«Dette er det land» som beskrives i sannhetens Ord

«[Jehova] sa til ham: Dette er det land jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Nå har jeg latt deg skue det med dine øyne.» — 5 Mos. 34: 4.

 1. Av hvilken interesse er geografi for oss?

ETTERSOM du har den forrett å leve her på jorden, denne vidunderlige planet hvor menneskene har sitt hjem, er du uten tvil interessert i geografi, i hvert fall i en viss utstrekning, for alle mennesker er interessert i sitt hjem. Geografien, den vitenskap som gir beskrivelse av jorden og livet på den, er i sannhet en fascinerende vitenskap. Den beskjeftiger seg særlig med landområdene og med verdenshavene og andre vannmasser. Men den beskjeftiger seg også med atmosfæren, planteliv, dyreliv og menneskeliv, naturrikdommer og til en viss grad også med industrien og de forskjellige geografiske fenomener og deres årsakssammenheng.

 2. Nevn to måter å bli kjent med forskjellige deler av jorden på.

² Når en besøker forskjellige steder på jorden, vil en naturligvis se mange av dens trekk. Det finnes imidlertid også kart som er meget gode. En behøver derfor ikke å dra til hvert eneste sted på jorden for å få vite noe om det, men ved å reise til og se forskjellige deler av jorden kan en få bekreftet at det en har lært, er riktig. Alt dette vil virkelig være en lærerik «leksjon» i geografi, for en vil på den måten få et innblikk i den vitenskap som er et studium av jorden og de forskjellige trekk ved den.

 3. Hvilken uvanlig «leksjon» i geografi fikk folk sommeren 1967?

³ En kan også bli kjent med forskjellige deler av jorden gjennom nyhetsmeldinger om aktuelle begivenheter. I løpet av sommeren 1967 ble således verdens oppmerksomhet rettet mot en liten del av jorden like øst for Middelhavet. I juni det året ble en kortvarig, men voldsom krig utkjempet, og de forskjellige nyhetsmedia verden over kom med detaljerte beskrivelser av konflikten og det område som var sentrum for begivenhetene. Avismeldingene innbefattet kart, diagrammer, fotografier og tegninger som viste de geografiske trekk i området — i sannhet en «leksjon» i geografi som ga leseren et klarere bilde av hvordan denne delen av kloden ser ut.

 4, 5. a) Hvordan framgikk det av meldingene om den israelsk-arabiske konflikt i 1967 at det var noe spesielt med de steder hvor kampene foregikk? b) Av hvilken interesse er dette for oss?

⁴ Meldingene om denne israelsk-arabiske konflikten, som den 5. juni 1967 utviklet seg til krig, innbefattet noe som bare gjelder denne delen av jorden. De inneholdt utallige henvisninger til ting som er knyttet ene og alene til dette området. Dette er meget betydningsfullt. Det bekrefter den kjensgjerning at det i dette landet en gang fant sted begivenheter som var av største betydning, begivenheter som angår oss alle. Legg merke til noen av de punkter som meldingene inneholdt:

⁵ Jerusalem ble omtalt som «denne historiske byen», som den byen som er blitt «satt høyt av de kristne på grunn av at den var skueplassen for mange viktige begivenheter i Jesu liv». Det ble henvist til «de gamle bibelske veiene mellom (Tel Aviv) og Jerusalem», til «de kristne hellige steder», Oljeberget, Golgata og det sted hvor kong Salomos tempel lå, til Betlehem som Jesu fødested og til «Damaskus . . . grunnlagt av Us, sønn av Aram . . . allerede en by på Abrahams tid», og det ble nevnt at «Paulus ble omvendt til kristendommen da han var på vei til denne byen».

 6. Nevn noen flere ting som kaster lys over dette områdets historiske bakgrunn.

⁶ En jødisk rabbiner understreket slagmarkens historiske bakgrunn da han fylt av begeistring utbrøt: «Vi ser nå virkeliggjørelsen av de drømmer jødene har hatt i 2000 år! Vi går inn i den messianske æra.» Området ble i meldingene om krigen referert til som «Kana’ans land, som araberne omtaler ved dets romerske navn, Palestina, og som jødene kaller Israel», og de stridende ble omtalt som «Isaks etterkommere og Ismaels etterkommere». Det ble også sagt: «Jødene og araberne, som begge er semmittiske folkeslag, har en historie som går 3500 år tilbake i tiden. Jødene fører sin hærkomst tilbake til Abraham gjennom hans sønnesønn Jakob og hans sønn Isak. Araberne hevder også at de er etterkommere av Abraham, gjennom en annen av hans sønner, Ismael.»

 7, 8. a) Hvilke ting som er av interesse for oss, ble nevnt i forbindelse med et kart som ble offentliggjort i en melding om krigen? b) Gi flere eksempler på hvordan den bibelske beretning ble knyttet sammen med det som fant sted.

⁷ I forbindelse med en melding om kampene ble et kart med følgende kommentarer offentliggjort: «Kartet . . . viser hvor omfattende Israels seier er. Israelerne innehar nå strategiske stillinger som gjør det langt lettere for dem å forsvare grenseområdene enn tidligere. De har stillinger i det gamle Jerusalem og Judea-fjellene, i Samaria-fjellene i Jordan, på Golan-høydene i Syria og på Gasasletten. De har stillinger som gjør det mulig for dem å kontrollere Tiran-stredet, og de har nøkkelkommunikasjonsforbindelser i Sinai som strekker seg helt til østsiden av Suezkanalen.»

⁸ Klagemuren, Oljeberget, Skopus-fjellet, Josafats dal, Tiberias, Gennesaret-sjøen, de syriske skråningene langs den sjøen hvor Peter fisket, fjellet hvor Jesus holdt sin bergpreken, det sted hvor miraklet med brødet og fiskene fant sted, og Hermon-fjellet ble nevnt i forbindelse med krigen, og det ble også meget treffende sagt: «Det var i dette krigsherjede, vakre landet at en jøde fra Nasaret for 2000 år siden forkynte sin universelle lære om fred og barmhjertighet.»

 9. Hva sier Skaperens Ord om denne bestemte delen av jorden?

⁹ Jordens Skaper, Jehova Gud, ledet i sin tid tingene slik at det på denne bestemte delen av jorden, i et relativt lite område, fant sted begivenheter som er av stor betydning for oss alle. Det er denne delen av jorden som blir omtalt i 5 Mosebok 34: 1—4: «Så gikk Moses fra Moabs ødemarker opp på Nebo-fjellet, på Pisgas topp, som ligger midt imot Jeriko; og [Jehova] lot ham se ut over hele landet: Gilead like til Dan og hele Naftalis og Efra’ims og Manasses land og hele Juda land like til havet i vest og sydlandet og Jordan-sletten, dalen ved Jeriko — Palmestaden — like til Soar. Og [Jehova] sa til ham: Dette er det land jeg har tilsvoret Abraham, Isak og Jakob idet jeg sa: Din ætt vil jeg gi det. Nå har jeg latt deg skue det med dine øyne, men du skal ikke få komme inn i det.»

10. a) Vis ved å gjøre bruk av kartet på side 63 hvor mye landet ifølge det som står i Josva 1: 4 og 1 Mosebok 15: 18—21, omfattet. b) Hvilket land siktet således Jehova til da han sa til Moses: «Dette er det land»?

¹⁰ Dette landet blir ytterligere beskrevet på denne måten: «Fra ørkenen og Libanon der nord like til den store elv, elven Frat [Eufrat, NW] — over hele hetittenes land og helt til det store hav i vest skal eders land nå.» (Jos. 1: 4) Da Jehova Gud viste Moses landet, henviste han til det løfte han hadde gitt til Abraham, og det var til Abraham han ga denne beskrivelse av landet: «Den dag gjorde [Jehova] en pakt med Abram [Abraham] og sa: Din ætt gir jeg dette land, fra Egypts elv like til den store elv, elven Frat [Eufrat, NW], kenittenes og kenisittenes og kadmonittenes og hetittenes og ferisittenes og refa’ittenes og amorittenes og kana’anittenes og girgasittenes og jebusittenes land.» (1 Mos. 15: 18—21) Moses var interessert i hele dette landet. Han ville meget gjerne dra til den nordlige delen av det lovte land, til trakten ved Libanon-fjellene, men Gud lot ham ikke få gjøre det. Gud viste ham i stedet landet fra Pisgas topp på fjellet Nebo. (5 Mos. 3: 23—28) Vi ser således at det var et meget bestemt og tydelig beskrevet område Gud utvalgte for sitt formål, og han ga dette vakre landet som en gave til israelittene, som var hans paktsfolk. Det var i dette landet, det lovte land, mange av de begivenheter som er omtalt i Guds Ord, fant sted, og det var her det meste av det som står i sannhetens Ord, ble nedskrevet. Det lovte land, det land Jehova siktet til da han sa: «Dette er det land», er således det land som er nøye beskrevet i sannhetens Ord. Det er Bibelens land, det land som beskrives i de kristnes religiøse bok.

11. Hvordan bekrefter landet det som står i Ordet?

¹¹ Dette landet viser at en fullt ut kan stole på Ordet. Det bekrefter det som står i Ordet. Noen tviler på at steder som Bibelen henviser til, har eksistert, og de setter spørsmålstegn ved mange av de begivenheter som Bibelen omtaler. Bibelens eksistens kan imidlertid ikke noen tvile på, for vi har denne boken med de hellige skrifter. Det er en kjensgjerning. Det mange tviler på, er Bibelens nøyaktighet. Kan vi tenke oss at noen ville forsøke å benekte landets eksistens? Neppe. Landet er der!

12. Hvorfor er de kristne særlig interessert i dette landet?

¹² Hvem som helst kan studere dette landet i vår tid, og den beskrivelse Bibelen gir av det lovte land, er ikke svevende, men bestemte navn og bestemte steder blir oppgitt. De kristne bør være interessert i disse detaljer, for disse opplysningene er en del av sannhetens Ord. Jehovas tjener Josva sa i sin avskjedstale: «Se, jeg går nå all jordens vei; så skal I da av alt eders hjerte og av all eders sjel kjenne at ikke et eneste ord er blitt til intet av alle de gode ord [Jehova] eders Gud har talt over eder; de er alle sammen oppfylt for eder, ikke et eneste ord derav er blitt til intet.» (Jos. 23: 14) I denne talen nevnte Josva det ’gode land [Jehova] har gitt eder’. De kristne stoler på sannhetens Ord, og det at de får større kjennskap til det land som blir nøye beskrevet i sannhetens Ord, styrker deres tro.

13, 14. a) Har en alltid hatt god kjennskap til de bibelske lands geografi? b) Hva sa Martin Luther om dette? c) Hvor gamle er virkelig vitenskapelige kart over de bibelske land? d) Hvor godt kjent kan en bli med det lovte lands geografi?

¹³ De mange trekk som blir nevnt når det lovte land blir beskrevet, viser hvor stort dette landet var. Elven Frat eller Eufrat, det store hav i vest eller Middelhavet, Egypts bekk og Libanon-fjellene blir nevnt. Kjenner du disse navnene? Det lovte land ligger på østsiden av Middelhavet, og en kan nå finne det på et hvilket som helst verdenskart.

¹⁴ Noen større forståelse av de bibelske lands geografi fikk en ikke før i det forrige århundre. Martin Luther (1483—1546) skal ha sagt: «Det ville også være fint å ha kjennskap til hvor de (bibelske) landene lå i forhold til hverandre, slik at ikke de fremmede, ukjente ordene og navnene vanskeliggjorde lesingen og gjorde det problematisk å forstå stoffet.» Det ser ut til at det første kart over de bibelske land som ble regnet for å være virkelig vitenskapelig, ble utgitt omkring år 1880. I dag er det imidlertid ingen grunn til at en ikke skulle være godt kjent med det lovte lands geografi. Det at en får kjennskap til dette landet, vil hjelpe en til å få en bedre forståelse av Bibelen. Dette landet, hvor de begivenheter som er omtalt i sannhetens Ord, fant sted, er et virkelig land, ikke et land som hører hjemme i mytenes verden. Det er et land en kan besøke i vår tid.

15. a) Hvilke to gaver som Jehova har gitt menneskene, har vi fremdeles? b) Hvilken betydning har disse gavene for oss?

¹⁵ Bibelen, sannhetens Ord, er en uvurderlig gave fra Jehova Gud, ikke bare til israelittene, men til alle troende mennesker. Ja, landet Palestina og Guds Ord er to store gaver som fortsatt finnes. Hverken landet eller boken kan ødelegges. Ordet får oss til å bli interessert i landet. Dette landet, hvor tilbedelsen av Jehova i gammel tid ble utøvd, betyr mer for de kristne enn for andre mennesker. Det at Bibelen direkte omtaler så mange steder, gjør at både landet og stedene blir av betydning for oss. Selv om mange trekk ved landet i århundrenes løp er blitt forandret, er landet der fremdeles, og en kan derfor finne de steder hvor de begivenheter som blir omtalt i Bibelen, fant sted, noe som gjør at sannhetens Ord blir levende for en.

16. Hvorfor er det av interesse å vite hvor en begivenhet har funnet sted?

¹⁶ Det er både naturlig og riktig at en setter forskjellige begivenheter som blir omtalt i Bibelen, i forbindelse med bestemte steder når den bibelske beretning inneholder stedsangivelser. Når en vet hvor en begivenhet har funnet sted, blir beretningen mye mer interessant, og en forstår det hele mye bedre. Det er mange grunner til at vi bør blir kjent med selve landet, slik at vi kan være fullt ut overbevist om at det var dette landet Jehova siktet til da han sa til sin tjener Moses: «Dette er det land.»

En liten skueplass for store begivenheter

17. Hvilken beskrivelse passet en gang på dette landet?

¹⁷ «Når [Jehova] din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du intet skal mangle, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene, og når du så eter og blir mett og lover [Jehova] din Gud for det gode land han har gitt deg, da vokt deg for å glemme [Jehova] din Gud.» (5 Mos. 8: 7—11) Landet blir her beskrevet som det rene paradis. Ja, dette landet i fortiden tjener som et mønster for det paradis som vil bli opprettet på jorden under Jehovas himmelske rike med Kristus Jesus som konge.

18. Gi ved å henvise til kartet på side 63 en litt nærmere beskrivelse av det lovte land.

¹⁸ Hvilket område det lovte land i fortiden omfattet, framgår av de beskrivelser som er blitt nevnt tidligere i denne artikkelen, og også av den beskrivelsen vi finner i 4 Mosebok 34: 1—12. Disse versene vil ikke bli sitert her, men vi vil oppfordre deg til å lese dem i din egen bibel. På kartet på neste side kan du se hvilket område dette landet, som var skueplassen for viktige begivenheter, omfattet. Det var nærmere bestemt omkring 55 kilometer bredt og 480 kilometer langt. Den befolkede delen utgjorde i virkeligheten bare et område på om lag 15 500 kvadratkilometer langs en strekning på cirka 240 kilometer. Dette var på den tid da kong Salomo regjerte; «for han rådde over hele landet vestenfor elven, fra Tifsah like til Gasa, over alle kongene vestenfor elven, og han hadde fred på alle kanter rundt omkring. Og Juda og Israel bodde trygt, hver mann under sitt vintre og under sitt fikentre, fra Dan like til Be’erseba, så lenge Salomo levde». — 1 Kong. 4: 24, 25.

19. Hvor stort område kom den bebodde delen av landet til å utgjøre?

¹⁹ Israelittene bosatte seg også i et område øst for Jordan, slik at den bebodde delen kom til å utgjøre et område på omkring 26 000 kvadratkilometer. Dette er altså størrelsen av det område som ble skueplassen for de dramatiske begivenheter som blir omtalt i Bibelen.

20. Fortell ved å gjøre bruk av kartet på side 65 hva som kjennetegner kyststrekningen langs Middelhavet.

²⁰ Det er lett å danne seg et bilde av den variasjon og de trekk som kjennetegner dette geografiske område, og det vil være til hjelp for oss å gjøre det. Det lovte land har enkelte alminnelige trekk som det er lett å huske. Det land som jødene tok i besittelse, strakte seg fra Libanon-fjellene i nord (se kartet) til Sydlandet eller Negev, et ørkenaktig område. I vest grenset det lovte land til det som ble kalt det store hav, og som nå er kjent som Middelhavet. Langs kysten er det flere sletter, innbefattet Saron-sletten.

21. Hva ligger øst for slettelandet?

²¹ Øst for slettelandet, mellom kyststrekningen og fjellene, ligger Shefela (Lavlandet), som i virkeligheten er et kupert område. Her i Shefela finner du også byen Lakis, som blir omtalt 23 ganger i Bibelen.

22. Hvor på kartet finner en de andre navnene som er nevnt her?

²² Nærmest øst for Shefela eller det kuperte landskapet ligger Samaria-fjellene og Juda-fjellene eller Judea-fjellene. I dette området ligger byen Jerusalem. Du finner Jerusalem, som også ble kalt Sion, på kartet, vest for den nordlige enden av Dødehavet, og du finner også Oljeberget og Betania. Nord for disse stedene ligger Samaria-fjellene med fjellet Garisim. Her finner du også Jakobs brønn, landsbyen Sykar og byen Samaria. Dette området hørte med til tistammeriket Israel etter at Israels nasjon var blitt delt i to deler.

23. Forklar ved å gjøre bruk av kartet hvor en finner den store sprekkedalen og det som den omfatter.

²³ Hvis du igjen ser på kartet, vil du nordøst for Jerusalem finne byen Jeriko. Jeriko ligger på vestsiden av det neste viktige geografiske trekk ved det lovte land, nemlig den store sprekkedalen. Denne sprekkedalen, som går fra fjellene i nord til Rødehavet i sør, omfatter Jordan-dalen, Jordan-elven, Salthavet eller Dødehavet og ødemarken eller Araba.

24. Hvor sto Moses og så ut over landet?

²⁴ Øst for Jordan-elven og Salthavet ligger Moabs høyland. I dette området vil du finne Nebo-fjellet og Pisga avmerket på kartet. Det var på dette høye fjellet Moses sto og så ut over landet, mot nord og vest og sør. Ja, han kunne se helt ut til Middelhavet. Og det var da han betraktet dette store området, at han hørte Jehova si til ham: «Dette er det land.»

25. Benytt kartet og repeter de fem geografiske trekk som særlig kjennetegner landet.

²⁵ Du skulle nå ha kunnet danne deg et bilde av det lovte land. Vi har merket oss følgende trekk: kyststripen langs Middelhavet, Shefela, Samaria-fjellene, Juda-fjellene, hvor Jerusalem ligger, den store sprekkedalen eller Jordan-dalen med byen Jeriko og høylandet øst for Jordan-elven, som innbefatter Moabs land.

26. Forklar hvor på kartet en finner de navnene som er nevnt i avsnittet.

²⁶ På dette og andre kart vil du kunne finne igjen mange av de navn som er nevnt i Bibelen, for eksempel Kedron eller Kidron, Hinnoms dal, Ødemarken, Arnon-åen, Jordan, Oljeberget, Jisre’els dal, Karmel-fjellet, Hermon-fjellet og Jabbok-åen.

27. a) Hva er i denne forbindelse viktig å merke seg? b) Hvorfor er det viktig? c) Hvilke kjensgjerninger blir bibelkritikerne nå stilt overfor?

²⁷ Det er i denne forbindelse viktig å merke seg at det er blitt gjort en mengde arkeologiske funn som bekrefter at de steder som blir omtalt i sannhetens Ord, virkelig har eksistert. Hvorfor er det så viktig? Grunnen til det er at selv om mange steder som er nevnt i Bibelen, har vært kjent i århundrer, er det mange steder som Bibelen nevner, som ikke har vært kjent i de senere århundrer, og de som har kritisert Guds Ord, har da sagt at dette viser at den bibelske beretning ikke er sann, og at Bibelen ikke er til å stole på. Arkeologien har imidlertid brakt for dagen viktige kjensgjerninger som viser at kritikerne tar feil når de sier at steder som er nevnt i Guds Ord, aldri har eksistert. En slik skeptisk og kritisk innstilling til Bibelen på grunn av at en ikke har kunnet identifisere steder som blir nevnt i den, har særlig gjort seg gjeldende fra det 18. århundre av. Som en autoritet, arkeologen William Foxwell Albright, uttrykte det: «Beretningene om patriarkene i 1 Mosebok og den mosaiske tradisjon i de etterfølgende bøkene i Pentatevken er blitt dratt i tvil av den moderne historiske tekstkritikk . . . Noen betrakter Moses som en legendarisk person.» Denne kritikken er blitt omtalt som «den hyperkritiske innstilling som tidligere gjorde seg gjeldende», men som nå ikke lenger eksisterer, på grunn av de mange arkeologiske funn som i den senere tid er blitt gjort i det lovte land.

28, 29. Hvilke kjensgjerninger i forbindelse med landet bekrefter den bibelske beretning?

²⁸ Det er en kjensgjerning at landet eksisterer, og vi kan besøke det. Landets geografiske trekk er enkle og tydelige, og selv en som avlegger et flyktig besøk i landet, vil derfor ikke ha vanskelig for å kjenne igjen de steder som blir omtalt i Guds Ord. Når det gjelder folkeslag og steder som bare er blitt omtalt i Bibelen, har imidlertid kritikerne forsøkt å dra Guds Ord i tvil ved å si at slike folkeslag og steder er oppdiktet, at den bibelske beretning er full av myter, og at Bibelen ikke kan betraktes som en pålitelig veileder for menneskene.

²⁹ Vi har nevnt at de kjensgjerninger som arkeologien har brakt for dagen, viser at slike bibelkritikere tar feil. Vi er sikre på at du er interessert i å få kjennskap til noen av disse arkeologiske funn som bekrefter den bibelske beretning. Den etterfølgende artikkelen vil behandle noen av dem.

[Kart på side 63]

(Se den trykte publikasjonen)

DET LOVTE LAND, SOM MOSES FIKK SE

MÅLESTOKK I KILOMETER

0 80 160

Eufrat

Tifsah

Hamat

Libanon-fjellene

DET STORE HAV

Sidon

Tyrus

Damaskus

Dan

GILEAD

Jordan-elven

Nebo-fjellet

Gasa

SHEFELA(Lavlandet)

Salthavet

NEGEV(Sydlandet)

Beʼerseba

Egypts elv

ØRKEN

Rødehavet

[Kart på side 65]

(Se den trykte publikasjonen)

DET LOVTE LAND

(hvor mange av de begivenheter som er omtalt i Bibelen, fant sted)

MÅLESTOKK I KILOMETER 0 25 50

Gebal

Sidon

Tyrus

Libanon-fjellene

Hermon-fjellet

Dan

DET STORE HAV

NAFTALI

Hasor

Korasin

Nasaret

Gennesaret-sjøen

Jisreʼel-dalen

Karmel-fjellet

Cesarea

Megiddo

Betsan

MANASSE

Samaria

Ebal-fjellet

Sykar

Sikem

Jakobs brønn

Garisim-fjellet

Saron-sletten

GILEAD

Jabbok-åen

EFRAIM

Silo

Betel

Mikmas

Mispa

Jeriko

Jordan-elven

Gibea

Gibeon

Qumram

Moabs ødemarker

Terebinte-dalen

Jerusalem

Nebo-fjellet (Pisga)

FILISTERLAND

Aseka

Betlehem

Lakis

Bet-sur

JUDA

SHEFELA (Lavlandet)

Hebron

Debir

Dødehavet

Sletten

Arnon-åen

Beʼerseba

SPREKKEDALEN

MOAB

Gomorra

Sodoma

Soar

NEGEV(Sydlandet)

ARABA(Ødemarken)

EDOM

ØRKEN

Rødehavet

Esjon-Geber

JERUSALEM

Templet

Oljeberget

Hinnoms dal

Kedron-dalen

Betania