«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»
Bibelens åttende bok — Rut
Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.
Skribent: Samuel
Sted skrevet: Israel
Fullført: ca. 1090 f. Kr.
Omspenner: 11 år (av dommertiden)
1. a) Hvorfor er Ruts bok noe mer enn en kjærlighetsfortelling? b) Hvilken spesiell omtale har Rut fått i Bibelen?
RUTS bok inneholder en beretning fra begynnelsen av den tid da Israel var et fastboende folk, et fengslende drama som ender med den vakre kjærlighetshistorien om Boas og Rut. Boken er imidlertid ikke bare en romantisk kjærlighetsfortelling. Hensikten med den er ikke å underholde. Boken framhever Jehovas hensikt som går ut på å frambringe en arving til Riket, og den understreker hans miskunnhet. (Rut 1: 8; 2: 20; 3: 10) Hvor stor Jehovas kjærlighet er, framgår av det at han velger en moabittisk pike, en som tidligere tilba den hedenske guden Kamos, men som omvendte seg til den sanne religion, til å bli en av Jesu Kristi aner. Rut er en av de fire kvinnene som er navngitt i ættelinjen fra Abraham til Jesus. (Matt. 1: 3, 5, 16) Rut er sammen med Ester en av de to kvinner som to av Bibelens bøker har fått navn etter.
2. Når fant de begivenheter som omtales i Ruts bok, sted? Når ble boken skrevet, og av hvem?
2 «I de dager da dommerne styrte . . .» Med disse ordene begynner Ruts bok sin interessante beretning. Av disse ordene framgår det at selve boken ble skrevet senere, i Israels kongers tid. Begivenhetene fant imidlertid sted på et langt tidligere tidspunkt, antagelig omkring 1300 f. Kr., og beretningen omspenner en tidsperiode på om lag 11 år. Skribentens navn blir ikke nevnt, men det er sannsynlig at boken ble skrevet av Samuel, som etter alt å dømme også har skrevet Dommernes bok, og som var den mest fremtredende av Guds trofaste tjenere i begynnelsen av kongenes tid. Ettersom de avsluttende versene tyder på at David allerede hadde begynt å bli en framstående person, må boken ha blitt skrevet omkring 1090 f. Kr. Samuel, som var godt kjent med Jehovas løfte om at det skulle framstå en «løve» av Juda stamme, og som var blitt brukt av Jehova til å salve David av denne stammen til å være konge i Israel, ville være meget interessert i å skrive en beretning om ættelinjen fram til David. — 1 Mos. 49: 10; 1 Sam. 16: 1, 13; Rut 2: 4; 4: 13, 18—22.
3. Hvilke kjensgjerninger viser at Ruts bok er kanonisk?
3 At Ruts bok er kanonisk, er aldri blitt dratt i tvil. En tilstrekkelig bekreftelse på at den er kanonisk, ble gitt i og med at Rut ble tatt med i Jesu ættetavle i Matteus 1, i vers 5. Jødene har alltid anerkjent Ruts bok som en del av den hebraiske kanon. Det er derfor ikke merkelig at bruddstykker av denne boken var blant de kanoniske bøker i Dødehavsrullene, som ble funnet i tiden mellom 1947 og 1953. Ruts bok er dessuten fullstendig i samsvar både med Jehovas hensikter vedrørende Riket og med Moselovens krav. Det var riktignok forbudt for israelittene å inngå ekteskap med avgudsdyrkende kana’anitter og moabitter, men de kunne gifte seg med en «fremmed» som hadde antatt tilbedelsen av Jehova, slik tilfelle var med Rut. Loven angående innløsning og svogerekteskap blir adlydt i alle detaljer. — 5 Mos. 7: 1—4; 23: 3, 4; 25: 5—10.
INNHOLDET AV RUTS BOK
4. Hvilket valg står Rut overfor, og hva viser hennes valg med hensyn til hennes form for tilbedelse?
4 Ruts beslutning om ikke å forlate No’omi (1: 1—22). Boken begynner med en beretning om en hungersnød i Israel. En mann fra Betlehem, Elimelek, drar over Jordan sammen med sin hustru, No’omi og sine to sønner, Mablon og Kiljon, for midlertidig å bosette seg i Moabs land. Der giftet sønnene seg med de moabittiske kvinnene Orpa og Rut. Det inntreffer så noen tragiske hendelser. Først dør faren og senere hans to sønner. Tre barnløse enker er tilbake, og det er ikke noe avkom etter Elimelek. Da No’omi får høre at Jehova igjen har sett til sitt folk og gitt dem brød, bestemmer hun seg for å vende tilbake til sitt hjemland, Juda. Svigerdøtrene begir seg av sted sammen med henne. No’omi oppfordrer dem til å vende tilbake til Moab idet hun ber at Jehova må vise dem godhet ved å sørge for at de blir gift med menn fra deres eget folk. Orpa vender til slutt «tilbake til sitt folk og til sin gud», men Rut, som er oppriktig og vil holde fast ved tilbedelsen av Jehova, forlater ikke No’omi. Hennes beslutning er vakkert uttrykt i disse ordene: «Dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, vil jeg bli; ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud; hvor du dør, vil jeg dø, og der vil jeg begraves. [Jehova] la det gå meg ille både nå og siden om noe annet enn døden skal skille meg fra deg.» (1: 15—17) Rut lever således i samsvar med betydningen av sitt navn, «vennskap». Den barnløse enken No’omi, hvis navn betyr «min fryd», foreslår at hun selv skal bli kalt Mara, som betyr «bitterhet».
5. Hvilke gode egenskaper legger Rut for dagen, og hvordan oppmuntrer Boas henne?
5 Rut sanker aks på Boas’ åker (2: 1—23). Etter at de har kommet til Betlehem, får Rut No’omis tillatelse til å sanke aks under bygghøsten. Boas, som eier åkeren, og som er en eldre jøde og nær slektning av hennes svigerfar, Elimelek, legger i løpet av den første dagen merke til henne. Selv om Guds lov gir henne rett til å sanke de aks som blir liggende etter innhøstingen, viser hun at hun har en ydmyk innstilling, ved å be om lov til å få arbeide på åkeren. (3 Mos. 19: 9, 10) Dette får hun lov til, og Boas sier til henne at hun må sanke aks bare sammen med hans tjenere helt til innhøstningen er over. Han forteller at han har hørt om hennes lojale handlemåte overfor No’omi, og oppmuntrer henne med disse ordene: «[Jehova] gjengjelde deg hva du har gjort! Gid du må få full lønn av [Jehova], Israels Gud, til hvem du er kommet for å søke ly under hans vinger!» (Rut 2: 12) Om aftenen deler Rut gavmildt fruktene av sitt arbeid med No’omi og forklarer at det at hun har sanket så mye, skyldes Boas’ godhet. No’omi ser Jehovas hånd i dette og sier: «Velsignet være han av [Jehova], som ikke har tatt sin miskunnhet bort hverken fra de levende eller fra de døde! . . . Den mann er en nær slektning av oss; han er en av våre løsere.» (2: 20) Ja, Boas er en nær slektning som etter loven kan oppreise No’omi avkom i den døde Elimeleks navn. Rut fortsetter å sanke aks på Boas’ åker helt til bygghøsten og hvetehøsten er til ende.
6. Hvordan ber Rut om ekteskap ved innløsning, og hvordan reagerer Boas?
6 Boas gifter seg i egenskap av løser med Rut (3: 1—4: 22). Ettersom No’omi selv er blitt for gammel til å få barn, oppfordrer hun nå Rut til i hennes sted å inngå ekteskap med en løser. På en slik viktig tid av året var det vanlig at jordeieren selv overvåket kastingen av kornet på treskeplassen, og det gjorde han om kvelden når vinden blåste etter en varm dag. I samsvar med denne skikken legger Boas seg til å sove på treskeplassen, og det er der Rut finner ham. Hun går stille bort til ham, slår opp dekket ved hans føtter og legger seg der. Midt på natten våkner han, og hun forteller da hvem hun er, og ber ham bre sitt dekke ut over henne og derved komme med et lovformelig tilbud om ekteskap. Boas erklærer: «Velsignet være du av [Jehova], min datter,» og han roser henne fordi hun ikke av lidenskap eller begjærlighet går etter de unge menn. Rut er på ingen måte en kvinne som ville komme med et forslag om en umoralsk handling, for hun har ry for å være en «bra kvinne». (3: 10, 11) Han forteller henne imidlertid at det er en annen løser som er nærmere enn han, og han vil snakke med ham om morgenen. Rut blir liggende ved hans føtter til morgenen. Han gir henne en gave i form av korn, og hun vender tilbake til No’omi, som ivrig spør henne om hvordan det har gått.
7. Hvordan får Boas ekteskapet i stand, og hvilke velsignelser fører hans ekteskap til?
7 Boas går tidlig til byporten for å finne løseren. Han kaller til seg ti menn av byens eldste som vitner og gir så denne sin nære slektning anledning til å benytte førsteretten til å innløse alt det som hadde tilhørt Elimelek. Vil han gjøre det? Han svarer straks ja da det viser seg at han derved kan øke sin rikdom, men da han får høre at innløsningen innebærer at han må gifte seg med Rut, frykter han for at han kan ødelegge sin egen arvelodd, og han tilkjennegir deretter på lovformelig vis at han ikke går med på innløsning, ved å dra av seg sin sko. Hans navn blir ikke nevnt i den bibelske beretning. Han blir bare på en lite ærefull måte omtalt som «den og den» (NW). I nærvær av de samme vitner kjøper så Boas Rut som sin hustru. Gjør han det av en eller annen selvisk grunn? Nei, han gjør det for at «den avdødes navn ikke skal bli utryddet». (4: 10) Alle tilskuerne ber om Jehovas velsignelse over dette kjærlige tiltak, og det fører også til store velsignelser! Rut føder Boas en sønn i hans alderdom, og No’omi blir barnets fostermor. Gutten blir kalt ’No’omis sønn’ og får navnet Obed. — 4: 17.
8. Hvilke andre ting viser at frambringelsen av løftets Ætt skyldes Jehovas ordning?
8 De avsluttende versene i Ruts bok oppgir ættelinjen fra Peres gjennom Boas og fram til David. Noen kritikere har kommet med den innvendingen at ikke alle slektleddene kan være oppført, for de mener at tidsrommet er for stort for så få personer. Har de rett i dette? Eller ble enhver av dem velsignet med et langt liv og med å få en sønn i sin alderdom? Den sistnevnte slutning later til å være den korrekte, noe som understreker at frambringelsen av den lovte Ætt skyldes Jehovas ordning og hans ufortjente godhet og ikke kjødelige mennesker. Ved andre anledninger la Jehova på lignende måte sin makt for dagen, for eksempel da Isak, Samuel og døperen Johannes ble født. — 1 Mos. 21: 1—5; 1 Sam. 1: 1—20; Luk. 1: 5—24, 57—66.
HVORFOR DEN ER NYTTIG
9. I hvilke henseender er hovedpersonene i Ruts bok gode eksempler for oss som lever nå?
9 Denne fengslende beretning er virkelig nyttig, for den bidrar til å bygge opp en sterk tro hos rettferdselskende mennesker. Alle hovedpersonene i dette betagende dramaet hadde en meget sterk tro på Jehova, og de «fikk vitnesbyrd for sin tro». (Heb. 11: 39) De ble gode eksempler for oss som lever nå. No’omi hadde sterk tillit til Jehovas godhet og miskunnhet. (Rut 1: 8; 2: 20) Rut forlot beredvillig sitt hjemland for å fortsette å tilbe Jehova, og hun viste seg å være en lojal, lydig og villig arbeider. Det var det at Boas høyt verdsatte Jehovas lov, at han ydmykt handlet i samsvar med Jehovas vilje, og at han elsket den trofaste No’omi og den arbeidsomme Rut, som fikk ham til å inngå ekteskap som løser.
10. Hvorfor bør beretningen i Ruts bok styrke vår tro på løftene angående Riket?
10 Den foranstaltning Jehova hadde truffet for inngåelse av ekteskap, også for inngåelse av ekteskap ved innløsning, var til ære for ham. Jehova var den som arrangerte ekteskapet mellom Boas og Rut, og i sin miskunnhet velsignet han det og brukte det som et middel til å bevare Judas kongelige ættelinje utbrutt fram til David og videre fram til den større David, Jesus Kristus. Når vi ser hvor nøye Jehova sørget for at hans lov ble overholdt, slik at Rikets arving kunne bli født, burde det styrke vår tro på alle løftene om Riket og få oss til å se fram til oppfyllelsen av dem. Det burde tilskynde oss til å være travelt opptatt i vår tids innhøstningsarbeid og tillitsfullt se fram til å motta den fullkomne lønn av Jehova, det åndelige Israels Gud, til ’hvem vi er kommet for å søke ly under hans vinger’, og hvis løfter om Riket nærmer seg sin storslagne oppfyllelse. (Rut 2: 12) Ruts bok utgjør et viktig ledd i den beretning som når sitt høydepunkt med beskrivelsen av dette rikes opprettelse.