Madagaskar undertrykker tilbedelsesfriheten

I VÅR tid da forbrytelser og voldshandlinger stadig tiltar, trenger alle land mer enn noensinne fredsommelige borgere, mennesker som respekterer sin nestes rettigheter og adlyder landets lover.

Jehovas vitner er slike mennesker. De har en sterk kjærlighet til Gud og sine medmennesker og har stor respekt for myndighetene. De lærer sine barn, og andre også, å følge de høyeste og beste moralnormer som finnes. I mange land hvor det har vært Jehovas vitner i mange år, blir de derfor sett på som den slags borgere et land i høyeste grad trenger i denne tiden, som er så sterkt preget av hat, drap, opptøyer og kriminalitet.

Hva slags mennesker ville du ha ønsket å ha i ditt land hvis du hadde sittet i regjeringen? Ville du ikke ønsket å ha mennesker som er fredsommelige, og som har respekt for myndighetene? Jo, det vil være rimelig at du ønsket det. Det ville være forbrytere, anarkister, narkomaner og slike som ringeakter både Guds og menneskers myndighet, som ville være uønsket.

Lovlydige mennesker verden over blir derfor sjokkert når en regjering utsteder dekreter som forbyr dens mest fredsommelige undersåtter å fortsette sin virksomhet. De finner det vanskelig å forstå en slik tragisk situasjon, særlig når det er tale om en regjering hvis grunnlov garanterer borgerne tilbedelsesfrihet.

Myndighetene på øya Madagaskar har nylig nedlagt et slikt urimelig og uforståelig forbud. Denne store øya utenfor sørøstkysten av Afrika heter offisielt Malagasy-republikken. Landets motto er «Frihet, fedreland, framgang». I betraktning av dette skulle en vente at tilbedelsesfriheten stadig har framgang i dette landet. Men det er faktisk det motsatte som er tilfelle. Malagasy-republikken er i ferd med å oppheve tilbedelsesfriheten!

I juni 1970 undertrykte Malagasy-republikken tilbedelsesfriheten ved å gi alle Jehovas vitners misjonærer i republikken beskjed om at de måtte forlate landet i løpet av noen få dager. Hvorfor hadde det slik hast? Var de farlige forbrytere eller revolusjonære? Nei, men den grunn som ble oppgitt for deportasjonen, var at deres nærvær «utgjør en trusel mot den offentlige ro, orden og sikkerhet». Det ble imidlertid ikke framholdt en eneste kjensgjerning til støtte for denne anklagen.

Jehovas vitners virksomhet forbudt.

Den 8. august 1970 offentliggjorde myndighetene et dekret hvor Jehovas vitners «forening» ble erklært oppløst. Forbudet er ifølge dekretet basert på en forordning som er rettet mot «foreninger og . . . personer som er erklært skyldig i statsfiendtlige handlinger».

Men hvilke «statsfiendtlige handlinger» er det Jehovas vitner har begått? Det ble ikke henvist til noen spesielle handlinger, og ingen av Jehovas vitner ble stilt for retten og anklaget for slike handlinger.

Ringeakt for grunnloven

I dekretet som forbød Jehovas vitners virksomhet, ble det sagt at dette tiltaket ble truffet «i henhold til grunnloven». Men er det sant? Hva sier Malagasy-republikkens grunnlov? I innledningen til grunnloven som ble trykt i Annuaire National for 1970, heter det:

«Idet Malagasys folk stadfester sin tro på Gud og på det opphøyde menneskeverd, fast besluttet på å garantere de fundamentale menneskerettigheter, . . . inspirert av De forente nasjoners universelle menneskerettighetserklæring, erklærer de høytidelig at

«Alle mennesker har de samme rettigheter og plikter, uten forskjell på grunn av opprinnelse, rase eller religion. . . .

«Enhver er garantert tankefrihet, samvittighetsfrihet og frihet til å utøve sin religion, forutsatt at moralen og den offentlige ro og orden blir respektert. Staten beskytter tilbedelsesfriheten.»

Men kan en virkelig si at forbudet mot Jehovas vitners virksomhet gjenspeiler et ønske om å «garantere de fundamentale menneskerettigheter»? Et slikt forbud undertrykker folkets garanterte «frihet til å utøve sin religion». Malagasy-republikken har ikke respektert sin egen grunnlov.

Det er innlysende at dette er en alvorlig sak. Hva vil folk som tenker på å besøke landet, tro når de hører at en gruppe blir nektet frihet til å tilbe i samsvar med Bibelen? Har de noen garanti for at de ikke selv blir berøvet tilbedelsesfriheten av en regjering som velger å bryte sin egen grunnlov? Kan en føle seg trygg i et land som undertrykker slike grunnleggende friheter?

Det Malagasy-republikken har gjort, blir hurtig kjent rundt om i verden. Det gir folk grunn til å tvile på at landet har holdt seg til den menneskerettighetserklæring som er blitt utarbeidet av De forente nasjoner, som det er medlem av.

Ingen trusel mot den offentlige ro og orden eller mot sikkerheten

I de 206 landene hvor Jehovas vitner forkynner Guds rike og gjør kjent andre bibelske sannheter, har de aldri tatt del i opptøyer eller forsøk på å omstyrte en regjering. I sine publikasjoner, som blir utbredt verden over, oppfordrer de tvert om folk til å adlyde myndighetene og vise respekt for landets lover. Deres bibelhåndbok Den sannhet som fører til evig liv, som det er trykt 32 millioner eksemplarer av på 60 språk, oppfordrer til det i kapitlet «Kristen lydighet og loven».

Pressen har ofte kommentert vitnenes orden og gode oppførsel. I forbindelse med et internasjonalt stevne som ble holdt på Colombes stadion ved Paris i 1969, og hvor det var 47 480 deltagere fra 78 land, deriblant Malagasy-republikken, roste den franske presse enstemmig vitnenes gode oppførsel. En kjent avis skrev følgende under overskriften «Gud på stadionet», som var satt over fire spalter:

«’Bror’ Knorr [presidenten for Jehovas vitners verdensorganisasjon] viste i sin redegjørelse at selv om denne verdens regjeringer en dag vil måtte vike for Guds rike, ’gir ikke dette de kristne myndighet til å prøve å omstyrte de nåværende systemer eller til å tilskynde sine medborgere til å være ulydige mot landenes gjeldende lover. Jehovas vitner er ikke anarkister. De betaler sin skatt og samarbeider med politiet for å opprettholde ro og orden’.» Le Monde for 7. august 1969, side 8.

Mennesker som virkelig lever etter Bibelen, er ikke noen trusel mot noen regjering. Og Jehovas vitner, som Collier’s Eneyelopedia uttrykker det, legger «stor vekt på Bibelen». Med hensyn til den innflytelse Bibelen har på vitnene, het det i en artikkel av journalisten M. van Dael i den nederlandske avisen Het Stadsblad, utgaven for Breda og Baronie, i nummeret for 23. november 1967: «For vitnene er Bibelen den bok som all visdom og all sannhet kan hentes fra. Den metoden som anvendes, er nøye forbundet med det system de første kristne brukte for 2000 år siden.» Malagasy-rebublikkens forbud mot Jehovas vitners virksomhet er derfor i virkeligheten et forbud mot Bibelen og mot kristendommen, som vitnene forkynner.

Skriv til regjeringens representanter

Hvis du verdsetter tilbedelsesfriheten og ønsker å hjelpe disse fredsommelige, kristne menneskene til å få tilbake sin fundamentale rett til å tilbe Gud i samsvar med sin samvittighet, oppfordrer vi deg til å skrive et høflig brev til representanter for Madagaskars regjering.

Du kan oppfordre dem til å undersøke kjensgjerningene. Gjør dem oppmerksom på at Jehovas vitner over hele verden er kjent som kristne mennesker som ikke blander seg opp i politikk, og at de overalt viser respekt for det landet de bor i. De viser sin respekt ved at de ikke prøver å «snyte på skatten», ved at de ikke deltar i sammensvergelser mot herskerne eller deltar i politiske stridigheter, og ved at de bygger opp samfunnet ved å undervise folk i Bibelens høye moralprinsipper.

Du ønsker kanskje å oppfordre embetsmennene til å gi akt på den advarsel som ble gitt til Jesu Kristi apostlers religiøse forfølgere: «Hold eder fra disse menn og la dem være i fred! for er dette råd eller dette verk av mennesker, da skal det gå til grunne, men er det av Gud, vil I ikke kunne ødelegge dem. Vokt eder at I ikke må finnes stridende mot Gud!» — Ap. gj. 5: 38, 39.

Malagasy-republikkens grunnlov taler om at folket «stadfester sin tro på Gud». I ditt brev kan du anmode dem om, hvis de virkelig mener dette, å avholde seg fra å kjempe, en håpløs kamp mot Jehova Gud. Du kan gi uttrykk for et ønske om at det så snart som mulig må bli gjort kjent at Malagasy-republikken har opphevet sitt forbud mot Jehovas kristne vitners virksomhet og gitt disse fredsommelige, kristne menneskene den religionsfrihet som landets grunnlov garanterer.

Enhver som verdsetter tilbedelsesfriheten og skriver en amnodning, vil følge spent med for å se hvordan myndighetene reagerer, ikke bare ved det de skriver, men først og fremst ved det de gjør framfor den allmektige Guds dommertrone.

[Ramme på side 191]

REGJERINGSREPRESENTANTER

His Excelleney

President Philibert Tsiranana

Résidence de Mahazoarivo

Tananarive, Malagasy Republic

The Honorable Calvin Tsiébo

Vice-president, Justice

Antaninarenina

Tananarive, Malagasy Republic

The Honorable André Resampa

Vice-president, Interior

Tsimbazaza

Tananarive, Malagasy Republic

The Honorable Jacques Rabemananjara

Vice-president, Foreign Affairs

Ministére des Affaires Etrangéres

Rue Jean-Assolant

Tananarive, Malagasy Republic

Mr. Césaire Rabenoro

Secretary of State for African Affairs

Ministére des Affaires Etrangéres

Rue Jean-Assolant

Tananarive, Malagasy Republic

Mr. Jean-Francois Jarison

Minister of Justice

43, rue George V

Tananarive, Malagasy Republic

Mr. René Rasidy

Tananarive, Malagasy Republic

Mr. Pierre Bora

Director of National Seeurity

Tananarive, Malagasy Republic

His Excellency

Embassy of the Malagasy Republic

2374 Massachusetts Ave. N. W.

Washington, D.C. 20008, U. S. A.

His Excellency

301 E. 47th St.

New York, N. Y. 10017, U. S. A.