Har Gud en sønn?
NÅR muhammedanerne holder fast på det som sies i Koranen (Sure 5: 76—79), nemlig at «det er ingen Gud uten én Gud», er de kristne fullstendig enig i dette, for Bibelen sier i 1 Korintierne 8: 6 at «så er det dog for oss bare én Gud, Faderen, av hvem alt er». I Koranen blir Gud kalt Allah, som er et arabisk ord som betyr «Guden». Bibelen forteller hva hans navn er når den sier: «Jehova vår Gud er én Jehova.» — Mark. 12: 29, NW.
Når de kristne bruker uttrykket «Guds Sønn», kommer imidlertid muhammedanerne med kraftige innvendinger og sier at «Gud har ikke noen sønn». De siterer Koranen, som sier: «Gud er bare én Gud! Det være langt fra Hans herlighet at Han skulle ha en sønn!» «Hvordan skulle Han ha barn når Han jo ikke har noen make?» «Det sømmer seg ikke for Gud å avle en sønn.» — Sure 4: 169; 6: 101; 19: 36.
Det ville selvfølgelig være dåraktig av noen å sette grenser for Guds makt ved å si at Gud ikke kan få en sønn. Koranen er i samsvar med sannheten når den sier: «Gud er i sannhet allmektig.» (Sure 2: 19) Han er den som har skapt hele universet og skapningene i himmelen og på jorden. Som Gud sa til den troende Abraham, som både kristne og muhammedanere anerkjenner: «Skulle noen ting være umulig for [Jehova]?» En som virkelig er hengitt til den allmektige Gud, må være enig med den profeten som sa: «For Gud er alt mulig.» — 1 Mos. 18: 14; Matt. 19: 26.
Ingen muhammedanere benekter at det er Gud som har skapt menneskene og gitt dem evnen til å kunne få sønner. Ja, Gud skapte Adam med evnen til å kunne få sønner. Var det en blind mann som oppfant og framstilte det første fotografiapparatet? Eller var det en døv mann som laget den første telefonen? Den engelske matematikeren, fysikeren og astronomen Sir Isaac Newton sa: «Ble øyet utformet uten optisk kyndighet eller øret uten kunnskap om lyder?» Bibelen støtter det innlysende svaret og sier: «Gi dog akt, I ufornuftige blant folket, og I dårer, når vil I bli kloke? Mon han som planter øret, ikke skulle høre? Mon han som skaper øyet, ikke skulle se?» (Sl. 94: 8, 9) «Gud er i sannhet allmektig.» Skulle ikke han som ga menneskene evnen til å kunne få sønner, selv kunne få en sønn? Jo, er det logiske svaret på dette spørsmålet, og derfor trodde også Abraham Gud da Gud fortalte ham at han skulle få en sønn. Den som tenker seg aldri så lite om, må innrømme at Gud kan ha en sønn.
Adam, «Guds sønn»
Ordet «sønn» betyr «en person av mannkjønn sett i forholdet til en av foreldrene eller begge foreldrene; en mannlig etterkommer». Enhver gutt eller voksen mann må være sønn til en som i egenskap av far har gitt ham livet. Ettersom Abdallah avlet eller ga liv til ham som senere ble profeten Muhammed, ble Muhammed kalt «Abdallahs sønn». Hva vet en så om Muhammeds første forfader, om ham som er forfader til oss alle, nemlig den første mannen, Adam? Hvem var hans far? Adam hadde ikke noen jordisk far, men likevel måtte han være sønn av noen. Hvem var hans far? Det var Gud. Adam må derfor ha vært Guds sønn. Den boken som inneholder menneskeslektens eldste historie, sier derfor også i Lukas 3: 38 at Adam var «Guds sønn».
Lenge før Gud skapte sin jordiske sønn Adam, hadde han utallige åndelige sønner, engler, som likeledes var blitt til uten at det hadde funnet sted noen kjønnslig forplantning eller noen fødsel. Jehova spurte Job: «Hvem er han som formørker mitt råd med ord uten forstand? Nåvel, omgjord dine lender som en mann! Så vil jeg spørre deg, og du skal lære meg. Hvor var du da jeg grunnfestet jorden? Si fram hvis du vet det! Hvem fastsatte vel dens mål? Vet du det? Eller hvem spente målesnor ut over den? Hvor ble dens støtter rammet ned, eller hvem la dens hjørnestein, mens alle morgenstjerner jublet, og alle Guds sønner ropte av fryd?» (Job 38: 1—7) Bibelen sier således at Jehova Gud har mange sønner, både himmelske og jordiske. (1 Mos. 6: 4; Job 1: 6; Luk. 3: 38) Vil du benekte det? «Du vet det vel; dengang ble du jo født, og dine dagers tall er stort.» — Job 38: 21.
Mer enn 1500 år før Abdallahs sønn ble født i Mekka om lag år 570 e. Kr., fortalte Bibelen at Gud har en Sønn som er den ypperste av alle hans sønner. Sett at det hersker uenighet om en persons ættelinje på det stedet hvor du bor. Noen mener at han er sønn av den og den, mens andre benekter det på det kraftigste. En bestemmer seg for å bringe klarhet i saken. «Jo, han er sønn av den og den,» sier en meget gammel mann som blir betraktet som en autoritet fordi han førte slektsregistret på stedet før noen av dem som er med i ordstriden, ble født. «Nei,» sier en som er medlem av bystyret, og hvis bestefar var lekekamerat til den gamle slektsforskeren, «den og den hadde ingen sønn.» Hvis uttalelse ville du godta? Ville du godta hans uttalelse som var medlem av bystyret, bare fordi han tilfeldigvis var en mann som hadde innflytelse, eller fordi han kanskje var en slektning av deg? Det ville du sikkert ikke. Du ville heller tro på den gamle slektforskerens ord og det skrevne bevis han hadde, ikke sant? Selvfølgelig ville du det. Bibelen er den eldste boken som finnes, og vi bør derfor godta det svaret den gir på spørsmålet: Har Gud en sønn?
Hva er hans navn?
Du er sikkert klar over at Gud har mange sønner. Men er det en av dem som har en fremtredende stilling, og som derfor med rette kan kalles Sønnen? Selv om du kanskje er skuffet eller opprørt over at den boken som du regner for å være hellig, ikke uttrykkelig forteller navnet på den sanne Allah eller på hans Sønn, bør du ikke være forutinntatt. Bibelen kan utfordre alle andre hellige bøker hva disse viktige spørsmålene angår, når den spør: «Hvem samlet været i sine never? Hvem bandt vannet i et klede? Hvem satte alle jordens grenser? Hva er hans navn, og hva er hans sønns navn? Du vet det jo.» — Ordspr. 30: 4.
I Koranen sies det at Gud erklærte om denne Sønnen som har en spesielt fremtredende stilling, at «Hans navn skal være Messias, Jesus, Marias sønn, opphøyd i denne verden og i den neste». (Sure 3: 40) Ja, som menneske var han Marias sønn. Men hvem var hans far? Hvem var det som gjorde Maria fruktsommelig, slik at barnet ble hans sønn? For enkelte er dette en anstøtsstein, for de ser på det ut fra et menneskelig synspunkt. De mener at det bare var én måte Maria kunne unnfange på, nemlig ved å ha kjønnslig omgang, og Gud er ikke en mann, slik at han kan ha kjønnslig omgang med en kvinne. Selv Koranen sier imidlertid at Jesus ble unnfanget ved en høyere, guddommelig makt.
Hvis makt var det som bevirket at Adam, «Guds sønn», ble til? Jo, det var Guds makt. Sure 3: 52 sier derfor: «Jesus er lik Adam i Guds øyne.» Ingen av dem hadde noen jordisk far. Derfor er Jesus like mye Guds sønn som Adam var det.
Jesus ble imidlertid ikke Guds sønn først da han ble født av jomfru Maria. I Ordspråkene 8: 22—31 kan vi lese at han var den fremste blant de Guds åndesønner som ropte av fryd da jorden ble skapt. (Joh. 1: 2, 3) Etter at Adam ble skapt, syndet han og mistet dermed sitt sønneforhold til Gud. «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne.» (Gal. 4: 4) Legg merke til at den som Gud utsendte, var hans Sønn, som også Koranen sier at Gud «overførte til Maria». Han som inntil da hadde vært en åndelig Sønn av Gud, ble altså nå en jordisk Sønn av Gud. «Og Jesus selv var omkring tretti år da han begynte sin gjerning, og han var, etter det folk holdt ham for, sønn av Josef.» Da han ble døpt, hørtes imidlertid Guds røst «fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede». (Luk. 3: 21—23) Han var ulastelig, og han bevarte sin ulastelighet helt til han døde som menneske. Koranen (Sure 3: 48) sier: «Gud sa: ’O Jesus! Jeg vil i sannhet la deg dø, og jeg vil ta deg opp til meg og befri deg.’» Tre dager etter sin død ble denne «Sønn, som etter kjødet er kommet av Davids ætt, . . . etter hellighets ånd . . . godtgjort å være Guds veldige Sønn ved oppstandelsen fra de døde, Jesus Kristus, vår Herre». (Rom. 1: 3, 4) Ja, Jesus Kristus som nå igjen var en åndelig Sønn, ble på grunn av at han fullt ut hadde bevist sin ulastelighet, utnevnt av Jehova som hans store Rettferdiggjører og Livsformidler.
Jesus, Guds Sønn
Har Gud en Sønn? Bøkenes Bok, den eldste historiebok på jorden, Guds sannferdige Ord, Bibelen, sier ja. I dens autentiske beretning blir denne Sønnen identifisert som Jesus Kristus av navngitte vitner. Salomo skrev ned beretningen om Jesu førmenneskelige tilværelse som åndesønn. (Ordspr. 8: 22—31) Esaias profeterte at Gud hadde til hensikt å la Sønnen bli født som en jordisk sønn av en jomfru. (Es. 7: 14) Gabriel sa til Maria at hun skulle kalle ham Jesus. (Luk. 1: 26—33) Simeon og Anna priste Gud på grunn av denne mirakuløse fødselen. (Luk. 2: 25—38) Tretti år senere hørte døperen Johannes at Gud anerkjente Jesus som sin Sønn. (Matt. 3: 17; Joh. 1: 29—34) Jakob og Peter bekreftet at de sammen med en tredje person hørte at Gud gjentok ordene: «Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham!» (Matt. 17: 5) Kaifas erklærte at Jesus var skyldig fordi han ved ed hadde fastholdt at han var Guds Sønn. (Mark. 14: 61—64) Johannes, Jesu elskede apostel, skrev en hel bok for å bevise at Jesus er Kristus, Guds Sønn, og Johannes var et vitne om disse ting. (Joh. 20: 31) I et symbolsk drama viste Abraham hvordan Gud ville la sin Sønn dø. (Gal. 3: 16) Jesu mor og to andre kvinner, som også het Maria, så ham dø som Guds Lam som var uten skyld. (Joh. 19: 25) Paulus skrev at han visste om over 500 som var vitne til at Jesus hadde oppstått fra de døde. (1 Kor. 15: 7) Stefanus fikk i et syn se Guds herlighet og den oppstandne Jesus stå ved Guds høyre hånd (Ap. gj. 7: 55), det sted hvor David sa at Jesus skulle vente inntil han til Guds fastsatte tid skulle begynne å herske som Konge midt iblant sine fiender. (Sl. 110: 1, 2) Alt dette ble nedskrevet av datidens historieskrivere, som fortalte om ting som virkelig hadde funnet sted. Bør da vi fordi om enkelte skribenter 500 år senere benektet at Jesus er Guds Sønn, se bort fra det overveldende vitnesbyrd som troverdige vitner ga, vitner som blir omtalt ved navn av Bibelens kjente skribenter? Nei. De romerske soldatene som pelfestet Jesus, ja, til og med demonene, innrømmet at han var Guds Sønn. Og de var endog hans fiender!
Gjør Guds Sønn, som nå er innsatt på tronen, til din venn
Det er imidlertid lenge siden dette fant sted. David forutsa hva Jehova ville si om det hans Sønn skulle gjøre i vår tid: «Jeg har dog innsatt min konge på [det himmelske] Sion, mitt hellige berg! Jeg vil kunngjøre hva fastsatt er: [Jehova] sa til meg [Jesus Kristus]: Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Begjær av meg! Så vil jeg gi deg hedningene til arv og jordens ender til eie. Du skal knuse dem med jernstav; som en pottemakers kar skal du sønderslå dem. Og nå, I konger, gå viselig fram! La eder advare, I dommere på jorden! Tjen [Jehova] med frykt og juble med beven! Kyss Sønnen, for at han ikke skal bli vred, og I gå til grunne på veien! For snart kunne hans vrede opptennes. Salige er alle de som tar sin tilflukt til ham.» — Sl. 2: 6—12.
Ønsker du å være venn eller fiende av Sønnen når han svinger sin «jernstav»? Vil du velge å bli sønderslått bare fordi dine forfedre antok en bestemt religion eller fordi du tilhører en bestemt stamme eller rase? Alle som godtar og følger Jesus, blir hans venner. De kysser Sønnen ved at de underkaster seg hans rike, og de har utsikter til å få del i de velsignelser som Paradiset vil bringe. Også du kan bli en av dem!
Jesus er Guds Sønn. Det er en sannhet som er like urokkelig som en klippe. Vil du følge en forstandig handlemåte og bygge på denne klippe? I Afrika, i Arabia, i Østen og i Vesten, ja, i hele 194 land, finnes det nå mennesker som bygger på den. De har gjort Jesus til sin venn og tatt sin tilflukt til ham. Håpet om evig liv gjennom Sønnen gjør disse Jesu venner lykkelige. (Joh. 3: 16—18) For sine hårdnakkede fiender er Guds Sønn en snublestein og en anstøtsklippe. De kommer til å bli smuldret til støv når Sønnen utfører sin Fars befaling i Salme 110. La derfor ikke denne Steinen bli en snublestein for deg, slik at du blir knust av den. (Luk. 20: 18) Hvorfor vekke Guds vrede, slik at du går til grunne på veien? (Sl. 2: 12) Følg en forstandig handlemåte, slik at du kan bli bevart i live!
Undersøk Bibelen på en fordomsfri måte. Studer den omhyggelig ved hjelp av bibelsk litteratur og dra nytte av det undervisningsarbeid som Jehovas vitner utfører. Fly ut av Babylon den store, den falske religions verdensrike, det vil si all falsk religion både i og utenfor kristenheten.
Ja, vend deg i Jehova Guds, i Jesu Kristi barmhjertige Fars, navn bort ’fra mørkets makt og til hans elskede Sønns rike’! — Kol. 1: 13.