Få del i den glede som fører til evig liv

 1. a) Gir den nåværende verdens styre noe håp om liv? b) Hva viser Bibelen med hensyn til den nåværende ordning?

ER EVIG liv på jorden mulig? Når en betrakter forholdene i verden i vår tid, ville det ikke være så merkelig om en mente at menneskeslektens evige tilintetgjørelse er en mulighet. Mens verdens ledere reiser fra land til land og taler om «fred», fortsetter de å fylle sine våpenlagrer med stadig frykteligere hemmelige våpen. De er fanget i denne kjærlighetsløse atomalders garn, og de gjør seg iherdige anstrengelser for å overgå hverandre i å framstille dødbringende våpen. Alle som elsker et liv med glede, må trekke den slutning at den nåværende verdens styre er fordervet og fører menneskene i døden. Bibelen viser at denne verden er Satans tingenes ordning, en ordning som er under kontroll av «den som har midlene til å volde døden, nemlig Djevelen». (Heb. 2: 14, NW) Denne verdens ordning er kommet inn i sin domstid, og dommen over den skal snart fullbyrdes, når Jehova Gud fører en «plutselig ødeleggelse» over den. — 1 Tess. 5: 2, 3, NW.

 2. Hvilken innbydelse sender Jehova ut til slike som elsker livet, og hvorfor kan disse glede seg?

² Når Satans styre som fører menneskene i døden, er forbi, vil det da være mulig for menneskene å oppnå evig liv på jorden? Bibelen svarer Ja! Den viser også at det skal komme et nytt styre som vil gi alle rettferdselskende mennesker liv og bringe dem ubeskrivelige velsignelser. Angående dette nye styre erklærer den evige Gud, Jehova: «For se, jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu. Men gled og fryd eder til evig tid over det jeg skaper! For se, jeg skaper Jerusalem til jubel og dets folk til fryd. Og jeg vil juble over Jerusalem og fryde meg i mitt folk, og det skal ikke mer høres gråt eller skrik der.» — Es. 65: 17—19.

 3. Hva er de «nye himler» og den «nye jord», og når blir de en kilde til glede?

³ Det forbilledlige Jerusalem i det gamle Palestina har for lenge siden opphørt å være «en glede for all jorden», og Jehova finner så visst ikke noen glede i den omstridte byen Jerusalem i vår tids Jordan, som forbød hans vitner å drive sin virksomhet. Jehova finner derimot uendelig stor glede i «det nye Jerusalem», hans «nye himler» som skal styre over en fredelig ny verden, og som han bruker for å samle «alt til ett . . . , det som er i himlene, og det som er på jorden» under «sin elskede Sønns rike». (Ef. 1: 7—10; Kol. 1: 13) Under dette himlenes rike har Jehova nå dannet en «ny jord», en organisasjon, den nye verdens samfunn av hans vitner, som omfatter rettferdselskende mennesker «av alle ætter og stammer og folk og tunger». (Åpb. 7: 9) Denne Guds herlige skapning har for alle som oppholder seg innenfor dens grenser, siden 1914 vært en kilde til glede og oppmuntring for alle i himlene og siden 1919 for alle på jorden.

 4. Hvilken velsignelse har Jehova befalt skal komme, og hvordan vil menneskene få nyte godt av den?

⁴ Både Satans djevelske «himler» og hans jordiske styre ved korrupte politikere og maktsyke diktatorer skal om kort tid bli ødelagt i «krigen på Guds, den allmektiges, store dag» og bli glemt for bestandig. (Åpb. 16: 14—16; 19: 11—21) Da skal Guds «nye himler», «det nye Jerusalem», komme ned til jorden i den forstand at det skal øse velsignelser ut over utallige lydige mennesker. For en glede forholdet mellom Gud og mennesker i den nye verden vil gi årsak til! For «se, Guds bolig er hos menneskene, og han skal bo hos dem; og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud; og han skal tørke bort hver tåre av deres øyne, og døden skal ikke være mer». (Åpb. 21: 1—5) Da skal døden aldri mer ramme Guds barn! Jehova har befalt at gjennom det styre som skal utøves av hans «nye himler», skal følgende velsignelse komme, nemlig «liv inntil evig tid». — Sl. 133: 3.

 5. a) Hvor finner Jehovas vitner nå glede? b) Hvordan er deres tilstand en motsetning til den tilstand sektene og kirkesamfunnene befinner seg i?

⁵ Styrket av disse storslagne bibelske sannheter forkynner Jehovas forente tilbedere med glede til jordens ender og trøster millioner av mennesker med håpet om liv i Guds nye verden. For en glede de finner ved å forkynne Guds budskap for andre! For en slående motsetning deres åndelige velstand er til den åndelige hungersnød som råder blant sekter og kirkesamfunn i verden i dag! Det er nøyaktig slik som Herren Jehova forutsa: «Se, mine tjenere skal glede seg, men I skal skamme eder; se, mine tjenere skal juble av hjertens lyst, men I skal skrike av hjertets pine og hyle i fortvilelse.» (Es. 65: 13, 14) Hvor godt passer ikke dette på verdens religionssystemer og deres tilhengere i dag! De finner ingen glede i sin mangfoldighet av sekter, og de nekter å underkaste seg det forenende styre som blir utøvd av universets «lykkelige Gud» og Høyeste Overherre, Jehova. De forkaster den opprinnelige religion, den religion som den evige Gud fra først av innførte. — 1 Tim. 1: 11, 17, NW.

En undersøkelse av de mangfoldige sekter

 6. a) Hvilket studium er det nå interessant å foreta? b) Ut fra hvilken synsvinkel bør en undersøke verdens religiøse systemer?

⁶ Men påstår ikke noen av de religiøse sekter at de har den opprinnelige religion? Peker ikke disse i forakt på Jehovas vitner og sier: «Dere har en ny religion»? Jo, det gjør de. Det skulle derfor være av interesse å undersøke deres påstander i lys av historien og Bibelens sannheter. En ting er for det første sikkert: Den opprinnelige religion kan ikke være en sekterisk religion. Den var ikke en religion som bare skulle være for én familie, ett samfunn, én stamme, nei, den skulle ikke engang være for bare én nasjon. Det var virkelig en grunnsannhet en Guds mann for 1900 år siden framholdt da han sa: «Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk; men blant ethvert folkeslag tar han imot den som frykter ham og gjør rettferdighet.» (Ap. gj. 10: 34, 35) Hvis en verdsetter den opprinnelige religion, må en rive seg løs fra sine tilvante forestillinger, kvitte seg med de stolte tradisjoner som splitter menneskene, og søke den ene Gud og Far som «gjorde av ett menneske alle folkeslag som skulle bo på hele jordens overflate». (Ap. gj. 17: 26, 27, NW) La oss nå ut fra en slik videre synsvinkel betrakte verdens religiøse systemer.

 7. a) Kan det protestantiske religionssystem gjøre fordring på å være den opprinnelige religion? b) Kan den katolske kirke det? c) Kan de orientalske religionssystemer det?

⁷ Vi vil for det første betrakte det protestantiske religionssystem. Det fikk sin begynnelse som nye sekter som rev seg løs fra katolisismen. Det var ofte av politiske, seremonielle eller andre verdslige grunner at de skilte seg ut, så protestantismen har fremdeles mye av den katolske kirkes lære i seg. Trass i at det protestantiske religionssystem bare er litt over 400 år gammelt, er det splittet opp i over 200 motstridende sekter, og flere av de større sektene i De forente stater er igjen hver for seg splittet opp i så mange som 20 eller endog flere grupper på grunn av lærespørsmål og organisasjonsmessige spørsmål. Den evige Gud, Jehova, kan ikke være opphavsmannen til en slik forvirring! (1 Kor. 14: 33, 40) Hva skal man så si om katolisismen? Den romersk-katolske kirke skryter av at den er så gammel. Historien viser imidlertid at den romersk-katolske kirke i virkeligheten ikke daterer seg lenger tilbake enn til året 312 e. Kr., da keiser Konstantin opprettet den som Romerrikets offisielle religion, med seg selv som Pontifex maximus eller den første pave. Den romersk-katolske kirke fikk således sin begynnelse som en statsreligion. Den er bare den ene av en rekke motstridende katolske kirkesamfunn, deriblant den gresk-ortodokse kirke, den koptiske kirke og den armensk-katolske kirke. Disse katolske sektene er dessuten unge sammenlignet med slike orientalske religionssystemer som konfucianismen, hinduismen og buddhismen, som alle sammen hadde sin begynnelse minst 800 år før katolisismen. Er så de orientalske religionssystemer den opprinnelige religion? En undersøkelse av disse religionene viser at de har en forvirrende mangfoldighet av guder, og de er også splittet opp i en mengde sekter. Buddhistene på Ceylon og i Burma og Thailand tror ikke det samme som buddhistene i China, som igjen tror noe helt annet enn buddhistene i Japan, som i løpet av en lang tidsperiode er blitt splittet i mange motstridende sekter. Ja, i det åndelige tomrom som fulgte etter den annen verdenskrig, steg antallet av dem til minst 165.a

 8. a) Hva er noen av grunnene til den sekteriske forvirring? b) Hvilken felles opprinnelse kan vår tids sekteriske religionssamfunn føres tilbake til?

⁸ Hvorfor befinner denne verden seg i den sørgelige tilstand at den har en slik mangfoldighet av religiøse sekter og en slik mangfoldighet av guder? En av grunnene er at denne verdens religioner ikke er bygd på sannheten. De har ikke noe inspirert skrevet ord som sitt faste grunnlag, slik tilfelle er med den sanne kristendom, som har Bibelen. Deres grunnlag er ofte lik løs sand, for det består av overtro eller filosofi som skriver seg fra verdsligvise mennesker som ignorerer den sanne Guds Ord. Både Bibelens historiske beretning og verdenshistorien og likhetene i organisasjonsmessige spørsmål og lærespørsmål mellom de forskjellige religionssystemene i verden i dag viser at de har et felles opphav som har vært årsak til splittelse. Enten det er den unge protestantismen, den halvgamle katolisismen eller de eldgamle orientalske religioner, så kan de alle sammen føres tilbake til «mysteriene» i den gamle byen Babylon, som ble grunnlagt av Nimrod for over 4000 år siden, like etter vannflommen på Noahs tid. Tviler du på at Babylon er opphavet til vår tids sekter og kirkesamfunn? Tenk da over følgende:

 9. Hvor utbredt er treenighetslæren, og hvorfor?

⁹ Babylons «mysterier» innebar forestillingen om den «eneste Gud» som én gud som besto av tre personer, og denne enhet i treenigheten ble framstilt ved en likesidet trekant.b Det må innrømmes at en slik lære angående guddommen er mystisk og forvirrende, og denne babyloniske, forvirrende lære har bredt seg ut over hele jorden. De gamle egyptere antok den samme lære, og også de benyttet en trekant som et symbol for sin «guddom i tre former». c Like til denne dag ærer hinduene den treenige gud Trimurti, som man finner en trehodet statue av i Indias Elephanta-huler, og en forbannelse blir uttalt over alle som gjør forskjell mellom Brahma, Vishnu og Siva, de tre gudene som blir representert ved denne statuen.d Den japanske buddhisme har et bilde av den treenige San-Po-Kojin, en sint gud med tre hoder og seks armer, og han vokter «de tre skatter» som tilhører den abstrakte, treenige Buddha, Bu-Po-So.e En «hellig treenighet», som består av tre guder i én Gud, blir også tilbedt av menneskene innenfor de fleste katolske og protestantiske sekter, og den ble først antatt som katolsk læresetning ved kirkemøtet i Nikea i 325 e. Kr. En «hellig treenighet» omtales ikke noe sted i Bibelen, men The Catholic Encyclopedia sier ikke desto mindre at den er «den kristne religions sentrale læresetning». Til støtte for treenighetslæren har den katolske kirke også tatt i bruk statuer med tre hoder på én kropp, som for eksempel i trinitariernes kloster i Madrid.f

10. Hva sier en framstående talsmann for den katolske kirke angående opprinnelsen til sin religions læresetninger og skikker?

¹⁰ Treenighetslæren er imidlertid bare en av de mange læresetninger og skikker som finnes både i kristenheten og i de orientalske religioner, og som fikk sin begynnelse i Babylons «mysterier». Kardinal Newman, som er en talsmann for den katolske kirke, bekrefter dette i sin Essay on the Development of Christian Doctrine [Avhandling om utviklingen av den kristne lære]: «Bruken av templer og innvielsen av disse til særlige helgener, og det at de ved særlige anledninger blir dekorert med greiner av trær; røkelse, lamper og lysestaker; . . . helligdager og høytider, bruken av kalendere, prosesjoner, velsignelser over markene; prestedrakter, . . . på et senere tidspunkt . . . kanskje også kirkemessen . . . , er alt sammen av hedensk opprinnelse og helliget ved å bli tatt inn i Kirken.» Man kunne også ha føyd til i kardinalens opptegnelse bruken av rosenkransen, oppramsing av bønner, glorier, ja, en orientaler som besøker Vesten, eller en fra Vesten som besøker Orienten, kan ikke unngå å bli slått av likheten mellom de to religionssystemene. Det stammer alt sammen fra det gamle Babylon!

11. Hvilke likhetspunkter er det mellom kommunismen og den babyloniske religion?

¹¹ Et materialistisk menneske vil nå kanskje si: «Men se på kommunismen — den er et system som har tatt avstand fra religionen.» Men kan det i virkeligheten sies om kommunistene at de er gudløse? Har de ikke antatt den kultus som består i heltedyrkelse, med Marx og Lenin som sine «guder», og vedtok ikke Folkeforsamlingen i vasallstaten Albania i 1950 endog å oppføre en statue til ære for «den guddommelige Josef Vissarionivitsj Stalin»? Blir ikke Kommunist-Chinas hellige dager feiret under kjempestore bilder av Mao Tse-tung og andre kommunistiske avgudsbilder? Dette er den samme slags tilbedelse som den som gjorde seg gjeldende i forbindelse med Babylons grunnleggelse, da den militaristiske Nimrod, som «viste seg å være en mektig jeger i opposisjon til Jehova», ble opphøyd som «gud» og diktator i Babylon. (1 Mos. 10: 9, 10, NW) Det er på samme måte med vår tids kommunisme, for Bibelens profetier viser at «Nordens konge» ’taler forferdelige ord mot gudenes Gud’ og ærer «festningenes gud» ved å hope opp en veldig mengde av kjernefysiske våpen. (Dan. 11: 36, 38) Den ånd som rådet i den stolte byen Babylon, finnes fremdeles i den røde religion som blir utøvd av de likevel ikke så gudløse kommunister.

12. a) Hvorfor kan den babyloniske religion omtales som en religion for de døde? b) Hvilken dom og advarsel kommer Gud med angående denne religion?

¹² Betyr så dette at den babyloniske religion med sine forgreininger utover hele jorden er menneskenes opprinnelige religion? Nei, på ingen måte! Babylons religion var den første sekteriske religion som ble innført etter vannflommen, og den var i opposisjon til den allmektige Gud. Den er en religion for de døde og ikke for de levende. Like til denne dag består den viktigste oppgaven for mange av dens prester i å begrave de døde og i å framsi bønner for de døde. Enten det er i Vesten eller i Orienten eller på Den røde plass i Moskva, fortsetter dens tilhengere å verne om og ære sine avdøde «store menn» eller forfedre, men de bryr seg ikke om Jehova, livets Gud. Alle som søker et liv med glede, må merke seg Guds dom over vår tids Babylon: «Gå ut fra henne, mitt folk, for at I ikke skal ha del i hennes synder, og for at I ikke skal få noe av hennes plager! Og en veldig engel løftet en stein som en stor kvernstein og kastet den i havet og sa: Så skal Babylon, den store by, kastes ned med hast og ikke finnes mer.» — Åpb. 18: 4, 21; se også Jeremias 51: 6—8.

Den religion som fører til liv

13. Hvem er den eneste som kan velge den sanne religion for menneskene, og hva har denne religion som sitt sentrum?

¹³ Hva er det da som er den religion som fører til liv? Det er viktig å se verdens religioner i vår tid i det rette perspektiv, nemlig som et verdensomfattende religionssystem hvor det finnes et virvar av sekter og kirkesamfunn, men det er også nødvendig å se den sanne religion i det rette perspektiv. La oss først og fremst merke oss at den ikke er en menneskelaget religion. Den er ikke en religion som du har valgt ut, men den er en religion som Jehova Gud har valgt ut, ikke bare for menneskene, men for alle lydige skapninger i hans veldige skaperverk. Den er langt, langt eldre enn 4000 år, som er den korte tiden som er gått siden Babylon ble til. Den sanne religion har ikke et jordisk palass eller et tempel som sitt sentrum, men dens sentrum er Jehova Gud, den evige Konge og kilden til alt liv og all kraft i universet. — Es. 66: 1; Sl. 10: 16; 36: 10.

14. a) Hvilken pålitelig beretning forsyner Bibelen oss med? b) Hvem skapte Jehova først, og hva besto den sanne tilbedelse da i?

¹⁴ Hvordan kan vi vite at det er slik? Vi kan vite det fordi det er nedskrevet i Bibelen, som er den eldste og påliteligste beretning angående viktige religiøse spørsmål, både når det gjelder historie og profetier. Den innledende del av Bibelen inneholder «himmelens og jordens historie, da de ble skapt, den tid da Gud [Jehova] gjorde jord og himmel». (1 Mos. 1: 1—2: 4) Bibelen viser imidlertid også at Jehova frambrakte herlige åndeskapninger, «Guds sønner», lenge før han la det materielle grunnlag for vår jord. Den første av disse åndesønnene blir kalt «Guds ord». (Åpb. 19: 13) I Ordspråkene 8: 22—31 blir han også omtalt som «Visdommen», som sier: «[Jehova] skapte meg som sitt første verk, før sine andre gjerninger, i fordums tid. Fra evighet er jeg blitt til, fra først av, før jorden var. . . . da var jeg verksmester hos ham, og jeg var hans lyst dag etter dag, jeg lekte alltid for hans åsyn.» Sønnen tilba Faderen med et glad hjerte og utførte som verksmester lydig det som var Guds vilje med ham.

15. Hva fant Guds åndesønner stor glede i?

¹⁵ I tidens løp ble andre åndesønner skapt, og de fant også stor glede i å tilbe Jehova. Disse sønner var vitne til skapelsen av jorden, noe Jehova senere forklarte for sin menneskelige tjener Job: «Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? . . . mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?» (Job 38: 4, 7) Skal man anta at disse Guds sønner bare var uvirksomme tilskuere og ropte av fryd mens Jehova og hans første Sønn gjorde alt arbeidet? Nei, man kan gå ut fra som sikkert at alle Guds sønner hadde sine arbeidsoppgaver som var tildelt dem i harmoni med Jehovas vilje og hensikt, og at de i og med sin lydige, trofaste tjeneste tilba Jehova. Produktivt arbeid i harmoni med Guds vilje er et grunnprinsipp i den livgivende opprinnelige religion. — Joh. 5: 17; 15: 8.

16, 17. a) Når ble den sanne religion først innført på jorden, og hva besto den i? b) Hvordan kunne menneskene da ha oppnådd evig liv på jorden?

¹⁶ I og med skapelsen av det første menneske, Adam, ble tilbedelsen av Jehova og tjenesten for ham den sanne religion her på jorden. Ifølge Bibelens nøyaktige tidsregning var dette for over 5980 år siden. Hva gikk så den opprinnelige religion for menneskene ut på? Det kunne ikke være fedredyrkelse, for Adam hadde ingen forfedre. Det kunne ikke være noe som hadde med seremonier for de døde å gjøre, for det var ingen døde. Heller ikke var menneskets opprinnelige hjem, Edens hage, et sted hvor det fantes templer eller avguder, eller hvor det ble brent røkelse. Det var et «gledens paradis», et sted med stor naturskjønnhet. Det Gud der ga det første menneske, var ikke en mystisk, formalistisk religion, men en tjenesteoppgave som det ville følge en usigelig stor glede med å utføre. Jehova ga mannen en vakker hustru og medarbeider som skulle være med på å utføre samme oppgave.

¹⁷ «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og oppfyll jorden og legg den under eder, og råd over fiskene i havet og over fuglene under himmelen og over hvert dyr som rører seg på jorden!» Det ble krevd av Adam at han skulle utføre denne tjenesteoppgave i ydmykhet og med forståelse av at han var avhengig av sin Skaper, og av den grunn ble også følgende påbud gitt: «Du må fritt ete av alle trær i hagen; men treet til kunnskap om godt og ondt, det må du ikke ete av; for på den dag du eter av det, skal du visselig dø.» (1 Mos. 1: 27, 28; 2: 16, 17) Ved å utføre en lydig og gledefylt tjeneste for Jehova Gud kunne Adam ha oppnådd evig liv her på jorden.

18. a) Hvordan fikk falsk religion sin begynnelse? b) Forandret Jehova da sin hensikt angående jorden, og hvordan fortsatte den sanne religion å bli utøvd på jorden?

¹⁸ Hvordan fikk så falsk religion sin begynnelse? Den oppsto da en ærgjerrig åndesønn av Gud gjorde opprør mot Jehova. Han overtalte Eva og gjennom henne også Adam til å forlate tjenesten for Jehova og i stedet anta den sekteriske religion som han, Satan Djevelen, nå innførte på jorden. De mistet sitt gledefylte tjenesteprivilegium i Edens helligdom. De mistet selve livet, ikke bare for seg selv, men også for alle sine etterkommere. (Rom. 5: 12—14) Vil dette si at den opprinnelige religion, den religion som gir menneskene utsikter til evig liv, forsvant fra jorden? Nei, det vil det ikke! Jehova har ’gitt jorden til menneskenes barn’ for at den skulle være en vakker helligdom med fred og glede til evig tid. Hans hensikt med jorden er fremdeles den samme. (Sl. 115: 16; Es. 55: 11) Dessuten ga Jehova det løfte i Eden at han fra sin hustru-lignende organisasjon i himmelen skulle frambringe en Ætt, en Rikets arving, som skulle rense himmelen og jorden for sekterisk tilbedelse og bli den fremste i Guds «nye himler» som skulle velsigne hele menneskeheten. (1 Mos. 3: 15; 2 Pet. 3: 13) Fra Edens tid fram til nå har sanne vitner for Jehova vitnet om dette håpet. Det som like til vår tid har vært den sanne religion for menneskene, har vært å vitne om Jehovas navn og hensikt, ikke å ta del i innholdsløse seremonier som er forbundet med stor praktutfoldelse. — Es. 43: 10—12.

19. Hva forkynte Jehovas første vitner på jorden om, og hvilket håp hadde de?

¹⁹ Rekken av ulastelige vitner for den sanne Gud begynner med Adams sønn Abel. Den neste i rekken er Enok, som profeterte om Jehovas dom over de ugudelige, og deretter Noah, «rettferdighetens forkynner», som sammen med sin familie ble reddet gjennom den store vannflommen. (Jud. 14, 15; 2 Pet. 2: 5) Senere vitnet Abraham, Isak og Jakob med glede, og Jehova velsignet dem og ga løfte om at Rikets arving eller Ætt skulle komme gjennom deres ættelinje. «I tro døde alle disse uten at de hadde oppnådd det som var lovt; men de så det langt borte og hilste det og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden . . . , men nå stunder de etter et bedre, det er et himmelsk; derfor skammer Gud seg ikke ved dem, ved å kalles deres Gud; for han har gjort en stad ferdig til dem.» — Heb. 11: 4—16.

20. Hvordan kan det sies at disse vitner utøvde en livgivende religion?

²⁰ Ettersom alle disse troende menn døde «uten at de hadde oppnådd det som var lovt», hvordan kan det da sies at deres religion var en livgivende religion? Det er fordi Jehova har lovt dem en oppstandelse til liv her på jorden, slik at de kan fortsette å tjene ham med glede i all evighet. «Men at de døde står opp, det har også Moses gitt til kjenne, . . . når han kaller Herren [Jehova, NW] Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud; men han er ikke de dødes Gud, men de levendes; for de lever alle for ham [fra hans synspunkt, NW].» (Luk. 20: 37, 38) Jehova er også Moses’ Gud og Davids Gud, ja, Gud for alle som med glede vitner om hans herlige navn og hans løfte i forbindelse med Ætten og Rikets arving. — 2 Mos. 3: 15; Salme 145.

21. a) Hva var det for noe vidunderlig som så skjedde? b) Hvordan fullførte Sønnen Guds hensikt da han ble sendt til jorden?

²¹ Etter 4000 år med vanskeligheter i menneskenes historie skjedde det så noe vidunderlig! Jehova sendte sin egen Sønn, sin første skapning og den som var til størst glede for ham i hele hans himmelske familie, ned til vår jord. «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet.» (Joh. 1: 14) Sønnen selv erklærte: «Jeg er dertil født og dertil kommet til verden at jeg skal vitne for sannheten.» (Joh. 18: 37) Han lærte sine etterfølgere å vandre i samsvar med den livgivende religion og å finne glede i å gjøre Guds vilje. Angående disse saktmodige, fårlignende menneskene sa han: «Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod. Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.» (Joh. 10: 10, 11) Han ga sitt fullkomne menneskelige liv som en løsepenge for alle mennesker som elsker rettferdighet. Selv om dette betydde døden på en torturpel for Sønnen, Jesus Kristus, fant han likevel en uforlignelig glede i å gjøre den guddommelige vilje som Jehovas fremste vitne på jorden. — Joh. 4: 34; Heb. 12: 1, 2.

22. Hvordan utøvde Jesu disipler sin religion, og med hvilket resultat?

²² Etter Jesu oppstandelse og himmelfart ble det større fart i forkynnelsen av det gledelige budskap om Jehovas rike og håpet om evig liv i og med at Jesus utgjøt Guds ånd over sine disipler og bemyndiget dem til å forkynne «like til jordens ende». Først var det noen få blant jødene som tok imot det glade livets budskap, og senere var det mennesker av alle folkeslag som gjorde det. «Da de fra folkeslagene hørte dette, begynte de å juble og herliggjøre Jehovas ord, og alle de som hadde en rett innstilling for evig liv, ble troende. Og disiplene fortsatte å bli fylt av glede og hellig ånd.» Den religion som fører til liv og glede, hadde framgang på jorden etter hvert som de troende «vitnet om Guds rike». — Ap. gj. 1: 8; 8: 25; 10: 42; 13: 48, 52, NW; 28: 23.

23. a) Hvorfor har kristenheten sviktet når det gjelder utøvelsen av den sanne religion? b) Hva viser profetien og kjensgjerningene med hensyn til den religion som Jehovas vitner utøver?

²³ Hvordan er det så nå i det 20. århundre, nå i rom- og atomalderen da onde mennesker truer med å ødelegge alt liv på jorden med sine fryktelige, dødbringende atomvåpen? Er den livgivende religion å finne på jorden i vår tid? Holder den fram noe håp om fortsatt eksistens for menneskeslekten? Vår tids kristenhet holder så visst ikke fram noe slikt håp. Den er blitt sekterisk og en del av denne verden, og Jesus beskrev den som «ugress» som en fiende sådde i akeren hvor de sanne vitner var. Denne samme Sønn og Arving, som nå er innsatt på tronen som Konge i Jehovas «nye himler», sender ut sine engler for å ’sanke ugresset sammen’ og ’kaste det i ildovnen’, i Harmageddons ødeleggelse. Men hvordan forholder det seg så med de sanne kristne? Den samme profetien fortsetter: «Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike.» (Matt. 13: 24—30, 36—43) For en enestående oppfyllelse denne profetien har fått i forbindelse med Jehovas vitner i nyere tid! Den salvede levning av disse kristne vitner har nå i 40 år latt sitt lys skinne til jordens ender. Velvillige mennesker av alle nasjoner lærer med glede om den livgivende religion, slik at de også kan bli nidkjære vitner for Jehovas navn og rike. Det har vært en veldig økning i antallet av disse vitner, fra noen få tusen i 1919 til 851 378 aktive vitner i 179 land i 1960. Disse fortsetter å undervise fra dør til dør, ’idet de lover Gud og har yndest hos hele folket’, og ’Jehova legger hver dag dem som lar seg frelse, til menigheten’. Ja, hver dag! I løpet av de siste to årene ble det hver dag i året ordinert over 180 nye Ordets tjenere til denne tjenesten! — Ap. gj. 2: 47.

24. I hvor stor utstrekning blir den livgivende religion nå holdt fram for velvillige mennesker, og hvor lenge vil den bli det?

²⁴ Hvor du enn bor på jorden i vår tid, kan du få høre det gledelige budskap om Jehovas «nye himler» og «nye jord». Hvis du bor i et av Afrikas 40 land, kan du høre det av et av de 119 409 vitner som sprer lyset i denne verdensdel. I 67 nord- og søramerikanske land og øyer finnes det 353 632 nidkjære vitner. I 19 land i Europa er det 195 295 Ordets tjenere som forkynner dette samme storslagne budskap på mange språk. Det finnes 59 659 Ordets tjenere i 46 land i Asia og øyer i Stillehavet. Til og med i land hvor kommunismen kaster sin mørke skygge, nemlig i sju kommuniststyrte land, er det 123 383 vitner som nekter å la seg bringe til taushet trass i at de blir utsatt for hard forfølgelse. Den livgivende religion blir nå holdt fram for velvillige mennesker over hele jorden! Denne verdensomfattende forkynnelsen må fortsette inntil alle mennesker av god vilje på jorden er blitt samlet sammen som ’Guds folks ætt’ for at de til evig tid skal få glede seg over livet i Guds nye verden. «For liksom den nye himmel og den nye jord som jeg gjør, blir til evig tid for mitt åsyn, sier [Jehova], således skal eders ætt og eders navn bli til evig tid.» — Es. 66: 22.

[Fotnoter]