Hensikten med forklarelsen

TROR du at Kristus virkelig skal herske som konge over jorden? Hvis du gjør det, tror du da at han skal herske fra en jordisk eller fra en himmelsk trone? Eller tror du at han bare var et fremragende menneske, en lærer?

Det var for å skaffe til veie et sikkert og pålitelig svar på disse spørsmålene og for å tilveiebringe øyenvitner som hadde et nøyaktig og urokkelig bevis for at hans herredømme virkelig var et himmelsk herredømme, at det syn som forklarelsen var, ble gitt til tre av apostlene, og at det er blitt bevart en nedskrevet beretning om det.

For å forstå hensikten med forklarelsen må vi gå tilbake til en samtale som Jesus hadde med sine disipler bare noen få dager før forklarelsen fant sted. De var til stede da fariseerne og sadduseerne i vantro ba om å få se et tegn, sannsynligvis et tegn som skulle bestå i at Jesus kom synlig med himmelens skyer. Jesus sa imidlertid til disse selviske, onde menneskene at de bare ville få et tegn som var knyttet til jorden, nemlig profeten Jonas’ tegn. — Matt. 16: 4.

Litt senere spurte Jesus sine disipler om hva folk i sin alminnelighet mente: «Hvem sier folk at Menneskesønnen er?» De svarte: «Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.» — Matt. 16: 13, 14.

Etter å ha forhørt seg om folkets mening spurte Jesus: «Men I, hvem sier I at jeg er?» Simon Peter svarte: «Du er Messias, den levende Guds Sønn.» Gud hadde åpenbart dette for apostlene på grunn av den tro de la for dagen, men de trengte å få vite mye mer om Messias, om hva han skulle gjøre, og om den herlighet som Gud ville gi ham. Jesus begynte følgelig å forklare for dem at han måtte gå til Jerusalem og lide meget og bli drept. Peter forsøkte å få ham fra det og sa: «Gud fri deg [vær god mot deg selv, NWl, Herre! dette må ingenlunde vederfares deg!» Den måten Peter reagerte på, viste at han ikke fullt ut forsto at Jesus måtte dø en offerdød, og at han skulle bli oppreist til himmelsk liv. Peter var heller ikke klar over at Riket skulle herske fra himmelen, at det skulle begynne å gjøre det lenge etter apostlenes død, ved tiden for Kristi parousia, det vil si hans usynlige nærvær i herlighet og makt. Jesus irettesatte straks Peter og sa: «Du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» — Matt. 16: 15—23.

Jesus var klar over at hans apostler betraktet hans rike fra et menneskelig synspunkt, ettersom de trodde at han skulle herske fra en jordisk trone. Det var imidlertid nødvendig for disse mennene, som skulle være støtter i den kristne menighet, å bli vitner om sannheten om hans framtidige himmelske nærvær som konge i Riket. (Gal. 2: 9) Ikke på det tidspunkt, men etter hans død og oppstandelse, ville de fastslå denne storslagne sannhet, denne viktige læresetning, i menigheten. Han sa derfor disse betydningsfulle ordene til dem:

«Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, . . . Sannelig sier jeg eder: Noen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.» — Matt. 16: 24—28.

Forklarelsen

Noen få dager senere ble Kristi ord oppfylt. Han tok Peter, Jakob og Johannes med seg opp på et høyt fjell. Han behøvde ikke å ta med seg alle sine apostler. Tre vitner var nok, slik loven krevde det. (5 Mos. 19: 15; 2 Kor. 13: 1) Lukas’ beretning om det som fant sted under forklarelsen, lyder:

«Mens [Jesus] ba, ble hans åsyn annerledes å se til, og hans kledning ble hvit og skinte som lynet. Og se, to menn talte med ham, og det var Moses og Elias; de viste seg i herlighet og talte om hans bortgang [gresk: exodos], som han skulle fullbyrde i Jerusalem. Peter og de som var med ham, var tunge av søvn; men da de ble fullt våkne, så de hans herlighet og de to menn som sto hos ham. Og det skjedde da de skiltes fra ham, da sa Peter til Jesus: Mester! det er godt at vi er her; la oss gjøre tre boliger, en til deg, og en til Moses, og en til Elias! — han visste ikke hva han sa. Som han sa dette, kom en sky og overskygget dem; og de ble forferdet da de kom inn i skyen. Og det kom en røst ut av skyen: Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre! Og da røsten kom, var ingen å se, uten Jesus alene.» — Luk. 9: 29—36.

Synet må ha funnet sted om natten, for de var søvnige, og de kom ikke ned fra fjellet før dagen etter. Men de var våkne da de så forklarelsen. Forestill deg hvor forundret apostlene ble da de så Jesu ansikt skinne som solen og hans klær bli blendende hvite! Da Moses lenge før dette steg ned fra fjellet hvor Gud hadde talt til ham, kunne Moses skjule stråleglansen fra sitt åsyn med et dekke, men den langt større herlighet som omga Kristus, fikk endog hele hans kledning til å stråle og skinne. — 2 Mos. 34: 29—35; jevnfør 2 Korintierne 3: 7—11.

Et bevis for Kristi kommende herlighet

Her ble det like for apostlenes øyne skaffet til veie et bevis for at Jesu nærvær som Konge i Riket skulle være forbundet med himmelsk herlighet. Det at Moses og Elias i synet talte om Jesu bortgang, var også et bevis for at Jesu ydmykende død ikke var noe som skulle unngås, slik Peter hadde ønsket det. I dette tablået representerte Moses, som Gud brukte til å gi loven til Israel, denne lovpakten. Elias representerte de andre profetene. Både loven og profetene hadde kommet med forutsigelser om Kristus, hans liv, hans lidelse, hans offer og hans herlighet. De pekte alle fram til Kristus. Som apostelen Paulus sa: «Loven [er] blitt vår tuktemester til Kristus.» (Gal. 3: 24; Rom. 10: 4) Og en engel sa senere til apostelen Johannes med tanke på de andre profetene: «Det å avlegge vitnesbyrd om Jesus er det som inspirerer til profetering.» — Åpb. 19: 10, NW.

Kristus er også en leder og befrier, slik Moses var det. Han er mellommann for den nye pakt, akkurat som Moses var det for lovpakten. (Gal. 3: 19; Heb. 9: 15) Jehova hadde sagt til Moses: «En profet vil jeg oppreise for dem av deres brødres midte, liksom deg, og jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byder ham. Og enhver som ikke hører på mine ord, som han skal tale i mitt navn, ham vil jeg kreve til regnskap for det.» — 5 Mos. 18: 18, 19; Ap. gj. 3: 22, 23, 26.

Kristus skulle utføre et arbeid i likhet med det arbeid Elias utførte. Profeten Malakias hadde nedskrevet dette løfte fra Jehova: «Se, jeg sender eder Elias, profeten, før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige.» Elias hadde utført et stort arbeid i forbindelse med gjenopprettelsen av den rene tilbedelse. (1 Kong. 18: 25—29, 40) Døperen Johannes gjorde det samme i Israel. (Luk. 1: 17; Matt. 17: 12, 13) Da forklarelsen fant sted, var imidlertid Johannes død. Det at Elias viste seg i synet, var derfor et uttrykk for at Kristus skulle utføre et større arbeid, nemlig gjenopprette den rene tilbedelse for bestandig. Dette må finne sted «før [Jehovas] dag kommer, den store og forferdelige», som vil komme når Gud fullbyrder dommen over falske tilbedere og den nåværende onde tingenes ordning. — Mal. 4: 5, 6.

Synet var så virkelig at Peter begynte å ta del i det som foregikk, tydeligvis overveldet av ærefrykt og verdsettelse. Da han så de to menn i synet som «skiltes fra [Jesus]», ønsket han tydeligvis ikke at de skulle dra sin vei. Han talte derfor om å gjøre boliger, for «han visste ikke hva han sa».

Det som skjedde, var imidlertid et syn, for Moses og Elias var ikke der i virkeligheten. (Matt. 17: 9) Moses var død og befant seg fremdeles i graven. (5 Mos. 34: 5, 6; jevnfør Apostlenes gjerninger 2: 29.) Elias ble tatt opp til himmelen i en gloende vogn, men ikke opp til Guds himmel. Han ble i virkeligheten forflyttet eller overført til en annen oppgave på jorden. Ja, flere år senere skrev Elias, som fremdeles var i live, et profetisk brev til Joram, Judas konge. (2 Krøn. 21: 12) Senere døde Elias, slik tilfelle er med alle mennesker. Hverken han eller Moses ble oppreist til evig liv før Kristus, som er «den førstefødte blant de døde». Jesus sa selv da han var på jorden: «Ingen [er] steget opp til himmelen.» — Åpb. 1: 5; Joh. 3: 13.

Mens Peter ennå talte, kom en sky og overskygget dem. Dette var et bilde på Jehovas usynlige nærvær. (2 Mos. 16: 10; 1 Kong. 8: 10) I et av de tre tilfellene da Jehova lot sin egen røst bli hørt, kom han så med sin egen bekreftelse på at Jesus var Messias, ved å si: «Dette er min Sønn, den utvalgte; ham skal I høre!» — Luk. 9: 35

«Dess fastere har vi det profetiske ord»

For et avgjørende og ærefryktinngytende bevis disse tre apostlene fikk ved denne anledning! Hvor kraftig og overbevisende deres vitnesbyrd om at Kristus var Messias, nå ville bli! De hadde ’ikke smakt døden’ før de fikk se denne oppsiktsvekkende tilkjennegivelse av Kristi framtidige nærvær som konge i Riket. Apostelen Peter skrev over 30 år senere:

«For ikke var det kløktig uttenkte eventyr vi fulgte da vi kunngjorde eder vår Herre Jesu Kristi makt og gjenkomst [parousia, usynlige nærvær i Riket med kongemakt], men vi hadde vært øyenvitner til hans storhet. For han fikk ære og herlighet av Gud Fader, idet en sådan røst kom til ham fra den opphøyde herlighet: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag, og denne røst hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige berg. Og dess fastere har vi det profetiske ord, som I gjør vel i å akte på som på et lys som skinner på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i duers hjerter.» — 2 Pet. 1: 16—19.

Om lag 66 år etter forklarelsen hadde apostelen Johannes tydeligvis fremdeles et levende bilde i sitt sinn av denne hendelsen da han skrev: «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet — en herlighet som den en enbåren sønn har fra sin far — full av nåde og sannhet.» — Joh. 1: 14.

I dag har «morgenstjernen» som Peter talte om, gått opp. Jesus Kristus ble ved utløpet av hedningenes tid i 1914 innsatt på tronen i Rikets herlighet! Hvis vi ’i vårt hjerte har aktet på profetien’, vil det profetiske ord være enda fastere for oss enn det var for apostlene. Kristus har oppfylt det som profetisk var skrevet om ham i loven og i profetene. I likhet med Moses leder han nå sitt folk, og en jord med rettferdige, paradisiske forhold er i vente for dem som nå godtar ham og følger hans ledelse. Gir du nøye akt på det profetiske ord og de ord som ble uttalt av de sanndrue vitner om hans majestet? Skjelner du hans usynlige nærvær som konge i Riket? Hvis du gjør det, er du i en meget begunstiget stilling nå, og du går en vidunderlig framtid i møte.