Bibelen kaster lys over historien

DET finnes få historiebøker i dag som virkelig kaster noe særlig lys over historien. De beretter nok om hva som skjedde på en bestemt tid, men grunnene til at de forskjellige ting skjedde, er ofte bare rene gjetninger fra menneskers side. Hva er det som er feilen? Verdslige historikere ignorerer altfor ofte Guds Ord, og uten kunnskap om dette inspirerte Ord kan de ikke forstå historien.

Når verdslige historikere ignorerer Bibelen, blir følgen den at de framhever og ærer mennesker og deres bedrifter. Når det blir kastet lys over historien ved hjelp av Bibelen, ærer den Gud og ikke mennesker.

Selv om det er få historieskrivere i vår tid som lar Guds Ord kaste lys over deres historiske beretning, har det vært historikere før i tiden som har gitt Gud den ære som tilkommer ham. En av dem var Charles Rollin, som i det attende århundre utga et verk på fire bind som vanligvis ble kalt for «Rollins Ancient History». I innledningen skriver han følgende:

«Selv om den verdslige historie bare omhandler nasjoner som hadde sinnet fylt med alle de fantasifostre som hører med til en overtroisk tilbedelse, og som henga seg til alle de slette handlinger som den menneskelige natur ble tilbøyelig til etter det første menneskes fall, forkynner den ikke desto mindre overalt den Allmektiges storhet, hans makt, hans rettferdighet. . . . Noe vi derfor må anse som en ubestridelig regel og som grunnlag og grunnvoll for studiet av den verdslige historie, er at den Allmektige, som den øverste myndighet, fra evige tider har bestemt rikers og imperiers oppkomst, varighet og ødeleggelse. . . .

«Gud har latt åpenbare for oss i Bibelen noe om det forhold som jordens mange nasjoner har stått i til hans eget folk, og [den] kaster meget lys over historien til disse nasjoner, som vi ville ha hatt svært ufullstendige forestillinger om hvis vi ikke hadde kunnet ty til de inspirerte skribenter. Det er bare den som forteller om og kaster lys over fyrsters hemmelige tanker, deres vanvittige planer, deres tåpelige stolthet, deres ugudelige og grusomme ærgjerrighet. Den åpenbarer de virkelige årsaker til seirene og nederlagene, til nasjoners storhet og forfall, til staters oppkomst og fall, og den lærer oss hva slags dom den Allmektige dømmer både fyrster og riker med, og følgelig hvilket syn vi selv bør ha på dem. . . .

«Det ser ut for at Babylons konge Nebukadnesar . . . tydeligvis ble ledet av et forsyn. . . . Da denne kongen i spissen for sin hær kom til to hovedveier, hvorav den ene førte til Jerusalem og den andre til ammonittenes hovedstad Rabba, visste han ikke hvilken vei det ville være best for ham å slå inn på. Han resonnerte en stund med seg selv, og til slutt kastet han lodd. Gud lot loddet falle på Jerusalem, for at den profeti som han hadde uttalt i forbindelse med denne byen, nemlig at han skulle ødelegge den, brenne dens tempel og føre dens innbyggere i fangenskap, kunne bli oppfylt.

«Til å begynne med ville man tenke at denne kongen bare ut fra et politisk motiv var blitt tilskyndet til å beleire Tyrus, og at det var det som lå til grunn for at han ikke ville la en så mektig og godt befestet by være i fred. Det var imidlertid bestemt ifølge en høyeres vilje at Tyrus skulle beleires. . . .

«Når vi betrakter rikenes storhet, fyrstenes majestet, de store menns berømmelige gjerninger, de borgerlige samfunns orden og den harmoni som hersket mellom de forskjellige innbyggerne i disse samfunnene, dommernes visdom og filosofenes lærdom, kan det i menneskenes øyne se ut som at jorden bare framviser det som er storartet og strålende. I Guds øyne var det ikke desto mindre . . . fullstendig vanhellig og urent. . . . Ettersom det er sikkert at alle disse store menn som er så oppskrytt i den verdslige historie, ikke kjente den sanne Gud, men mishaget ham, bør vi være forsiktige med å rose dem altfor meget.»

Hvis man studerer historien uten Guds Ords ledelse, vil man bli ledet ut i mange fallgruver, som for eksempel heltedyrkelse og feilaktige slutninger med hensyn til årsakene til byers og rikers fall. Den forstandige lar Bibelen kaste lys over historien, ikke bare for at han kan få forståelse av sannheten, men for at Gud kan bli herliggjort.