Gift deg i ærbarhet
1. Hvilket spørsmål er blitt reist angående arrangering av ekteskap, og i forbindelse med hvilke kjensgjerninger angående inngåtte ekteskap?
I DET siste er dette spørsmålet blitt reist: Får man bedre resultater i ekteskapet når de unges foreldre arrangerer ekteskapet for barna sine, slik det blir praktisert i India i dag og ble praktisert i Israel i gammel tid? Blir resultatene bedre da enn når sønner og døtre velger sine ektefeller selv? I India er for eksempel skilsmisser nesten et ukjent fenomen. I De forente stater, der den gutteaktige lille «Amor», Venus’ sønn, skal være den som står for arrangementet av ekteskapene, blir en fjerdedel av alle ekteskap avsluttet med skilsmisse, for ikke å snakke om alle separasjonene, både de som finner sted i lovlige former, og de som ikke gjør det.
2. Hva kan i lys av bibelske eksempler sies om å påtvinge kristne i andre land de normer for inngåelse av ekteskap som gjelder i et bestemt land?
2 Hva kan vi si når det gjelder innvigde kristne? Vi kan ikke si at de normer for inngåelse av ekteskap som er rådende i De forente stater og de europeiske land, må påtvinges innvigde kristne i andre land, der det finnes andre skikker for ekteskapet. Det er ikke noe i de kristne greske skrifter som oppløser eller forbyr den skikk som var vanlig blant jødene, som Jesus Kristus og de første kristne kom fra, og som gikk ut på at foreldrene arrangerte ekteskapet for sine mindreårige barn og giftet dem bort. Isak var jo hele 40 år gammel da hans far Abraham, som Isak bodde hos, skaffet ham en gudfryktig brud. Isaks sønn Jakob var 77 år gammel da hans blinde far fortalte ham hvor han skulle dra hen for å finne seg en hustru. Jakobs tvillingbror Esau ordnet selv med sitt ekteskap da han var 40 år gammel, og levde i bigami med hedenske hustruer. Jakob var derimot lydig og fikk velsignelsen fra Abraham gjennom Isak.
3. Hva sa Paulus ikke til barna angående deres forhold til foreldrene, og hvilken rett fratok han ikke foreldrene i forbindelse med barnas ekteskap?
3 Da apostelen Paulus ga råd om ekteskapet, sa han ikke til barna at de skulle ignorere foreldrene. Det han sa, var: «Til de ugifte og til enkene vil jeg si: Det er godt for dem om de fortsetter å leve som jeg. Men greier de ikke å leve avholdende, så la dem gifte seg.» (1 Kor. 7: 8, 9, UO) Men husk at enker var uavhengige personer hva arrangering av ekteskap angår. For deres skyld la Paulus til: «Det er bedre å gifte seg enn å gå og brenne av begjær» og havne i et utuktig forhold. Derfor sa han også om de «yngre enker» i den kristne menighet: «Når de setter Kristus til side for sine lyster, vil de gifte seg igjen, og da rammes de av den dom at de har sveket sitt troskapsløfte [ved at de har latt seksuelle impulser få kontrollen og komme mellom dem og Kristus]. Dessuten lærer de seg til å gå ledige når de løper omkring i husene, og ikke bare det: de gir seg også av med sladder og blander seg opp i saker som ikke kommer dem ved, ja de farer med usømmelig snakk. Derfor vil jeg at yngre enker skal gifte seg igjen, få barn, styre sitt hus og ikke gi motstanderen høve til spott. For alt nå har noen falt fra og følger Satan.» (1 Tim. 5: 11—15, UO) Dette gjaldt enker som ikke var under foreldrenes formynderskap, men ellers sa ikke Paulus noe om at foreldrene, enten de var jøder eller grekere, som kristne ikke lenger hadde rett til å velge ektefeller og ordne med ekteskapet for sine mindreårige barn.
4. Hvilke prinsipper bør kristne foreldre likevel la seg lede av, for å verne om hva?
4 Men foreldre som er innvigd til Gud gjennom Kristus, bør likevel la seg lede av kristne prinsipper når de i samsvar med de lokale skikker og lover benytter seg av sin rett til å velge ut ektefeller til sine sønner og døtre. De bør bøye seg for Guds norm, slik Abraham gjorde. Han vernet om sin sønns åndelige velferd som arving til Abrahams-løftet ved å finne en som tilba Jehova Gud, og la henne bli Isaks hustru. Derved plasserte han ikke et ulikt åk som en byrde på Isak.
5. a) Hvorfor er det ikke tilfelle at Samson krenket Guds forskrifter angående ekteskap da han insisterte på at hans far skulle la ham gifte seg med en av filistrenes døtre? b) Hvordan kan en kristen far ved en urett utøvelse av sin rett vise at han er uskikket til å føre tilsyn med en kristen menighet?
5 Isak på sin side advarte sin gudfryktige sønn Jakob mot å gifte seg med en vantro hedensk kvinne, og sendte ham til bestefaren Betuels hjem for at han skulle finne seg en brud. Den sterke Samson insisterte på at hans far skulle la ham få gifte seg med en hedensk kvinne, en av filistrenes døtre. Faren, Manoah, kom med innvendinger, men Samson ønsket i virkeligheten å komme innenfor filistrenes organisasjon for at han kunne fullbyrde en guddommelig hevn over disse undertrykkerne, og derfor var det slik at «dette kom fra [Jehova]». (Dom. 14: 1—4) Det var derfor ikke kjønnslig begjær som drev Samson, men Guds erklærte hensikt om at «han skal begynne å frelse Israel fra filistrenes hånd». (Dom. 13: 5) Kristne foreldre, som holder seg til den rett de lokale skikker gir dem til å arrangere et ekteskap, er derfor pliktige til bare å gifte barna sine bort til innvigde kristne innenfor Jehovas teokratiske organisasjon. Derved stiller de barna under et likt åk, et teokratisk ekteskapelig åk. På hvilken annen måte kunne fedre unngå å irritere sine barn og fortsette å «oppdra dem i Jehovas tukt og myndige råd»? (Ef. 6: 4, NW) Det er klart at en kristen far som driver sin troende sønn eller datter inn i et ulikt åk med en uinnvigd vantro, viser seg ytterst umoden når det gjelder kristne prinsipper. Han viser seg å være en mann som søker en eller annen selvisk, materiell vinning, som ikke forstår å styre sitt eget hus, og som er uskikket til å bli betrodd å føre tilsyn med en kristen menighet. — 1 Tim. 3: 2—5; 2 Kor. 6: 14—16; 7: 1.
6. Hvordan kan foreldrenes rett i denne henseende stille innvigde unge overfor et alvorlig problem, og hvordan kan en innvigd sønn eller datter komme til å lide forfølgelse av den grunn?
6 Enkelte unge kan bli stilt overfor et alvorlig problem når foreldrene benytter seg av sin rett til å arrangere ekteskap, og det er når faren eller formynderen ikke er et innvigd vitne for Jehova, mens sønnen eller datteren er innvigd til Jehova. Hvis faren eller formynderen ikke respekterer den unges innvielse til Jehova og planlegger å gifte ham eller henne bort til en som ikke er et innvigd medlem av Jehovas vitners nye verdens samfunn, da kan den innvigde sønnen eller datteren komme med innvendinger. De kan forklare at det er i strid med Jehova Guds lov og vilje at et innvigd vitne for Jehova gifter seg med en uinnvigd vantro. En sønn eller datter med respekt for foreldrene sine kan i det minste komme med en inntrengende oppfordring til dem om å finne en ektefelle til dem fra Jehovas vitners nye verdens samfunn. Dersom den unge av samvittighetsgrunner nekter å gifte seg med en uinnvigd vantro, setter kanskje familien i gang forfølgelse mot ham eller henne. Men en trofast kristen vil tåle en slik forfølgelse fra et splittet hjem for samvittighetens skyld. — Matt. 10: 34—37; 1 Pet. 2: 19.
7. Når en kristen sønn eller datter får velge ektefelle selv, hva slags frihet er så dette, og hvordan blir den en trygg frihet?
7 Når foreldrene lar en sønn eller datter få velge ektefelle selv, da må den innvigde kristne sønnen eller datteren følge apostelens påbud. De kan gifte seg med den de vil, «bare det skjer i Herren», det vil si, bare med en som er forent med Herren slik de selv er. (1 Kor. 7: 39) Friheten til å velge seg en ektefelle er derfor bare en relativ frihet for et innvigd vitne for Jehova. Det er en trygg frihet; den gir fred og lykke, fordi den skaper likhet religiøst sett mellom det paret som går sammen under det ekteskapelige åk.
8. Hva viser de unge som gifter seg «i Herren», overfor kristne foreldre, og hva unngår de på den måten å bli årsak til?
8 Hvis foreldrene selv er innvigde kristne, da vil en sønn eller datter følge apostelens formaning om å hedre sin far og sin mor som er i forening med Herren, ved å respektere deres teokratiske ønske om at barna deres bare skal gifte seg i Herren, innenfor de grenser som er godkjent av Herren. (Ef. 6: 1—3) Derved vil de unge som gifter seg i Herren, sørge for at det ikke blir noen «hjertesorg» eller harme i familien, slik Esau voldte sine foreldre Isak og Rebekka da han oppførte seg som en «vanhellig» eller lot være å ’verdsette hellige ting’. — 1 Mos. 26: 34, 35; 27: 46; 28: 1; Heb. 12: 16, 17, NW.
9. Hvilken følelse bør de som er gift, ikke ha ettersom ekteskapet er ærbart blant de kristne, og hvor bør det bli notert at man har inngått ekteskap?
9 Apostelen Paulus skrev til de hebraiske kristne og sa: «La ekteskapet være ærbart blant alle.» (Heb. 13: 4, NW) Når ens ekteskap er ærbart blant hebraiske kristne og blant alle andre innvigde vitner for Jehova, kan da det å være gift være noe å skamme seg over? Nei, det kan det ikke, og det burde det heller ikke være. Man bør derfor gi underretning om at man har giftet seg, slik at det kan bli notert i kartoteket i den menigheten man er medlem av.
10. a) Hva er konkubinat, og kan det i land hvor en slik form for samliv er vanlig, bli notert i menighetens kartotek som et lovlig samliv? b) Hva stempler Bibelen det som?
10 Kan alle par som lever sammen på samme vis som lovlig vigde ektepar, få sitt samliv notert som ekteskap i menighetens kartotek? Nei, det kan de ikke hvis de lever sammen i et forhold som ikke er et lovlig kristent ekteskap. En mann og en kvinne kan bli enige om å leve sammen i et intimt samliv som mann og hustru, men uten lovlig stadfestelse eller registrering. En slik form for samliv kalles konkubinat. Et slikt forhold blir kanskje tolerert forskjellige steder og blir anerkjent i nabolaget, men Guds Ord stempler det rett ut som utukt, eller som ekteskapsbrudd hvis en av partene i denne forbindelsen alt er gift og ikke er skilt på et rett grunnlag.
11. Hvorfor er et såkalt sedvanelovs-ekteskap ikke den rette stilling å være i for en kristen?
11 I andre land finnes noe som blir kalt «sedvanelovs-ekteskap». Det er et ekteskap som blir inngått ved at paret gjør en avtale seg imellom, men uten noen offisiell vielsesseremoni som blir utført av en autorisert statstjenestemann. Ekteskapet kan imidlertid bevises ved hjelp av dokumenter, erklæringer eller parets vanlig kjente oppførsel. I enkelte stater eller provinser i et land er et slikt sedvanelovs-ekteskap lovlig, men det er kanskje ikke lovlig i andre stater i det samme landet. Hvis et par reiste fra en stat, der det er lovlig, til en annen stat, der det ikke er lovlig, da ville kanskje noen der anse dem for å være skyldige i utukt eller i ekteskapsbrudd, selv om de bare var på et midlertidig besøk ved et stevne. Det er altså mulighet for at paret ikke vil ha samme anseelse og anerkjennelse alle steder i det samme landet. Det kan også oppstå vanskeligheter med å testamentere penger eller eiendom til de barn som blir født i et slikt ekteskap. Det er klart at dette ikke er en uklanderlig stilling å være i for en kristen.
Nødvendigheten av å legalisere ekteskapet
12. Hvorfor kan ikke den kristne menighet anerkjenne som medlemmer dem som lever i konkubinat eller sedvanelovs-ekteskap, og hva må kreves av dem som lever i et slikt forhold, før de kan bli døpt?
12 Siden Guds Ord fordømmer utukt og ekteskapsbrudd, kan ikke hans menighet av innvigde mennesker her på jorden anerkjenne par som lever i konkubinat. Menigheten kan ikke anerkjenne dem som respektable medlemmer og som representanter for menigheten. Hva sedvanelovs-ekteskap angår, har denne ordningen en så usikker stilling fordi den ikke er alment anerkjent og godkjent, at den nye verdens samfunn ikke kan tegne mennesker som lever sammen i sedvanelovs-ekteskap, som personer som er antagelige for dåpen, som er et symbol på en ekte, gyldig innvielse til Gud gjennom Kristus. Før de kan regnes å være innvigd til Gud på en antagelig måte og verdige til å bli døpt i vann, må det kreves at de som lever sammen i sedvanelovs-ekteskap, legaliserer ekteskapet ved en offisiell vielsesseremoni som blir utført av en autorisert representant for staten, i nærvær av de nødvendige vitner. Det samme krav til en legalisering av forholdet må stilles dem som lever sammen i konkubinat, hvis de skal komme ut av den tilstand av utukt eller ekteskapsbrudd de befinner seg i, i henhold til Guds Ords normer. Den ordningen som er omtalt i Vakttårnet for 15. mars 1957, side 141, avsnitt 20, er en barmhjertig ordning, og vi tillater den fremdeles.
13. Hvilke goder oppnår de som tidligere har levd i konkubinat eller sedvanelovs-ekteskap, ved å inngå ekteskap på lovlig måte, og hvor kan da deres ekteskap noteres?
13 Ved å inngå ekteskap i lovlige former i vitners nærvær kommer paret med høytidelige løfter til hverandre og tar på seg alle de bindende forpliktelser et ekteskap fører med seg. De gir også barna sine en tilbørlig plass i samfunnet og utruster dem med privilegier og rettigheter både i henhold til Guds lov og til statens lov. Når de på denne måten har gitt sin forbindelse som mann og hustru en ærbar posisjon og har renset seg moralsk, da kan de innvie seg til Gud og skaffe seg en plass i hans nye verdens samfunn, der ekteskapet må holdes i akt og ære og ektesengen være ubesudlet, fordi «Gud skal dømme utuktige mennesker og ekteskapsbrytere». Under slike ærbare omstendigheter kan deres ekteskap registreres av staten, og det kan også noteres i kartoteket til den menigheten der de går på møter og forkynner.
14. Hvorfor behøvde ikke Jesus å skamme seg over sine jordiske foreldre og forfedre i denne henseende, og hvorfor skammet ikke englene seg over å vitne om hans fødsel?
14 Jesu jordiske foreldre og hans forfedre fikk sine ekteskap registrert i landsbyens folkeregister. Det er grunnen til at vi vet at Jesus etter kjødet virkelig var Messias, Abrahams sønn og kong Davids sønn, og at han derfor hadde juridisk rett til å bli arving til det løfte Jehova Gud ga Abraham, og også til den pakten om et evig kongedømme som Gud opprettet med kong David. Han var arving både indirekte gjennom sin fosterfar Josef og direkte gjennom sin jordiske mor Maria. Det var slik apostelen Matteus kunne finne beretningen om Josefs slektslinje, og Lukas kunne få opptegnelsene om Marias slektslinje. Jesu jordiske forfedre levde i ærbare ekteskap, og ekteskapene ble offentlig registrert og fikk en juridisk bekreftelse. Jesus hadde ikke noe å skamme seg over i den henseende. Englene fra himmelen skammet seg ikke over å vitne om hans fødsel i Betlehem. Vi som etterfølger og etterligner Jesus Kristus, og som er knyttet til den menighet han er hode for, bør være like ærbare i ekteskapet som hans forfedre var det.
15. Hva er å si om Josefs kjønnslige omgang med Maria? Hvilken forgåelse som ga ham rett til å skille seg fra henne trodde han en tid at hun hadde gjort seg skyldig i?
15 Maria ble lovt bort til ekteskap med tømmermannen Josef, som skulle komme til å bli fosterfar for hennes sønn. Men Josef hadde ingen kjønnslig omgang med Maria i den tiden de var forlovet. Han hadde ikke engang omgang med henne etter at han adlød engelens befaling og tok til seg den fruktsommelige Maria. Han ventet til hun hadde født Jesus. (Matt. 1: 18—25) Marias svangerskap kom jo ved et mirakel, og Josef trodde derfor først at hun hadde krenket ærbarheten ved deres forlovelsesordning. Han ville derfor «skille seg fra henne i stillhet» fordi han «ikke ville føre skam over henne» ved en steining til døden for utroskap.
16. Hvordan nærmet Jakob og Rakel seg ekteskapet på en ærbar måte?
16 En av Josefs forfedre, patriarken Jakob, hadde vært trolovet med den vakre Rakel i sju år. Men i hele denne tiden, mens han arbeidet for å tjene opp brude-prisen, hadde han ingen kjønnslig omgang med henne. Det var først da trolovelsestiden var slutt, at han ba hennes far Laban om å få henne, så de kunne bli formelt gift og han kunne ha omgang med henne på en ærbar måte. Jakob og Rakel nærmet seg altså ekteskapet på en ærbar måte. — 1 Mos. 29: 20—30.
17. Hva gjør et par seg skyldig i ifølge Bibelen når de har seksuell omgang i forlovelsestiden, og hvordan kan en menighet straffe dem for dette?
17 Når Jehovas innvigde vitner i dag forlover seg forut for et ekteskap, kan de ikke ha kjønnslig omgang med hverandre før de er formelt vigd i vitners nærvær og formelt innregistrert som ektefolk. Hvis de lar være å utvise selvkontroll når de er alene og ikke ses av andre, men lar seg opphisse, gir etter for lidenskapene og har kjønnslig omgang med hverandre, da begår de utukt. Handlingen blir ikke unnskyldt av det faktum at de er forlovet med tanke på ekteskap. Det kan ikke hindre at handlingen er et tilfelle av umoral, utukt. For den slags urenhet kan de bli utstøtt fra den kristne menighet. En kristen Ordets tjener kan av samvittighetsgrunner nekte å vie dem, slik at de må gå til en av statens embetsmenn for å bli viet dersom de velger å gifte seg etter at de er blitt utstøtt, eller før de er gjenopptatt i menigheten.
18. Hva bør de som tenker på å gifte seg og som vil sikre seg et lykkelig ekteskap, undersøke angående hverandre forut for ekteskapet?
18 De som vil sikre seg et lykkelig ekteskap, bør lære å kjenne hverandre godt. Begge to bør skaffe seg rede på om den andre bibelsk sett er fri til å gifte seg eller gifte seg på nytt. Begge parter bør også vite om den andre fysisk sett er skikket for ekteskapet, slik at vedkommende kan gi sin ekteskapelige skyldighet uten noen fare, men med glede og med de resultater som ønskes. Hvis foreldrene til paret ikke arrangerer ekteskapet eller foretar de nødvendige undersøkelser, da må det forlovede paret gjøre det selv, åpent og uten skam. Det er helt på sin plass å ta blodprøver og underkaste seg andre medisinske undersøkelser som kreves forut for ekteskapet for at man kan få de papirer som gjør et ekteskap gyldig.
19. Hvorfor bør de som tenker på å gifte seg, få rede på de faktiske forhold angående hverandre, og hvilket eksempel omtales som viser hvor nødvendig dette er?
19 Ta ingenting for gitt. Få rede på de faktiske forhold. Da vil ikke bryllupsnatten og tiden etterpå bringe skuffelse og skrekk i stedet for lykke. Da vil det ikke bli slik som da en latin-amerikansk pike som var innvigd til Gud, giftet seg etter å ha blitt oppmuntret til det av en venn av brudgommen som kjente til de faktiske forhold. For sent oppdaget hun til sin forferdelse at hun var blitt gift med en spedalsk, en som ikke hadde meldt fra om sykdommen sin. Den spedalske mannen viste ikke kristen kjærlighet ved å skjule den motbydelige sykdommen sin, og vennen av brudgommen viste ikke broderkjærlighet ved å fortie det han visste, og således føre den uskyldige piken bak lyset. Da saken ble brakt inn for Selskapet Vakttårnet på vegne av piken som var blitt så ulykkelig gift, kunne ikke Selskapet gjøre noe som helst for å fri henne fra de fryktelige følger av at hun hadde latt være å undersøke forholdene før hun giftet seg, for så å treffe en fornuftig avgjørelse. Dette var særlig beklagelig fordi sykdom ikke er bibelsk grunn til en skilsmisse som gir en frihet til å gifte seg igjen uten å gjøre seg skyldig i ekteskapsbrudd. At man nærmer seg ekteskapet på en slik blind, uvitende måte, fører ikke til fred i ekteskapet.
20. Når fører ekteskapet til velsignelser, og hvilken bok gir ektefolk den beste rettledning?
20 Når en kristen nærmer seg ekteskapet, opplyst på rette måte og med en ærbar oppførsel, og så inngår ekteskap i all ærbarhet, da har ekteskapet sin lønn i gleder, privilegier og velsignelser. Det gir ære til Gud, den himmelske grunnlegger av ekteskapet. Men en ytterligere drøftelse av dette og av de plikter som ekteskapet medfører, overlater vi til følgende artikler å behandle.