Kunsten å holde offentlige, bibelske foredrag
«ALLE ga ham vitnesbyrd og undret seg over de livsalige ord som gikk ut av hans munn.» «Folket [var] slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.» «Aldri har noe menneske talt således som denne mann,» sa de tjenerne som yppersteprestene og fariseerne hadde sendt ut for å arrestere ham. Dette forteller tre av dem som skrev evangeliene, hvorav to var øyenvitner, om den største foredragsholder som noen gang har vætt på jorden, Jesus fra Nasaret, Guds Sønn. — Luk. 4: 22; Matt. 7: 28, 29; Joh. 7: 46.
Det er ikke noe å undres over at Jesu kampanje med offentlige, bibelske foredrag vakte så stor interesse. Det var ikke på grunn av hans mirakler at folket samlet seg om ham, men «alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham», og «hele folket hang ved ham og hørte på ham». — Luk. 21: 37, 38; 19: 48.
Folket samlet seg utvilsomt om Jesus for å høre på ham både på grunn av det han sa, og måten han sa det på. Han tok på en forstandig måte i betraktning hva slags forsamling han talte til og tilpasset sine uttalelser og klangen i stemmen til den, hva enten den besto av åndelig syke mennesker, religiøse hyklere eller av hans apostler. De opplysningene han ga, var absolutt nøyaktige, ikke bare fordi han var et fullkomment menneske, men også fordi han var fullkomment omhyggelig med at alt han sa, var sant. Når han talte, hadde han alltid det tette forhold mellom de forskjellige deler av sitt foredrag, beviste det han sa, ved hjelp av skriftsteder, og la størst vekt på de positive delene av sitt foredrag. Han var en stor kunstner med hensyn til å bruke beskrivende og treffende illustrasjoner. Han var dessuten meget veltalende og talte med oppriktighet, inderlighet, varme og følelse. Han var virkelig et godt eksempel som de kristne foredragsholdere i vår tid bør bestrebe seg på å etterligne!
Ta tilhørerne i betraktning
Jesus tok for det første alltid sine tilhørere i betraktning, og det må også de som holder offentlige, bibelske foredrag i vår tid, gjøre. Dette er særlig viktig fordi en som holder offentlige, bibelske foredrag, nesten alltid taler til en forsamling som består av både medforkynnere og fremmede. Ja, den kan til og med bestå av 95 prosent medforkynnere og fem prosent fremmede. Hva skal han da gjøre? Skal han tale til de 95 prosent og ignorere de fem prosent, eller skal han ignorere de 95 prosent og tale til de fem prosent?
Nei, han skal ikke gjøre noen av delene. En som holder offentlige, bibelske foredrag i vår tid, må ha begge gruppene i tankene. Ettersom det er et offentlig foredrag han holder, bør han uttrykke seg slik at en som aldri har vært på møtene før, kan forstå ham. Han vil derfor omhyggelig unngå å komme med uttalelser som kan virke som påstander for den fremmede, eller bruke uttrykk som kan få den fremmede til lå føle seg utenfor, eller som har en spesiell betydning for Jehovas vitner. Han vil med andre ord bevise de påstandene han kommer med, som ikke uten videre blir godtatt av alle. Han vil ikke uten videre snakke om «tjenesteåret» eller «våre tjenestemøter», og når han leser fra Bibelen, vil han ikke si at «dette er et skriftsted som dere alle kjenner godt fordi dere har brukt det i deres prekener fra hus til hus», og han vil ikke bruke slike uttrykk som «får og geiter», «Guds organisasjon» eller «teokratisk» uten å forklare dem med noen få ord, slik at den fremmede kan forstå hva de betyr. Hvis han bruker slike uttrykk uten å forklare hva de betyr, vil han ikke kunne holde den fremmedes oppmerksomhet fanget, for den fremmede vil da spørre seg selv: «Hva betyr dette uttrykket? Hva går jeg glipp av?» Foredragsholderen må med andre ord holde et foredrag som virkelig er for offentligheten.
På den annen side må han ikke ignorere at 95 prosent av hans tilhørere kan være medforkynnere, for hvis han gjør det, vil de kjede seg eller bli uoppmerksomme ettersom de kan ha hørt foredrag om det samme emnet flere ganger før. Han må derfor arbeide hardt med foredraget, slik at stoffet blir interessant og virker nytt og friskt. Dette kan han gjøre ved å bruke andre skriftsteder enn dem som vanligvis blir benyttet som beviser, ved å finne nye sitater fra aviser, blad og verdslige oppslagsverker, forbedre den logiske oppbygning av foredraget, forbedre sammenhengen og holde seg nøye til emnet. Han kan også gjøre sine uttalelser friskere og mer interessante ved å tale med oppriktighet, overbevisning og begeistring, ved virkelig å tale fra hjertet.
Når han tar alt dette i betraktning ved framføringen av sitt foredrag, vil hans medforkynnere i forsamlingen sluke hvert eneste ord, for han vil derved få dem til å få større verdsettelse av Jehova og til å forstå som aldri før hvor sterkt hans Ord står, og hvilke gode argumenter hans vitner har i forbindelse med dette spesielle emne. Som følge av dette vil de få en sterkere tro, og de vil få gode punkter som de kan bruke i sin egen tjeneste på feltet.
Vær absolutt nøyaktig!
Jesus var for det andre absolutt nøyaktig, og det bør også de som i vår tid etterligner ham, bestrebe seg på å være. Det er lett å være unøyaktig. Hvis dine foredrag var blitt tatt opp på lydbånd og du hørte dem igjen senere, eller de var blitt stenografert og offentliggjort, ville det ikke da være flaut å oppdage at noen av dine uttalelser var ukorrekte? Hvis du oppgir årstall fra Bibelens kronologi eller fra verdenshistorien, må de være helt korrekte. Hvis du nevner navn, må det være de rette navn. En foredragsholder bør også alltid kunne oppgi hvilken kilde han har sine opplysninger fra, hvis han blir spurt om det.
Man må være særlig nøyaktig når man kommer med opplysninger fra Bibelen. Når man for eksempel omtaler tilfellet med Abram som bønnfalt Jehova om at han måtte spare byene Sodoma og Gomorra hvis det var så og så mange rettferdige der, bør man på forhånd ha undersøkt disse tallene. Det samme er tilfelle med sitater fra Bibelen. Pass på at du ikke oppgir feil henvisning. Sett deg selv i din medforkynners sted som har tatt en fremmed med seg på foredraget. Forestill deg hvor pinlig det må være for ham når han ikke kan finne et bestemt skriftsted i 1 Peter fordi du skulle ha sagt 2 Peter! Vær derfor nøyaktig!
Det rette forhold mellom de forskjellige ledd i foredraget
For det tredje satte Jesus et godt eksempel for dem som holder offentlige foredrag, med hensyn til å ha det rette forhold mellom de forskjellige ledd i foredragene og å legge vekt på de rette ting. Selv om Jesus til sine tider fordømte hykleri og avslørte falsk lære, la han størst vekt på de oppbyggende ting i sin forkynnelse. I likhet med Jeremias må de som i vår tid holder offentlige, bibelske foredrag, både rive ned og bygge opp, men det siste er av langt større betydning enn det første. — Jer. 1: 10.
Vi bør derfor ikke under behandlingen av vårt emne snakke så lenge om de negative sider at vi neglisjerer eller forsømmer å snakke om de positive sider. Vanligvis er det tilstrekkelig å benytte en fjerdedel eller en tredjedel av foredraget til å vise hva som er urett, og hvorfor det er det, og så bygge opp ved å vise hva som er rett, og hvorfor det er det. Ellers kan de fremmede som er til stede, få et galt inntrykk av hva som er hensikten med våre bibelske foredrag, ja, endog gå fra møtet fattigere enn da de kom, ettersom de falske læresetningene som de trodde på, er blitt tatt fra dem uten at de er blitt erstattet av sann lære.
Det er også nødvendig å la Guds Ord komme til sin rett. Jesus lot virkelig Guds Ord gjøre det. Han henviste til stadighet til sin Fars Ord som autoritet. Selv om argumentasjon, logisk oppbygning og beviser fra verdslige kilder og lignende spiller en viktig rolle i et offentlig, bibelsk foredrag, må man ikke la dette bære hovedtyngden av bevisbyrden. I beste fall kommer slike beviser bare i annen rekke. Dette er også tilfelle når man skal bevise at Bibelen er pålitelig. Oppfyllelsen av Bibelens profetier er et langt sterkere bevis for at den er inspirert enn arkeologiens vitnesbyrd, som bare viser at Bibelen er nøyaktig som historisk beretning betraktet. La Bibelen komme på førsteplassen, og dine uttalelser vil ikke bare gjøre større virkning og virke mer overbevisende, men også bli mer oppbyggende.
Henvisninger til skriftsteder i Bibelen er naturligvis ikke noe bevis i seg selv. Man må i det minste gjengi noe av innholdet av skriftstedene. Sitater fra Bibelen har likeledes liten vekt hvis man ikke oppgir hvor de er hentet fra. Skriftstedene har imidlertid størst virkning når man leser dem fra Bibelen. En foredragsholder bør også forklare hva skriftstedet betyr, enten før han leser det, eller mens han leser det, eller etter at han har lest det. Han må vise hvorfor han leser det, og hva det beviser. Hvis han ikke gjør det, kan tilhørerne kanskje tro at det han sier, er riktig, men likevel ikke forstå hvorfor det er det. Den samme effektive undervisningsmetoden som man bruker når man holder prekener ved dørene, må man også bruke på talerstolen. Hvis det hadde vært tilstrekkelig bare å sitere et skriftsted, ville det ikke ha vært nødvendig å forklare hva folk egentlig ber om når de sier: «Helliget vorde ditt navn; komme ditt rike; skje din vilje, som i himmelen, så og på jorden.» Ja, i likhet med den veltalende Apollos må vi kunne ’vise offentlig ved hjelp av skriftene’ at det vi sier, er sant. — Matt. 6: 9, 10; Ap. gj. 18: 28, NW.
Bruk illustrasjoner på en virkningsfull måte
Jesus satte for det fjerde ved sin bruk av illustrasjoner et godt eksempel for dem som holder offentlige, bibelske foredrag. Ingen offentlig foredragsholder har noen gang brukt illustrasjoner på en mer virkningsfull måte enn Jesus gjorde. Hvor godt husker vi ikke hans lære fordi han benyttet seg av treffende, beskrivende og virkningsfulle illustrasjoner! Tenk på lignelsene om fårene og geitene, den rike mann og Lasarus, vintreet og greinene, splinten i din nestes øye og bjelken i ditt eget øye, den fortapte sønn, det bortkomne får, den barmhjertige samaritan, fariseeren og tolleren, bare for å nevne noen få av dem. Jesu apostler og første disipler etterlignet ham i dette, noe som framgår av deres skrifter.
Jakobs brev er bemerkelsesverdig i denne henseende. Selv om det er ganske kort, inneholder det mange illustrasjoner: Havsbølgen, blomsten på gress, et speil, et bissel i munnen på en hest, et ror på et skip, et fikentre, oljebær, et vintre, søtt og beskt vann, en bonde — og alle disse illustrasjonene er hentet fra velkjente ting i det daglige liv. En som holder offentlige, bibelske foredrag i vår tid, bør derfor benytte illustrasjoner som alle er fortrolig med, og som er enkle og treffende, idet han husker at en illustrasjon som kan hjelpe en bonde til å forstå et bestemt punkt, kanskje ikke blir forstått av byfolk, og omvendt.
Illustrasjoner bidrar til å holde interessen fanget, og til å klargjøre, forenkle og slå fast forskjellige punkter. Jesu illustrasjon med huset som var bygd på sand, slo fast at det var nødvendig for hans tilhørere å handle i samsvar med det han hadde fortalt dem. Å benytte en treffende illustrasjon i innledningen og så bygge videre på den gjennom hele foredraget er særlig virkningsfullt, for det bidrar ikke bare til å gjøre et offentlig, bibelsk foredrag mer interessant, men det gjør det også lettere å følge med og bidrar til at det blir bedre sammenheng — forutsatt at illustrasjonen er velvalgt.
Overse ikke det faktum at ingen illustrasjoner er mer treffende og virkningsfulle enn dem som finnes i Bibelen. Jesus gjorde ofte bruk av dem. Det bør også de gjøre som etterligner ham i vår tid. I sitt brev illustrerte disippelen Jakob således de forskjellige punkter ved å benytte Abraham, Rahab, Job og Elias som eksempler. Ja, alt «dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss, til hvem de siste tider er kommet». — 1 Kor. 10: 11.
Vær veltalende — tal fra hjertet!
Jesus var uten tvil den mest veltalende foredragsholder som noen gang har vært på jorden. Det er ikke noe å undres over at de tjenerne som ble sendt av sted for å arrestere Jesus, kom tilbake uten å ha ham med seg! Det siste trekket ved offentlige, bibelske foredrag som vi skal drøfte her, nemlig veltalenhet, innebærer at foredragsholderen taler med alvor og oppriktighet. Man må ikke fortelle vitser eller morsomme historier eller på andre måter være morsom bare for å få tilhørerne til å le. Hensikten med de offentlige, bibelske foredragene er å undervise og oppbygge. Det er treffende blitt sagt om Paulus at ’han nedlot seg ikke til å benytte seg av morsomheter for å vinne dem som sannhet og fornuft ikke virket på’, og det bør heller ikke de gjøre som vil etterligne ham, liksom han igjen etterlignet Kristus. — 1 Kor. 11: 1.
En viktig betingelse for at et bibelsk foredrag skal bli godt, er at foredragsholderen taler med alvor, overbevisning, tillitsfullhet, varme, følelse og begeistring. Apollos «var brennende i ånden». Han hadde begeistring. Han talte «med kraft» og kunne derfor omtales som en «veltalende mann». Ja, alle kristne bør være «brennende i ånden», og i særdeleshet de som holder offentlige, bibelske foredrag. — Ap. gj. 18: 24, 25, 28; Rom. 12: 11.
Tenk på hvor oppglødd du ble på det siste seksjonsstevnet eller på et av de internasjonale stevnene. Hvorfor vil vi gjerne ha lydbåndopptak av disse foredragene og høre dem om og om igjen? Det er ikke bare på grunn av det som ble sagt, og den som sa det, at vi gjerne vil ha disse lydbåndopptakene, men også på grunn av den glød, begeistring og veltalenhet foredragsholderne la for dagen. Foredragsholderne hadde klart for seg hva de skulle si, og de talte ut fra et hjerte som var fylt av kjærlighet og verdsettelse. De følte det på samme måte som Elihu, og det bør også vi gjøre: «Jeg vil uttale hva jeg vet. For jeg er full av ord; . . . Jeg vil tale, så jeg kan få luft; jeg vil åpne mine lepper og svare.» — Job 32: 17—20.
Hvis noen skulle ha grunn til å tale ut fra hjertets overflod og med oppriktighet, overbevisning, tillitsfullhet, varme, følelse og begeistring, så må det være en kristen foredragsholder som taler ut fra kjærlighet til Gud og sin neste, og som har et så viktig og presserende budskap å forkynne i denne vanskelige tiden. Hvis noe arbeid fortjener å bli gjort «av et oppriktig hjerte» og «av hjertet, som om det var for Herren», må det være arbeidet med å holde offentlige, bibelske foredrag. — Kol. 3: 22, 23, UO.
Det er ikke tvil om at det kreves mye av en som skal holde gode offentlige, bibelske foredrag, og at Jesus Kristus satte et fullkomment eksempel i alle henseender hva slike foredrag angår. Foredragsholderen må holde både de fremmedes og sine medforkynneres interesse fanget. Han må gi nøyaktige opplysninger og la Bibelen få den mest fremtredende plass. Han må la behandlingen av de negative sider være underordnet i forhold til behandlingen av de positive sider, og han må også omhyggelig unngå å tynge ned foredraget sitt med altfor mye stoff. Han bør gjøre flittig og forstandig bruk av illustrasjoner og framfor alt tale ut fra et hjerte som er fylt av kjærlighet til Jehova og sine tilhørere, og han må tale med begeistring for sitt emne. Ved å gjøre det vil han ære Jehovas navn og oppbygge både sine tilhørere og seg selv, og ved å gi akt på det gode eksempel Jesus satte for ham, vil han alltid være beskjeden og ydmyk.