Hva er nødvendig for å forstå Bibelen?
Det er en god ting å lese Bibelen regelmessig. Men hvis du fullt ut skal høste gagn av den, må du forstå den.
EN KRISTEN forkynner gikk fra hus til hus i et av fattigkvarterene i Brooklyn i New York for å oppmuntre menneskene til å studere Bibelen. Ved en dør var det en dame som sa: «Vi har en bibel!» Hun gikk så inn og hentet et vakkert dekorert pappetui. Hun åpnet det stolt og viste fram en stor, flott bibel, et eksemplar av Douay-oversettelsen, med mange fargelagte bilder. «Jeg betalte 40 dollar for den,» sa hun til den forkynneren som besøkte henne. Men hadde hun lest den?
Til hvilket gagn kan Bibelen være i hjemmet hvis den ikke blir lest, eller hvis den ikke blir forstått? Hvordan kan Bibelen hjelpe oss til å få større tro på Gud og Jesus Kristus, hvis vi ikke forstår det vi leser? Det viktigste av alt er å følge Bibelens prinsipper i vårt liv. Hvordan kan vi gjøre det hvis vi ikke forstår det vi leser?
Mange mennesker tror at det er nok å ha en bibel i sitt hjem, og derfor tenker de svært lite på å lese den og bli kjent med dens innhold. Mange er også så opptatt av sine daglige gjøremål at de aldri får virkeliggjort sitt ønske om å lese Bibelen. Deres religiøse veiledere oppmuntrer dem sjelden til å lese den, enten fordi de ikke har tro på Bibelen som Guds inspirerte Ord, eller fordi de er klar over at de ikke er i stand til å besvare spørsmål som deres sognebarn kunne komme til å stille dem hvis de leste Bibelen.
Da en kvinneforening i den anglikanske kirke i Canada startet en bibelstudiegruppe, stilte dens medlemmer gjentatte ganger presten i forlegenhet ved å komme med spørsmål som han ikke var i stand til å besvare. Da så presten søkte hjelp hos biskopen, sa denne først at det ikke var nødvendig å ’granske treenigheten, skapelsesfabelen og myten om Jesu fødsel så nøye’. Og da presten fortsatte å henvende seg til biskopen for å få svar på spørsmål som ble stilt av hans sognebarn, sa biskopen: «Slutt med dette studiet, for ellers vil du måtte stenge kirken!»
Hvorfor er det så stor mangel på forståelse av Bibelen? En av hovedgrunnene til det er mangel på verdsettelse av Guds hellige ånds betydning. Det er nødvendig å ha den for å kunne forstå Bibelen, for det var den som Gud i sin tid brukte da han inspirerte mennesker til å nedskrive sine tanker. David, som var en av Bibelens skribenter, sa: «[Jehovas] Ånd taler gjennom meg, og hans ord er på min tunge.» Ja, «intet profetord i Skriften er gitt til egen tydning; for aldri er noe profetord framkommet ved et menneskes vilje, men de hellige Guds menn talte drevet av den Hellige Ånd». Den hellige ånd er ingen person, men den kan sammenlignes med en kraftig elektrisk strøm som ikke kan ses, eller med usynlige fjernsyn-, radio- eller radarsignaler som sender ut meddelelser, og som bare kan oppfanges av en bestemt slags mottager. — 2 Sam. 23: 2; 2 Pet. 1: 20, 21.
Guds ånd er nødvendig
Vi er ikke henvist til bare å bruke vår tenkeevne. Guds inspirerte Ord viser tydelig at hans hellige ånd hjelper oss til å forstå hans Ord: «Hva øyet ikke så og øret ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker ham. Men oss har Gud åpenbart det ved sin Ånd. For Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud.» (1 Kor. 2: 9, 10) Jesus ga likeledes sine apostler følgende forsikring like før han forlot dem: «Men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære eder alle ting, og minne eder om alle ting som jeg har sagt eder.» «Men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede eder til hele sannheten.» — Joh. 14: 26; 16: 13.
Det er mange eksempler i de kristne greske skrifter som kunne trekkes fram for å vise at en må ha Guds ånd for å få forståelse av sannheten angående Gud og Jesus Kristus. Ja, dette var også tilfelle før Gud sendte sin hellige ånd for å salve Kristi etterfølgere på pinsedagen. Den gangen Jesus spurte sine apostler om hvem de trodde han var, svarte Peter: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Hadde Peter kommet fram til denne konklusjon utelukkende på grunnlag av at han hadde studert, resonnert og gjort sine iakttagelser? Nei, det var ved hjelp av Guds hellige ånd han hadde kommet fram til det, noe Jesus viste da han sa til Peter: «Salig er du, Simon, Jonas’ sønn! for kjød og blod har ikke åpenbart deg det, men min Fader i himmelen.» — Matt. 16: 16, 17.
At den hellige ånd hjalp dem til å forstå Guds Ord, ble tydelig vist på pinsedagen i år 33 e. Kr. Peter kunne da sitere og nøyaktig forklare profetier som ikke var blitt forstått tidligere, for eksempel profetien i Joel 3: 1—5, som sier at Jehova Gud vil utgyte noe av sin ånd over alt kjød, og profetier i Salmene som angikk Jesus Kristus og ble oppfylt på ham. — Ap. gj. 2: 17—21, 27, 34, 35.
Ved hjelp av Guds hellige ånd ble de kristne likeledes klar over at ikke bare jøder, men også hedninger som ble troende, kunne få del i det privilegium å være lemmer på Kristi legeme: «I andre generasjoner ble ikke denne hemmelighet gjort kjent for menneskenes sønner slik som den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved ånd, nemlig at mennesker fra folkeslagene skulle være medarvinger . . . med Kristus Jesus.» — Ef. 3: 5, 6, NW.
Et særlig godt eksempel som viser hvordan Guds hellige ånd hjelper de kristne til å forstå Guds Ord, har vi i det spesielle møte som apostlene og de eldste holdt i Jerusalem. Disse som utgjorde det synlige, styrende organ for den første kristne menighet over hele verden, kom sammen for å avgjøre spørsmålet om hvorvidt troende hedninger måtte bli omskåret eller ikke. Etter at de hadde satt seg inn i hva skriftene sa om denne saken, og hørt på apostlenes vitnesbyrd om hvordan Gud hadde gitt av sin hellige ånd til troende hedninger, sendte de ut et brev hvor det blant annet sto følgende: «For den Hellige Ånd og vi har besluttet ikke å legge noen annen tyngsel på eder enn disse nødvendige ting.» Her har vi et eksempel på den opplysende virkning Guds ånd har. Den hellige ånd trengte inn i de dypere ting i Guds Ord, for den fikk de første kristne til å foreta en grundig undersøkelse av skriftene og av kjensgjerningene, og det hjalp dem til å komme fram til den rette konklusjon. — Ap. gj. 15: 1—29.
Hverken de mennene som ble inspirert til å nedskrive profetiene, eller englene var i stand til å forstå dem før Guds tid var inne til det. Da ble de åpenbart ved hjelp av den hellige ånd: «For det ble dem åpenbart at de ikke tjente seg selv, men oss, med dette som nå er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som ble sendt fra himmelen — dette som englene attrår å skue inn i.» — 1 Pet. 1: 10—12.
Hvordan kan du få hjelp av Guds ånd?
Ettersom det er viktig å forstå Guds Ord og nødvendig å ha Guds ånd for å forstå det, spør vi: Hvordan kan vi få Guds ånd? Først og fremst må vi be om å få den, slik som Jesus viste: «Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mer skal da Faderen, som er i himmelen, gi dem den Hellige Ånd som ber ham!» — Luk. 11: 13.
Dette viser at vi må ha den rette innstilling når vi studerer Guds Ord. Vi kan ikke være fylt av denne verdens ånd, som gjør en grådig, begjærlig, materialistisk, kritisk, trettekjær, overfladisk og uærbødig, og likevel vente å forstå Bibelen. Bibelen sier tydelig at «ingen ugudelig skal forstå det». Det er bare når vi med et åpent sinn vender oss til Guds Ord på en ydmyk, ærbødig og alvorlig måte og er klar over vårt åndelige behov, at vi kan vente å forstå og verdsette det. — Dan. 12: 10; Matt. 5: 3.
Når vi vender oss til Gud for å få hans ånd, må vi ikke overse Guds måte å gi sin ånd på. Vi må ikke bare studere Guds Ord, ha den rette sinnsinnstilling og be om Guds ånd, men vi må også anerkjenne Guds synlige organisasjon. Gud er konsekvent. Han er en ordens Gud, ikke en uordens Gud, noe hans Ord også bekrefter. (1 Kor. 14: 33) Han lar ikke noen få den hellige ånd eller forståelse og verdsettelse av sitt Ord uten gjennom sin synlige organisasjon. Kornelius, den første hedning som omvendte seg, fikk således ikke forståelse av at Jesus var Messias, og heller ikke den hellige ånd bare som følge av at han ba, gransket Guds Ord og ga barmhjertightsgaver, men han måtte komme i forbindelse med den kristne menighet som Gud brukte som sitt redskap, og av den grunn sendte Gud Peter til Kornelius. Først da fikk Kornelius og hans hus Guds hellige ånd og forståelse av Guds Ord. — Ap. gj. 10: 1—48.
Skulle vi vente at det også er slik i vår tid? Ja, for Jesus forutsa at han ville ha en synlig meddelelseskanal på jorden ved slutten av denne tingenes ordning: «Hvem er da den tro og kloke tjener, som hans husbond har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Salig er den tjener som hans husbond finner å gjøre så når han kommer. Sannelig sier jeg eder: Han skal sette ham over alt det han eier.» — Matt. 24: 45—47.
Vi ser derfor at det ikke er nok bare å ha en pen bibel, som ligger i et pappetui, og at det heller ikke er nok bare å lese den. Bibelen må bli forstått hvis den skal gi oss tro, og hvis vi skal bli i stand til å leve i samsvar med den. For å kunne forstå den, trenger vi hjelp av Guds hellige ånd, som vi blir oppfordret til å be om. Dersom Gud skal bønnhøre oss når vi ber om hans ånd, må vi imidlertid oppfylle hans krav, som blant annet består i at vi må anerkjenne den synlige kanal som han bruker til dette formål.
Og dette er hva jeg fortsetter å be om, at deres kjærlighet må bli rikere, og rikere på nøyaktig kunnskap og fullstendig innsikt, slik at dere kan forvisse dere om de viktigere ting, så dere kan være lytefrie og ikke være til anstøt for andre fram til Kristi dag, og så dere kan være fylt med rettferdig frukt som er ved Jesus Kristus, til Guds ære og pris. — Fil. 1: 9—11, NW.