Det folk som setter Guds navn høyere enn sitt eget
1, 2. a) Hvilken religiøs frigjøring har mange i vår tid fått del i? b) Hva sies det i Esaias 12: 3—5, og hvem legger seg disse ordene på hjertet for å oppfylle dem?
HVA kan vi så vente oss av dem som tilhører ’folket for Jehovas navn’? Jo, at de vil betrakte det som en ære å bære Guds navn, at de ikke vil skamme seg over dette navnet, men at de vil lovprise det over hele jorden, både i og utenfor kristenheten. Nå i de «siste dager» av denne verdensordning, da mange i religiøs henseende blir utfridd av kristenheten og resten av den falske religions verdensrike, legger den utfridde levning seg følgende profetiske ord i Esaias 12: 3—5 på hjertet, idet den forstår at den er forpliktet til å oppfylle dem:
2 «Og I skal øse vann med glede av frelsens kilder. Og I skal si på den tid: Takk [Jehova], påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd! Syng [Jehovas] pris, for herlige ting har han gjort! La dette bli kunngjort over hele jorden!»
3, 4. a) Hva har Jehova gjort etter at den salvede levning begynte å være med på å oppfylle denne profetien? b) Hva blir vi tilskyndt til å si i likhet med det kong David sa da han nevnte en av grunnene til at han lovpriste Jehova?
3 Siden den salvede levning av Jehovas kristne vitner begynte å gå inn for å få en andel i oppfyllelsen av denne profetien, har Jehova gjort «herlige ting». Han har seiret! Ved sitt eget navn sørget han for at hans løfte, hans profetiske ord, ble nedskrevet. Ved sitt eget navn støtter han de hellige skrifter. Ved sitt eget navn garanterer han at Bibelen er pålitelig. Enten er Bibelen sann, eller så betyr hans navn ingenting! Men hans ord, hans løfter og hans profetier, viser seg å være sant! Det at han trofast oppfyller sitt ord, viser at han lever i samsvar med sitt navn. Det bringer ære til hans navn. Ja, når han oppfyller sitt ord, går han i virkeligheten lenger enn det som hans navn, som var knyttet til hans ord, hadde fått oss til å vente. Vi blir tilskyndt til å si det samme som kong David i Jerusalem sa da han nevnte en av grunnene til at han lovpriste Jehova:
4 «Jeg vil prise deg av hele mitt hjerte, for gudenes øyne vil jeg lovsynge deg. Jeg vil kaste meg ned foran ditt hellige tempel, og jeg vil prise ditt navn for din miskunnhets og din trofasthets skyld; for du har gjort ditt [talte] ord herlig, mer enn alt ditt navn.» — Sl. 138: 1, 2.
5, 6. a) Hvordan gjør Jehova sitt ord mer herlig enn alt sitt navn? b) Forklar hvordan dette er tilfelle i forbindelse med mange profetier og i forbindelse med frambringelsen av Messias.
5 Hva er det David sier her? Er Guds talte ord herligere og mer opphøyd enn hans navn? Nei! Hvordan kan så Gud gjøre sitt ord mer herlig enn alt sitt navn? På denne måten: Hans betydningsfulle navn, som var knyttet til hans ord, hans løfter og profetier, fikk oss til å vente oss meget av oppfyllelsen. I virkeligheten fullbyrder han sitt ord på en herlig måte, på en måte som er langt mer storslagen enn det hans navns garanti får oss til å vente. Han behøvde ikke å gjøre så mye for å bevise at hans navn er en garanti for at hans ord skal gå i oppfyllelse.
6 Han herliggjør følgelig sitt ord ved å oppfylle det på en langt mer storslagen måte enn vi hadde ventet. «Herlige ting har han gjort!» I mange viktige spørsmål har det for eksempel vist seg at hans profetiske ord ikke bare har fått en første, bokstavelig oppfyllelse, men også en mindre, åndelig oppfyllelse og til og med en større, fullstendig, åndelig oppfyllelse. Legg også merke til at han lovte å frambringe Messias i kong Davids slektlinje. Dette sitt løfte eller ord gjorde han i virkeligheten herlig. Hvordan? Ved at den Messias han frambrakte i Davids kongelige slekt, var mer enn et menneske. Jehova frambrakte en åndelig Messias, en som ble avlet av Jehovas ånd, oppreist fra de døde og opphøyd til udødelig liv og kongelig herlighet ved Guds høyre hånd i himmelen. Akkurat som Jehova utfridde David av hans fienders hånd, utfridde han Jesus Kristus av hans jordiske fienders hånd. Jesu fiender hadde tatt hans liv, men Jehova oppreiste ham fra de døde til himmelsk herlighet. — Sl. 138: 3—7.
7. Hvordan ’fullførte Jehova sin gjerning’ for David og hvordan gjør han dette for Jesus, Davids etterkommer?
7 Jehova oppfylte sine løfter på en måte som langt overgikk Davids forventninger. David kunne tillitsfullt si i den samme salmen: «[Jehova] vil fullføre sin gjerning for meg.» (Sl. 138: 8) Jesus Kristus, kong Davids messianske etterkommer, kan si det samme. Jehova vil fullføre sin gjerning for Jesus, Messias. Han vil ikke la noen av sine løfter og profetier i forbindelse med ham forbli uoppfylt. Vi forstår godt hvorfor David ble tilskyndt til å si til sin himmelske Befrier, Jehova: «For gudenes øyne vil jeg lovsynge deg. . . . for du har gjort ditt ord herlig, mer enn alt ditt navn.» — SI. 138: 1, 2.
Han herliggjør sitt «ord» om den ’store skare’
8. Hva føler den salvede levning seg i likhet med David tilskyndt til å gjøre på grunn av det som har skjedd siden 1914?
8 Føler vi oss tilskyndt til å si noe lignende til den eneste levende og sanne Gud? Den salvede levning av Jehovas kristne vitner ’folket for hans navn’, gjør det. Det han har gjort for dem, og den enestående oppfyllelse som Bibelens profetier har fått siden 1914, viser dem at Jehovas ord, hans løfter og profetier, blir oppfylt på en måte som de aldri hadde ventet. De ser stadig flere beviser for at denne miskunnelige og trofaste Gud oppfylte sitt ord og opprettet sitt himmelske rike ved Davids Sønn, Jesus Kristus, da hedningenes tid endte i 1914. De ser hvilke skritt dette messianske rike nå ubønnhørlig tar med tanke på å hevde Jehovas universelle overherredømme og opphøye hans hellige navn i den kommende «krigen på Guds, den allmektiges, store dag». De har måttet utholde mange trusler og mye forfølgelse siden 1914 fordi de er et ’folk for hans navn’, men fordi Jehova har utfridd og bevart dem fram til nå, gjør de hans navn kjent overalt.
9. Hvilken sang synger den salvede levning, slik det blir vist i Åpenbaringen, kapittel 15, og hvordan lyder denne sangen?
9 Ifølge den siste boken i Guds hellige Ord synger denne salvede levning «Moses’, Guds tjeners sang og Lammets [Jesu Kristi] sang» og sier: «Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du allmektige! rettferdige og sanne er dine veier, du folkenes konge! Hvem skulle ikke frykte, Herre, og ære ditt navn? Du alene er hellig, og alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.» — Åpb. 15: 2—4.
10. Hvem blant alle dem som hører denne sangen, svarer at de ønsker å frykte Jehova og ære hans navn, og hva er de fast besluttet på å gjøre?
10 Utallige mennesker i vår tid hører levningen av ’folket for hans navn’ synge disse ordene: «Hvem skulle ikke frykte, Herre, og ære ditt navn?» Hundretusener av mennesker som hører dette spørsmålet, viser at de har samme syn på det som den salvede levning. De mener at Jehova bør fryktes, og at hans navn bør æres. Åpent og i alle denne verdens falske guders påhør sier de: Det er kanskje slik at det store flertall i vår tid ikke frykter Jehova og ærer hans navn, men vi vil frykte Jehova som den eneste levende og sanne Gud. Vi vil sette hans navn høyere enn vårt eget navn, og vi vil ære hans navn. Hvordan gjør de dette?
11. Hvordan gjør de det?
11 De gjør det ved at de godtar Bibelen, ikke som ufullkomne menneskers ord, men som det den i virkeligheten er, som Guds ord. De tror at den herlige oppfyllelsen av dens profetier om det messianske rike nå nærmer seg sitt høydepunkt. De trer fram for Gud gjennom hans ofrede Lam, Jesus Kristus, og innvier seg helt og fullt til ham. De følger Jesu eksempel og blir døpt i vann. De lar seg døpe i «Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn» og blir derved fullt ut Jesu Kristi disipler. (Matt. 28: 19, 20) De erkjenner at Jehova har et ’folk for sitt navn’ på jorden i vår tid, og holder seg lojalt til dette folket, trass i at det bare består av en liten levning. Sammen med levningen gjør de alle mennesker kjent med Jehovas navn og ærer det. Ved at de på denne måten vitner om Ham, beviser de at de ikke skammer seg over å være Jehovas kristne vitner.
12. a) Hvilke ord i den profetiske sangen ser den salvede levning allerede en oppfyllelse av? b) Hva slags mennesker kommer til å slutte seg til den ’store skare’ og hvilket håp kan de få del i?
12 Denne ’store skare’ av gudfryktige mennesker har kommet fra alle folkeslag. (Åpb. 7: 9, 10) Den salvede levning ser i dette en oppfyllelse av ordene i deres profetiske sang: «Alle folkene skal komme og tilbe for ditt åsyn, fordi dine rettferdige dommer er blitt åpenbart.» (Åpb. 15: 4) Innsamlingen av denne talløse ’store skare’ er ikke avsluttet. Spørsmålet er: Hvem kommer til å slutte seg til denne ’store skare’ før Jehova fullt ut åpenbarer sine rettferdige dommer ved å tilintetgjøre alle de ugudelige i den kommende «store trengsel», som vil bli uten sidestykke? Alle som gjør det, vil være mennesker som setter Guds navn høyere enn sitt eget. De vil være mennesker som med glede følger oppfordringen i Salme 96: 8: «Gi [Jehova] hans navns ære.» De kan få del i den ’store skares’ håp om å overleve den «store trengsel» og komme inn i den rettferdige, nye tingenes ordning, hvor «alt som har ånde», vil love Jehova. — Åpb. 7: 13—15; Sl. 150: 6; 29: 2.