Beskytt deg mot «ondskapens åndehær»

Ta alle forholdsregler i kampen mot de onde åndemakter

«VI STÅR I . . . en kamp,» skrev apostelen Paulus da han oppfordret de kristne til å kjempe «mot ondskapens åndehær». Nå er denne ondskapens åndehær blitt kastet ned til jordens nærhet, og derfor er denne kampen hardere enn noensinne. (Ef. 6: 12, LB; Åpb. 12: 9) Hva kan så de kristne gjøre for å beskytte seg mot ondskapens åndehær?

En av de ting en må gjøre, er å unnlate å ha noe som helst å gjøre med de fenomener som onde åndemakter utfører gjennom mennesker i vår tid. Det finnes utallige besnærende former for spiritisme. De kristne må være årvåkne og aldri leke eller eksperimentere med noe som skriver seg fra de onde ånder.

En må omhyggelig unngå alle former for spiritisme, enten det dreier seg om ouija-bord, spiritistiske medier, spåmenn og spåkoner og de som stiller diagnose og helbreder sykdommer ved hjelp av trolldomskunster, enten det nå er heksedoktorer i Afrika, dukuns i Det fjerne østen, medisinmenn i Nord-Amerika eller de som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon i Europa og andre steder. Men hvordan skal en stille seg til de omstridte metoder som brukes for å stille diagnose og helbrede, metoder som noen hevder er vitenskapelige, men som er de samme som blir benyttet av vannmenn som går med ønskekvist? Ja, hvordan skal en stille seg til vannsøking med ønskekvist og lignende midler?

Vannleting med ønskekvist i vår tid

Over hele verden finnes det tusener av vannmenn som benytter seg av ønskekvisten. Bare i De forente stater er det anslagsvis 25 000 som har det som sitt levebrød å lete etter vann med ønskekvist, og mange andre gjør det for seg selv eller for moro skyld. Når en vannmann går over en underjordisk vannåre, reagerer ønskekvisten, som ofte er en V-formet kvist, ved at den vrir seg oppover eller nedover. Denne bevegelsen er ofte så voldsom at hvis vannmannen forsøker å holde kvisten igjen, brekkes den i stykker.

Hvordan forklarer de som benytter seg av ønskekvisten, selv dette fenomenet? Mange av dem har ingen forklaring på det. Noen sier at den kraften som gjør seg gjeldende, må være elektrisitet. Noen sier at de trærne som lynet slår ned i, vanligvis står over en vannåre, og at den friksjon som oppstår ved at vannet kommer i berøring med jorden og steinene, frambringer statisk elektrisitet som blir trukket oppover mot skyene. De sier at vannmannen blir påvirket av denne elektriske kraften og får en reaksjon, og at ønskekvisten beveger seg helt uavhengig av vannmannens vilje. Noen vannmenn understøtter denne teorien ved å si at ønskekvisten ikke virker når de går med sko som har gummisåler.

Det er nok noen vannmenn som holder fast på denne teorien, men i en rapport om de undersøkelser som er blitt foretatt av antropologen Evon Z. Vogt og psykologen Ray Hyman, sies det at det nå er sjelden å finne noen som for alvor hevder at det er en direkte forbindelse mellom ønskekvisten og underjordiske vannårer, for uansett hva årsaken er til ønskekvistens bevegelse, har det ikke noen betydning hva slags kvist en bruker. Det hevdes at en kan bruke piggtråd, kleshengere og forskjellige ting som virker som en pendel, for eksempel spader, en snelle eller en mynt som henger i en snor, og høygafler. Forfatterne innrømmer at det er et innviklet spørsmål, og i sin bok Water Witching USA sier de: «Det er så mange uløste spørsmål at de vil utgjøre en utfordring til fysiologene og psykologene i mange tiår.»

Den vitenskapelige forskning som er blitt foretatt inntil nå, støtter således ikke teorien om at vannleting med en gaffelformet kvist er basert på naturlovene, men dette betyr ikke nødvendigvis at forskerne har fullstendig rett. Det kan være at visse grunnleggende naturlover gjør seg gjeldende. Men det er mange ting som viser at de kristne bør unnlate å befatte seg med det. «Vi trekker derfor den slutning,» sier forskerne Vogt og Hyman, «at vannleting ved hjelp av ønskekvist er et opplagt tilfelle av magisk spådomskunst i vår kultur.» Mange mennesker over hele jorden betrakter det på samme måte, og hvis de er kristne, vet de at enhver form for spådomskunst blir fordømt i Bibelen. (5 Mos. 18: 10—12; Es. 47: 12—15) Selv om en kristen trodde fullt og fast på teorien om at det er elektrisitet som får ønskekvisten til å bevege seg, ville han ved å lete etter vann med ønskekvist kunne bringe vanære over sin tro og være til anstøt for andre. Dette ville være galt. — Fil. 1: 9, 10.

Det er imidlertid ikke bare fordi en skal unnlate å være til anstøt for andre, at en bør holde seg borte fra vannleting med ønskekvist. Det ser ut til at en kan oppnå beskyttelse mot «ondskapens åndehær» ved ikke å befatte seg med det. Hvordan det?

Tilknytning til ESP

Vannleting med ønskekvist blir mer og mer satt i forbindelse med ESP, ekstra-sensorisk persepsjon, det vil si evnen til å frambringe spiritistiske fenomener. Den fremtredende britiske vitenskapsmannen William Barrett forkastet ikke bare de vanlige teoriene i forbindelse med vannleting med ønskekvist, men han satte det i virkeligheten i forbindelse med ESP. Han skrev som medforfatter til et verk om dette spørsmålet at «en som søker etter vann med ønskekvist . . . er en person som i sin underbevissthet har en overnaturlig evne hvis natur vi ikke kjenner, men som vi etter professor Richet kaller cryptesthesia. Ved hjelp av cryptesthesia kommer kunnskap om en hvilken som helst gjenstand det letes etter, inn i hans underbevissthet og gir seg til kjenne ved en ubevisst muskelreaksjon».a

I den senere tid har det vært flere tilfelle som viser at det er en forbindelse mellom vannleting med ønskekvist og ESP. Den britiske vannmannen John Pimms hevder at han ofte får kunnskap om det stedet hvor det senere blir funnet vann, før han begynner å gå med ønskekvisten. Den franske vannmannen Abbé Bouly sier at når han leter etter vann med ønskekvist, får han ofte et synsinntrykk av en underjordisk strøm. Dette er de samme slags inntrykk som de som er i besittelse av ekstra-sensoriskpersepsjon, får når de får kunnskap om skjulte ting. En brite som er i besittelse av ekstrasensorisk persepsjon, og som har spesialisert seg på clairvoyance eller klarsyn og psykometri eller det å oppnå kunnskap ved å berøre gjenstander, sier:

«Ved en anledning gjorde ESP meg til en vannmann, og jeg hadde større hell med meg i å finne vann enn en profesjonell geolog. . . . Jeg fikk et sterkt ESP-inntrykk og ledet [en bonde] til et bestemt sted. . . . Jeg husker at inntrykkene i dette tilfelle ga seg til kjenne i mitt bevisste sinn ved lyden av en sildrende bekk. . . . Jeg gikk rett til stedet.» — Clock Without Hands.

De som skriver om ESP-fenomener, tar ofte vannleting med ønskekvist med i sine bøker eller artikler. En av grunnene til at de gjør det, er de resultater som er blitt oppnådd ved vannleting på kart. Når denne framgangsmåten blir benyttet, holder vannmannen sin ønskekvist eller pendel over et kart, og ved hjelp av dens reaksjon finner han vann. En fremtredende amerikansk vannmann, Henry Gross, snakker simpelthen til ønskekvisten sin både når han holder den over et kart, og når han holder den over landjorden, og kvisten beveger seg. Kenneth Roberts skriver om dette:

«Han løfter ønskekvisten sin og spør (enten inne i seg eller høyt): ’Hvor er den vannåren som ligger nærmest det stedet hvor jeg står?’ Han snur seg så sakte rundt mens han holder ønskekvisten framfor seg. Når kvisten bøyer seg med stor kraft framover og nedover, står han vendt mot det nærmeste sted hvor det er en vannåre. Hvis han ikke vil gå bort til dette stedet, stiller han så flere spørsmål inntil han har fått alle de opplysninger han ønsker om vannåren. . . . Når Henry leter etter vann på et kart eller en skisse over et jordstykke som ligger på et annet sted, bruker han stort sett den samme framgangsmåten.» — The Seventh Sense.

Det er ikke bare de resultater som er blitt oppnådd ved vannleting på kart, som motbeviser teorien om at det er en elektrisk kraft som virker på ønskekvisten, men også det faktum at de samme metoder som blir brukt ved vannleting, også blir brukt for å finne mange skjulte ting. Noen leter etter olje eller gull på denne måten. Den som leter, benytter enten en gaffelformet kvist eller en liten flaske med olje eller en gullmynt. Dette er imidlertid ikke nødvendig, for et stykke papir hvor det står skrevet «gull» eller «olje», vil ofte virke som en «veileder». K. W. Merrylees, som har stor erfaring i å bruke ønskekvisten, hevder at det eneste som begrenser bruken av denne metoden, er begrensninger som skriver seg fra ens eget sinn. Han sier: «Uansett hvilket spesielt område en som bruker ønskekvist, ønsker å prøve seg på, om han ønsker å lete etter vann, mineraler eller mennesker som har forsvunnet, eller om han ønsker å behandle sykdommer, vil han ikke ha hell med seg med mindre han har et følsomt sinn, erfaring og selvtillit.»

De som har erfaring og et «følsomt sinn», kan finne mennesker som har forsvunnet, ja, til og med forbrytere, ved å bruke sin ønskekvist eller pendel. I The Journal of the British Society of Dowsers kan en finne mange beretninger om denne måten å bruke ønskekvisten på. I boken The Extra-Sensory Mind er det en beretning om hvordan en som benyttet seg av ønskekvisten, oppsporte en forbryter. Det fortelles at han tok ønskekvisten sin med seg ned i en kjeller hvor det var blitt begått et mord. Kvisten begynte å vri seg med stor kraft i hånden hans. Ledet av denne bevegelsen oppsporte han forbryteren, som var reist til Frankrike. Når de som bruker denne metoden, forsøker å oppspore en person som har forsvunnet, benytter de noen av denne personens eiendeler som en «veileder». Dette svarer til den ESP-metoden som kalles psykometri. Den som benytter ønskekvisten, berører imidlertid ikke gjenstanden, men holder ønskekvisten over gjenstanden og lar seg lede av dens bevegelse.

Ondskapens åndehær har tydeligvis benyttet seg av noen av dem som bruker ønskekvisten. En kan imidlertid ikke slå dogmatisk fast at alle som har brukt en gaffelformet kvist, har vært under onde ånders kontroll. Men burde en kristen delta i noe som han vet de onde ånder bruker for å bedra folk? Han kan beskytte seg selv og unngå å være til anstøt for andre ved ikke å lete etter vann med ønskekvist.

Legemlig helbredelse, radiesthesia og radionikk

Når en vannmanns metoder blir brukt til å stille diagnose og behandle sykdommer, benytter en seg ikke av en gaffelformet kvist, men av en pendel. Noen får spesielle følelser i hendene, og de lar seg derfor bare lede av disse følelsene. Metodene varierer derfor helt fra håndberøring og bruk av en pendel til bruk av kompliserte apparater. Disse behandlingsmåtene er blitt kalt radiesthesia, som bokstavelig betyr «følsomhet overfor stråler». Det var de katolske prestene i Frankrike som først begynte å bruke pendler til å velge ut medisin og beregne hvor store doser som skulle til.

Mange mener at radiesthesia, som nå er meget utbredt, er en spiritistisk helbredelsesmetode. Spiritistiske helbredere må ikke nødvendigvis bruke hjelpemidler. Akkurat som en som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon, kan finne vann uten å benytte en ønskekvist, kan han også stille en diagnose uten å benytte en radiesthetists pendel. «Flere vidunderlige helbredelser er blitt utført av spiritister,» hevder en kvinne som er i besittelse av ekstra-sensorisk persepsjon. Jeg har vært klar over hva slags sykdom folk har hatt, før diagnosen ble offisielt stilt. Jeg har for eksempel sett kreft før legene ble klar over at det var kreft.»b Det er således ikke alle spiritistiske helbredere som hensetter seg i trance. Det er i denne forbindelse verdt å merke seg at før Mrs. Piper ble et spiritistisk medium, oppsøkte hun en spiritistisk helbreder. Under sitt annet besøk hos denne spiritisten kom hun i trance, og senere kunne hun hensette seg i trance når hun ønsket å gjøre det. Dette ble begynnelsen til hennes karriere som spiritist.

Det er betegnende at noen radiesthetister finner mennesker som har forsvunnet, på den spiritistiske eller psykometriske måten. Et eksempel på det har vi i forbindelse med en pike som var forsvunnet. Da radiesthetisten holdt pendelen over et fotografi av henne, sa han: ’Deres datter er død. Hun ble sannsynligvis kvalt. Hennes legeme ligger i Lugano-sjøen i en dybde av så og så mange meter og så og så langt fra N. N.’s hus. Han er hennes morder.’ Senere erklærte den offentlige anklager «ved en rettskonferanse at forbrytelsen aldri ville ha blitt oppklart hvis ikke radiesthetisten K. hadde samarbeidet med oss». — The Extra-Sensory Mind.

Det ser ut til at det spiritistiske element er framherskende i radiesthesia, men hvordan forholder det seg med den såkalte radionikk? Dette ordet blir brukt som en betegnelse på den grein av radiesthesia hvor vannmannens pendel er blitt erstattet med eller satt inn i et forseggjort apparat. Hva er det disse apparatene utretter? Noen av dem som benytter disse apparatene, hevder at de har oppnådd forbausende resultater ved å «innstille» dem på sykdommenes utstråling eller deres bølgelengder. Det forholder seg imidlertid slik at radioteknikere og andre som har undersøkt noen av disse apparatene, ikke kan finne noen grunn til at de skulle kunne virke. En radiotekniker kunne ikke oppdage «noen form for energi eller vibrasjonsfrekvens på detektoren» til et forseggjort apparat. Nyhetsmeldinger forteller dessuten at myndighetene har beslaglagt slike apparater, for de sier at apparatene ikke i seg selv kan stille diagnose og behandle sykdommer. Et eksempel på dette finner vi i bladet Electronic Industries for juli 1962:

«Elektronisk ’kvaksalveri’ fikk på nytt et kraftig slag fra Food and Drug Administration. Forbundsdomstolen nedla forbud mot sju elektroniske apparater som brukes til å stille diagnose og behandle sykdommer med, og som har fremmedartede navn, men som er fullstendig verdiløse. . . . Måleapparatene har en imponerende rekke av lys, brytere, kontrollknotter og elektroder og bærer slike navn som ’Neurolinometer’, ’Electron-O-Ray 51’ og ’Radioclast Model 40’. Det viste seg at alle disse apparatene var fullstendig virkningsløse ved behandling av sykdommer.»

De som bruker slike apparater, hevder at det ligger vitenskapelig forskning bak disse apparatene, men mange autoriteter sier at de ikke virker. Hvem har rett? Er autoritetene forutinntatt? Er de helbredelser som oppnås, hovedsakelig av psykisk karakter? Er det kvaksalveri? Har de som hevder at de oppnår forbausende resultater med disse apparatene, spesielle «evner» som andre ikke har? Det rår stor uenighet om dette spørsmålet. I diskusjonen blir det antydet at det spiritistiske element gjør seg gjeldende. En fremragende britisk lege, dr. Kenneth Walker, skrev følgende etter å ha studert radiesthesia:

«Hva nå enn sannheten om disse forseggjorte instrumentene som brukes i radionikk, kan være, kan det ikke herske tvil om at sinnet til den som bruker dem, har stor betydning for de resultater som blir oppnådd ved hjelp av dem. . . . Mange mennesker trekker nå den slutning at instrumentene bare tjener som et hjelpemiddel eller som en veileder for de spiritistiske evner . . . den har som bruker dem. . . . De fleste radiesthetister foretrekker at deres pasienter er personlig til stede. . . . men hvis det ikke lar seg gjøre, behøver ikke pasienten å være til stede. . . . De som benytter seg av radiesthesia eller radionikk, bruker en dråpe av pasientens blod eller spytt for å opprettholde denne kontakten med ham. Det er nok så at eksperten i radionikk stiller apparatet inn på denne bloddråpens ’bølgelengde’ eller frekvens ved å skru på ebonittknottene på apparatet, men det prinsipp som benyttes, er likevel det samme prinsipp . . . som benyttes i den gamle sympatetiske magi. Denne metoden til å stille diagnose har også mye til felles med den spesielle form for ekstra-sensorisk persepsjon som kalles psykometri.» — The Extra-Sensory Mind.

En kan ikke si at alle som bruker radioniske apparater, er spiritister, men det viser seg at noen av dem er det. De sanne kristne ønsker ikke å risikere å falle i de onde ånders hender, og derfor vil de ikke befatte seg med noe som har tilknytning til ESP, eller noen metode for diagnostisering og sykdomsbehandling som kan mistenkes for å være spiritisme.

De sanne kristne ønsker å oppnå beskyttelse mot de onde ånder, og de vil derfor unngå alle slike ting som ikke bare mangler et vitenskapelig grunnlag, men som også har tilknytning til ESP eller spiritisme. Søk derfor Jehova av hele ditt hjerte og unngå å fornekte hans makt ved å være ulydig mot ham. Da vil du oppnå guddommelig beskyttelse mot «ondskapens åndehær».

[Fotnoter]