Tror du det virkelig?

FOLK sier ofte: «Jeg tror det,» når de bare antar at noe er riktig. Dette betyr ikke at de har tenkt å handle i samsvar med det de antar. De er kanskje lik enkelte kristne i det første århundre etter Kristus, som disippelen Jakob skrev følgende til: «Du tror at Gud er én; du gjør vel; djevlene tror det også og skjelver. Og vil du vite det, du dårlige menneske, at troen uten gjerninger er unyttig?» — Jak. 2: 19, 20.

De engler som fulgte en opprørsk handlemåte og derved gjorde seg selv til djevler eller demoner, visste at Gud var til. De var nødt til å tro på ham. Men denne tro tilskyndte dem ikke til å handle i harmoni med Guds vilje.

En tro som har verdi i Jehova Guds øyne, må følgelig være noe mer enn bare det å erkjenne at noe er riktig. En som handler i harmoni med sin tro, viser at den er ekte.

Sann tro tilskynder til handling

Hvis du er et av Jehovas innvigde vitner, tror du at den generasjon som nå lever, befinner seg i sine «siste dager». Du tror at det er presserende å hjelpe andre til å bli godkjente tjenere for Jehova Gud, slik at de kan få overleve den kommende, verdensomfattende «trengsel», som vil markere slutten på de «siste dager». Du tror også at det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst og komme til nøyaktig kunnskap om sannheten». (1 Tim. 2: 4, NW) Kan du si at det som du tror om de «siste dager», den kommende «trengsel» og Guds hensikt med menneskene, tilskynder deg til handling? Viser hele den måten du lever på, at du virkelig tror at dette er de «siste dager», og at folks liv er i fare?

En som er fullstendig hengitt til Jehova Gud og har inderlig kjærlighet til sine medmennesker, handler i samsvar med det han tror på. Han anstrenger seg på det kraftigste for å forkynne Rikets budskap for andre. Det er derfor Jehovas vitner er travelt opptatt i dette arbeidet. Selv i land hvor deres arbeid blir utført under store vanskeligheter på grunn av motstand fra myndighetenes side, slutter de ikke å forkynne det gode budskap om Riket. (Matt. 24: 14) Det samlede antall timer som Jehovas vitner i 11 av disse landene brukte i den offentlige forkynnelsen av Guds Ord det siste året, var i virkeligheten mye større enn året før. Det var også tilfelle i en rekke andre land, deriblant Italia, Japan, Korea, Mexico, Nederland, Nigeria, Spania og Zambia.

Dette vil ikke si at alle som er tilsluttet Jehovas vitner, helt og fullt lever i samsvar med den kjensgjerning at dette er de «siste dager» — nei, ikke engang i de landene vi nettopp nevnte. Selv om Jehovas vitner som samfunn betraktet utretter mye, er det uten tvil enkeltpersoner som kunne gjøre det mye bedre. Er det tilfelle med deg? Den samlede rapport for en rekke land, deriblant Australia, De britiske øyer, De forente stater, Filippinene, og Vest-Tyskland, viser at det ble brukt færre timer i det arbeid som består i å forkynne og gjøre disipler, i fjor enn året før. En kan imidlertid ikke si at Jehovas vitner som gruppe betraktet ikke arbeidet hardt i disse landene. De millioner av timer som ble brukt, viser at de nidkjært benyttet mange anledninger til å hjelpe andre til å ta til seg nøyaktig kunnskap fra Guds Ord. Tok du nidkjært del i dette arbeidet? Hver og en bør ransake seg selv.

Forholdene varierer naturligvis fra land til land og fra menneske til menneske. Vi må imidlertid alle være på vakt hele tiden for at vi ikke skal ødelegge vårt dyrebare forhold til Gud og slutte å handle i samsvar med det som vi vet er sant og rett. Jesus Kristus gjorde sine etterfølgere oppmerksom på faren for å falle i snare før Guds dom blir fullbyrdet. Han sa: «Vokt eder at ikke eders hjerte noen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare! for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord. Men våk hver tid og stund, og be, så I kan være i stand til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!» (Luk. 21: 34—36) Vi må anstrenge oss for å motstå det press som ellers ville få oss til å falle i en dyp, åndelig søvn.

Overdrivelser gjør en åndelig søvnig

Vi må ikke spise og drikke for mye eller overdrive andre nytelser og fornøyelser. Slike overdrivelser sløver ens mentale og åndelige oppfatningsevner og tynger hjertet med skyldfølelse. De får også kjødelige lyster til å fortrenge hjertets gode motiver. De som tillater at kjødelige lyster får herredømme over dem, kan ikke gjøre seg forhåpninger om å bli stående foran Herren Jesus Kristus som godkjente tjenere for Jehova Gud når de «siste dager» kulminerer i den fullstendige ødeleggelse av denne tingenes ordning. — 2 Pet. 3: 11—14.

Selv om en person ikke er en fråtser og en dranker, kan det likevel være at han følger en handlemåte som gjør at han ikke holder seg åndelig våken. Det kan være at han lar atspredelser få en altfor fremtredende plass i sitt liv, og at hans ønske om å hjelpe andre til å komme til nøyaktig kunnskap om Guds sannhet blir svekket. Det er viktig at alle innvigde tjenere for Gud ransaker sin innstilling og sin levemåte.

Spør deg selv: Er det mitt forhold til Gud som virkelig betyr noe for meg? Hvor er mitt hjerte?

Hvis du gjør det som du vet er riktig, har du grunn til å være lykkelig i tjenesten for Gud. Dette er i samsvar med det Guds Ord sier: «Den som skuer inn i frihetens fullkomne lov og holder ved med det, så han ikke blir en glemsom hører, men gjerningens gjører, han skal være salig [lykkelig, NW] i sin gjerning.» — Jak. 1: 25.

Farlig å gjøre seg unødige bekymringer

Det er imidlertid enkelte innvigde tjenere for Jehova Gud som går glipp av en slik lykke, trass i at de ikke legger for stor vekt på mat og drikke eller på atspredelser og fornøyelser. Hva er deres problem? Deres hjerte er blitt ’tynget av timelige bekymringer’, det vil si, de er blitt altfor opptatt av å skaffe seg de nødvendige ting til livets opphold. (Matt. 6: 25—34) De er blitt så opptatt av å skaffe seg mat, klær og et sted å bo at de i sitt hjerte har glemt Jehova Guds forsikring om at han vil skaffe sine tjenere alt det de trenger. Når dette skjer, blir hjertets motiver konsentrert om materielle ting. Ønsket om å dele Jehova Guds storslagne løfter med andre blir trengt i bakgrunnen. Det viktigste i livet blir å planlegge en trygg framtid for en selv og familien. Dette kan føre til at en påtar seg mye ekstraarbeid og går i gang med tidkrevende forretningsforetagender og omfattende byggevirksomhet.

Hva bør du gjøre hvis ditt hjerte noen gang blir tilbøyelig til å lede deg i den retning? Da bør du i bønn tenke over hvor vi befinner oss på tidens strøm. Spør deg selv: Er det fornuftig å leve på en slik måte at en ignorerer det faktum at denne ordning snart vil ende? Er det riktig av meg å ta tid som jeg kunne bruke til å hjelpe andre i åndelig henseende, og bruke den til å skaffe meg ting som jeg egentlig ikke trenger?

Husk at Jehova Gud ikke har lovt å bevare fine hjem og forskjellige eiendeler når denne onde ordning blir ødelagt. Han har lovt å bevare liv. Det som har skjedd tidligere når Jehovas dommer er blitt fullbyrdet, viser dette. Det hjem og de andre eiendeler som Noah og hans familie kan ha hatt, men som ikke kunne tas med i arken, ble ødelagt. Før Jerusalems fall i 607 f. Kr. ble det sagt til profeten Jeremias’ sekretær, Baruk: «Så sier [Jehova]: Se, det jeg har bygd, det bryter jeg ned, og det jeg har plantet, det rykker jeg opp, og så går det med hele jorden. Og du, du attrår store ting? Attrå dem ikke! For se, jeg lar ulykke komme over alt kjød, sier [Jehova]. Men jeg vil gi deg ditt liv til krigsbytte på alle de steder hvor du går hen.» (Jer. 45: 4, 5) De kristne som forlot Jerusalem før ødeleggelsen i år 70 e. Kr., reddet likeledes livet og de få materielle eiendeler som de kunne bære med seg. Alt annet måtte de forlate.

Ja, la oss være tilfredse og glede oss over det Gud gir oss til «krigsbytte» — vårt liv — som vil bli bevart gjennom den kommende ødeleggelsen.

Ville det ikke derfor være uforstandig og farlig å trakte etter materielle ting og forsømme de åndelige? «Kom Lots hustru i hu!» (Luk. 17: 32) Det er mulig at det var det at hun følte seg knyttet til materielle ting i Sodoma, som fikk henne til å være ulydig mot engelens befaling og se seg tilbake, med det resultat at hun mistet livet.

Dette betyr ikke at det nødvendigvis er galt å bygge og skaffe seg materielle eiendeler nå i de «siste dager». Det betyr heller ikke at Guds tjenere skal leve i fattigdom. Hvis en gjør forstandig bruk av sine materielle midler, kan en i virkeligheten få anledning til å bruke mer tid til å fremme åndelige interesser, og det er rosverdig. — Luk. 16: 9.

Når vi setter den sanne tilbedelse på førsteplassen i vårt liv, vil ikke ødeleggelsen av denne tingenes ordning komme uventet på oss. Vi kan da ha den tilfredsstillelse å vite at vi har vært med på å hjelpe mange mennesker til å oppnå liv. Det er virkelig en fin belønning for at vi nidkjært har latt vår tro komme til uttrykk i handling. Hvis du ønsker å oppnå dette, må du ved hele din måte å leve på vise at du tror at vi lever i de «siste dager» for denne tingenes ordning.

[Ramme på side 258]

DE «SISTE DAGER» — INNEN ÉN GENERASJON

1914 DENNE ORDNINGS ENDE

Tiltagende lovløshet

Folk mot folk

Jordskjelv

Hungersnød

Folkene engstes i fortvilelse

Vanskelige tider

Ulydighet mot foreldre

Uten selvkontroll