Tro nødvendig for å behage Gud

«Uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» — Heb. 11: 6.

 1. a) Hva skulle ifølge Guds Ord, Bibelen, ta overhånd i vår tid, og hva skulle av den grunn bil svekket? b) Hvilke ting som nylig har funnet sted, understreker dette?

GUDS Ord, Bibelen, sier angående den tid vi lever i: «Fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste.» (Matt. 24: 12) Vi legger merke til hvor sann denne uttalelsen er, og at troen blant menneskene i kristenheten stadig blir svekket. Dette ble understreket da det amerikanske føderale politi offentliggjorde sine tall for 1963, som viste at antallet av alvorlige forbrytelser i Amerika hadde økt med 40 prosent siden 1958. Dette er en økning som er fem ganger så stor som økningen i befolkningstilveksten, som i samme tidsperiode var på åtte prosent. I forstadsområdene var 50,4 prosent av dem som ble arrestert for alvorlige forbrytelser, ungdommer under 18 år. J. Edgar Hoover, sjefen for det amerikanske føderale politi, anslo at forbrytelsene i De forente stater årlig kostet staten 27 milliarder (27 000 000 000) dollar.a Forbrytelsene blant de unge har dessuten tiltatt. Det blir begått stadig flere umoralske handlinger, og antallet av skilsmisser av andre grunner enn den Bibelen godkjenner, har steget voldsomt, ikke bare i De forente stater, men også i andre land. I Sverige, hvor det er en statskirke, «har sju av ti gifte kvinner født minst ett barn før de sto brud», opplyser tidsskriftet American Weekly.

 2. Hvilke advarsler er blitt gitt for å beskytte troen?

² En av de viktigste årsakene til denne situasjonen er kanskje den at menneskene så lett lar seg føre bak lyset av uvitenskapelige uttalelser bare fordi det er mennesker i framskutte stillinger som kommer med dem. Den kristne apostelen Paulus gjorde oppmerksom på dette forhold og kom i sitt brev til menigheten i Kolossæ med følgende advarsel: «Se til at det ikke må være noen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, etter menneskenes lære, etter verdens barnelærdom og ikke etter Kristus.» Og ved en annen anledning advarte den samme skribenten en ung mann og sa: «Ta vare på det som er deg overgitt, så du vender deg bort fra det vanhellige tomme snakk og motsigelsene fra den kunnskap som falskelig kalles så, som noen bekjenner seg til, så de har fart vill i troen.» — Kol. 2: 8; 1 Tim. 6: 20, 21.

 3. Hvilke forhold viser 2 Timoteus, kapittel 3, at vi skulle kunne vente i vår tid?

³ Det er interessant å undersøke begivenhetene og forholdene nå i det 20. århundre i lys av de profetiske åpenbaringer som ble nedskrevet for 1900 år siden. Bibelen har forutsagt disse vanskelige tider, at det skulle bli et moralsk forfall, at menneskene skulle elske sine lyster høyere enn Gud, at de skulle være upålitelige, og at de skulle gjøre alle slags vederstyggelige gjerninger. Apostelen Paulus skrev til den unge mannen Timoteus angående de forhold som skulle kjennetegne de «siste dager», og sa: «Dette skal du vite at i de siste dager skal det komme vanskelige tider. For menneskene skal da være egenkjærlige, pengekjære, stortalende, overmodige, spottende, ulydige mot foreldre, utakknemlige, vanhellige, ukjærlige, upålitelige, baktalende, umåtelige, umilde, uten kjærlighet til det gode, svikefulle, framfusende, oppblåste, slike som elsker sine lyster høyere enn Gud, som har gudfryktighets skinn, men fornekter dens kraft — og disse skal du vende deg fra.» Han viste så at de som hadde tro og levde gudfryktig, skulle bli forfulgt, og for igjen å understreke at ondskapen skulle tilta, sa han at andre skulle fare vill: «Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt. Men onde mennesker og slike som kverver synet på folk, går fram til det verre; de fører vill og farer vill.» — 2 Tim. 3: 1—5, 12, 13.

 4. Hva er noen av grunnene til at mange mennesker har mistet troen på Gud og hans Ord?

⁴ Noen har forkastet Bibelen og forlatt troen på grunn av den tåpelige forklaring kristenhetens tilhengere gir på dens innhold ved å forkynne om slike ting som et brennende helvete og ved å gi Gud skylden for ondskapen, krigene og urettferdigheten i verden. På den annen side er det noen som kommer med innvendinger mot Bibelens rene lover og rettferdige prinsipper, ettersom de ønsker å tilfredsstille sine umoralske, kjødelige lyster og sitt ønske om penger, makt og fornøyelser. I stedet for å gjøre det som er rett, skyver de Bibelen til side og følger sine egne idéer og sin egen livsfilosofi. Andre finner at Bibelen altfor tydelig holder fram at det å gjøre Guds vilje innbefatter å komme sammen med mennesker som er ivrig opptatt med å forkynne evangeliet. De mener at hvis de skulle oppfylle dette kravet, ville det kreve altfor mye av deres tid, og de foretrekker derfor å følge den minste motstands vei, å handle slik som menneskene i denne verden. Ikke alle mennesker har tro, og det er heller ikke alle som ønsker å ha det. — 2 Tess. 3: 2.

 5. Hvorfor kan vi ikke vente at flertallet av menneskene skal ha tro?

⁵ Det er tydelig at flertallet av menneskene ikke vil godta Bibelen og følge i Kristi Jesu, Guds Sønns, fotspor og trofast og av kjærlighet utføre hellig tjeneste for den allmektige Gud og på den måten vise kjærlighet overfor sine medmennesker. Bare et mindretall ønsker å godta Guds Ord, Bibelen, og følge de rettferdige befalinger det inneholder. Dette framgår av Jesu egne ord. Han sa: «Den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.» Det betyr ikke at veien er umulig å finne, men de fleste mennesker leter ikke etter den. Jesus sa derfor også: «Den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen [ødeleggelse, NW], og mange er de som går inn gjennom den.» Det betyr at de følger den minste motstands vei, at de legger en nasjonalistisk innstilling for dagen, og at de fyller sitt liv med andre ting og bruker sin tid og sine krefter på dem. — Matt. 7: 14, 13.

 6. Hvem legger tro for dagen? Hvilken handlemåte har de fulgt?

⁶ Det finnes en liten gruppe troende mennesker på jorden som er kjent som Jehovas vitner. Disse menneskene har full tillit til Guds Ord. De har innvigd sitt liv til å gjøre Guds vilje, og Gud har «ved troen renset deres hjerter». De har handlet i samsvar med følgende ord av Jesus: «Strid for å komme inn gjennom den trange dør! for mange, sier jeg eder, skal søke å komme inn, og ikke være i stand til det.» Hvorfor ikke? Fordi de ikke har latt den allmektige Gud og kjærligheten til ham få komme på førsteplassen i sitt hjerte. — Ap. gj. 15: 9; Luk. 13: 24.

Tro

 7. Hva er tro?

⁷ Troen er basert på Guds løfter. Den beste definisjonen av tro finner vi i apostelen Paulus’ ord i brevet til hebreerne: «Tro er full visshet om det som håpes, overbevisning om ting som ikke ses.» Troen må være virkelig. Den må være levende, og den må være fast forankret i den overbevisning at Jehova er den sanne Gud. De som har en slik tro, har tillit til at han vil lønne dem som søker ham. — Heb. 11: 1.

 8, 9. a) Er tro en egenskap som går i arv? b) Hva er forskjellen mellom tro og lettroenhet? c) Hva må troen være fri for?

⁸ Tro er ikke en egenskap som går i arv, men noe som må framelskes, og dette kan bare gjøres ved hjelp av et flittig studium av Guds Ord, Bibelen. Gjennom et slikt studium vil ens kjærlighet til Bibelen, til Gud, dens Forfatter, og til hans Sønn, Jesus Kristus, bli dypere. Det er «én Ånd, . . . én Herre, én tro, . . . én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennom alle og i alle». — Ef. 4: 4—6.

⁹ Tro må ikke forveksles med den lettroenhet som er så vanlig i vår tid. De kristnes tro kan på ingen måte blandes opp med lettroenhet, slik som tilfelle er blant mennesker i vår tid som gir uttrykk for sin tro på og lojalitet overfor forskjellige religiøse organisasjoner enten de er en del av den hedenske verden eller av kristenheten. Kjensgjerningene viser at det finnes mange forskjellige trosoppfatninger, trosoppfatninger som er i strid med hverandre, og som dessuten er i strid med Guds Ord. Dette viser hvor viktig og nødvendig det er å søke etter den sanne kristne tro, den tro som er basert på Jehova Gud, universets Skaper, og hans Sønn, Jesus Kristus. Den samme tanken blir understreket av apostelen Paulus da han skriver til menigheten i Tessalonika. Han viser hvor nødvendig det er å være fri for lettroenhet, og oppfordrer brødrene til å be, slik at de «må bli fridd fra de vrange og onde mennesker; for troen er ikke alles sak». Hvor viktig er det så ikke å bygge opp troen og ikke godta menneskelige teorier og meninger, som ville kunne ødelegge den! (2 Tess. 3: 2) Troen kan ikke blandes opp blant de kristne, slik at de godtar motstridende læresetninger. Det kan bare være én tro som er basert på det den sanne Gud og hans Sønn, Jesus Kristus, lærer. En slik uforfalsket tro har de som tilhører den organisasjon som blir ledet av Jehova Gud, den nye verdens samfunn av Jehovas vitner.

10. Hvilken enhet i tale legger Jehovas vitner for dagen, og hvorfor er det så viktig at de kristne fører den samme tale?

¹⁰ Når et Jehovas vitne tar del i felttjenesten og besøker menneskene i deres hjem, hender det ofte at han får høre en beboer si: «Det De sier, er akkurat det samme som forrige Jehovas vitne som var her, sa.» Ja, en annen beboer sier kanskje: «Dere Jehovas vitner snakker på samme måten alle sammen.» Vi er glad for at det forholder seg slik; det er et godt tegn. Hvis det ikke forholdt seg slik, ville vi ikke tilhøre en organisasjon som har Jehovas ånd, en organisasjon hvor det er enhet i tanke, hensikt og virkemåte, og hvor oppfordringen i 1 Korintierne 1: 10 blir fulgt: «Men jeg formaner eder, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn at I alle må føre den samme tale, og at det ikke må være splid iblant eder, men at I må være fast forent i samme sinn og i samme mening.» Det er innlysende at de mennesker som fører den samme tale og har ett sinn, har en og samme tro.

11. Hvorfor kan ikke den handlemåte kristenhetens medlemmer har fulgt, være velbehagelig for Gud? Hvilken grad av tro krever han?

¹¹ I kristenheten er troen blitt vannet ut og ringeaktet, og det er ikke blitt krevd av kristenhetens medlemmer at de skal legge lojalitet for dagen. Den som har liten eller ingen tro, kan imidlertid ikke oppnå Guds godkjennelse. Dette framgår av apostelen Paulus’ ord til hebreerne: «Uten tro er det umulig å tekkes Gud; for den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.» (Heb. 11: 6) Det kan i virkeligheten ikke være forskjellige grader av tro, slik at en kan tale om 50, 60 eller endog 95 prosents tro. Bare de hvis tro er 100 prosent, vil oppnå Guds godkjennelse. Det er interessant å merke seg at mange menn i fortiden blir nevnt i det 11. kapittel i brevet til hebreerne på grunn av at de la en slik 100 prosents tro for dagen.

12. a) Hva er troen bygd på, og hvordan kan den styrkes? b) Hvordan kan en få tro, og hvordan kan en vise sin tro?

¹² For at vi skal kunne avgjøre om vår tro er svak eller sterk, hvorvidt den er bygd på et sant og fast grunnlag, må vi benytte Guds Ord, Bibelen, som målesnor. Det er viktig å leve etter og være lydig mot de normer som Gud har fastsatt. Paulus nevnte at apostelembetet var bygd på lydighet mot Guds Ord og det å vise tro på Guds navn. For romerne understreket han hvor verdifullt det var at det, som han sa, fant sted «en utveksling av oppmuntringer blant dere ved at enhver gagnes av den annens tro, både deres og min», slik at både hans og deres tro kunne bli enda mer grunnfestet. Hvor stor tro vi har, framgår av de ord vi taler, ja, av de troens ord vi forkynner. «Med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse.» Og Paulus kommer så med følgende forsikring: «Hver den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.» Spørsmålet blir da: Hvordan kan en få eller bygge opp en slik grunnfestet tro? «Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? og hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? og hvorledes kan de høre uten at det er noen som forkynner?» Vi blir her gjort oppmerksom på at troen fra først av kan bygges opp ved at en hører på en av Guds tjenere. Ja, Gud vil sende ut sine tjenere, som vil forkynne, slik at mange mennesker kan bygge opp sin tro som et resultat av at de hører Guds Ord, troens kilde. En måte vi kan måle vår tro på, er å undersøke hvor villige vi er til å ta del i den kristne tjeneste, til å vise vår tro ved våre gjerninger. — Rom. 1: 12, NW; 10: 10, 11, 14; Jak. 2: 18.

13. Hvordan kan de som nylig er blitt interessert i Bibelen, bygge opp sin tro?

¹³ De som nylig er blitt interessert, eller som nylig har begynt å ta del i tjenesten, kan være avhengig av slike som er ’sterke i troen’. De som er sterke, kan «bære de svakes skrøpeligheter». La oss gå videre: «Enhver av oss være sin neste til behag, til hans gagn, til oppbyggelse», som i dette tilfelle vil bety til oppbyggelse av hans tro. Denne uttalelsen viser også klart og tydelig at de som er sterke, må være aktive og ta del i forkynnergjerningen for å kunne bevare en sterk tro. Hva vil kunne hjelpe dem til å bevare sin tro og modenhet? Følgende ord gir svaret: «For alt som før er skrevet, det er skrevet oss til lærdom, for at vi skal ha håp ved det tålmod og den trøst som skriftene gir.» Gud har i sannhet sørget for et grunnlag for vårt håp og vår tro. De som har tro, kan holde sin tro levende, noe Paulus viste da han sa: «Men også jeg, mine brødre, har den visse tro om eder at I av eder selv er fulle av godhet, fylt med all kunnskap, i stand til også å formane hverandre; men allikevel har jeg til dels skrevet eder noe djervt til for atter å påminne eder, etter den nåde som er meg gitt av Gud.» Det at de kristne overfor hverandre gir uttrykk for sin tro, som er basert på Guds Ord, slik at det finner sted en utveksling av oppmuntringer, vil tjene til å bygge dem opp og vil styrke dem når deres motstandere kommer med motstridende tanker og øver press på dem for å prøve å undergrave deres tro. — Rom. 15: 1, 2, 4, 14, 15.

14. Hvorfor bør vi la Gud tale til oss, og hvordan advarer han mot andre opplysningskilder?

¹⁴ Det er derfor tydelig at vi for å ha en grunnfestet tro må ha kjennskap til Jehova Gud og hans Ord. For å kunne bli kjent med Gud må vi la ham tale til oss, noe han selvfølgelig ikke gjør direkte, men gjennom det som er skrevet i Bibelen. Dette er den eneste opplysningskilde hvorigjennom vi kan lære Jehova å kjenne. Salmisten advarer oss i denne forbindelse mot å se hen til andre kilder og sier: «Sett ikke eders lit til fyrster, til et menneskebarn, hos hvem det ikke er frelse!» Hvor betimelig dette rådet er, forstår vi når vi leser angående mennesket: «Farer hans ånd ut, så vender han tilbake til sin jord; på den samme dag er det forbi med hans tankes råd.» Å sette sin lit til mennesker vil derfor føre til at en forgår sammen med dem og deres tomme læresetninger. — Sl. 146: 3, 4.

Eksempler på tro

15, 16. a) Hva slags tro viste Moses? b) Nevn noen andre som ifølge den bibelske beretning la en sterk tro for dagen.

¹⁵ Vi bør huske på at troen ikke er en gave, men noe en må framelske. Mange menn i fortiden la en enestående tro for dagen. De var vanlige mennesker, akkurat som vi, og det var derfor nødvendig for dem å framelske og bygge opp sin tro. Måtte for eksempel ikke Moses legge stor tro for dagen for å kunne komme med følgende modige uttalelse til de flyktende israelitter: «Frykt ikke, stå nå her og se [Jehovas] frelse, som han vil sende eder i dag! For som I ser egypterne i dag, skal I aldri i evighet se dem mer. [Jehova] skal stride for eder, og I skal være stille»? (2 Mos. 14: 13, 14) Ja, hvilken tro måtte ikke Moses ha hatt for å kunne lede over to millioner mennesker gjennom en vidstrakt ørken, hvor det var lite mat og lite vann til en slik stor mengde mennesker! Men han stolte på Jehova og gjorde det som han hadde fått befaling om.

¹⁶ En kunne nevne mange bibelske beretninger om mennesker som hadde tro, slike mennesker som Noah, Abraham, Moses, David og andre. De hadde i sannhet en grunnfestet tro. De var menn med en sterk tro. — 2 Pet. 2: 5; Heb. 11: 7, 8, 17, 24—27, 32.

17, 18. a) Hvorfor vil ikke Jesus finne noen tro i kristenheten? b) Blant hvem vil han finne tro, og hvilken sinnsinnstilling vil de legge for dagen?

¹⁷ Hvordan forholder det seg så i dag? Hva slags tro kan vi vente å finne i vår tid, i de «siste dager»? «Når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» (Luk. 18: 8) Det er innlysende at en ikke vil kunne finne virkelig tro i kristenhetens religionssamfunn, som står i et nært forhold til verdens politiske systemer, og som støtter opp om menneskelige ledere og deres planer for å opprette fred i verden i stedet for å sette sin lit til Guds rike under Kristus Jesus.

¹⁸ De som setter sin lit til kristenhetens organisasjoner, er sene til å sette sin lit til Guds rike. I den nye verdens samfunn av Jehovas vitner vil en imidlertid finne tro på Guds rike og på Guds beskyttende makt. Måtte alle som elsker Gud og gjør hans vilje, fortsette å framelske en sann tro og ikke holde opp med å bevare den sterk! Vi må ikke la materialisme, nasjonalisme eller andre interesser få trenge seg inn på oss og svekke vår tro. Vi bør legge den sinnsinnstilling for dagen som Kristi disipler ga uttrykk for i Lukas 17: 5: «Øk vår tro!»

[Fotnote]