Spørsmål fra leserne
• Betyr det som blir sagt om dans på sidene 331 og 332 i Vakttårnet for 15. juli 1964, at de som tilhører den kristne menighet, ikke må danse, eller at det er fullstendig galt av ugifte mennesker å danse?
På sidene 331 og 332 i Vakttårnet for 15. juli 1964 blir det ikke sagt at de som tilhører den kristne menighet, ikke må danse, eller at det er fullstendig galt av ugifte mennesker å danse. Når det gjelder ugifte, umyndige personer, har imidlertid foreldrene myndighet til å avgjøre hvorvidt de, som umyndige, bør danse i det hele tatt. Disse ungdommene bør drøfte dette spørsmålet med sine foreldre, og de bør så følge det råd deres foreldre gir. Ved å gjøre det vil de vise hvor stor respekt de har for Guds ordning, for det er et kristent krav at en skal adlyde sine foreldre. — Ef. 6: 1—3.
Når det gjelder dans med noen av det annet kjønn, må en huske på følgende: Det er ikke passende for en kristen å danse med en av det annet kjønn som ikke er hans ektefelle, tett inntil seg. Ugifte personer som danser med noen av det annet kjønn, bør ikke danse med sin partner så tett inntil seg at det vekker sanselige lyster. Det ville være fullstendig urett. Det vil også være bra å ta i betraktning at det er en mulighet for at ens partner kan bli seksuelt opphisset, selv om en ikke holder den annen så tett inntil seg at en selv blir det.
Det ville naturligvis være galt av en kristen å danse med noen annen enn sin ektefelle på en slik måte at han ble seksuelt opphisset, eller å forårsake at den han danset med, ble det. Det er imidlertid også noe annet en må ta i betraktning i denne forbindelse, nemlig ektemannens syn eller ønske. Hvis du danset med en annens hustru, kunne det være at hennes mann ikke likte det. Du må derfor ta hans følelser og ønsker i betraktning i dette spørsmålet om dans og ikke tro at du har rett til å be en gift søster om å danse med deg uten først å spørre hennes mann om å få lov til det. Som sin hustrus overhode har hennes mann rett til å avgjøre hvorvidt hun skal danse med noen andre, akkurat som han har rett til å avgjøre hvorvidt hans umyndige barn skal danse.
Selv om vi ikke uten videre kan si at det under alle omstendigheter vil være galt av mennesker som ikke er gift med hverandre, å danse sammen, vil det høyst sannsynlig være det i de fleste tilfelle. Det vil ikke være riktig av ugifte kristne å danse tett inntil hverandre eller på andre måter som virker seksuelt opphissende, og det vil heller ikke være riktig av en kristen å danse på en slik måte med en som er en annens ektefelle. En kristen bør huske at han i alle ting må følge en handlemåte som vil være til ære for Gud. — 1 Kor. 10: 31.
Ugifte gutter og piker kan naturligvis danse gruppedanser hvor de ikke danser parvis med armene rundt hverandre, og slike gruppedanser kan også gifte mennesker delta i. Når slike gruppedanser blir utført på rette måte, kan de være både morsomme og sunne. Dette fjerner den vanskeligheten som består i å forsøke å avgjøre hva det vil si å danse for tett sammen, noe som er særlig vanskelig å avgjøre på grunn av at ikke alle ser det på samme måten.
De som er særlig sterkt opptatt med dette spørsmålet, gjør vel i å spørre seg selv om de ville være så opptatt av det hvis det var skikk og bruk at menn bare danset med menn og kvinner bare danset med kvinner. Da ville ikke seksuelle følelser gjøre seg gjeldende, og det ville kanskje ikke bli ytret noe ønske om å danse, ettersom det ikke ville by på noen anledning til å legge armene rundt en av det annet kjønn i dansens navn.