Befrieren kommer til Sion

 1. a) Hvilke ord fra Jehova var en trøst for jødene da de var i landflyktighet i Babylon? b) Hvilke lignende ord ble uttalt etter at Sions fangenskap hadde endt, og hvem uttalte dem?

DET fortjente å bli skrevet ned for all tid, ja, til og med å bli forkynt til jordens fjerneste egner. Det ga jødene overmåte stor trøst da de var i fangenskap i Babylon. Det var det ord som ingen annen enn Jehova hadde talt: «Si, dere folk, til Sions datter: ’Se! Din frelse kommer. Se! Den belønning han gir, er med ham, og den lønn han betaler, er foran ham.’» (Es. 62: 11, NW) Noen år etter at gjenoppbyggingen av Sion begynte i 537 f. Kr., da Babylon hadde mistet sin stilling som den tredje verdensmakt og ikke lenger kunne holde jødene i fangenskap, inspirerte Jehova sin profet Sakarias til å si noe lignende: «Fryd deg storlig, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg, rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et asen, på aseninnens unge fole.» — Sak. 9: 9.

 2. a) Hvordan forsto jødene Sakarias’ profeti? b) Hva bør jødene og andre i vår tid tenke nøye over?

² Jødene forsto at den siste av disse to profetiene gjaldt Messias’ komme, og de så fram til at den skulle gå i oppfyllelse. I vår tid finnes det imidlertid mange jøder blant dem som ikke tror på Messias. Disse Abrahams etterkommere bør merke seg at denne profetiens opphavsmann omstyrtet en mektig verdensmakt for å utfri deres forfedre fra fangenskap. De bør tenke nøye og alvorlig over det løftet deres Gud ga om at Sion skulle bli begunstiget med et besøk av den forutsagte Messias, han som Jehova skulle salve med hellig ånd til å være konge i riket, til for all tid å sitte på «[Jehovas] trone». Det er ikke for sent for dem å undersøke om det er slik at Messias har kommet, og at de ikke har vært klar over det.

Kjensgjerninger som en må ta i betraktning

 3. a) Hvem var det som først anerkjente Messias og forkynte om ham? b) Hvem var ansvarlig for at jødene som nasjon betraktet forkastet Jesus som Messias? c) Hvordan hadde de jødiske religiøse ledere villedet folket i fortiden, og hvilken holdning kunne en derfor vente at de kom til å innta overfor Jesus? d) Hvorfor ville det i vår tid være umulig for en som hevdet at han var Messias, å bevise at han var det?

³ De som vil undersøke dette spørsmålet, bør tenke alvorlig over følgende kjensgjerninger: Det var mennesker av deres eget folk, jødene, som først anerkjente Jesus som Messias og forkynte det. De utgjorde riktignok et mindretall og var for det meste ringe mennesker. Det var de religiøse lederne som forkastet Jesus og fikk mange av dem som tilhørte det jødiske folk, til også å forkaste ham. Men var det ikke jødenes ledere som forkastet Esaias’ og Jeremias’ profetier, og som forårsaket at folket kom i fangenskap i Babylon i 607 f. Kr.? De trodde ikke på disse profetene som Gud sendte, og som forutsa at jødene skulle komme i fangenskap, viste hva som var grunnene til det, og beskrev hvordan de skulle vende tilbake fra fangenskapet i 537 f. Kr. Profetiene gikk ikke desto mindre i oppfyllelse til den minste detalj. Det at slike mennesker forkastet Messias, bør ikke svekke vår tro, for Jehova hadde forutsagt at folket skulle være i fangenskap under babylonisk religion da Messias kom, og at de ville forkaste ham. (Es. 53: 3—9, 12) En annen kjensgjerning en må ta i betraktning, er at jødene på Jesu tid hadde adgang til folkets slektsregistre og kronologiske opptegnelser og kunne fastslå Messias’ identitet ved hjelp av dem, noe som ville ha vært umulig i vår tid eller på et eller annet tidspunkt i framtiden. Hvis det i vår tid skulle komme noen som hevdet at han var Messias, ville han ikke kunne bevise at han var det, for jødenes slektsregistre og kronologiske opptegnelser ble ødelagt i år 70 e. Kr. av romerne.

Beviser for at Befrieren besøkte Sion

 4. Hva skal vi undersøke i denne artikkelen?

⁴ Til gagn for dem som tror på Gud, og som er villig til med et åpent sinn å undersøke spørsmålet om befrieren Messias’ komme til Sion, vil vi her legge fram fem rekker av beviser for at Messias virkelig kom til Sion i det første århundre av vår tidsregning.

 5. Bevis at Jesus oppfylte kravene til Messias hva ættelinjen angikk.

⁵ Ættelinje. Om lag tre hundre år før Messias kom, oversatte de gresktalende jøder i Alexandria i Egypt de inspirerte hebraiske skrifter til gresk, og deres oversettelse ble kalt Septuaginta. I denne oversettelsen brukte de den greske tittelen «Kristus», som i likhet med den hebraiske tittelen «Messias» betyr «den salvede». Den som skulle kunne kalles Messias eller Kristus, måtte oppfylle bestemte krav hva hans ættelinje angikk. Han måtte være en sønn eller etterkommer av patriarken Abraham. Han måtte også være en sønn av David. Dette ville gi ham en naturlig rett til eller krav på Sions kongeverdighet, og han kunne være Abrahams lovte Ætt, som skulle velsigne jordens slekter. (2 Sam. 7: 8—17; 1 Mos. 12: 3; 22: 18) Jesus oppfylte disse kravene. Apostelen Matteus inndeler ættetavlen i tre avsnitt, nemlig fra Abraham til David, fra David til bortførelsen av jødene til Babylon og fra bortførelsen fram til Jesus. — Matt. 1: 17.

 6. a) Hva var blitt forutsagt om Jesu fødsel, og hvordan gikk denne profetien i oppfyllelse? b) Hvorfor ble ikke Jesus kalt Immanuel av sine foreldre, og hvorfor hadde han rett til det navnet? c) Hva betyr navnet Jesus?

⁶ Jesu mirakuløse fødsel. I Esaias 7: 14 ble det forutsagt nøyaktig hvordan den som skulle bli Messias, skulle bli født. Matteus forteller om hvordan denne profetien gikk i oppfyllelse: «Men med Jesu Kristi fødsel gikk det således til: Da hans mor Maria var trolovet med Josef, viste det seg før de var kommet sammen, at hun var fruktsommelig ved den Hellige Ånd. . . . Men alt dette skjedde for at det skulle oppfylles som er talt av Herren ved profeten, som sier: Se, en jomfru skal bli fruktsommelig og føde en sønn, og han skal kalles Immanuel, det er utlagt: Gud med oss.» (Matt. 1: 18—23) Han hadde retten til navnet Immanuel, men engelen sa til Maria at hun skulle kalle ham Jesus, for han skulle frelse sitt folk fra deres synder. Navnet Jesus betyr «Jehova er frelse». Dette sistnevnte navnet viser ikke bare at han skulle være Guds representant overfor sitt folk, men også at han skulle være den store Befrier som Jehova hadde gitt løfte om. Josef, som også var av Davids ætt, adopterte Jesus, noe Matteus antyder. Men Jesus var Guds Sønn og ikke Josefs sønn.

 7. Hvordan ble profetien om Jesu fødested oppfylt, og kjente jødene til denne profetien?

⁷ Fødested. Guds profet Mika hadde forutsagt nøyaktig hvor denne representant for Jehova skulle bli født. Yppersteprestene og de skriftlærde på Jesu tid var fullt ut klar over dette, for da kong Herodes spurte dem hvor Kristus skulle bli født, svarte de: «I Betlehem i Judea; for så er skrevet ved profeten: Og du Betlehem i Juda land, du er ingenlunde den ringeste blant høvdingene i Juda; for fra deg skal utgå en høvding som skal være hyrde for mitt folk Israel.» Jesus ble virkelig født i Betlehem. — Matt. 2: 4—6; Mika 5: 1; Luk. 2: 1—7.

 8. a) Ved hvilken anledning og i hvilken alder ble Jesus Messias? b) (med fotnoten) Forklar hvordan vi kan vite i hvilket år dette fant sted.

⁸ Tidspunktet da Messias skulle stå fram. Da Jesus var om lag 30 år gammel, kom han til Johannes for å bli døpt. (Luk. 3: 23) Etter at han var blitt døpt i vann, ble han salvet med hellig ånd, og dette ble tilkjennegitt på en synlig måte for døperen Johannes. (Joh. 1: 32—34) Jesus ble derved den Salvede eller Messias, Kristus. Dette skjedde i år 29 e. Kr. Johannes begynte sin tjeneste om lag seks måneder før Jesu dåp, og i kapittel 3, versene 1 og 2, i Lukas’ evangelium blir det vist når det fant sted: «I det femtende år av keiser Tiberius’ regjering, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes fjerdingsfyrste i Galilea, og hans bror Filip fjerdingsfyrste i det itureiske og trakonittiske land, og Lysanias fjerdingsfyrste i Abilene, mens Annas og Kaifas var yppersteprester, da kom Guds ord til Johannes, Sakarias’ sønn, i ørkenen.»a

 9. Hvordan var det tidspunkt da Messias skulle stå fram, blitt forutsagt?

⁹ Dette tidspunktet kan en fastslå ut fra historien. Det falt nøyaktig sammen med det tidspunkt som var blitt forutsagt flere hundre år tidligere, og dette kan en bevise ved å regne ut lengden av de 69 årsukene som er omtalt i Daniel 9: 25: «Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Messias, NW], en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker [7 + 62 = 69]; det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.» Fra det tidspunkt da denne gjenoppbyggingen begynte, i 455 f. Kr., skulle det gå 69 x 7 = 483 år, og vi kommer da fram til 29 e. Kr. som det tidspunkt da Jesus skulle bli salvet som Messias, fyrsten.b

10. Nevn noen av de profetier som gikk i oppfyllelse i den første delen av Jesu liv.

¹⁰ Jesu liv og gjerninger bevis for at han var Messias. I Matteus, kapittel 2, blir det fortalt om hendelser som fant sted som en oppfyllelse av profetier som lang tid i forveien var blitt uttalt med tanke på Jesus, nemlig at hans foreldre flyktet med ham til Egypt og vendte tilbake derfra, og at Herodes forsøkte å slå ham ihjel ved å la alle guttebarn på to år og derunder drepe. De profetiene som på den måten gikk i oppfyllelse, er Hoseas 11: 1 og Jeremias 31: 15. — Matt. 2: 15, 17, 18.

11. a) Hvordan ble Jesu ulastelighet prøvd i begynnelsen av hans tjeneste? b) Hva utpekte Johannes ham som, og hva var dette i samsvar med?

¹¹ Det var døperen Johannes som skulle oppfylle profetien om å berede Jehova et folk. (Luk. 1: 13—17) Jesus var klar over dette. Han var også klar over det Johannes senere forkynte: «Han [Kristus] skal vokse, jeg skal avta.» (Joh. 3: 30) Jesus gikk til sin forløper, Johannes, for å bli døpt av ham i Jordan-elven, og like etter dro han ut i Judeas ørken for å være alene i 40 dager. Der ble han fristet av Satan Djevelen. Etter at Jesus hadde bevist sin ulastelighet under denne gjennomgripende prøven og kommet seierrik gjennom den, vendte han tilbake til Johannes, og Johannes utpekte ham da overfor noen av sine disipler som «Guds lam, som bærer verdens synd». (Matt. 4: 1—11; Luk. 4: 1—13; Joh. 1: 28, 29) Flere hundre år tidligere var dette offerlam, Jesus, blitt forbilledlig framstilt i profetiske dramaer. — 1 Mos. 22: 9—14; 2 Mos. 12: 1—28; 29: 38—42; 4 Mos. 28: 1—10; 1 Kor. 5: 7.

12. Hvordan fikk Jesus sine første disipler?

¹² Jesus valgte ut sine første disipler blant Johannes’ disipler, slik det sies videre i beretningen: «Dagen etter sto atter Johannes og to av hans disipler der, og han så Jesus som kom gående, og sa: Se der Guds lam! Og de to disipler hørte hans ord, og de fulgte etter Jesus. Da vendte Jesus seg om, og da han så de fulgte etter ham, sa han til dem: Hva søker I? De sa til ham: Rabbi! det er utlagt: mester! hvor har du ditt herberge? Han sa til dem: Kom og se! Da kom de og så hvor han hadde sitt herberge, og de ble hos ham den dag; det var omkring den tiende time [kl. 16]. En av de to som hørte hint ord av Johannes og fulgte etter ham, var Andreas, Simon Peters bror; han finner først sin bror Simon, og sier til ham: Vi har funnet Messias, det er utlagt: Kristus. Og han førte ham til Jesus. Jesus så på ham og sa: Du er Simon, Johannes’ sønn; du skal hete Kefas, det er utlagt: Peter.» (Joh. 1: 35—43) Senere, i Galilea, begynte Peter og Andreas å følge Jesus hele tiden.

13. Hvordan oppfylte Jesus profetien i Salme 69: 10?

¹³ Neste vår, i år 30 e. Kr., da jødene feiret påske i Jerusalem, renset Jesus templet for dem som forsøkte å tjene penger på tilbedelsen av Gud. Dette var en oppfyllelse av Davids profeti i Salme 69: 10, slik apostelen Johannes viser: «Men hans disipler kom i hu at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.» — Joh. 2: 13—17.

Befrierens oppdrag

14. a) Hvor i de hebraiske skrifter finnes den profetien som Jesus leste i Nasaret? b) Hvilket oppdrag viste denne profetien at han hadde?

¹⁴ Etter at Johannes var blitt arrestert og satt i fengsel, forlot Jesus Judea og dro nordover gjennom Samaria til Galilea. Beretningen sier at han i Nasaret, hvor han var blitt oppfostret, «gikk etter sin sedvane på sabbatsdagen inn i synagogen og sto opp for å lese for dem. Og de ga ham profeten Esaias’ bok, og da han slo boken opp, fant han det sted hvor det var oppskrevet: Herrens Ånd er over meg, fordi han har salvet meg til å forkynne evangeliet for fattige; han har utsendt meg for å forkynne fanger at de skal få frihet, og blinde at de skal få syn, for å sette undertrykte i frihet, for å forkynne et velbehagelig år fra Herren. . . . Han begynte da med å si til dem: I dag er dette Skriftens ord oppfylt for eders ører». — Luk. 4: 16—21.

15. Hva hadde jødene i Nasaret anledning til, og hvordan reagerte de?

¹⁵ Jødene hadde nå en anledning til å erkjenne at den Befrier som Jehova hadde sendt, virkelig var til stede blant dem. Men nasareerne trodde ikke at denne forhenværende tømmermannens, Jesu, dyktighet til å forkynne kunne tilskrives Jehovas hellige ånd.

16. a) Av hvilken grunn sørget de som Esaias’ profeti omtalte? b) Hva viste Jesus jødene ved å anvende denne profetien på seg selv?

¹⁶ Legg merke til at den profetien Jesus leste fra (Es. 61: 1—3), videre sier at den Salvede skulle trøste alle de sørgende. Den viser hva de sørget over, når den deretter sier: «Dem som sørger over Sion.» (NW) Dette skriftstedet fikk først sin anvendelse på de 70 år Sion eller Jerusalem lå øde. Da jødene var i landflyktighet i Babylon, sørget de over at Sion lå øde og Guds tempel var ødelagt. Ved at Jesus siterte denne profetien og anvendte den på seg selv, viste han jødene tydelig at det nå virkelig var en tid da det ble forkynt et godt budskap for dem, for Befrieren hadde nå kommet for å utfri dem fra et fangenskap under babylonisk religion hvor de åndelig sett befant seg i en øde tilstand. — Matt. 9: 36.

De religiøse ledere blir fordømt

17. a) Hindret de religiøse ledernes holdning Jesus i å utføre sitt trøstende arbeid? b) Hva ble vist ved den måte Jesus talte til de jødiske religiøse ledere på? c) Hvorfor avslørte han de religiøse lederne og advarte sine disipler mot dem?

¹⁷ De religiøse lederne forkastet Jesus, og uten å ta hensyn til folkets evige ve og vel forledet de mange til å gjøre det samme. Men dette hindret ikke Jesus i å forbinde dem som hadde et sønderbrutt hjerte, og trøste dem som sørget. Jesus trøstet imidlertid ikke de religiøse lederne. Hans fryktløse tale da han fordømte dem, viste at han virkelig var den Salvede. Han talte på samme måte som sin forløper, Johannes, men bare enda strengere. Han gjorde dem oppmerksom på de profetiene som gikk i oppfyllelse på grunn av deres gjenstridighet. Han sa: «Ve eder, i lovkyndige, I som har tatt kunnskapens nøkkel til eder! Selv er I ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har I hindret.» (Luk. 11: 52) Han avslørte disse religiøse undertrykkerne offentlig for at de som var blitt forblindet av dem og var treller i et religiøst fangenskap, kunne oppnå frihet. Han viste seg å være den større Kyros som Gud hadde gitt i oppdrag å utfri de jøder som sørget, fra deres fangenskap under babylonisk religion. Han advarte sine disipler mot disse religiøse lederne: «La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.» — Matt. 15: 14, 1—9; Es. 29: 13, 14.

18. a) Når kom Jesus med sin mest sviende fordømmelse av de jødiske religiøse ledere? b) Hva var det Jesus sa som viste hvordan folket var i et åndelig fangenskap? c) Hva sa Jesus til de religiøse lederne om det ansvar de hadde, og den skjebne de hadde i vente?

¹⁸ Tre dager før yppersteprestene Annas og Kaifas og de andre religiøse lederne sørget for at Jesus ble drept, fordømte han dem i de mest sviende ordelag i folkets påhør:

«De binder svære byrder, som er vanskelige å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer, men selv vil de ikke røre dem med sin finger. Men de gjør alle sine gjerninger for å sees av mennesker; . . . Men ve eder, I skriftlærde og fariseere, I hyklere, I som lukker himlenes rike for menneskene! for selv går I ikke der inn, og dem som er i ferd med å gå der inn, tillater I ikke å gå inn. . . . I som ligner kalkede graver, som utvendig er fagre å se til, men innvendig er fulle av dødningebein og all urenhet! Således synes også I utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er I fulle av hykleri og urettferdighet. . . . Så gir I da eder selv det vitnesbyrd at I er deres barn som slo profetene i hjel; fyll da også I eders fedres mål! I slanger! I ormeyngel! hvorledes kan I unnfly helvetes dom? Derfor, se, jeg sender til eder profeter og vismenn og skriftlærde; noen av dem skal I slå i hjel og korsfeste, og noen av dem skal I hudstryke i eders synagoger og forfølge fra by til by, for at det skal komme over eder alt det rettferdige blod som er utøst på jorden, fra den rettferdige Abels blod inntil Sakarias’, Barakias’ sønns blod, han som I slo i hjel mellom templet og alteret; sannelig sier jeg eder: Alt dette skal komme over denne slekt.» — Matt. 23: 4—36.

19. Hvordan beskrev Jesus folkets religiøse tilstand og den Guds dom som skulle ramme folket som følge av dets tilstand?

¹⁹ Det Jesus deretter sa, viser hvor stor trelldom de var i: «Jerusalem! Jerusalem! du som slår i hjel profetene, og steiner dem som er sendt til deg! hvor ofte jeg ville samle dine barn, liksom en høne samler sine kyllinger under sine vinger! Og I ville ikke. Se, eders hus skal lates eder øde. For jeg sier eder: Fra nå av skal I ikke se meg før I sier: Velsignet være han som kommer i Herrens navn!» (Matt. 23: 37—39; Sl. 118: 26) Dette viste at de befant seg i en så bedrøvelig babylonisk tilstand at Gud ville forlate deres hus for tilbedelse og legge det øde, akkurat slik han hadde forlatt det forrige tempel, som Salomo hadde bygd, og overgitt det til babylonierne.

Mange tar imot befrielse

20. Hvordan kom noen jøder ut av det åndelige fangenskapet, og hva gjorde Jesus for dem?

²⁰ Det var ikke alle som hadde den samme innstilling som de jødiske religiøse ledere, og de fulgte da heller ikke de religiøse lederne. De fulgte den større Kyros som i likhet med fortidens Kyros tjente som Jehovas hyrde og utfridde mange jøder. Levningen av trofaste jøder ble gitt den sanne frihet som Jehova Gud skaffet til veie for dem som i oppriktighet gransket hans Ord og sammenlignet fortidens hebraiske profeters profetier med de hendelser som fant sted i forbindelse med Jesus, og de gjerninger han gjorde. De anerkjente Jesus som den gode hyrde og fulgte ham ut til den frihet som han ga dem, og den var, som han sa, en ’virkelig frihet’, ikke bare fra falsk religion og dens trelldom, men også fra syndens makt og dens straff, døden. — Joh. 8: 31—36.

21. a) Hvilket spørsmål bør de som i vår tid følger religiøse ledere, stille seg selv? b) Hvordan viser vår tids religiøse ledere at de befinner seg i en babylonisk forvirring? c) Hva vil oppriktige mennesker gjøre, og hva vil de dermed kunne oppnå?

²¹ Enten vi er jøder eller tilhengere av en av kristenhetens religioner, bør vi i oppriktighet spørre oss selv: «Hvilken frihet har de religiøse ledere gitt meg?» Både jødene og de som utgjør kristenheten, er splittet i mange sekter og grupper. Lederne for disse religionssamfunnene innrømmer at de er i villrede, og at problemene i forbindelse med forbrytelsene, det moralske forfall, den alminnelige frykt og krigstruselen stadig blir større. De har ikke noe tilfredsstillende botemiddel å tilby. De ser ikke hen til Jehova for at han skal utfri dem, men får i stedet folk til å vende seg til de nasjonale regjeringer i det landet hvor de bor, og sette sitt håp til det ene mislykte politiske program etter det andre. De får især folk til å sette sin lit til De forente nasjoner. Ettersom de gjør dette, handler de på akkurat samme måte som de skriftlærde og fariseerne på Jesu tid, for de vender folk bort fra den sanne Befrier, Messias, og holder dem i trelldom under den falske religions verdensrike, Babylon den store. Trass i den pomp og prakt og de seremonier som Babylon den stores religiøse systemer kan framvise, og trass i den store innflytelse deres religiøse ledere øver på regjeringene, og den hovmodige ånd de hersker over sine hjorder i, vil oppriktige mennesker i vår tid være som de ydmyke, gudfryktige jødene på Messias’ tid og forvisse seg om at Messias, Befrieren, virkelig kom til Sion for over 1900 år siden. Som Guds Sønn og regjerende konge i himmelen er han, den større Kyros, i stand til å utfri dem fra Babylon den store.

[Fotnoter]