisk motiv for å tjene; det er å ta Gud på ordet, et uttrykk for tillit til hans løfter. De har også uendelig glede av å ta del i innsamlingsarbeidet under sin anførers ledelse, særlig når deres iherdige arbeid lykkes og har framgang. — Heb. 11: 6; Joh. 10: 16.
11, 12. a) Hvordan kan mangel på nøyaktig kunnskap betraktes som forbrytersk, og særlig under hvilke omstendigheter? b) Hvorfor er det så livsviktig å ha nøyaktig kunnskap i dag?
11 Nå i vår tid er verden full av mennesker som bare så vidt har kunnskaper nok til å kunne ’slenge igjennom’ og få seg en stilling. Det kan være at en som er så dårlig kvalifisert, aldri blir avslørt, og at han selv om han blir det, ikke risikerer så meget, unntagen kanskje å miste sin anseelse. Men en slik mangel på nøyaktig kunnskap kan være forbrytersk. Vi kan ta som eksempel en flyverelev som unnlot å studere med det rette formål, og som derfor bare lærte nok til å kunne gå opp med flyet og til å lande. Under ideelle værforhold kunne han bli ansett for å være en god flyver, men hans mangel på kunnskap ville komme for dagen hvis det oppsto en kritisk situasjon. Da ville det være for sent å sette seg inn i flyvningens finesser. Han ville ikke være kvalifisert til å bli betrodd ansvaret for andres liv.
12 En slik likegyldighet for andre menneskers liv er i sannhet forbrytersk når deres evige liv står på spill. Det kan være at de såkalte religiøse veiledere med sin verdslige visdom viser en lignende likegyldighet for sine menigheters åndelige liv. Men «denne verdens visdom er dårskap for Gud. For det er skrevet: Han fanger de vise i deres kløkt. Og atter: Herren kjenner de vises tanker, at de er tomme». Å studere med det begrensede formål å få en teologisk eksamen og en høy posisjon blant menneskene, kan være tilstrekkelig til å kvalifisere en til å bli prest i samsvar med denne verdens krav. Men en teologisk eksamen og et fromt og høytidelig utseende gjør en ikke til en betrodd tjener for Gud, en som Jehova vil betro sine vordende barns framtidige liv i den nye verden til. Det kreves mer for å kunne undervise andre på en formålstjenlig måte og føre dem fram til nøyaktig kunnskap om sannheten. Når det gjelder undervisning til liv, er det i sannhet forbrytersk bare å vite såpass at man ’slenger igjennom’, for det gjelder det evige liv både for lærer og elev. Det er derfor livsviktig å ha nøyaktig kunnskap, særlig nå da Jehova leder sitt opplæringsprogram for evig liv. — 1 Kor. 3: 19, 20; 1 Tim. 2: 3, 4; Esek. 3: 17—20.
13, 14. a) Hvorfor er nidkjærhet alene utilstrekkelig, og kan man kjøpe den Guds gave som tjenesten er? b) Er villighet til å tjene nok?
13 I den kristne menighets første tid var det noen som strebte etter å bli ledere og lærere og utøve samme myndighet som apostlene. Hvilke kvalifikasjoner de enn kan ha hatt, så var de ikke skikket til å undervise i den kristne lære. Følgelig skrev Paulus om dem: «Jeg gir dem det vitnesbyrd at de har en nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap; for etter som de ikke kjente Guds rettferdighet, men prøvde å opprette sin egen, underkastet de seg ikke Guds rettferdighet.» En ærgjerrig mann prøvde til og med å kjøpe en stilling av apostelen Peter, og fikk en streng irettesettelse for sin frekkhet. I den kristne menighets nåværende periode kan man ikke ’kjøpe’ med penger eller på annen måte en stilling som lærer i Jehovas organisasjon. Man må ha de bibelske kvalifikasjoner. Man må være bemyndiget av Jehova Gud. — Rom. 10: 2, 3, NW; Ap. gj. 8: 18—24.
14 Mennesker som er bemyndiget av Jehova, må studere «med tanke på opplæringen av de hellige til tjenestegjerning», med det mål for øye å «[nå] fram til enhet i troen og i den nøyaktige kunnskap om Guds Sønn, til manns modenhet, til det mål av vekst som hører med til Kristi fylde, forat vi ikke lenger skal være spebarn, og kastes omkring som av bølger og drives hit og dit av enhver lærdoms vind». Villighet til å tjene er altså ikke nok. Det kreves også dugelighet — den dugelighet og styrke som Gud gir. — Ef. 4: 11—14, NW.
15. Hvorfor er en overfladisk kjennskap til Bibelen ikke tilstrekkelig hvis vi skal kunne oppfylle våre hellige forpliktelser?
15 Det er ikke alle mennesker i verden i dag som er fornøyd med en middelmådig eller alminnelig kunnskap. Mange forstår at det er nødvendig å være vel utrustet for å kunne oppfylle de forpliktelser man blir overdratt eller påtar seg. De som tilhører den nye verdens samfunn av Jehovas vitner, og som er betrodd det enestående privilegium å kunngjøre Jehovas hensikter, er derfor ikke tilfreds med bare å ha en overfladisk kjennskap til Bibelen. De må være «ustraffelige og rene, Guds ulastelige barn midt iblant en vanartet og vrang slekt, iblant hvilken I viser eder som lys i verden, idet I holder fram [har et fast grep på, NW] livets ord». De er «sendemenn som er stedfortredere for Kristus», og må derfor følge hans eksempel og tale med myndighet. De må alltid være rede til å gi et svar eller en forklaring angående sannheten til enhver som ber om det og fortjener å få det. Dette gjør det nødvendig for dem å studere. — Fil. 2: 15, 16; 2 Kor. 5: 20, NW; Matt. 7: 29; 5: 14—16; Ordspr. 15: 28.
16. Hvilke eksempler følger Jehovas vitner i sitt daglige studium av Guds Ord?
16 Jehovas vitner studerer Guds Ord daglig. De gjør det med glede for å bli utrustet til å utføre det gudsgivne oppdrag å «forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, . . . å utrope frihet for de fangne» i Satans organisasjon. Et slikt studium er ikke et trettende, ubehagelig arbeid, det er tvert imot stimulerende. Det hjelper dem over de mange støt som livet gir. De er ikke over sin Mester. Før Jesus begynte med sin forkynnelsesvirksomhet, studerte han. Mens han var i ørkenen, mediterte han over Jehovas Ord og hans hensikter. For ham var det ikke et trettende arbeid å studere; det var tilfredsstillende, stimulerende. Senere studerte disiplene under hans ledelse. Det finnes ingen beretning om at han lot dem studere altfor meget. Enda senere, da menigheten i Berøa hadde tatt imot Ordet, fortelles det at de gransket daglig i skriftene. Er det mindre viktig å studere i dag? — Es. 61: 1; Matt. 5: 16; Ap. gj. 17: 10, 11.
17, 18. a) I hvilken hensikt studerer Jehovas vitner Selskapet Vakttårnets publikasjoner? b) Hvilket «daglige brød», skaffet til veie av hvem, må de nære seg av?
17 For å kunne bli kvalifisert til å være vitner for Jehova og forkynnere av hans gode budskap om riket, er det nødvendig med et stadig, riktig ledet studium. Ved Jehovas ufortjente godhet har hans tjenere kommet lenger enn til bare å være bibelstudenter. Studium av Bibelen og Selskapet Vakttårnets publikasjoner som forklarer den, er et middel til å nå et mål. Dette målet er ikke å utvikle en fin karakter eller personlighet. Målet er at de skal bli redskaper for Gud til et ærefullt formål, «rede til all god gjerning». Etter hvert som de studerer, øker deres trang til å studere, og det samme gjør deres trang til å dele med andre det de har lært. De er klar over at dagene er onde, og de passer derfor nøye på hvordan de vandrer, idet de «kjøper den beleilige tid» og på beste måte benytter enhver anledning til å vokse i nøyaktig kunnskap. — 2 Tim. 2: 20, 21; Gal. 6: 6; Ef. 5: 15, 16.
18 De kristne ber den mønsterbønnen som er gjengitt i Matteus, kapitel 6, og ber derfor også om at den himmelske Far vil gi dem det daglige brød. Men da de vet at deres framtidige liv ikke avhenger av materielt brød, men av de livgivende ord som går ut av Jehovas munn, konsentrerer de seg om å forstå disse inspirerte ord. En del av den bønnen Jesus ba like før han ble forrådt, forklarer hvor umåtelig viktig det er å studere Guds Ord: «Far, . . . Dette betyr evig liv, at de tar til seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham du utsendte, Jesus Kristus.» Ja, et av de viktigste formål med å studere Bibelen er å lære å kjenne Faderen, dens forfatter. De kristne blir rådet til å holde seg nær til Gud, til å søke ham og påkalle ham i tro, slik at han vil svare dem. Dette kan man gjøre ved å få grundig kjennskap til hans store lærebok, Bibelen. Lykkelige er de som setter seg godt inn i dens lærdommer! — Matt. 6: 11; 4: 4; Joh. 4: 34; 17: 1—3, NW; Jak. 4: 8; Es. 55: 6, 7.
19. Hva er den eneste måten ens tørst etter kunnskap kan slokkes fullstendig på?
19 Bibelen er et uuttømmelig forrådshus for kunnskap. Dens forfatter innbyr dem som søker opplysning, til å fortsette å be om kunnskap, som vil bli gitt gavmildt. Men det er ikke nok bare å be om det. For å kunne tjene Jehova med dyktighet til hans pris, må tjeneren grunne på Guds ord. Han må dvele ved dem i tankene; han må gjøre dem til gjenstand for studium med tanke på å handle i samsvar med dem. En overfladisk lesning av Guds ’brev’ til oss er verdiløs, selv om vi lærer utdrag av dem utenat og gjentar dem som en papegøye. «I skal øse vann med glede av frelsens kilder.» Drikk rikelig av dem! — Jak. 1: 5, 6; Jos. 1: 8; Es. 12: 3.
Det kreves kvalitet
20. Hvilken hellig plikt har Gud lagt på oss? Hvordan kan vi bli i stand til å utføre den?
20 Jehovas vitner er blitt betrodd ansvaret for å tale «Guds ord». Denne plikten må de ikke forsømme. For å kunne utføre den, må de være ivrige til å lære, og de må gjøre det «av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker». For å kunne bringe fram til åndelig modenhet alle de mennesker av god vilje som daglig slutter seg til den nye verdens samfunn, må de gjøre sitt ytterste for å dyktiggjøre seg ’som arbeidere som ikke har noe å skamme seg over, idet de bruker sannhetens ord på rette måte’. — 1 Pet. 4: 11; Kor. 3: 23; 2 Tim. 2: 15, NW.
21. Hvordan kan vi bøye vårt hjerte til å motta undervisning?
21 Det er utmerkede troens gjerninger å være regelmessig til stede på søndagens og hverdagenes møter, å lytte til og lære Bibelens sannheter og også regelmessig gi sitt bidrag til å dekke utgiftene til møtelokalet. Men det må mer til for å vinne Guds godkjennelse. «Gjør ditt ytterste,» sier Paulus, for å framstille deg godkjent for Gud, som en arbeider som ikke har noe å skamme seg over, idet du bruker sannhetens Ord på rette måte.» Kan du føle deg tilfreds med å sitte på møtene og bare lytte, og la de andre gjøre alt arbeidet med å uttale seg og forklare for andre de gode ting vi hører og lærer? Ville du være tilfreds med at en slik handlemåte skulle representere alle dine anstrengelser for å framstille deg for Gud? Følgende oppfordring fra Ordspråkene 23: 12 kan passende anvendes her: «Bøy ditt hjerte til tukt og dine ører til kunnskaps ord!» Det er absolutt nødvendig at vi mediterer og anstrenger oss og ofrer udelt oppmerksomhet på å ta til oss nøyaktig kunnskap med tanke på Jehovas hensikt med å skaffe den til veie. Vær lik ham som skrev Salme 119: 97—104: «Hvor jeg har din lov kjær! Hele dagen grunner jeg på den. Dine bud gjør meg visere enn mine fiender; for til evig tid eier jeg dem. Jeg er blitt klokere enn alle mine lærere; for jeg grunner på dine vitnesbyrd. Jeg er forstandigere enn de gamle; for jeg har tatt vare på dine befalinger. Fra enhver ond sti har jeg holdt mine føtter borte forat jeg kunne holde ditt ord. Fra dine lover er jeg ikke avveket; for du har lært meg. Hvor dine ord er søte for min gane, mer enn honning for min munn! Av dine befalinger får jeg forstand; derfor hater jeg all løgnens sti.»
22. Hvilke framskritt må vi gjøre for å bli kvalifisert til å undervise?
22 Det er sannelig på høy tid at Jehovas tjenere nå dyktiggjør seg for sin undervisningsgjerning, slik at disse skarpe ordene fra Paulus ikke skal kunne anvendes på dem: «Skjønt I etter tiden burde være lærere, trenger I atter til at en lærer eder hva som er de første grunner i Guds ord.» Disse «første grunner» eller grunnleggende prinsipper er viktige, den bibelske kunnskaps ABC, men «etter tiden» burde vi ha kommet lenger enn til denne grunnvollen. Det burde ha blitt bygd en overbygning på den, for fast føde er for voksne». Skal det vi bygger på den, bli et arbeid som kan sammenlignes med «gull, sølv, kostelige stener» — noe som fortjener belønning? Eller skal det bli et arbeid som sammenlignes med slike forgjengelige ting som «tre, høy, strå»? Hva vil bli til ære for Herren Gud? Hva vil skape kvalitet i undervisningen? — Heb. 5: 12—14; 1 Kor. 3: 12.
Formålet med å studere
23, 24. a) Hvordan bruker Jehova sitt Ord, sin ånd og sin organisasjon til å lede sitt folk i dag? b) Hvorfor er dette bladet en god hjelp i denne henseende?
23 For lang tid siden skaffet Jehova til veie sitt Ord, Bibelen. I dag er den oversatt til mangfoldige språk og dialekter. Den blir ikke lenger holdt skjult i døde språk. Dens opplysninger betyr liv for den som gransker den flittig, elsker dens råd og adlyder dens bud. På samme måte som Jehova har gjort det ned igjennom tidene, leder han også i dag sitt folk ved hjelp av sin hellige ånd, sin virksomme kraft. Særlig nå i denne kritiske tiden før Harmageddon, etterat Jehova er kommet til sitt tempel ledsaget av sin «paktens engel», har han i særlig grad vendt sin oppmerksomhet mot sitt folks anliggender. Han bruker sin synlige organisasjon, representert ved sin «tro og kloke tjener», til å sørge for at kunnskapen om hans hensikter blir gjort kjent over hele jorden. Denne «tjener» har trofast utdelt «mat i rette tid», særlig gjennom dette bladet, Vakttårnet. — Matt. 24: 45.
24 Vakttårnet kommer nå ut på femtien språk, og er tilgjengelig for alle som elsker rettferdighet. I dets spalter vil alle som er klar over sitt åndelige behov, finne uvurderlig hjelp. Det sørger regelmessig for å skaffe den sanne Guds tjenere den bibelske veiledning og de betimelige opplysninger de har så stort behov for. Det beflitter seg årvåkent på å holde de kristne underrettet om oppfyllelsen av Bibelens profetier. Vakttårnet blir skrevet for å oppbygge og velsigne. Det er den beste underholdning man kan finne, nemlig god lesning. Det konkurrerer ikke med og ligner ikke noe annet religiøst blad. Det holder ikke fram noe menneskes mening, for det som sies i det, er basert på en større persons tanker. Forståelse av Jehovas ord er en gave fra ham, og er den beste hjelp i dag for den som alvorlig søker sannheten.
25. Med hvilken innstilling bør vi betrakte hvert nummer av Vakttårnet når vi mottar det?
25 Hva gjør jeg med mitt eksemplar av Vakttårnet når jeg får det? Kikker jeg bare igjennom det for å se om det er noe nytt, og legger det så til side for å ta det fram og lese det mer omhyggelig når jeg får bedre anledning? Eller leser jeg det straks fordi jeg forstår dets store verdi? Leser jeg det som om det var en plikt, eller fordi jeg er ivrig etter å lære mer om Guds sannhet? Er jeg helt fordypet i det når jeg leser det? Ofrer jeg mer enn vanlig oppmerksomhet på Vakttårnet? Før jeg spiser materiell føde, takker jeg Herren Gud for den og ber om hans velsignelse over den. Hva gjør jeg så med den åndelige føde jeg venter å ta til meg ved mitt studium av Vakttårnet? Jeg må gjøre det samme når jeg studerer Vakttårnet som når jeg studerer Bibelen, nemlig lete etter de sannheter det inneholder som etter ’sølv og skjulte skatter’. Jeg bør vente på hvert nummer av Vakttårnet med iver og nyte dets innhold.
26. Hva tenker vi på når vi studerer Vakttårnet?
26 Hva tenker jeg på når jeg studerer Vakttårnet? Er det så at jeg ønsker å få større forståelse av Guds hensikter? Hvorfor ønsker jeg å få det? Er det bare for min egen, personlige tilfredsstillelse? Eller tenker jeg kanskje på apostelens ord: «At dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om [Guds] vilje i all visdom og åndelig innsikt, så dere kan vandre verdig for Jehova i den hensikt å behage ham fullstendig idet dere fortsetter å bære frukt i all god gjerning og vokse i den nøyaktige kunnskap om Gud.» (Kol. 1: 9, 10, NW) Det er en prisverdig innstilling. Min åndelige innsikt vil bli brukt til noe godt, nemlig til å hjelpe andre. Men hvordan kan ditt studium bli til hjelp for andre?
27, 28. a) Hvordan kan ens personlige forhåndsstudium av Vakttårnet utruste en til å hjelpe de nye til å forstå dype, åndelige sannheter? b) til å hjelpe de nye som vi leder hjemmebibelstudier med?
27 Ved det ukentlige studiemøte i menigheten er det mange nye til stede som synes det er vanskelig å forstå sannheten med en gang. Mange av artiklene i Vakttårnet inneholder ’fast føde’, det vil si vektig åndelig stoff som er nødvendig for en moden kristen. Gud har lovt å åpenbare slike vektige, dype ting gjennom sin ånd, «for ånden gransker alle ting, selv Guds dype ting». Her på menighetens studiemøter, det du kan hjelpe, her er det dine kommentarer kan hjelpe de nye til å forstå et punkt som de ikke er klar over. Når du studerer Vakttårnet på forhånd, bør du ikke overse dette privilegiet. Forbered deg til det ved å understreke eller notere slike særlige punkter. På det rette tidspunkt under møtet bør du så være snar til å yte ditt bidrag til menighetens studium til oppbyggelse for de andre. Du kan således også oppgløde andre til kjærlighet og gode gjerninger ved denne «offentlige kunngjøring» på møtene. — 1 Kor. 2: 10; Heb. 10: 23—25, NW.
28 Ved ditt private studium av Vakttårnet tenker du kanskje også på å hjelpe dem som nettopp har begynt i forkynnelsesarbeidet, og som du tar deg av i opplæringsprogrammet, eller hjelpe dem som du besøker, og som du kanskje leder et privat hjemmebibelstudium med. Det ville være å studere med et formål, og det ville være i samsvar med den oppfordring Paulus ga Timoteus: «Det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre.» Husk at når du deler med andre det du har lært, kan du vente rikt utbytte: «Gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.» Men hvis du på den annen side i selviskhet gjemmer på sannheten og ikke deler den med andre, da står du i fare for å miste Guds gunst og den forrett å tjene ham. — 2 Tim. 2: 2; Luk. 6: 38; Matt. 25: 24—30.
29. a) Hvilke metoder kan vi bruke når vi studerer på forhånd før menighetens studiemøte? b) Hvordan bør vi ordne oss for å få en bestemt tid til et slikt studium?
29 Hvordan kan man få mest mulig ut av studiet? Hvilken metode vil være den mest gagnlige å følge? Skal man studere alene eller sammen med andre? I de fleste hjem i dag holder bibelstudium og til og med bibellesning på å forsvinne, eller forekommer ikke i det hele tatt. Et felles studium vil være gagnlig i familiekretsen, og særlig der hvor det er barn. Foreldrene blir holdt ansvarlige for barnas åndelige oppdragelse så vel som for den fysiske. Men hvilken metode vi enn bruker, så vil vi finne at det er nødvendig å fastsette en bestemt tid til studium av Vakttårnet. Det legges så sterkt beslag på vår tid at vi ikke tør bestemme at vi skal studere bare når tiden tillater det. Tiden vil aldri tillate det. Vi må ta oss tid til det og bruke den til studium. Når vi forstår at studium for å bli en bedre tjener for Gud er en absolutt nødvendighet i livet, vil vi ta tilstrekkelig tid til det. Vi bør derfor ta det med på vår timeplan. Sett det øverst på listen ja, øverst. Og knurr ikke over den tiden som blir brukt på den måten. Husk at de kristne har innvigd sitt alt (innbefattet sin tid) til tjeneste for Gud. Pass derfor godt på denne tiden, og sørg for at den blir brukt på en måte som behager Ham som eier den.
30. Hvorfor legger den nye verdens samfunn så stor vekt på studium?
30 Når Guds tjenere forstår hvilken ende det uunngåelig vil ta med dem som forakter tilrettevisning, sømmer det seg for dem å gå desto alvorligere inn for å framelske den gode vanen å studere. Av den grunn legger den nye verdens samfunn stor vekt på personlig studium og gruppestudium. Verden befinner seg i en krisetid. For vår generasjon er det en domstid. Rettferdige mennesker ønsker en gunstig dom, sikkerhet og beskyttelse. Gud har sørget for en slik beskyttelse på denne onde dag for dem som oppriktig og ærlig søker ham. Den rettledning som finnes i Guds inspirerte Ord, Bibelen, er hjelpemidlet til å oppnå en slik beskyttelse og velsignelse fra Gud. — Sl. 50: 16; Ordspr. 1: 30—32.