En minnehøytid

Innbydelse

Den årlige høytid til minne om Jesu Kristi død

Torsdag den 27. mars 1975

Rikets sal for Jehovas vitner

AV ALLE de ting du kunne gjøre etter solnedgang torsdag den 27. mars, er det én som er av største verdi og betydning. Hva er det?

Det er å være til stede ved feiringen av minnet om Kristi Jesu død.

I løpet av de 1900 årene som har gått siden Jesus Kristus døde, har mange hundre millioner dødd. Men minnet om de aller fleste av dem — deres liv, deres gjerninger, ja, til og med deres navn, er blitt glemt. Det er nok så at det i mange land er noen ganske få døde som blir regnet verdige til å bli minnet på bestemte dager hvert år, vanligvis menn som vant berømmelse ved militære eller politiske bragder. Hvorfor er minnet om Kristi Jesu død av så uendelig meget større betydning og verdi? Og hvorfor skal vi minnes ham på denne spesielle dagen mer enn på andre dager?

La oss ta det siste spørsmålet først. I år avmerker den 27. mars (etter solnedgang) begynnelsen til den 14. dag i måneden nisan ifølge den gamle jødiske kalender (en kalender hvor månedene inndeles etter månens vekslende faser). Den 14. nisan var datoen for den årlige feiringen av den gamle påskehøytiden. (2 Mos. 12: 1—3, 6—14) Det var på den dagen i år 33 at Jesus holdt sitt siste måltid med sine disipler og deretter gikk sammen med dem til en hage, hvor han ble arrestert. Før den dagen endte, døde han på en pel, idet han ble henrettet som om han var en dømt forbryter.

Men det å minnes Jesu død betyr mer enn bare å huske at dette hendte, at denne hendelsen har funnet sted. Det betyr å huske betydningen av hans død for hver enkelt av oss og også å huske hva slags person Kristus Jesus var, hans egenskaper og hva hans eksempel bør få oss til å gjøre i vårt eget liv. For å kunne bevare en dyp verdsettelse av alt dette trenger vi å ta oss tid til å gjenoppfriske vår erindring om det.

Apostelen Paulus omtaler noen av fordelene ved å gjøre dette når han skriver: «La oss . . . løpe med utholdenhet i det løp som vi har foran oss, idet vi ser oppmerksomt på vår tros Hovedformidler og Fullender, Jesus. På grunn av den glede som ble satt foran ham, utholdt han en torturpel med forakt for skammen, og har satt seg ned ved høyre side av Guds trone. Ja, gi nøye akt på ham som har utholdt en slik motsigelse av syndere imot deres egne interesser, for at dere ikke skal bli trette og gi opp deres sjeler.» — Heb. 12: 1—3, NW.

Det er særlig den rollen Jesus spilte i forbindelse med Guds hensikter, som gjør at det er av så stor betydning å minnes hans død. Den oppgaven han fikk, brakte ikke politisk eller militær berømmelse, men hadde å gjøre med hele menneskehetens største behov — selve livet. Årsaken til menneskehetens problemer blir omtalt i Bibelen, i Romerne 5: 12: «Synden kom inn i verden ved ett menneske [Adam], og døden ved synden, og døden [trengte således] igjennom til alle mennesker, fordi de syndet alle.»

På grunn av at vår første far, Adam, ble en opprører mot Gud og derfor en synder, overførte han ikke til oss retten til liv, men en dødbringende defekt som har gått i arv fra generasjon til generasjon helt til denne dag. (Sl. 51: 7) Hele menneskeheten trengte derfor en som kunne fjerne denne fordervende, nedarvede synd, en som i virkeligheten kunne gi den en ny start — som om fortiden var blitt utvisket og de nå hadde en ny far, en annen livskilde.

Kristus Jesus dekket dette behov. Som han selv sier: «Menneskesønnen [er ikke] kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.» (Matt. 20: 28) Ettersom vår første far, Adam, forspilte et fullkomment menneskelig liv for oss, kjøpte Kristus Jesus tilbake det som Adam tapte. Han gjorde det for alle mennesker og åpnet derved veien for dem til å gjenvinne fullkomment liv. Han gjorde det ved å gi sitt eget fullkomne menneskeliv som en løsepenge av tilsvarende verdi. Ja, «én er død for alle». Dette var mulig fordi han var et fullkomment menneske, fordi han ble født på jorden ved Guds kraft, idet hans liv ble overført fra himmelen til den unge jomfruen Marias morsliv. — 2 Kor. 5: 15; 1 Tim. 2: 5, 6; Luk. 1: 34, 35.

Hva åpnet hans offerdød muligheten til for alle mennesker? Jo, muligheten til å ta imot denne nye livskilde og dra nytte av alt det han kan gi. Gud ga nemlig sin Sønn rettmessig myndighet til å utslette vår skyld, våre synder, og gi oss en farsarv i form av evig liv, frihet fra slaveri under ufullkommenhet og død. (Heb. 2: 14, 15; Rom. 5: 21) De som oppriktig tror på ham, kan i virkeligheten bli overført til familien til en udødelig far som kan «fullkommen frelse dem som kommer til Gud ved ham». — Heb. 7: 25.

Den rette måten å feire minnehøytiden på

Hvordan bør vi så feire minnet om Kristi Jesu død? Han viste selv den måten det skulle gjøres på — en ytterst enkel måte. Apostelen Paulus skrev under inspirasjon: «For jeg har mottatt fra Herren dette som jeg også har overgitt eder, at den Herre Jesus i den natt da han ble forrådt, tok et brød [usyret brød, som ble brukt i påsken], takket og brøt det og sa: Dette er [betyr, NW] mitt legeme, som er for eder; gjør dette til minne om meg! Likeså også kalken [med vin] etter aftensmåltidet, idet han sa: Denne kalk er [betyr, NW] den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som I drikker den, til minne om meg!» — 1 Kor. 11: 23—25.

Den 27. mars, etter solnedgang, vil Jehovas vitner i over 34 000 menigheter rundt om på jorden ’gjøre dette til minne om ham’. Ikke alle vil forsyne seg av emblemene, brødet og vinen, for Bibelen viser at det bare var dem som Jesus hadde inngått ’en pakt om et rike med’, som han innbød til å forsyne seg av disse emblemene. (Luk. 22: 29, NW) Den viser også at det bare er en levning av disse salvede Rikets arvinger som skulle være på jorden i denne tiden. (Åpb. 12: 17, NW) Jehovas vitners seremoni er i likhet med den som ble innstiftet av Jesus, enkel og fri for omstendelige ritualer, men den opplysende talen som alltid blir holdt i forbindelse med den, gjør det mulig for alle som er til stede, å oppfatte den dype betydning av det som foregår.

Hvis vi anerkjenner Kristus Jesus som det Bibelen viser at han er, «vår eneste hersker og herre», vil vi sikkert ønske å være blant dem som minnes ham i samsvar med hans påbud. (Jud. 4) Over hele verden vil Jehovas vitner i forening gjøre dette den 27. mars, etter solnedgang. Det vil glede dem om du kommer til deres Rikets sal for å feire denne minnehøytiden sammen med dem.