«Hele Skriften er inspirert av Gud og nyttig»

Bibelens 59. bok — Jakob

Skribent: Jakob (Jesu bror)

Sted skrevet: Jerusalem

Fullført: Før 62 e. Kr.

Omspenner: Ubestemt

Denne artikkelen er et ledd i en artikkelserie hvor Bibelens 66 bøker blir behandlet.

 1. Av hvilken grunn er det blitt reist tvil med hensyn til om det er Jesu halvbror Jakob som har skrevet dette brevet?

«HAN er fra seg selv,» sa Jesu slektninger om Jesus. Mens han var her på jorden, ’trodde heller ikke hans brødre på ham’. Hans brødre, Jakob, Josef, Simon og Judas, ble ikke regnet med blant hans opprinnelige disipler. (Mark. 3: 21; Joh. 7: 5; Matt. 13: 55) Hvordan kan vi så hevde at det var Jesu bror Jakob som skrev den boken i Bibelen som bærer navnet «Jakobs brev»?

 2. Hva er det som viser at Jesu halvbror har skrevet brevet?

² Beretningen viser at den oppstandne Jesus viste seg for Jakob, og det har uten tvil fullstendig overbevist ham om at Jesus var Messias. (1 Kor. 15: 8) Apostlenes gjerninger 1: 12—14 forteller at til og med før pinsedagen var Maria og Jesu brødre sammen med apostlene i en sal i Jerusalem, hvor de hadde kommet sammen for å be. Men kan det ikke være en av de apostlene som het Jakob, som har skrevet brevet? Nei, for i innledningen presenterer skribenten seg ikke som apostel, men som «den Herre Jesu Kristi tjener». Dessuten omtaler Judas i de innledende ordene i sitt brev, som minner om innledningen i Jakobs brev, seg selv som «Jesu Kristi tjener og Jakobs bror». (Jak. 1: 1; Jud. 1) Ut fra dette kan vi med sikkerhet vite at det var Jesu kjødelige halvbrødre Jakob og Judas som skrev de to bibelske bøkene som bærer deres navn.

 3. Hva gjorde Jakob kvalifisert til å skrive dette brevet?

³ Jakob hadde spesielt gode forutsetninger for å kunne skrive et brev med veiledning til den kristne menighet. Han var i høy grad respektert som tilsynsmann i menigheten i Jerusalem. Paulus omtaler «Jakob, Herrens bror» som en av «støttene» i menigheten sammen med Kefas og Johannes. (Gal. 1: 19; 2: 9) At han innehadde en fremtredende stilling, framgår av at Peter straks sendte bud til «Jakob og brødrene» da han var blitt løslatt fra fengslet. Og var det ikke Jakob som førte ordet for «apostlene og de eldste» da Paulus og Barnabas dro til Jerusalem for å få avgjort et spørsmål angående omskjærelsen? Denne avgjørelsen og Jakobs brev blir forresten innledet med den samme hilseformen — enda et tegn på at de ble skrevet av den samme skribenten. — Ap. gj. 12: 17; 15: 13, 22, 23; Jak. 1: 1.

 4. Hva er det som viser at brevet ble skrevet kort tid før år 62 e. Kr.?

⁴ Historieskriveren Josephus forteller at det var ypperstepresten Ananus, en sadduseer og den lengstlevende sønnen til ypperstepresten Annas — en av dem som sørget for at Jesus ble henrettet — som var ansvarlig for at Jakob ble steinet til døde etter den romerske landshøvding Festus’ død og før hans etterfølger, Albinus, overtok embetet, omkring år 62.a Men når skrev Jakob sitt brev? Etter at den hellige ånd ble utgytt i år 33, må det nødvendigvis ha gått en viss tid før kristendommen var så utbredt at Jakob kunne stile sitt brev, som han skrev i Jerusalem, til «de tolv stammer som er spredt omkring i landene». (Jak. 1: 1) Det må også ha gått en tid før de foruroligende forhold som omtales i brevet, hadde utviklet seg. Dessuten viser brevet at de kristne ikke lenger besto av små grupper, men at de var organisert i menigheter med modne «eldste», som kunne be for og hjelpe de svake. Det hadde også gått tilstrekkelig lang tid til at en god del selvtilfredshet og formalisme hadde kunnet snike seg inn blant de kristne. (Jak. 2: 1—4; 4: 1—3; 5: 14; 1: 26, 27) Det er derfor mest sannsynlig at Jakob skrev sitt brev på et sent tidspunkt, kanskje like før sin død i år 62, hvis Josephus’ beretning er sann.

 5. Hva er det som viser at boken er autentisk?

⁵ Med hensyn til ektheten av Jakobs brev kan det nevnes at brevet finnes i flere håndskrifter, nemlig Det vatikanske manuskript nr. 1209, Det sinaittiske manuskript og Det alexandrinske manuskript. Det finnes dessuten i minst ti gamle kataloger fra tiden før kirkemøtet i Kartago i 397.b Det ble i stor utstrekning sitert av kirkelige skribenter i det fjerde århundre. Jakobs brev er fullstendig i harmoni med den øvrige delen av de inspirerte skrifter.

 6. a) Hvilke forhold tilskyndte Jakob til å skrive dette brevet? b) Hvordan utfyller Jakob det Paulus sier angående tro, i stedet for å motsi ham, slik som noen hevder?

⁶ Hvorfor skrev Jakob dette brevet? En omhyggelig undersøkelse av brevet viser at visse forhold i menighetene skapte vanskeligheter blant brødrene. De kristne normer var i ferd med å bli senket, og det i en slik grad at noen var blitt «utro» og hadde gjort seg til venner av verden. Enkelte, som har vært ivrige etter å finne selvmotsigelser i Bibelen, har hevdet at Jakobs brev, som oppmuntrer til å vise tro ved hjelp av gjerninger, er i strid med det Paulus skriver om frelse ved tro ikke ved gjerninger. Sammenhengen i Jakobs brev viser imidlertid tydelig at Jakob sikter til tro som støttes av gjerninger og ikke bare består i ord, mens det Paulus sier, viser at han taler om lovgjerninger. Jakob utfyller i virkeligheten det Paulus sier, ved at han går et skritt videre for å vise hvordan troen kommer til uttrykk. Jakobs veiledning er ytterst praktisk, ettersom den tar for seg de kristnes problemer i det daglige liv.

 7. Hvordan etterligner Jakob Jesu undervisningsmetoder, og hvilken virkning har det?

⁷ Illustrasjoner fra det daglige liv, med dyr, skip, bønder og planter og så videre, gir beretningen farge og understreker det Jakob sier angående tro, tålmodighet og utholdenhet. Det at Jakob på den måten etterligner Jesu effektive undervisningsmetode, gjør hans veiledning meget kraftfull. Dette brevet viser hvor klart Jakob forsto hvilke motiver som driver menneskene.

INNHOLDET AV JAKOB

 8. Hva vil tålmodig utholdenhet føre til, men hva vil urett begjær føre til?

⁸ Vis tålmodig utholdenhet som «ordets gjørere» (1: 1—27). Jakob innleder sitt brev med noen oppmuntrende ord: «Akt det for bare glede, mine brødre, når I kommer i allehånde fristelser.» Ved tålmodig utholdenhet vil de bli fullkomne og hele. Hvis noen mangler visdom, da bør han be Gud om visdom, ikke tvilende, slik at han ligner havsbølgen, som drives og kastes av vinden, men i tro. Den ringe skal bli opphøyd, men den rike skal forgå som blomst på gress. Lykkelig er den som holder ut i fristelse, for han skal få «livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham». Gud frister ikke menneskene med onde ting for å få dem til å falle. Det er vårt eget urette begjær som unnfanger og føder synd, noe som igjen fører til død. — 1: 2, 12.

 9. Hva innbefatter det å være «ordets gjørere», og hvilken form for gudsdyrkelse godkjenner Gud?

⁹ Hvor kommer alle gode gaver fra? Fra «lysenes Fader», som aldri forandrer seg. «Etter sin vilje,» sier Jakob, «har han født oss ved sannhets ord, for at vi skal være en førstegrøde av hans skapninger.» De kristne skal derfor være snare til å høre, sene til å tale og sene til vrede, og de bør avlegge all urenhet og all ondskap og ta imot frelsens ord, som er innplantet i dem. «Vær ordets gjørere, og ikke bare dets hørere.» For den som skuer inn i frihetens fullkomne lov som i et speil og holder ved med det, «han skal være salig [lykkelig, NW] i sin gjerning». Et menneskes gudsdyrkelse er forgjeves hvis det ikke holder sin tunge i tømme, men «en ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: Å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden». — 1: 17, 18, 22, 25, 27.

10. a) Hvilken forskjell bør ikke gjøres i menigheten? b) Hvilken forbindelse er det mellom tro og gjerninger?

¹⁰ Troen fullendes ved gjerninger (2: 1—26). Brødrene gjør forskjell på folk og foretrekker de rike framfor de fattige. Men er det ikke slik at ’Gud har utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til Riket’? Er det ikke de rike som underkuer dem? Brødrene bør oppfylle den kongelige lov: «Du skal elske din neste som deg selv,» og sky partiskhet. De bør også vise barmhjertighet, for i forbindelse med loven er det slik at den som snubler i én ting, han er blitt skyldig i alt. Tro uten gjerninger er nytteløs. En slik tro kan sammenlignes med det å si til en bror eller søster som er i nød: ’Varm deg og mett deg,’ men ikke gi ham eller henne noen praktisk hjelp. Kan tro vises uten gjerninger? Ble ikke Abrahams tro fullkommen ved gjerninger da han ofret Isak på alteret? På lignende måte ble skjøgen Rahab «rettferdiggjort ved gjerninger». Troen er således død uten gjerninger. — 2: 5, 8, 16, 19, 25.

11. a) Hvilke illustrasjoner benytter Jakob når han advarer angående bruk av tungen? b) Hvordan kan de kristne legge visdom og forstand for dagen?

¹¹ Tungen bør styres, slik at den kan lære andre visdom (3: 1—18). Brødrene skal være varsomme med å bli lærere, for at de ikke skal få en tyngre dom. Alle snubler i mange ting. Akkurat som et bissel styrer en hests kropp og et lite ror styrer et stort skip, så har tungen, som er et lite lem, stor makt. Den er som en ild som kan sette en stor skog i brann! Det er lettere å temme ville dyr enn å temme tungen. Med den velsigner menneskene Jehova, og med den forbanner de sine medmennesker. Dette er ikke som det bør være. Gir vel en og samme kilde både søtt og beskt vann? Kan et fikentre bære oljebær eller et vintre fiken? Eller kan en salt kilde gi søtt vann? Jakob spør: «Hvem er vis og forstandig blant eder?» La ham vise det i gjerninger sammen med saktmodighet og unngå stridigheter og kjødeligsinnet skryt, som er imot sannheten. For «den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil [ikke partisk, NW], uten skrømt». — 3: 13, 17.

12. a) Hvilke urette forhold eksisterer i menigheten, og hva er årsaken til dem? b) Hvilken innstilling bør unngås, og hvilken egenskap bør en framelske for å oppnå Jehovas godkjennelse?

¹² Unngå kjødelige lyster og vennskap med verden (4: 1—17). «Hvorfra kommer all striden iblant eder?» Jakob besvarer selv sitt spørsmål: «Er det ikke av eders lyster?» De har urette motiver. De som vil være verdens venner, er «utro» og blir Guds fiender. Jakob sier derfor: «Stå djevelen imot, og han skal fly fra eder; hold eder nær til Gud, og han skal holde seg nær til eder!» Jehova skal opphøye de ydmyke. De kristne bør derfor slutte med å dømme hverandre. Og ettersom ingen kan være sikker på at han vil være i live den neste dag, bør han si: «Om Herren vil, så blir vi i live, og vi skal gjøre dette eller hint.» Overmot er ondt. Og det er synd å vite å gjøre godt og ikke gjøre det. — 4: 1, 4, 7, 8, 15.

13. a) Hvorfor blir det ropt ve over de rike? b) Hvordan illustrerer Jakob behovet for tålmodighet og utholdenhet, og hva vil det å ha disse egenskapene føre til?

¹³ Lykkelige er de som holder ut i rettferdighet! (5: 1—20). ’Gråt og jamre eder, I rike!’ sier Jakob. Rusten på deres rikdom skal være et vitnesbyrd imot dem. Herren Sebaot har hørt ropene fra høstfolkene hvis lønn de har forholdt. De har levd i vellevnet og etter sine lyster og har domfelt og drept den rettferdige. Brødrene bør imidlertid i betraktning av Herrens nær forestående gjenkomst vise tålmodighet, akkurat som bonden som venter på sin høst, og ta profetene, «som talte i Herrens navn», til forbilde. Lykkelige er de som er tålmodige og holder ut. De bør huske på Jobs tålmod og den utgang Herren gjorde, for «Herren er overmåte miskunnelig og barmhjertig». — 5: 1—6, 10, 11.

14. Hvilken avsluttende veiledning blir gitt angående det å bekjenne synder og angående bønn?

¹⁴ De bør slutte med å sverge. I stedet bør deres ja bety ja og deres nei bety nei. De bør åpent bekjenne sine synder og be for hverandre. Som Elias’ bønn viser, ’har en rettferdig manns bønn stor kraft i sin virkning’. Hvis noen har fart vill fra sannheten, vil den som får ham til å vende om, ’frelse en sjel fra døden og skjule en mangfoldighet av synder’. — 5: 16, 20.

HVORFOR DEN ER NYTTIG

15. Hvordan anvender Jakob de hebraiske skrifter? Nevn eksempler.

¹⁵ Selv om Jakob bare nevner Jesu navn to ganger (1: 1; 2: 1), benytter han ofte på en praktisk måte Mesterens lære, noe en omhyggelig sammenligning av Jakobs brev med Bergprekenen viser. Samtidig forekommer Jehovas navn 13 ganger (New World Translation), og hans løfter blir framhevet som belønninger for de kristne som bevarer sin tro. (Jak. 4: 10; 5: 11) Jakob henter gang på gang illustrasjoner og passende sitater fra de hebraiske skrifter for å underbygge sin praktiske veiledning. Han viser hvor sitatene er hentet fra, ved at han bruker slike uttrykk som «etter Skriften», «Skriften ble oppfylt» og «Skriften taler» og så anvender disse skriftstedene på de kristnes livsførsel. (Jak. 2: 8, 23; 4: 5) Når Jakob skal forklare forskjellige punkter i sin veiledning og bygge opp troen på Guds Ord som et harmonisk hele, henviser han på en enestående måte til beretningene om Abrahams troshandlinger, om hvordan Rahab viste sin tro ved gjerninger, om Jobs trofaste utholdenhet og om Elias, som satte sin lit til bønn. — Jak. 2: 21—25; 5: 11, 17, 18; 1 Mos. 22: 9—12; Jos. 2: 1—21; Job 1: 20—22; 42: 10; 1 Kong. 17: 1; 18: 41—45.

16. Hvilke råd og advarsler gir Jakob, og hvorfra stammer denne praktiske visdom?

¹⁶ Det vil være til uvurderlig hjelp å studere Jakobs veiledning om å være Ordets gjørere og ikke bare dets hørere, om å fortsette å bevise sin tro ved rettferdige gjerninger, om å finne glede ved å utholde forskjellige prøvelser, om å fortsette å be Gud om visdom, om alltid å gå til ham i bønn og om å praktisere den kongelige lov: «Du skal elske din neste som deg selv.» (Jak. 1: 22; 2: 24; 1: 2, 5; 4: 8; 5: 13—18; 2: 8) Jakob kommer med sterke advarsler mot å lære villfarelse, å misbruke tungen, å gjøre forskjell på menighetens medlemmer, å hige etter sanselige nytelser og å sette sin lit til den forgjengelige rikdom. (Jak. 3: 1, 8; 2: 4; 4: 3; 5: 1, 5) Jakob gjør det meget klart at vennskap med verden betyr åndelig utroskap og fører til fiendskap med Gud, og han definerer den praktiske form for tilbedelse som er ren i Guds øyne: «Å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.» (Jak. 4: 4; 1: 27) En slik praktisk og lett forståelig veiledning er nettopp hva en kunne vente at en «støtte» i den første kristne menighet ville gi. Den vennlige veiledning brevet inneholder, er også til hjelp for de kristne som lever nå i det urolige 20. århundre, for det er «den visdom som er ovenfra», som frambringer «rettferdighets frukt». — Jak. 3: 17, 18.

17. Hvilken sterk grunn til å være utholdende og gjøre troens gjerninger framholder Jakob?

¹⁷ Jakob var ivrig etter å hjelpe sine brødre til å nå sitt mål, liv i Guds rike. Derfor ber han dem inntrengende: «Vær da tålmodige, brødre, til Herren kommer!» De vil være lykkelige dersom de fortsetter å holde ut i fristelse, for det at de oppnår Guds godkjennelse, betyr at de vil «få livsens krone, som Gud har lovt dem som elsker ham». (Jak. 5: 7; 1: 12) Idet Jakob øyensynlig har Jesu ord i Lukas 22: 29 i tankene, sier han også: «Hør dog, mine elskede brødre: Har ikke Gud utvalgt dem som er fattige på verdens gods, til å være rike i troen og arvinger til det rike han har lovt dem som elsker ham?» Guds løfte om livsens krone i det himmelske rike blir framholdt som en sterk grunn til å være utholdende og gjøre troens gjerninger. Dette vidunderlige brevet oppmuntrer alle til å gripe det evige liv i Jehovas nye tingenes ordning, hvor Herren Jesus Kristus, Rikets Ætt, skal være konge. — Jak. 2: 5.

[Fotnoter]