Det sørgelige resultat av negativ tenkning
Å VÆRE negativt innstilt kan få skjebnesvangre følger, spesielt hvis en er det overfor de ting som har med Gud å gjøre. En som tenker negativt, kan bli bitter, ja, til og med ond.
En slik person kan også være lat og få svært lite gjort. En som er negativt innstilt, har lett for å komme med unnskyldninger for å rettferdiggjøre seg og sin dovenskap. «Den late sier: Det er en løve der ute, jeg kunne bli drept midt på gaten.» — Ordspr. 22: 13.
Bibelen viser hvordan det vil gå med en slik person: «Jeg kom gående forbi en lat manns mark, et uforstandig menneskes vingård, og se, den var helt overgrodd med tistler; nesler skjulte dens bunn, og steingjerdet om den var revet ned. Og jeg, jeg ble det var, jeg ga akt på det; jeg så det og tok lærdom av det: [Sier du:] La meg ennå sove litt, blunde litt, folde mine hender litt og hvile — så kommer armoden over deg som en landstryker, og nøden som en mann med skjold.» — Ordspr. 24: 30—34.
Ordspråket har en åndelig så vel som en bokstavelig anvendelse. Slike mennesker som Ordspråkene beskriver, kan ha hatt den rette ånd og innstilling til å begynne med, men etter hvert utvikler de et negativt syn på rette handlinger og gjerninger. Det er derfor nødvendig for oss å være på vakt, slik at vi unngår å få en slik dårlig ånd. — Ordspr. 4: 23.
Den dårlige tjener
En slik åndelig negativ person eller snarere en slik klasse mennesker blir beskrevet i Jesu lignelse om «talentene». I tidligere artikler her i bladet har vi tatt for oss de to trofaste tjenerne i lignelsen — de som fikk henholdsvis fem og to talenter. Den tredje fikk én talent (en talent var en sølvmynt). Men på grunn av at hans herre ga enhver «etter som han var dugelig til», var ikke denne tjener noe dårligere stilt enn de andre. De andre tjenerne forøkte det beløp som var blitt betrodd dem, med 100 prosent mens deres herre var borte. Den tjeneren som hadde fått utlevert én talent, kunne ha gjort det samme og ha oppnådd sin herres godkjennelse. Han behøvde ikke tjene fem talenter, nei, ikke engang så meget som to.
Men hva var det han gjorde? Lignelsen sier: «Men den som hadde fått den ene, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.» (Matt. 25: 18) At han ikke tjente noe, var hans egen feil. Han anstrengte seg ikke, slik som hans medtjenere gjorde. Hvilken unnskyldning kom han med da hans herre kom tilbake for å holde regnskap? Han beklaget seg med disse ord: «Herre! jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde; derfor ble jeg redd, og gikk bort og gjemte din talent i jorden; se, her har du ditt.» — Matt. 25: 24, 25.
Negativt innstilt som han var, forsøkte denne tjener å rettferdiggjøre seg da han ble krevd til regnskap. Han forsøkte å legge skylden på sin herre. Han beskyldte sin herre for å høste ikke bare på sin egen jord, men også på jord som han ikke hadde dyrket, og for å sanke korn som han ikke hadde strødd eller kastet for å skille det fra agnene. Han hevdet feilaktig at hans herre ikke hadde lidt noe tap ved det han gjorde. Når alt kom til alt, leverte han tilbake den ene talenten han hadde fått. Denne tjeneren var imidlertid troløs fordi han tok imot penger i egenskap av tjener og under forutsetning av at pengene skulle forøkes. Han aksepterte uten tvil alle de fordeler som fulgte med å være en tjener, men han hadde ingen kjærlighet til sin herre eller omsorg for det som hørte hans herre til. Han påførte i virkeligheten sin herre tap.
Herren svarte tjeneren i samsvar med hans egne ord, idet han benyttet tjenerens dårlige unnskyldning til å avsløre ham: «Da svarte hans herre og sa til ham: Du dårlige og late tjener! du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og sanker hvor jeg ikke strødde! derfor burde du ha satt mine penger ut hos pengevekslerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom.» — Matt. 25: 26, 27.
Vår tids late tjener
I tidligere artikler har vi påvist at de to trofaste tjenerne representerer Herren Jesu Kristi trofaste åndsavlede brødre. Den dårlige tjener representerer derfor de åndsavlede, salvede kristne som svikter når det gjelder å ta seg av den «eiendom» som Herren overga sine «tjenere».
Kristenhetens sekteriske kirkemedlemmer har falskelig hevdet at de tjener Herren. De viste imidlertid ingen som helst interesse for Herrens «eiendom» da den første verdenskrig, som de hadde engasjert seg i, endte, og muligheten til å forkynne det gode budskap om Riket jorden over sto åpen. Hva var det de i stedet gjorde? De støttet Folkeforbundet, et verk av mennesker som Kristi kirkers fellesråd i Amerika kalte «det politiske uttrykk for Guds rike på jorden». I dag får de folk til å se hen til og gi sin støtte til De forente nasjoner som verdens håp om fred. De viste at Herrens «eiendom» ikke var blitt overgitt dem, for de hadde ikke bearbeidet det verdensomfattende akerland og frambrakt mennesker som virkelig støttet det opprettede messianske rike. — Es. 9: 6, 7.
Blant de åndsavlede som var knyttet til «den tro og kloke tjener»-klasse, fantes det imidlertid en gruppe som trakk seg tilbake fordi de ikke ville gjøre noe. I 1931, da navnet «Jehovas vitner» ble antatt av den salvede levning som virkelig utførte arbeidet med å forkynne om Guds opprettede rike, hadde disse som var negativt innstilt, dannet forskjellige grupper kjent under forskjellige navn. De forkynte ikke fryktløst Riket og sto ikke fram som vitner for den allmektige Guds navn, Jehova. Ikke nok med det, men de motarbeidet i virkeligheten dem som utførte dette arbeidet. De hadde ingen del i de fryktelige lidelser som Jehovas vitner ble utsatt for i konsentrasjonsleirene, og ble ikke gjenstand for den forfølgelse som vitnene måtte utholde i andre deler av verden. De svarte godt til beskrivelsen!
De som utgjør denne troløse klassen, kan ikke peke på noe bevis for at de har økt Herrens «eiendom» ved å utbre Rikets budskap. De har ikke opplevd den velsignelse det er å få erfare en veldig økning. I årene 1970—1974 var det imidlertid 968 986 som lot seg døpe og sluttet seg til Jehovas vitner i arbeidet med å forkynne om Riket for andre. Beviset for hvem det er Jehova Gud velsigner, er tydelig. De trofaste tror ikke at Jesus Kristus urettmessig høster der han selv ikke sådde da han var på jorden, slik den dårlige «tjener» beskyldte ham for.
Det holdes regnskap
Legg merke til hvilken straff den dårlige og late tjener fikk av sin herre på grunn av sin negative tenkning og fordi han var fryktsom og lat og prøvde å rettferdiggjøre en urett handlemåte. Hans herre sa: «Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talenter! For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal tas endog det han har. Og kast den unyttige tjener ut i mørket utenfor! Der skal være gråt og tenners gnissel.» — Matt. 25: 28—30.
Herren holdt tydeligvis regnskap med tjenerne om natten. I stedet for å få gå inn til sin herres glede ble den dårlige tjener kastet utenfor. Herrens eiendom, som han var blitt betrodd, men ikke hadde satt pris på, ble tatt fra ham og gitt til den tjeneren som hadde vunnet fem talenter, slik at også disse pengene kunne bli forøkt.
I oppfyllelsen kan vi se at alle Kristi salvede «tjenere» får en advarsel. De som tilhører den dårlige «tjener»-klasse, kommer ikke inn til sin Herre og konges glede og får ikke fortsette å tjene ham her på jorden som representanter for et allerede opprettet rike. Denne late tjener får ikke noen ny befaling om å øke antallet av tilhengere av Riket. Når den ’store trengsels’ dødbringende mørke kommer over menneskeheten, vil de som tilhører denne klassen, gråte og skjære tenner sammen med de religiøse hyklere inntil de går til grunne. — Matt. 24: 21.
De trofaste ’tjenerne’ har noe som den dårlige og late «tjener» ikke har. Da de ble overgitt den regjerende konges verdifulle «eiendom» og fikk mulighet til å forøke den, vakte det nidkjærhet og hengivenhet for hans rike hos dem. De er overbevist om at den himmelske Herre fortjener å få flere disipler. De legger kjærlighet og mot for dagen og går ut og gjør disipler av mennesker av alle folkeslag, ikke bare blant jødene, som Kristus arbeidet blant da han var på jorden.
Farlig for alle å ha en negativ innstilling
De som tilhører den ’store skare’, og som har håp om å få leve i evig sunnhet og lykke på jorden under Rikets styre, har den samme innstilling som Herren Jesu Kristi trofaste, salvede «tjenere», som de har sluttet seg til. Som den trofaste salvede klasses medhjelpere legger de i ord og handling kjærlig godhet, verdsettelse, mot og nidkjærhet for dagen. De vet at hvis de begynner å tenke negativt, holde noe tilbake, bli bitre og finne på unnskyldninger for å rettferdiggjøre seg selv, vil de komme i samme stilling som den dårlige og late «tjener». Hvis de hadde en slik innstilling, ville de ikke få overleve den «store trengsel». Hvis noen av dem døde i troløshet nå, ville de dessuten ikke bli oppreist til liv i det paradis som Riket skal skape på jorden. — Åpb. 7: 9—17; Sef. 2: 3.
Vi ser således hvor farlig det er å ha en negativ innstilling til Herrens anliggender. Nå i denne domsperioden vil han ikke la noen som er late eller bare prøver å finne feil, få komme sammen med hans trofaste folk. De som har en slik dårlig innstilling, vil være i samme situasjon som dem Ordspråkene beskriver — de vil være nedbrutt og bare frambringe tistler. De vil miste sin mulighet til å arbeide i Herrens menigheter. ’Armoden vil komme over dem som en landstryker og nøden som en mann med skjold’ — plutselig. Lykkelige er alle de som i dag tenker positivt, og som trofast adlyder Jehovas befalinger gjennom Kristus!