Lar du ditt lys skinne?

 1, 2. Hvorfor passer det å sammenligne en ordinert Ordets tjeners virksomhet med en by som ligger på et fjell og med en tent lampe?

EN ORDINERT Guds tjener har et stort ansvar. Han overtar der Jesus slapp. Det var Mesteren selv som sa følgende til sine trofaste etterfølgere: «I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules; en tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!» (Matt. 5: 14—16) Sannhetens lys skinner i verden dag og natt på grunn av de sanne kristnes virksomhet. Når ordinerte Ordets tjenere går fra hus til hus og forkynner, skinner lyset. Men det er ikke bare da de lar sitt lys skinne. Det må skinne når de spiser, når de drikker, når de fører alminnelige samtaler, når de arbeider, og når de er i Guds folks menighet. Ikke på noe tidspunkt kan en kristen skjule eller slokke sitt lys. «I er verdens lys; . . . La således eders lys skinne for menneskene.»

² En ordinert Guds tjener tenker på framtiden. Hvis han «vil elske livet og se gode dagen, må han derfor «søke fred og jage etter den». (1 Pet. 3: 10, 11, NW) Mens han jager etter fred, har han ingen tid til overs til å begå urette handlinger og således komme ut av harmoni med Guds Ord. Hvis han gjør det, vil det bli sett. Som en Ordets tjener må han i alle døgnets 24 timer vise at han fører et kristent liv. Han er under oppsikt akkurat som en by som ligger på en høyde; det er ikke noe som skjuler den. Den kan ses milevidt omkring. Man kan likså lite skjule denne byen som man kan skjule en sann kristens lys. Lyset til en ordinert Ordets tjener skinner uavbrutt. Det er alltid tent, dersom da ikke vedkommende Ordets tjener med overlegg kveler lyset ved den måten hvorpå han spiser, drikker, taler, arbeider eller forkynner det gode budskap om Guds rike. Men la aldri dette skje! La mennesker av alle slag se dine rette gjerninger, for når de ser dine rette gjerninger, vil de ære din Far som er i himlene.

 3. Hvilke rette gjerninger utenom forkynnelsen bør folk kunne se at de kristne gjør?

³ Arbeidet fra hus til hus med å forkynne at Guds rike er nær, er meget viktig, og dette gode budskap hjelper folk til å komme til større klarhet over de store velsignelser Gud har i beredskap for dem som tror. Men la dem også få se de kristnes rette gjerninger, hvordan de lever, hvordan de oppfører seg i arbeidstid og fritid, hvordan deres barn oppfører seg, hvordan de omgås folk i menigheten, og også deres evne til å undervise. Ja, alt dette bidrar til å vise om de lar sitt, lys skinne.

 4, 5. a) Er det noe som heter en deltids-kristen? Begrunn svaret. b) Kan alle kristne bruke like lang tid til å forkynne det gode budskap? c) Hvilken slutning må vi komme til?

⁴ Et menneske som har innvigd seg til å tjene Jehova og er blitt døpt i vann, kan ikke si at han er en deltids-kristen. Han må være en heltids-kristen. Han er kanskje ikke i stand til å bruke alle de timene han er våken, til å gå fra hus til hus og forkynne og lede bibelstudier, slik pionerer og misjonærer gjør. Men dette betyr ikke noe fra eller til med hensyn til det å være en kristen. Guds bud er de samme for alle kristne. Mange kristne blant Jehovas vitner blir kalt pionerer og misjonærer, heltidsforkynnere. De har kunnet ordne sine anliggender slik at de kan benytte all sin tid til å undervise og forkynne for andre mennesker ved å gå fra hus til hus og holde bibelstudier hjemme hos slike som tror. Det er lett å forstå at ikke alle som har innvigd sitt liv til Jehova Gud og er blitt døpt, kan vie all sin tid til forkynnelsesarbeidet, men det er sikkert at de må vie all sin tid til å føre et kristent liv. De må godtgjøre at de er ordinerte Guds tjenere like fullt som en som er opptatt med evangeliseringsarbeid alle de timene han er våken. Alle kristne må være lysbærere hele sin tid akkurat som Jesus var, for de vandrer i hans fotspor.

⁵ Hvilken slutning må vi så komme til? Denne: En kristen må være en ordinert Guds tjener all sin tid enten han er pioner, misjonær eller en såkalt menighetsforkynner. Ifølge Bibelen, både ifølge det Paulus har skrevet og det Peter har skrevet og det Jesus selv har sagt, må en som lever et kristent liv, til enhver tid ’først søke Guds rike og hans rettferdighet’. Jesus sa videre: «Dersom I holder mine bud, da blir I i min kjærlighet, liksom jeg har holdt min Faders bud og blir i hans kjærlighet.» (Joh. 15: 10) Det finnes ingen unntagelser; alle kristne har de samme bud, den samme Gjenløser, den samme Gud.

Ens gjerninger blir åpenbare

 6, 7. Hvordan kan vi forklare 1 Timoteus 5: 24, 25 når det gjelder folks onde gjerninger?

⁶ Det vil til slutt komme for dagen hvordan et menneske virkelig er. Paulus framholdt følgende for Timoteus: «Noen menneskers synder er åpenbare for alle og fører umiddelbart til dom, men hva andre mennesker angår, blir også deres synder åpenbare senere. På samme måte er også de rette gjerninger åpenbare for alle, og de som er annerledes, kan ikke holdes skjult.» (1 Tim. 5: 24, 25, NW) Et enkelt eksempel vil hjelpe oss til å forstå hva Paulus mente. I en by var det en tyv som i to år hadde drevet innbruddstyverier i forskjellige hjem, og en annen mann som for første gang prøvde seg på et innbruddstyveri i et hus. Nybegynneren ble grepet på sin første ekspedisjon av denne art idet han forlot huset med tyvegodset. Han ble overlevert til politiet. Det ble rettssak. Vitnene kom med sine forklaringer, og det ble godtgjort at han var en tyv. Dommen lød på seks måneders fengsel. Denne manns synder var ’åpenbare for alle og førte umiddelbart til dom’.

⁷ Men hvordan gikk det med den første tyven, som hadde holdt på med å stjele i to år? Han besluttet seg for å gjøre et nytt innbrudd. Denne gangen ble han imidlertid grepet. Politiet arresterte ham. Han ble trukket for retten, og det ble ført bevis for at han ikke bare hadde stjålet i det siste huset han urettmessig hadde skaffet seg adgang til, men at han også hadde bestjålet mange andre hjem i løpet av de siste to årene! Selv om denne tyven kan ha hatt et godt rykte på stedet fram til dette tidspunkt, blir nå også hans «synder åpenbare», men altså først senere, etter to år. Man kan ikke for bestandig skjule sin virkelige livsførsel. Hvis man er en tyv, vil det til slutt komme for dagen.

 8. Hvordan kan et rettferdig menneskes gjerninger bli åpenbare med det samme?

⁸ Paulus hevder at liksom enkelte menneskers synder er åpenbare med det samme og andre menneskers synder blir åpenbare senere, så gjelder det samme for enkelte menneskers rettferdige gjerninger. Kanskje en annen illustrasjon kan belyse denne sannhet tydelig. En dame som er iherdig i arbeidet med å gå fra hus til hus og forkynne det gode budskap, oppnår utmerkede resultater når det gjelder å gjøre folk interessert i Guds Ord, og får opprettet mange hjemmebibelstudier. På grunn av hennes rette gjerninger begynner flere mennesker i løpet av kort tid å komme til Jehovas vitners møtelokale eller Rikets sal, og de studerer sammen med menigheten, begynner å forkynne det gode budskap selv, innvier sitt liv til å tjene Jehova og blir døpt. Denne dames rette gjerninger blir straks åpenbare for alle i menigheten.

 9, 10. Hvordan kan et annet menneskes rette gjerninger være skjult i lengre tid?

⁹ På den annen side er det en annen dame i samme menighet som er like iherdig til å gå ut i vitnearbeidet, men av en eller annen grunn er det slik at de menneskene hun treffer og har studier med, ikke er så raske til å komme til Rikets sal. Hun har studert med dem i over et år, men det har ennå ikke gitt noen resultater.

¹⁰ Nå forholder det seg slik at mannen til denne dame nummer to ikke er interessert i Bibelen og dens budskap, og i to år har han vært meget sterkt imot at hun har deltatt i forkynnelsesarbeidet. Da de ble gift for ti år siden, var de svært verdslige og gikk ofte i selskaper og på nattklubber og ble beruset. De førte et vilt, men temmelig ulykkelig liv og hadde mange sammenstøt når de var i dagen-derpå-stemning og til andre tider. Litt senere holdt barna dem hjemme en del, men den virkelige lykke uteble. Det var ingen fred i hjemmet. For litt over to år siden begynte imidlertid denne damen å studere Bibelen med et av Jehovas vitner. Det tok ikke så svært lang tid før hun forsto det Paulus skrev til tessalonikerne: «Derfor takker også vi Gud uavlatelig for at da I fikk det Guds ord vi forkynte, tok I imot det, ikke som et menneske-ord, men, som det i sannhet er, som et Guds ord.» (1 Tess. 2: 13) Hun ville gjerne oppnå frelse, for nå ble hun kjent med at hun kunne vinne et bedre liv. Hun innvigde seg, til å tjene Jehova. Hun ble døpt i vann og godtgjorde at hun var en ordinert Ordets tjener ved at hun fornyet sitt sinn og begynte å føre et godt kristent liv i tillegg til å delta i forkynnelsesarbeidet. Hun lot sitt lys skinne. Hun overvar alle møtene i Rikets sal og hadde sine barn med seg foruten at hun studerte med dem hjemme. Men hennes mann ble aldri med henne til Rikets sal. Hennes medvitner i menigheten visste ikke stort om hennes mann eller hennes liv hjemme, for hennes mann ville ikke slippe noen av Jehovas vitner inn i sitt hjem.

11. Hvilket råd som Peter ga, blir fulgt i løpet av den tiden et slikt menneskes rette gjerninger er skjult?

¹¹ Denne damen, som nå er en ordinert Ordets tjener, måtte gjøre rette gjerninger både i og utenfor hjemmet og alltid følge Guds bud. Hun søkte veiledning hos Peter, som skrev følgende under inspirasjon av hellig ånd: «Likeså dere hustruer, underordne dere under deres egne ektemenn, så også de som ikke er lydige mot ordet, kan bli vunnet uten ord ved sine hustruers ferd, fordi de har vært øyenvitner til deres rene ferd sammen med dyp respekt. Og la ikke deres pryd være den som består i ytre fletning av håret og i påhengning av gullsmykker eller bæringen av klesdrakt, men la den være hjertets skjulte person i den uforgjengelige drakt som en stille og mild ånd er, som har stor verdi i Guds øyne. For slik pleide også før de hellige kvinner som hadde håp til Gud, å pryde seg, idet de underordnet seg under sine egne ektemenn, liksom Sara adlød Abraham og kalte ham ’herre’. Og dere er blitt hennes barn såfremt dere holder ved med å gjøre godt og ikke frykter noe som kan gi årsak til redsel» — 1 Pet. 3: 1—6, NW.

12—14. Hva slags gjerninger blir åpenbare for alle etterat folk har lagt merke til dem?

¹² Denne innvigde kvinnen, en god hustru og en kjærlig mor, fikk ikke lov til å tale med sin mann om sannheten. Han forbød henne det. Men den store forandring han så hos henne ved hennes rette gjerninger, talte tydeligere enn ord. Det forekom ikke mer at hun ble beruset. Hennes innstilling forandret seg. Hennes hjem var rent og alltid i orden, hennes måltider var bedre og ble servert i rette tid. Barna var veloppdragne og lærte å elske og respektere sin far. Forholdene hjemme var meget bedre enn de før hadde vært. Men hvorfor?

¹³ Etterat hun i to år hadde levd som en kristen og samtidig funnet seg i en del ublid behandling, hendte det en dag da hun kom hjem fra felttjenesten, at hennes mann sa til henne: «Det har foregått en stor forandring med deg. Hva kommer det av?» Det eneste hun kunne svare, var selvfølgelig: «Jeg prøver å leve etter Guds Ord ved å søke fred og jage etter den.» Han svarte: «Når Guds Ord har fått deg til å gjøre så mange rette gjerninger, kan kanskje jeg også bli en troende hvis jeg lar Guds Ord virke på meg.» Og slik gikk det!

¹⁴ I denne damens liv ser vi altså at hennes rette gjerninger ble «åpenbare senere». Ja, Guds Ord er sant: «På samme måte er også de rette gjerninger åpenbare for alle, og de som er annerledes, kan ikke holdes skjult.» — 1 Tim. 5: 24, 25, NW.

15. Hva kan vi derfor alle trøste oss med, og hva ønsker vi å godtgjøre at vi er?

¹⁵ Mens enkelte menneskers rette gjerninger straks fører til gode resultater, blir andre menneskers rette gjerninger først åpenbare på et senere tidspunkt, kanskje etter mange års forløp. Bli aldri motløs fordi du ikke ser noen resultater av dine rette gjerninger. Fortsett med å være en kristen. Noen vil bli frelst fordi du lar ditt lys skinne selv om det kommer til uttrykk i små ting, i dine spisevaner og drikkevaner, i dine samtaler, ditt arbeid eller hva du enn gjør. Forviss deg om at alt du gjør, skjer til Guds ære. Man bør ikke søke sitt eget gagn, men de manges, så de kan bli frelst! Husk at den omtalte kristne damen ikke søkte sitt eget gagn, men sin manns, forat også han skulle kunne bli frelst og bli delaktig i gleden ved å leve i Guds nye verden. Vær en kristen hele dagen lang, og godtgjør at du er en ordinert Guds tjener på heltidsbasis.

16. Utfører en ordinert Ordets tjener sine rette gjerninger bare for å bli sett av mennesker? I tilfelle hvorfor ikke?

¹⁶ En ordinert Ordets tjener prøver ikke å vise seg når han går fra hus til hus eller gjør rette gjerninger for sin arbeidsgiver eller hjemme overfor sin kone og sine barn, og når han oppfører seg sømmelig i menigheten. Guds Ord må lede ham, og fordi han følger Ordet, blir livet skjønt og fredelig. «For Jehovas øyne er på de rettferdige, og hans ører er vendt til deres bønn.» (1 Pet. 3: 12, NW) Vi får alle denne formaning: «Ta eder i vare at I ikke utøver eders rettferdighet for menneskenes øyne, for å sees av dem; ellers har I ingen lønn hos eders Fader i himmelen.» (Matt. 6: 1) «Gjør alt til Guds ære.» Vær ingen hykler!

17. a) Hvilken advarsel får vi angående det å gjøre rette gjerninger? b) Hvilken passende uttalelse har Jesus kommet med angående rett og gal oppførsel?

¹⁷ Gjør ikke dine gjerninger for å bli sett av mennesker, men hva du enn gjør, så gjør det som for Jehova Gud, og la ham lønne deg. Foregi ikke å være en Guds tjener på samme måte som prestene gjør i verden i dag ved at de tar på seg en hellighetens maske når de står overfor sine menigheter. Sørg for at du ikke kommer inn under den beskrivelse Jesus ga av de skriftlærde og fariseerne på sin tid. Jesus sa følgende om dem: «Alle sine gjerninger gjør de forat folk skal legge merke til dem . . . De liker å sitte øverst ved bordet i gjestebud og ha de fremste plassene i synagogen, og vil gjerne at folk skal hilse dem på torget og kalle dem rabbi. . . . Den som opphøyer seg selv, skal ydmykes, og den som ydmyker seg, skal opphøyes. Ve dere, skriftlærde og fariseere, — hyklere! Dere stenger himmelriket for folk; selv går dere ikke inn, og dem som er på vei inn, hindrer dere! Ve dere, skriftlærde og fariseere, — hyklere! Dere farer over land og strand for å vinne en eneste tilhenger, og deretter gjør dere ham til et helvetes [Gehennas, NW] barn, to ganger verre enn dere selv!» (Matt. 23: 5—15, UO) En virkelig ordinert Ordets tjener henleder folks oppmerksomhet på Gud, ikke på seg selv. Ved at man gir stadig akt på Guds Ord og forkynner det, vil man ikke bare frelse seg selv, men også dem som hører på en. — 1 Tim. 4: 16.

Vi må la oss lede av Guds Ord

18. Hvor meget av Matteus 6: 33 nøyer enkelte seg med å lese?

¹⁸ En kristens liv må helt og holdent være ledet av Guds Ord. De kristne må tro hva det sier, og fryde seg ved å lyde Jehovas bud. De må verdsette Guds rettferdighet og ønske å leve etter det som står i Bibelen. Det var Jesus som sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift!» (Matt. 6: 33) Enkelte som leser dette skriftstedet, leser bare: «Søk først Guds rike,» for det er bare dette deres interesse dreier seg om. De venter ivrig på Harmageddon, krigen på Guds, den Allmektiges, store dag, den tid da Jehova skal utslette all ondskap fra jorden og opprette sin rettferdige, nye verden. Hvorfor så ivrig? Fordi de ønsker å leve i et paradis, ha fullkomment liv, fred og lykke, mat og husly og alle de andre goder den nye verden har å by på.

19. Hva annet er det å ta hensyn til i Matteus 6: 33?

¹⁹ Slike som bare søker Riket og ikke Jehovas rettferdighet, bør nå lese hele skriftstedet. Jesus sa: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet.» Hans rettferdighet er også noe vi stadig må søke. Det er nå vi må kjenne Jehovas sanne prinsipper og hans rettferdighet og vite hvordan vi skal leve. Hvis en kristen søker Jehovas rettferdighet, da vil han nære ønske om å vite hva en kristen bør gjøre. Bibelen sier for eksempel at en enslig mann eller kvinne ikke må leve i utukt. «Hvis de ikke har selvkontroll, la dem da gifte seg, for det er bedre å gifte seg enn å være opptent av lidenskap.» (1 Kor. 7: 9, NW) Når de så er gift, må ingen av ektefellene begå ekteskapsbrudd, for det er ikke å søke hans rettferdighet. «Dere hørte at det ble sagt: ’Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.’» — Matt. 5: 27, NW.

20. Hva slags veiledning finner vi i Guds Ord?

²⁰ I Guds Ord finnes det utmerket formaning om hvordan ugifte bør leve, og om hvordan ektepar bør oppføre seg, om barneoppdragelse, om det arbeid som skal utføres av Guds menighet, og om hvordan tilsynsmenn bør oppføre seg. Vi rådes til å elske vår neste og være gjestfrie mot fremmede. Det blir gitt veiledning angående ens livsmoral i spørsmål som gjelder språkføring, spising, drikking, arbeid, ærlighet og innstilling i det hele tatt. En kan absolutt ikke være en morder, en tyv, en dranker, en avgudsdyrker, en løgner, et havesykt menneske, en pengeutpresser, en spotter. En kristens liv er helt og holdent ledet av bibelske prinsipper, som tydelig kommer til uttrykk i Guds Ord. La oss da stadig søke Guds rettferdighet foruten at vi søker Riket, og ikke bare Riket. Hvis du gjør det rette, har du det løfte at du skal få alt annet i tilgift.

21, 22. Hvori består den gamle personlighets frukter? den nye personlighets frukter?

²¹ I og med at et kristent menneske gjør det som er rett, ikler han seg en ny personlighet og innretter sitt liv etter Guds vilje i sann rettferdighet og kjærlig godhet. Apostelen Paulus sa dette i sitt brev til efeserne: «Dere bør legge vekk den gamle personlighet som svarer til deres tidligere ferd, og som blir fordervet i samsvar med sine bedragerske ønsker; men . . . dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn, og bør ta på den nye personlighet som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og kjærlig godhet.» (Ef. 4: 22—24, NW) En kristen vet at Satan, denne verdens gud, «har forblindet de vantros sinn» og holder dem i mørke. Djevelen ønsker at alle menneskeskapninger skal oppføre seg i samsvar med sitt eget bedragerske begjær. «For alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av ens livsmidler — skriver seg ikke fra Faderen, men skriver seg fra verden.» (1 Joh. 2: 16, NW) Djevelen så derfor gjerne at han klarte å få alle til å fortsette i ’sin tidligere ferd, som blir fordervet’.

²² Men når man lærer sannheten å kjenne, kan man forandre sin personlighet og legge vekk den gamle med dens stygge språk som man engang benyttet. Man vil også legge vekk arbeidsvaner som bunner i latskap og uærlighet, og alle andre dårlige vaner som ville hindre en i å la ens lys skinne. Man vet at «Jehovas åsyn er imot dem som gjør urett». De kristne foretar derfor en radikal forandring for å «søke fred og jage etter den», for de vet at «Jehovas øyne er på de rettferdige». — 1 Pet. 3: 11, 12, NW.

23. a) Hvordan kan man få den nye personlighet? b) Hva slags personlighet hadde Adam opprinnelig?

²³ Guds Ord har en kraftig virkning på et oppriktig menneske. Hundretusenvis av mennesker har latt Guds Ord lede seg så langt at de har innsett betydningen av å bli ordinerte Guds tjenere, selv om de fleste verdslige regjeringer ikke anerkjenner dem som sådanne. Likevel holder de ved med å la sitt lys skinne. De lever ikke lenger i samsvar med sin gamle ferd, men får et helt nytt syn på livet etter som de vet at Guds Ord arbeider i andre troende, og at disse andre troende lar Guds Ord innvirke på sitt liv. Paulus visste at «dere bør bli gjort nye i den kraft som virker på deres sinn». Og hvilken kraft er det som virker på sinnet? Det er Guds ånd, hans virksomme kraft, som blir åpenbart for oss gjennom hans Ord. Studer Guds Ord slik at du kan ta på den nye personlighet, en personlighet som passer seg for en ordinert heltids-tjener, og som behager Gud. Den personlighet Gud ga Adam dengang han skapte ham i Edens hage, var selvfølgelig i samsvar med Guds vilje, og det var i sann rettferdighet og kjærlig godhet han gjorde dette menneske. Mennesket var en fullkommen skapning. Han ble satt på en fullkommen jord. Hans personlighet må ha vært av en slik art at han søkte fred, for i Edens hage hadde han fred med alle dyrene, og profeten Esaias forteller at det er slike forhold som skal råde på den paradisiske jord under himlenes rikes herredømme etter Harmageddon-slaget.

24, 25. Hva går Jehovas vilje ut på med hensyn til ordinerte Ordets tjenere, og hvordan vil de forholde seg til hans vilje?

²⁴ Det er klart at det i dag er Guds vilje at vi skal søke fred med Gud og legge saktmodighet og rettferdighet for dagen, for da kan det være at vi vil bli skjult på Jehovas vredes dag. (Sef. 2: 3) Jehovas vitner overalt i verden ønsker å vise seg som verdige Guds tjenere ved å holde standhaftig på med å forkynne det gode budskap om Guds rike. De ønsker å vise at de setter pris på den ordinasjon de har fått av Jehova, og godtgjøre at de kan føre et kristent liv ved å gjøre rette gjerninger. Deres viktigste oppgave er deres kall til å tjene sin Gud. Ved at de tar på denne nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og kjærlig godhet, kan de tjene bedre og utrette mer. Jehovas vitner, Guds ordinerte tjenere, vil vie hele sin tid til en kristen livsførsel og oppføre seg slik i denne gamle verden som Jesus gjorde. De husker hva han sa: «Var I av verden, da ville verden elske sitt eget; men fordi I ikke er av verden, men jeg har utvalgt eder av verden, derfor hater verden eder.» (Joh. 15: 19) Men selv om verden hater Jehovas vitner, går de inn for å vise kjærlighet overfor alle mennesker i verden og opprettholde fred med dem. De vil «søke fred og jage etter den. For Jehovas øyne er på de rettferdige».

²⁵ Jehovas vitner vil som Jehova Guds ordinerte tjenere gjøre hans vilje. «Det er jo dette dere er kalt til, siden Kristus har lidd for dere og gitt dere et forbilde, så dere kan følge i hans fotspor. ’Han gjorde ingen synd, og i hans munn fantes ikke svik.’ Han skjelte ikke når han ble utskjelt, han truet ikke når han led, men overga sin sak til ham som dømmer rettferdig.» (1 Pet. 2: 21—23, UO) Til ham overgir også hans ordinerte Ordets tjenere sin sak ved alltid å gjøre rett.