Gi akt på deg selv og på din undervisning
«Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning. Hold ved med dette, for ved å gjøre det vil du frelse både deg selv og dem som hører på deg.» — 1 Tim. 4: 16, NW.
1. a) Hvem er opphavet til taleevnen, og hvordan brukte han den? b) Hvordan brukte det første menneske taleevnen?
LIKE etter de innledende ordene i den bibelske beretning sies det at Gud talte. Han uttalte skaperord. Han ga de ting han hadde skapt, navn. Han ga sine skapninger et arbeid å utføre, og han fastsatte grensene for deres virksomhet. (1 Mos. 1: 1—25) Med noen få setninger blir det fortalt at Jehova Gud skapte mannen og hans hustru. Gud ga Adam instrukser i forbindelse med «treet til kunnskap om godt og ondt». (1 Mos. 2: 16, 17) Adam talte, og Eva gjentok senere instruksene. «Og Gud [Jehova] hadde dannet av jorden alle dyr . . . og alle fugler . . . og han ledet dem til mennesket», og mennesket talte: «Så ga mennesket navn til alt feet og fuglene under himmelen og alle ville dyr.» (1 Mos. 2: 19, 20) Da Jehova ledet kvinnen til mannen, talte mannen og sa: «Dette er endelig bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles manninne, for av mannen er hun tatt.» (1 Mos. 2: 23) Og fra da av og opp gjennom alle tider har menneskene talt.
2. Vis hvordan taleevnen er av verdi for menneskene.
2 I alle disse årene har det at menneskene har kunnet meddele seg til andre, vært av stor betydning for dem. Det er en evne som gjør det mulig for dem å øke sine kunnskaper. Den er nødvendig i forbindelse med undervisning. Ved hjelp av språket kan menneskene oppnå åndelig kontakt med sine medmennesker. Ved hjelp av språket kan vi gjøre kjent hva vi tenker, og vi kan også bruke det som et middel til å finne ut hva et annet menneske tenker. Evnen til å meddele seg ved hjelp av det talte ord øker med en persons vekst. Det sies at små barns evne til å uttale ordene klart og tydelig øker etter hvert som de får mer fast føde og øver opp tungens muskler. Apostelen Paulus, som var en ekspert når det gjaldt å bruke ord, sa: «Da jeg var barn, talte jeg som et barn.» (1 Kor. 13: 11) I alminnelighet liker menneskene å snakke, og mange snakker bare fordi de liker det. En person kan ikke i sin korte levetid undersøke alle de ord som er blitt skrevet ned og bevart fram til vår tid. Studium og øvelse kan imidlertid etter hvert gjøre en dyktigere til å bruke ord, og som når det gjelder alt annet, vil større ferdigheter bringe større glede og tilfredshet.
3. a) Hva er det som gjør det mulig for oss å tale? b) Hvordan kan vi bruke taleevnen på en gagnlig måte?
3 Jehova Gud, menneskets Skaper, er den som har gitt oss mennesker de organer som gjør det mulig for oss å tale, nemlig leppene, tungen og strupen, og konstruert vår kropp slik at den utgjør en klangbunn, noe som gjør det mulig for oss å frambringe fyldig, behagelig tale som kan gi andre oppbyggende opplysninger og være til ære og pris for Gud. «Både språket og evnen til å tale var en direkte gave fra Gud,» sa Noah Webster. Profeten Esaias skrev for lang tid siden: «Herren, [Jehova], har gitt meg en disippeltunge, så jeg skal kunne kvege den trette med mitt ord.» (Es. 50: 4) Salmisten omtalte i Salme 71: 8, 15, 23, 24 en av de gagnlige måter en kan bruke disse enestående organene på. Han skrev: «Min munn er full av din pris», «min munn skal fortelle om din rettferdighet», «mine lepper skal juble, for jeg vil lovsynge deg» og «min tunge skal også hele dagen tale om din rettferdighet».
4. a) Hvilket råd som Paulus ga Timoteus, bør vi også følge? b) Hvilken virkning kan ord ha?
4 Over 500 år senere understreket Paulus betydningen av å bruke taleorganene på rette måte: «Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig oppbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på.» (Ef. 4: 29) Og hans ord til Timoteus i 2 Timoteus 2: 2, 24 gjelder også oss: «Og det som du har hørt av meg i mange vitners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre! . . . en Herrens tjener må ikke stride, han må være mild imot alle, dugelig til å lære andre.» Språket er det redskap vi benytter når vi lærer eller underviser andre. Ord kan i seg selv ha liten betydning, men når de blir satt sammen og uttalt med følelse, kan de gi uttrykk for bitterhet, strenghet, hardhet, kulde og ondskap, eller de kan gi uttrykk for barmhjertighet, omsorg kjærlighet, vennlighet og mildhet.
Nødvendigheten av å ha et godt ordforråd
5. a) Hva er det at en person stotrer og stammer når han taler, vanligvis et tegn på? b) Betyr det at det er mangel på ord? c) Hvorfor bør menneskene tale?
5 Er ditt ordforråd stort nok til at du kan undervise andre på rette måte? Er du tilfreds med å overbringe opplysninger på en ubehjelpelig måte, uten å erfare den glede det gir å være flink til å ordlegge seg? William Armstrong skrev: «Åndelig latskap og et begrenset ordforråd er vanligvis å finne i den samme hjerne.» (Study Is Hard Work, side 39) Du kan kanskje klare deg med noen hundre ord, men hvis du behersker noen tusen ord, vil din tale bli mer livfull og fargerik, og du vil oppnå større tilfredshet i ditt arbeid med å undervise andre. Hvis du stotrer og stammer når du leser, eller leter etter ord når du snakker, kan det skyldes at ditt ordforråd ikke er stort nok. Dette kan avhjelpes ved at du viser større interesse for ord, disse redskapene som vi benytter hver dag, og ved at du gjør deg større anstrengelser for å forstå dem bedre. Salomo, som var kjent for sin visdom, gjorde seg slike anstrengelser, noe som framgår av Predikeren 12: 10: «Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hva riktig er, sannhets ord.» Undersøk det forrådskammer av ord som ditt språk utgjør, og du vil uten tvil kunne føye mange nye ord til ditt ordforråd. Det finnes for eksempel en stor norsk ordliste som inneholder 250 000 ord. Hvorfor ikke gi uttrykk for dine tanker på en fyllestgjørende måte, når det finnes så mange ord å ta av? Dette betyr ikke at vi skal være vandrende ordbøker. Vi bør følge det gode eksempel som de som skrev Bibelen, satte. De brukte et språk som var enkelt, et språk som var lett å forstå, men de uttrykte seg likevel på en overbevisende, kraftfull og konsis måte. Det er heller ingen mangel på visdom. Paulus utbrøt: «0 dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud!» (Rom. 11: 33, 34) Legg merke til hvor store framskritt Kristus Jesus gjorde under denne store lærers ledelse. Paulus viste dette da han omtalte Kristus som den «i hvem alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede». (Kol. 2: 3) Menneskene bør virkelig gå til dette forrådshus av visdom og gjøre bruk av de store muligheter de har for å uttrykke seg. De bør tale. De bør meddele seg til hverandre.
6. Når bringer det å tale virkelig glede og tilfredshet?
6 Når en lykkes med det en foretar seg, enten en bygger et hus, syr en kjole, planter eller sår eller spiller et eller annet musikkinstrument, får en en følelse av glede og tilfredshet. Det samme er tilfelle når en forklarer de ting som har med Guds rike å gjøre, for noen. Når en får overbrakt tanken til den andre og han forstår den, gleder en seg, og Bibelen sier at det skulle være slik: «En mann gleder seg når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!» (Ordspr. 15: 23) Jehova er et fullkomment eksempel hva dette angår, for han oppnår alltid de ønskede resultater med sine ord: «Således skal mitt ord være som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til. — Es. 55: 11.
7. a) Når bør vi slutte å utvide vårt ordforråd? b) Hva gjorde Jesus i Bergprekenen?
7 Dette betyr naturligvis arbeid og studium. Noen vil kanskje si: «Jeg er for gammel til å lære,» eller: «Jeg har det for travelt til at jeg kan få tid til å studere.» Det er i denne forbindelse interessant å merke seg hva som sto i et fagtidsskrift: «Av en gruppe på 400 meget berømte statsmenn, malere, krigsmenn, diktere og skribenter oppnådde 35 prosent de beste resultater i alderen mellom 60 og 70 år, 23 prosent i alderen mellom 70 og 80 år og åtte prosent da de var over 80 år gamle.» (Printing Impressions for juli 1966, side 74) For over 300 år siden skrev Shakespeare: «Det ser ut til at enkelte mennesker aldri blir gamle. De er alltid aktive i sin tenkning, alltid rede til å godta nye tanker, og de kan aldri anklages for å være etter sin tid . . . De vil alltid glede seg over det beste av det som er, og de er de første til å finne det beste av det som vil komme.» Eller som Tryon Edwards sa: «Alder har ikke noe med år å gjøre, men med temperament og helse — noen mennesker er født gamle, og andre blir aldri gamle.» (The New Dictionary of Thoughts av Tryon Edwards, sidene 13, 15) Det er sørgelig å se en gammel mann som av mangel på anledninger ikke har ervervet seg visdom. Men det er enda sørgeligere å høre en gammel mann som har anledning til å oppnå virkelig visdom, si: «Jeg er for gammel til å lære.» Bibelen er full av beretninger om trofaste menn og kvinner som fortsatte å lære så lenge de levde. Du har all grunn til å gjøre framskritt for hver dag som går, for du har mulighet for å oppnå evig liv. Det å lære å kjenne de sannheter som har tilknytning til Guds rike, eller øke sitt ordforråd lar seg imidlertid ikke gjøre på en dag. Det er noe som krever tid, men hvis en har den rette forståelse av Jehovas Ord, kan en gjøre ganske mye med forholdsvis få ord. Bergprekenen, som Jesus holdt på et av de vakre fjellene i Galilea i år 31, er et godt eksempel på dette. Denne prekenen, som står gjengitt i tre kapitler i Matteus’ evangelium, kapitlene 5 til 7, omfatter 107 vers. I alt 621 forskjellige ord (ifølge en utregning basert på New World Translation) ble brukt av Jesus for å overbringe tanker som mennesker den dag i dag kjenner til eller har hørt om. Den bibelske beretning sier at da Jesus hadde endt denne talen, «var folket slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde». (Matt. 7: 28, 29) Denne prekenen er blitt omtalt av ikke-kristne som en mesterlig tale. (Mahatma Gandhi; se Vakttårnet for 1958, side 211.) I løpet av de 15 minuttene som det kan ta deg å lese denne prekenen i din bibel, forteller Jesus deg mange ting som er av livsviktig betydning for deg. Du vil legge merke til at denne usedvanlige talen inneholder tanker, ikke bare ord. Jesus overbrakte virkelig tanker.
8. a) Hvilke problemer har menneskene i vår tid hva det å meddele seg til hverandre angår? b) Hvilken feil gjør seg gjeldende overalt?
8 Til tross for at Gud har utrustet menneskene med fine organer som gjør det mulig for dem å frambringe tale, og til tross for alle de ord, uttrykk og lyder som finnes, og som de kan benytte seg av, er de problemer som knytter seg til det å meddele seg til andre, noen av de største problemer menneskene har. Disse problemene gjør seg gjeldende overalt. Innen industrien klages det over mangel på kontakt mellom ledelsen og arbeiderne, over at forskjellige avdelinger ikke overbringer nødvendige opplysninger til de avdelinger som trenger dem. Ledere for religiøse organisasjoner følger ikke Moses’ eller Jesu eksempel når de taler til menneskene. Politikernes tale er ofte så tvetydig at alminnelige mennesker ikke kan få tak i en fornuftig tanke som de kan stole på. Det kommersielle system med dets påtrengende salgsmetoder, dets tanker og idéer som menneskene blir bombardert med, og dets forsøk på å skape ønsker og behov hos folk bidrar til å skape forvirring, og resultatet blir at folk ikke kan tro det som blir sagt, at de ikke kan stole på at det er sant. Det finnes også andre ting som skaper barriérer. Vitenskapsmenn skriver og taler for eksempel, men bare til andre vitenskapsmenn, til dem som forstår deres språk. De som har en høyere utdannelse, snakker over hodet på dem som ikke har så mange års skolegang bak seg. Legestandens medlemmer meddeler seg til sine kolleger. Hvis en pasient ønsker å vite mer om sin sykdom, må han grave og spørre, og det er ofte vanskelig for ham å få nærmere opplysninger om sin tilstand. Ektefolk har også ofte problemer på dette området. De sier; «Vi snakker ikke sammen.» Og de fleste foreldre har vanskelig for å drøfte forskjellige spørsmål med sine barn. Ja, mange ungdommer har sitt eget språk, et språk som deres foreldre har vanskelig for å forstå. Hva er grunnen til at folk ikke snakker sammen? Hva er grunnen til at mennesker som har tanker som ville kunne være til hjelp for andre, tier?
Det å gi råd
9, 10. a) Hvordan betrakter mange det å gi råd? b) Er dette et synspunkt som blir framholdt i Bibelen? Hva sier den?
9 En annen side ved dette problemet er at menneskene alltid ønsker å overlate til andre å gi råd til dem som trenger hjelp for å gjøre framskritt, eller som trenger å bli advart mot et eller annet. Dette går igjen overalt. Ektefeller oppsøker ekteskapsrådgivere, foreldre overlater opplæringen av sine barn til andre, innen industrien blir det utnevnt tillitsmenn som skal megle mellom ledelsen og arbeiderne, og de styrende sender ut ambassadører.
10 Til og med kristne kan nøle med å gi råd når det er på sin plass, eller å si de få ordene som skal til for å hjelpe andre til å unngå å komme opp i vanskeligheter. De sier kanskje: «Det er tilsynsmannens oppgave å ta seg av slike ting.» Bibelen kommer imidlertid med følgende oppfordring: «Brødre, om også et menneske tar et feilaktig skritt før han er klar over det, bør dere som har åndelige kvalifikasjoner, prøve å reise et slikt menneske opp igjen i en mildhetens ånd, mens enhver av dere holder øye med seg selv, av frykt for at også han kan bli fristet.» (Gal. 6: 1, NW) De som har åndelige kvalifikasjoner, innbefatter flere enn tilsynsmennene i de forskjellige menigheter. Hvis du kom til et skilt på veien hvor det sto: «Fare — broen er ødelagt», ville du da begynne å kritisere den måten skiltmaleren hadde laget skiltet på, eller ville du sette pris på at du var blitt advart, slik at du kunne redde ditt liv? Når en kjenner Guds krav i forbindelse med et prinsipp for kristen oppførsel, bør en naturligvis advare sin bror hvis en ser at han vandrer på en vei som uvegerlig vil føre til at han kommer til å bryte dette prinsipp. Og hvis en bror trenger hjelp i form av trøst eller oppmuntring, vil praktisk talt enhver kunne gi slik hjelp. Paulus kommer med følgende oppfordring: «Fortsett derfor med å trøste hverandre og oppbygge hverandre, som dere faktisk også gjør.» — 1 Tess. 5: 11, NW.
Hvordan en kan forbedre sin evne til å meddele seg til andre
11. Hvordan kan Bibelen hjelpe oss til å forbedre vår evne til å uttrykke oss?
11 Hvordan kan en forbedre sin evne til å meddele seg til andre? Hvordan kan en gjøre bedre bruk av de redskaper en benytter når en snakker med andre, nemlig ordene? Hvor kan en få pålitelig hjelp og veiledning hva dette angår? Bibelen er vår beste veileder i dette spørsmålet, for den benytter ikke bare et forståelig språk, men den uttrykker seg meget klart, og de tanker den inneholder, er pålitelige. Jehova Gud, som er dens forfatter, har ikke bare sørget for at dens inspirerte opplysninger er blitt bevart, men han har også sørget for at passende ord og uttrykk er blitt brukt. Ved at vi daglig leser Bibelen, vil vi derfor snart kunne lære oss å uttrykke oss på den samme kraftfulle, poengterte måte. Det som trengs, er imidlertid ikke bare et større ordforråd eller et rett ordvalg. En må ha kjærlighet til Guds Ords sannhet for å kunne gi andre oppbyggende opplysninger, opplysninger som vil kunne hjelpe dem til å vandre på den vei som fører til liv. Mange mennesker har et utmerket ordforråd, men de lar sin tunge løpe løpsk og kommer derfor til å skade andre. Kontrasten mellom dem som misbruker sin tunge, og dem som bruker den på den rette måte, blir holdt fram for oss i Ordspråkene 12: 18: «Mange taler tankeløse ord, som stikker liksom sverd; men de vises tunge er legedom.» Det er derfor nødvendig å ta til seg kunnskap fra Guds Ord, slik at en kan bli kjent med hvilke krav Gud stiller til sine skapninger.
12. Hvorfor må vi ha kjennskap til Jehovas krav for å kunne forbedre vår tale?
12 Hvis en skal kunne overbringe opplysninger til andre, må en tenke før en taler. En kan ikke tenke igjennom et spørsmål hvis en mangler de rette ord, de ord som kan overbringe tanken. Og en kan ikke overbringe gagnlige, verdifulle opplysninger hvis en mangler tanker. Legg merke til hvordan visdom fra Gud og det å tenke og tale blir knyttet sammen i Ordspråkene 5: 1, 2: «Min sønn! Akt på min visdom, bøy ditt øre til min forstand, så du kan gjemme kloke råd og dine lepper bevare kunnskap!» Hvis vi ignorerer denne gode veiledningen, vil ordene i Ordspråkene 29: 20 komme til å passe på oss: «Har du sett en mann som forhaster seg i sine ord — det er mer håp for dåren enn for ham.» Det vi bør sette oss som mål, er derfor ikke bare å skaffe oss et godt ordforråd, men å lære alt vi kan om Jehovas hensikter. Når vi så leter etter sannhetens skatter, kan vi til vårt ordforråd føye ord og uttrykk som vi under forskjellige omstendigheter trenger for å forklare sannheten for andre. Det er dette Paulus understreker når han sier: «Gi stadig akt på deg selv og på din undervisning.» (1 Tim. 4: 16, NW) Moses var en mann som hadde fått en god utdannelse i Faraos hus (Heb. 11: 23—28), men han var likevel redd for at han ikke skulle kunne uttrykke seg tydelig nok, og han sa derfor til Jehova: «Hør meg, [Jehova]! Jeg har aldri vært noen ordets mann, hverken før, eller siden du begynte å tale til din tjener; jeg er tung i mæle og tung i tale.» (2 Mos. 4: 10) Jehova framholdt da for Moses hvem som har gitt menneskene evnen til å tale på rette måte, hvem som «har gitt mennesket munn». — 2 Mos. 4: 11.
13. a) Hvilken gruppe som blir omtalt i Bibelen, setter et godt eksempel hva det å overbringe opplysninger angår? b) Hvordan gjør den det?
13 Kristus Jesus utnevnte «den tro og kloke tjener» til å gi tjenestefolkene deres mat, og den dag i dag er det denne tjener som tar ledelsen i å undervise om sannheten. Denne gruppen setter et godt eksempel, idet den i mange land på jorden på en effektiv måte benytter mange språk for å gjøre kjent det gode budskap om Guds rike. Det språk som blir brukt i de publikasjoner som er skrevet under denne «tjeners» ledelse, er klart og forståelig, og de tanker som blir framholdt, henleder alltid menneskenes oppmerksomhet på Guds Ord. Programmet på møtene i de forskjellige menigheter overalt på jorden er tilrettelagt av denne «kloke tjener» med tanke på å bygge opp troen ved hjelp av økt kunnskap om Gud. (Rom. 10: 14) Denne trofaste ’tjeners’ fryktløse standpunkt for Jehovas Ords prinsipper gir trygghet og styrke. Denne trofaste «tjener» setter Guds visdom høyere enn menneskers kunnskaper. Det er bare den som gir husfolkene åndelig føde, og den fortsetter å ha Jehovas rike velsignelse. — Mal. 3: 10.
Ytterligere hjelp til å gjøre framskritt
14. Hvordan hjelper det at vi følger det råd som blir gitt i Ordspråkene 13: 20, oss til å forbedre vår evne til å undervise?
14 En annen måte å gi akt på vår undervisning og forbedre våre evner til å meddele oss til andre på blir framholdt i Ordspråkene 13: 20, hvor det sies: «Søk omgang med de vise, og du skal bli vis.» Dette innebærer at en må gjøre noe mer enn å studere. I Efeserne 5: 15 sa Paulus: «Se derfor til hvorledes I kan vandre varlig, ikke som uvise, men som vise.» En bør imidlertid være klar over at «det ikke står til vandringsmannen å styre sin gang». (Jer. 10: 23) Den bibelske beretning sier at «menigheten hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria; den oppbygdes og vandret i Herrens frykt, og vokste ved den Hellige Ånds hjelp». (Ap. gj. 9: 31) Noah vandret med Gud. (1 Mos. 6: 9) Jesus viste hvordan vi bør vandre. (1 Joh. 2: 6) Å vandre med noen vil si å være forent med ham. Det betyr å gjøre ting sammen, å ha det samme syn på tingene. Paulus viser dette i Efeserne 2: 1—3, hvor han blant annet omtaler efeserne som mennesker som «fordum vandret . . . etter denne verdens løp», og hvor han sier at «vi alle fordum vandret i vårt kjøds lyster, idet vi gjorde kjødets og tankenes vilje». De som tilhører Guds folk, hjelper hverandre, og ved å la Guds Ord og ånd virke på seg og søke omgang med modne mennesker, blir de oppbygd og får det samme syn på de bibelske prinsipper. Salme 119: 63 viser hvilken holdning en forstandig Guds tjener inntar: «Jeg holder meg til alle dem som frykter deg, og som holder dine befalinger.»
15. Hvordan kan en kristen gjøre framskritt?
15 Den konklusjon vi kommer til når vi undersøker Bibelen, er således at en ikke kan gjøre alle disse framskritt i egen kraft, men at en må la seg forme av Gud, slik Paulus viser i 2 Korintierne 3: 5, 6: «Ikke at vi av oss selv duger til å uttenke noe som av oss selv, men vår dugelighet er av Gud, som og gjorde oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt.»
Samvær med andre
16. Hvilke fordeler vil en ha av å søke omgang med dem som respekterer de bibelske prinsipper?
16 Det er av stor verdi å være sammen med mennesker som lar seg lede av de bibelske prinsipper. Sammen med slike mennesker kan en virkelig føle seg vel. Slike mennesker gjør riktignok også feil, men en kan appellere til dem på grunnlag av det Bibelen lærer, og de vil lytte. I vår tid, da menneskene er så stolte, er det velgjørende å være sammen med mennesker som tar imot en irettesettelse fra Bibelen, og som i oppriktighet sier: «Jeg er lei for det. Vær så snill og glem det.» Slike mennesker er i sannhet vise.
17. a) Går det fort å forbedre sin evne til å uttrykke seg? b) Hvordan kan vi forvisse oss om at vi gjør framskritt? Belys spørsmålet ved hjelp av en illustrasjon.
17 Litt etter litt vokser vi i enhver henseende. Vi vokser i kunnskap og gjør framskritt når det gjelder å bruke denne kunnskapen. Vi bør gi akt på oss selv hva dette angår. Vi bør være på utkik etter små ting, små muligheter. Ved at vi på den måten gradvis sørger for å gjøre framskritt, vil vi kunne glede oss over å ha gjort større framskritt i løpet av noen år. Når du får det privilegium å holde en tale til menigheten, ordner du da dine tanker slik at de kan bli forstått? Slår du opp lite brukte ord, slik at du kan bruke dem på rette måte og uttale dem riktig? Når du får i oppdrag å lese avsnittene på Vakttårn-studiet, forvisser du deg da om at du kan uttale alle ordene uten å stotre og stamme? Når du skal gå fra hus til hus, stoler du da altfor mye på at vi vet mer om Bibelen enn de som vi skal besøke, slik at du forbereder deg dårlig eller kanskje ikke forbereder deg i det hele tatt? Dere foreldre, unnlater dere å gjøre noe for at dere kan vokse hver dag sammen med deres barn, og lar fjernsynet overta opplæringen fordi dere ikke føler dere opplagt til å snakke med dem? Det er med dette som med det å lære et nytt språk. Hvis du hver dag gjør deg noen anstrengelser, ved å føye et ord eller to til ditt ordforråd og så bruker disse ordene, vil det ikke gå lang tid før du kan noen hundre ord, og du vil kunne tale dette språket. Etter hvert som du føyer nye ord og uttrykk til ditt ordforråd, vil din tale bli mer fargerik og uttrykksfull, og den vil være til større hjelp for andre. Vær tålmodig og gled deg over ethvert lite framskritt du gjør. Husk at spebarn, som ikke er i stand til å si noe, med tiden kan lære å bruke sin tunge til å tale som følge av at det stadig øver seg.
18. a) Hvor vil vi kunne få et sant bilde av oss selv? b) Hva må vi være på vakt overfor?
18 Betrakt deg selv ved å skue inn i «frihetens fullkomne lov», det speil som Jehova har skaffet til veie for at vi skal kunne granske oss selv. (Jak. 1: 25) Du må imidlertid være rimelig overfor deg selv, slik at du ikke stiller så store krav at du blir fortvilt og stadig føler deg utslitt. Bibelen råder oss til å bruke Guds Ord som et speil, ikke å gjøre slik som enkelte, som benytter andre som en målestokk for alt de gjør. Den eneste vi skal følge, er Kristus Jesus, og han sa at hans byrde var lett. (Matt. 11: 30) Hvis du gjør ditt beste, behøver du derfor ikke å bekymre deg for hva andre sier eller gjør. På den annen side vil det ikke være forstandig å ha en slik likegyldig innstilling som så mange mennesker har til det å øke sine kunnskaper og forbedre sine evner. For mange betyr framskritt arbeid. Og i vår moderne verden er det som koster arbeid, ikke alltid av særlig stor interesse. For å kunne bevare den rette likevekt i dette spørsmålet må vi foreta ytterligere undersøkelser, og det vil vi gjøre i den neste artikkelen.
Stålsett derfor deres sinn for virksomhet, bevar fullt ut fatningen; sett deres håp til den ufortjente godhet som skal bli dere til del ved Jesu Kristi åpenbarelse. Slutt som lydige barn med å bli formet etter de lyster dere tidligere hadde i deres uvitenhet, men bli, i samsvar med den hellige som kalte dere, også selv hellige i all deres ferd, for det er skrevet: «Dere må være hellige, for jeg er hellig.» — 1 Pet. 1: 13—16, NW.