Tjeneren som ikke ville tilgi

Denne artikkelen er skrevet spesielt med tanke på at foreldre skal lese den for sine barn

HAR det hendt at noen har vært slem mot deg, slått deg eller snakket til deg på en uvennlig måte? Ble du lei deg for det?

Når noe slikt skjer, bør du da behandle den som gjør dette mot deg, på samme uvennlige måte som han behandler deg? Hva mener du om det?

Mange mennesker er slik at hvis noen slår dem, vil de slå igjen. Men Jesus sa at det ikke er riktig å gjøre det. Han lærte at vi bør tilgi dem som er slemme mot oss.

Men hvordan er det hvis en eller annen er slem eller uvennlig mot oss mange ganger? Hvor mange ganger bør vi tilgi ham? Apostelen Peter ville en gang gjerne få rede på det. Han spurte derfor den store Lærer: ’Må jeg tilgi ham så mye som sju ganger?’

Jesus sa ikke til Peter at det ville være nok å tilgi sju ganger. Han sa: ’Du må tilgi sytti ganger sju ganger,’ hvis han synder mot deg så mange ganger.

Det er mange ganger å tilgi! Vi kan ikke huske at det er blitt gjort urett mot oss så mange ganger, kan vi vel? Det var nemlig det Jesus ville vise. Vi bør tilgi andre om og om igjen. Vi bør ikke forsøke å huske hvor mange ganger andre gjør urett mot oss. Hvis de ber om tilgivelse, bør vi tilgi dem.

Jesus ville vise sine disipler hvor viktig det er å tilgi. Etter at han hadde svart på Peters spørsmål, fortalte han derfor sine disipler en lignelse. Vil du høre den?

Det var en gang en konge. Det var en god konge. Han var svært vennlig. Han lånte til og med penger til sine tjenere når de trengte hjelp.

Men så kom den dagen da kongen ønsket å få pengene sine tilbake. Han kalte derfor sammen de tjenerne som skyldte ham penger, og ba dem om å betale tilbake det de hadde lånt. En av de menn som ble ført fram for kongen, skyldte ham over 60 millioner kroner. Det er mange penger. Det er flere penger enn jeg har hatt i hele mitt liv.

Tjeneren hadde brukt opp kongens penger og hadde ikke noe å betale tilbake med. Kongen befalte derfor at tjeneren skulle selges. Kongen sa også at tjenerens hustru og hans barn og alt det han eide, skulle selges. De pengene som kom inn på den måten, skulle så kongen ha. Hvordan tror du tjeneren følte det?

Han ble svært bedrøvet. Han falt derfor straks ned for kongen med ansiktet mot jorden. ’Vær så snill! Ikke gjør det mot meg,’ sa han bønnfallende til kongen. ’Gi meg mer tid, så skal jeg betale tilbake alt jeg skylder deg.’ Hva ville du ha gjort med tjeneren hvis du hadde vært kongen?

Den gode kongen syntes synd på tjeneren. Han sa derfor til ham at han ikke behøvde å betale tilbake pengene. Han behøvde ikke å betale tilbake en eneste av de 60 millioner kronene som han skyldte. Hvor glad må ikke tjeneren ha blitt!

Men hva gjorde tjeneren så? Jo, han gikk ut og traff en annen tjener som skyldte ham bare 100 kroner. Det er ikke så mange penger sammenlignet med de 60 millioner kronene. Mannen grep sin medtjener om halsen og holdt på å kvele ham. Og han sa til ham: ’Betal tilbake de 100 kronene som du skylder meg.’

Kan du forstå at noen kan gjøre noe slikt? Tjeneren hadde fått ettergitt så mye av kongen. Og nå vendte han om og forlangte at en medtjener skulle betale tilbake 100 kroner. Det var ikke snilt av ham å gjøre det.

Men tjeneren som skyldte de 100 kronene, var fattig. Han kunne ikke betale tilbake pengene med det samme. Han falt derfor ned for føttene til sin medtjener og ba: ’Vær så snill og gi meg mer tid, så skal jeg betale tilbake det jeg skylder deg.’ Burde mannen ha gitt sin medtjener mer tid? Ville du ha gjort det?

Denne mannen var ikke vennlig, slik kongen hadde vært. Han ville ha pengene med det samme. Og fordi hans medtjener ikke kunne betale med det samme, kastet han ham i fengsel. Han ville ikke ettergi ham det han skyldte ham.

Andre tjenere var vitne til alt dette. De likte det ikke. De syntes synd på den tjeneren som ble kastet i fengsel. De gikk derfor til kongen og fortalte ham om det som hadde hendt.

Heller ikke kongen likte det som hadde funnet sted. Han ble svært sint på den tjeneren som ikke ville ettergi gjelden. Han kalte ham derfor til seg og sa: ’Du onde tjener! Etterga ikke jeg deg det du skyldte meg? Burde ikke også du ha ettergitt din medtjener det han skyldte deg?’

Han burde ha lært noe av den måten den gode kongen handlet på. Men han hadde ikke gjort det. Kongen kastet derfor tjeneren i fengsel, hvor han måtte være inntil han hadde betalt tilbake de 60 millioner kronene. Og mens han satt i fengsel, kunne han naturligvis ikke tjene de pengene han måtte ha for å kunne betale sin gjeld. Han måtte derfor bli der til han døde.

Jesus avsluttet denne lignelsen ved å si til sine etterfølgere: ’På samme måte skal også min himmelske Far gjøre med dere hvis ikke enhver av dere av hjertet tilgir sin bror.’ — Matt. 18: 21—35.

Vi står alle i stor gjeld til Gud. Alt godt som vi har, har vi fått av Gud. Vi har fått livet av Gud, men fordi vi gjør det som er galt, kunne han ta det fra oss, Om vi levde aldri så lenge, kunne vi ikke tjene så mange penger at vi kunne betale Gud det vi skylder ham.

Sammenlignet med det vi skylder Gud, er det andre mennesker skylder oss, svært lite. Det de skylder oss, kan sammenlignes med de 100 kronene som den ene tjeneren skyldte den andre. Men det vi skylder Gud, kan sammenlignes med de 60 millioner kronene som tjeneren skyldte kongen.

Gud er meget god, og han vil tilgi oss det vi skylder ham. Men det gjør han bare hvis vi tror på hans Sønn, Jesus, og hvis vi tilgir dem som gjør urett mot oss. Det er noe å tenke på, ikke sant?

Hvis noen derfor er uvennlig mot deg, men senere sier at han er lei for det han gjorde, hva vil du da gjøre? Vil du tilgi ham? Men sett at det gjentar seg mange ganger. Vil du likevel tilgi ham?

Hvis det var vi som boa en annen om tilgivelse, ville vi ønske at han tilgi oss, ikke sant? Vi bør gjøre det samme mot ham. Vi bør ikke bare si at vi tilgir ham, men vi bør virkelig tilgi ham i vårt hjerte. Når vi gjør det, viser vi at vi virkelig ønsker å være den store Lærers etterfølgere.