Er Gud sen?
NOEN ganger synes folk at forholdene er så forferdelige at de ikke kan bli stort verre. Overalt møter de farer som berøver dem gleden ved livet. Vi hører ofte noen si: ’Hvorfor gjør ikke Gud noe?’ eller: ’Hvis Gud noen gang skal gjøre noe, hvorfor gjør han det da ikke nå?’
Jehovas vitner har forsøkt å nå alle mennesker med det gode budskap de har funnet i Bibelen om at Gud snart, ja, i den nåværende generasjons levetid, vil gå til handling. (Matt. 24: 34, NW) Mange lytter til det med stor interesse. Bare i løpet av de siste tre årene har nesten en halv million mennesker sluttet seg til dem, og det gode budskap er blitt brakt ut til praktisk talt hvert eneste menneske i de land som tilhører kristenheten. Et stort vitnesbyrd er dessuten blitt avlagt i andre land jorden over.
Men det er mange som tviler på at Gud snart vil gripe inn. De stoler ikke på løftet om hans rike, som blir omtalt så mange steder i Bibelen. De er utålmodige, og de er ikke villige til å erkjenne at Gud har en tidstabell som han går etter i forbindelse med det han gjør. De regner ham for å være sen.
Samtidig fortsetter imidlertid enkelte av de samme menneskene å støtte opp om og stemme på enkelte menn som har ledende stillinger i samfunnet. De fortsetter å sette sin lit til de løfter politikerne kommer med. De er svært tålmodige med denne tingenes ordning og er villige til å vente i årevis når det gjelder den. De sier av og til at det kan ta generasjoner før de anstrengelser menneskene gjør seg i forbindelse med styre og stell, undervisning, den økologiske utvikling og så videre, bærer frukt og alle problemer kan bli løst. Når menn i ledende stillinger kommer til kort med hensyn til å innføre en ny og bedre ordning, velger de nye menn og håper at disse på en eller annen måte skal klare å få tingene inn i rett spor.
Når en sier til disse mennesker at det er Gud som er Overherren, og at det bare kan bli et rettferdig styre ved at hans overherredømme blir utøvd gjennom hans messianske rike, vil noen av dem kanskje si: ’Gud virker gjennom menneskene. Han har overlatt til menneskene å skape en bedre verden.’ Men det er ikke det Bibelen sier. Den sier at Gud vil gripe inn i menneskenes anliggender og opprette en varig regjering, som skal herske fra himmelen. — Dan. 2: 44.
Hvordan kan mennesker som forkaster det Gud sier, vente at Gud skal hjelpe dem? Han er ikke ansvarlig for menneskenes styreform eller for de tiltak som de setter i verk. De har hørt Guds løfte om en utfrielse av menneskeheten ved hans rike, men de har ignorert det til fordel for menneskenes styre. Noen går til og med så langt at de motarbeider kunngjøringen av Guds løfte. Bibelen beskriver deres tenkemåte og sier: «Fordi dommen over den onde gjerning ikke fullbyrdes straks, derfor svulmer hjertet i menneskenes barn, så de drister seg til å gjøre det som ondt er.» — Pred. 8: 11.
Ikke sen, men langmodig
Gud er imidlertid ikke sen. Apostelen Peter skrev: «Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes [bli ødelagt, NW], men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet. 3: 9) Han har bestemt at denne utfrielse av menneskeheten skal finne sted i vår generasjon. (Luk. 21: 32, NW) Det er ingen grunn til å tro at Gud, som har all makt i himmel og på jord, skulle gi et løfte som han ikke kan innfri. En av Jesu Kristi apostler sa at ’Gud ikke lyver’. Og profeten Esaias skrev: «Sett eders lit til [Jehova] til alle tider! For i Herren, [Jehova], har vi en evig klippe.» — Tit. 1: 2; Es. 26: 4.
Hvis vi er klar over at et styre ved mennesker ikke er løsningen på menneskehetens problemer, og i stedet ser hen til Gud og undersøker hans sannhetsord, vil vi forstå at det at han tilsynelatende har nølt med å gripe inn, ikke skyldes senhet. Apostelen sier videre: «Og akt vår Herres langmodighet for frelse.» (2 Pet. 3: 15) Det er virkelig mange i vår tid som har begynt å vandre på frelsens vei. De benytter tiden til å lære om hva Gud har i beredskap for menneskene, og de setter ikke lenger sin lit til denne døende tingenes ordning. De er klar over at det ikke er uten grunn Guds Ord kommer med følgende advarsel: ’Kjøp den beleilige tid; for dagene er onde.’ (Ef. 5: 16) De vet at når Guds tålmodighet er slutt, vil ødeleggelsen av denne tingenes ordning ikke gå sent. Når den kommer, vil det være som når en felle lukkes.
Ville det ikke derfor være bedre om vi ransaket oss selv for å se om vi lever på en måte som er en ny ordning verdig, i stedet for å anklage Gud for å være sen? Er det ikke bedre å legge seg Jesu Kristi råd på hjerte? Etter at Jesus hadde fortalt sine tilhørere om enden på det troløse Jerusalem og om enden på denne tingenes ordning, som skulle komme senere, sa han: «Men vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» — Luk. 21: 34—36.