Ær Gud med din tale

Hvordan kan en gjøre det? Hva slags tale ærer ham særlig?

EVNEN til å tale er en gave som vi har fått av Skaperen, Jehova Gud. I likhet med alle andre gaver fra Gud skal den brukes til ære og pris for hans navn. Ettersom vi lever i en verden hvor menneskene ikke tenker noe særlig på å prise Gud, er det nødvendig at vi til stadighet blir oppmuntret til og påminnet om å tale på en måte som vil bringe ære til ham.

Noen steder i verden mener folk at de har rett til å si akkurat det de vil, fordi de «bor i et fritt land», som de sier. Men frihet kan misbrukes. Når en person misbruker en gave som han har fått av en annen, svekker det vanligvis vennskapet mellom dem. Giveren mister iallfall en del av sin respekt for den som fikk gaven, når han ser hvordan gaven blir misbrukt.

For å hjelpe oss til å unngå å misbruke taleevnen og derved ødelegge vårt gode forhold til Gud, som har gitt oss denne gaven, gir Bibelen oss noen viktige råd. Den sier for eksempel: «Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, liksom all ondskap.» (Ef. 4: 31) Den slags tale ærer ikke Gud. Derfor sier Bibelen at vi skal avlegge den. Foreldre bør ikke skrike til sine barn, og barn bør heller ikke skrike til hverandre. Det behager ikke Gud at noen taler på den måten.

Det finnes også andre former for tale som Bibelen sier vi må unngå fordi de ikke ærer Gud. Den sier for eksempel om visse kvinner: «Tilmed lærer de og å gå ørkesløse, idet de farer omkring i husene, og ikke alene ørkesløse, men også med sladder og uvedkommende ting, så de taler det som utilbørlig er.» (1 Tim. 5: 13) Hvis vi ønsker å ære Gud med vår tale, kan vi ikke ligne på slike ørkesløse, sladderaktige kvinner.

Den tale som ærer Gud, er derimot den slags tale som bygger opp verdsettelsen av den allmektige Gud, Jehova, i folks hjerte og sinn. Det er den slags tale hvormed en «med mildhet» veileder og fører andre fram «til en nøyaktig kunnskap om sannheten». (2 Tim. 2: 25, NW) Det er den slags tale vi bør søke å framelske.

Lær å tale på en måte som ærer Gud

Hvordan kan vi framelske denne form for tale? Hvordan kan vi lære å tale på en måte som er til ære for Jehova Gud?

For det første må vi ha hjertet fylt med de rette ting, for Jesus Kristus sa: «Hva hjertet flyter over av, det taler munnen.» (Matt. 12: 34) Det betyr at vi må tenke på de ting som er passende og sømmelige. Det krever at vi følger det bibelske råd: «Alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er — gi akt på det!» — Fil. 4: 8.

For å kunne ha disse rosverdige og rette ting i tankene er det nødvendig at en personlig studerer Guds Ord, hvor disse tingene blir framholdt. Men hvis en virkelig skal ha utbytte av et slikt studium, må en foreta det med det rette motiv. Som det sies i det bibelske ordspråket: «Den rettferdiges hjerte mediterer for å kunne svare.» (Ordspr. 15: 28, NW) Hvis vi derfor mediterer i den hensikt å kunne besvare spørsmål som folk stiller om Gud og hans hensikter, vil vår tale virkelig ære Jehova Gud. Den vil gi andre «en nøyaktig kunnskap om sannheten». — 2 Tim. 2: 25, NW.

Hvis vi skal kunne lære å tale på en måte som ærer Gud, må vi foruten å foreta et personlig studium av Guds Ord regelmessig overvære møtene i Guds folks menighet. Den gode veiledning og opplæring vi får på disse møtene, vil hjelpe oss til bedre å kunne besvare bibelske spørsmål. Når vi kan gjøre det, gir det oss en god følelse. Det er som det sies i det bibelske ordspråket: «En mann gleder seg når hans munn kan gi svar, og hvor godt er ikke et ord i rette tid!» — Ordspr. 15: 23.

Bønn er også av stor betydning når vi skal lære å tale på en måte som ærer Gud. Den kristne apostelen Paulus oppfordret andre til å be for ham, slik at ’det måtte gis ham ord, så han med frimodighet kunne kunngjøre evangeliets hemmelighet’. (Ef. 6: 19) Ved en tidligere anledning ba apostlene og andre disipler også om at de måtte få frimodighet til å tale sannheten: «Og nå, Herre! . . . gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet.» — Ap. gj. 4: 29.

Guds svar på denne bønnen viser tydelig at den behaget ham. Bibelen sier at da apostlene var ferdig med å be, «skalv det sted hvor de var samlet, og de ble alle fylt med den Hellige Ånd, og de talte Guds ord med frimodighet». (Ap. gj. 4: 31) En bør altså ikke glemme at bønn er en viktig faktor når det gjelder det å lære å tale på en måte som behager Gud.

Vår tale utgjør et grunnlag for dommen

Hvorvidt vi skal oppnå Guds gunst og det evige liv, avhenger for en stor del av vår tale. Så betydningsfullt er det vi sier — det gjelder liv eller død. Vår tale utgjør et grunnlag for dommen. Jesus Kristus viste dette da han sa følgende til de religiøse fariseerne på hans tid: «Jeg sier eder at for hvert unyttig ord som menneskene taler, skal de gjøre regnskap på dommens dag; for etter dine ord skal du kjennes rettferdig, og etter dine ord skal du fordømmes.» — Matt. 12: 36, 37.

Hvor viktig er det derfor ikke at vi tenker over hvordan vi taler! Ærer vi virkelig Gud med vår tale? Det er ikke tilstrekkelig at vår tale er fri for spott, skrik, løgn og sladder. Det er naturligvis viktig at den er det, men det er ikke nok å legge bort slike ting hvis vi ønsker å behage Jehova Gud med vår tale. Det er ikke bare et spørsmål om å avholde seg fra å si noe som Gud fordømmer. Nei, den tale som virkelig ærer Gud, er positiv — den gir uttrykk for det Gud vil at hans tjenere skal si.

Vi kan ikke komme bort fra at Gud ønsker at hans folk skal forkynne evangeliet eller det gode budskap om hans himmelske rike. Jesus Kristus forkynte om «Guds rike» og sa: «Også i de andre byer må jeg forkynne evangeliet om Guds rike; for dertil er jeg utsendt.» (Luk. 4: 43) Jesus pekte også fram til «avslutningen på tingenes ordning» og sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» — Matt. 24: 3, 14, NW.

Hvis vi ønsker å oppnå Guds gunst og evig liv, må vi derfor være klar over at det er nødvendig å følge Jesu Kristi eksempel. Vi må forkynne budskapet om Guds rike slik han gjorde, og ikke skamme oss ved det liv han levde, eller det budskap han forkynte. Som Jesus sa: «Den som skammer seg ved meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg ved når han kommer i sin herlighet.» Ved en annen anledning sa han: «Den som fornekter meg for menneskene, han skal fornektes for Guds engler.» (Luk. 9: 26; 12: 9) Hvor viktig er det ikke da at vi unngår å la noe som helst hindre oss i å kunngjøre Guds hensikter offentlig! Det er den slags tale som virkelig ærer Gud. — Rom. 10: 10.

Tal med overbevisning

Budskapet om Guds hensikter er et meget presserende budskap. Allerede i det første århundre var de kristne klar over hvor presserende det var å kunngjøre det gode budskap om riket, og de gjorde det med frimodighet og overbevisning. Om apostelen Paulus’ forkynnelsesvirksomhet i byen Efesos leser vi: «Han gikk da inn i synagogen og talte frimodig i tre måneder, idet han holdt samtaler med dem og overtydet dem om det som hører Guds rike til.» (Ap. gj. 19: 8) Ja, apostelen Paulus forsøkte å overbevise folk om at Guds rike var menneskenes eneste håp om fred og et godt styre. Vi bør gjøre det samme.

Da Paulus ved en annen anledning talte til kong Agrippa, var hans tale så appellerende at kongen sa: «Det mangler lite i at du overtaler meg til å bli en kristen.» Apostelen Paulus svarte: «Jeg ville ønske til Gud, enten det mangler lite eller meget, at ikke alene du, men også alle som hører meg i dag, måtte bli slik som jeg er.» (Ap. gj. 26: 28, 29) Denne Jesu Kristi apostel ønsket at folk skulle bli sanne tilbedere av Gud. Det var hans hensikt å overbevise dem om Bibelens sannheter. Som kristne forkynnere har vi samme hensikt. Vi ønsker å overbevise folk om at de bør tilbe Gud i samsvar med hans vilje og frigjøre seg fra falsk religion.

Apostelen Paulus oppnådde gode resultater i sin tjeneste fordi han overbeviste folk ved hjelp av skriftene. Angående hans forkynnelse i Tessalonika sier Bibelen: «[Han holdt] samtale med dem ut av skriftene, og la ut og forklarte at Messias skulle lide og oppstå fra de døde, og sa: Dette er Messias, den Jesus som jeg forkynner eder. Og noen av dem lot seg overbevise.» (Ap. gj. 17: 2—4) Paulus leste ikke bare opp fra skriftene; han resonnerte med folk ut fra det han leste. Han fikk dem til å tenke over tingene. Han forklarte og begrunnet sine uttalelser ved hjelp av skriftene.

Hvis din tale virkelig skal ære Gud, må du følge dette apostoliske eksempel. Når ditt sinn og hjerte er blitt fylt med de gode tingene i Guds Ord, må du tale overbevisende med andre om det du har lært. Når du bruker din taleevne på denne måten, vil du kunne oppnå evig liv i Guds rettferdige, nye ordning. Bestem deg derfor for å forkynne Guds hensikter på en effektiv måte ved enhver anledning. Bestreb deg på å oppnå den belønning som Gud holder fram for dem som ærer ham med sin tale.