Ha inderlig kjærlighet til hverandre

«Ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder.» — 1 Pet. 4: 8.

1, 2. Hvordan understreker bibelskribenten Johannes hvor viktig det er at vi legger for dagen agápe-kjærlighet i vårt liv?

I sitt første brev til sine medkristne omtaler apostelen Johannes den kjærlighet Gud la for dagen da han sendte sin Sønn for å utfri menneskeheten, og han peker på at de kristne må etterligne denne kjærlighet. Dette er ingen frivillig sak; vi er faktisk forpliktet til å elske hverandre. Han sier: «I elskede! har Gud elsket oss så, da er òg vi skyldige å elske hverandre.» (1 Joh. 4: 11) Johannes framhever her betydningen av Jesu ’nye’ bud. (Joh. 13: 34, 35) De kristne bør utmerke seg ved å vise hverandre kjærlighet. Jehova har selv foregått med det rette eksempel ved å vise sine jordiske barn en kjærlighet som er basert på prinsipper (agápe). Som lydige barn og som Guds tjenere bør vi derfor følge hans eksempel og legge kjærlighet for dagen, ikke bare overfor Jehova Gud, men også overfor hverandre.

² Johannes bekrefter ytterligere denne forpliktelsen og viser hvor alvorlig saken er, i 1 Johannes 4: 20 og 21, hvor han skriver: «Dersom noen sier: Jeg elsker Gud, og han hater sin bror, da er han en løgner; for den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett? Og dette bud har vi fra ham at den som elsker Gud, skal òg elske sin bror.» Det er meget viktig å vise sin kristne bror og søster agápe-kjærlighet, en selvoppofrende kjærlighet, for det er på den måten vi viser at vi elsker Jehova Gud.

 3. Hvilken bror som vi kan se, er det vi skal elske?

³ Hvilken bror som vi kan se, er det vi skal elske? Vi kan ikke bare innskrenke oss til å elske noen av samme rase, samme hudfarge eller samme nasjonalitet, kan vi vel? Nei, vår bror er vår medtjener for Jehova i den stedlige kristne menighet og i en hvilken som helst menighet av Jehovas kristne vitner hvor som helst på jorden. Han er vår bror i troen. (Gal. 3: 26—28) Jehovas kjærlighet gjør oss derfor forpliktet til å vise inderlig kjærlighet til våre kristne brødre og derved godtgjøre at vi er sanne kristne.

 4. Hva anbefaler Paulus i 2 Korintierne 13: 5, og hvilke spørsmål bør derfor alle tenke over?

⁴ Som gruppe betraktet viser Jehovas kristne vitner i vår tid en slik kjærlighet til hverandre. De er ikke inndelt i nasjonale grupper som ligger i strid med hverandre. Det er ikke rasefordommer eller rasehat blant dem. Og dette er som det bør være. Denne organisasjonen har den sanne kristendoms kjennetegn. Men spørsmålet er: I hvilken utstrekning viser vi som enkeltpersoner kjærlighet til våre kristne brødre? Legger vi som enkeltpersoner for dagen sann agápe-kjærlighet til hverandre? Har vi som enkeltpersoner inderlig kjærlighet til hverandre? Hver enkelt bør granske seg selv hva dette angår, ved å gjøre bruk av den norm vi finner i Jehovas Ord. Ja, som Paulus sa: «Ransak eder selv om I er i troen; prøv eder selv!» — 2 Kor. 13: 5.

 5. a) Har de kristne noe valg når det gjelder å vise kjærlighet? b) Hvor mange bør de kristnes kjærlighet omfatte?

⁵ Vi har lært av Jesus og også av Johannes at vi som kristne er nødt til å ha kjærlighet til våre brødre. Vi har ikke noe valg hva dette angår. Kjærlighet er ikke noe vi kan vise bare når det passer oss. Jesu påbud til sine disipler om at de skal elske hverandre, er en kongelig lov, en lov som bør influere på alle våre handlinger. Vi kan heller ikke begrense vår kjærlighet til å omfatte bare noen få nære medarbeidere i menigheten. Nei, vår kjærlighet bør omfatte hele samfunnet av brødre overalt på jorden. Som Peter skrev: «Elsk hele samfunnet av brødre.» (1 Pet. 2: 17, NW) Ja, det er meget viktig at vi ikke begrenser vår kjærlighet, men lar den omfatte hele samfunnet av brødre.

Hvordan kan vi framelske kristen kjærlighet til våre brødre?

 6. Hvordan kan en kristen utvikle evnen til å vise agápe-kjærlighet?

⁶ Når kjærligheten er så viktig i de kristnes liv, hvordan kan vi da utvikle denne egenskapen? I vår tid er det mange i den kristne menighet som ganske nylig har begynt å tilbe Jehova, og det er ikke mer enn rimelig at de ønsker å følge den kongelige lov, det ’nye bud’, som Jesus ga sine etterfølgere. Først må vi naturligvis være klar over at agápe-kjærlighet er en frukt av Guds ånd, noe Paulus påpeker i Galaterne 5: 22. De kristne må derfor søke og følge Guds hellige ånds ledelse i forening med den organisasjon som Jehova benytter på jorden i dag.

 7. Hvorfor er kjennskap til Guds Ord viktig for en som ønsker å utvikle evnen til å vise kjærlighet?

⁷ Dessuten er det av største betydning å kjenne Jehova Gud og hans storslagne egenskaper. I denne forbindelse må de kristne lære hva kjærligheten egentlig innebærer og hvordan den kan legges for dagen overfor deres brødre og medmennesker. Denne kunnskapen får de naturligvis ved å studere Guds Ord privat og sammen med Guds folk på jorden i dag. De kristne må derfor framelske en dyp verdsettelse av alle de sannheter som finnes i Guds Ord, og de må være ivrige bibelstudenter. Vi bør, som Peter sa, «lenges som nyfødte barn etter den åndelige uforfalskede melk». — 1 Pet. 2: 2.

 8. Kommer hjertet inn i bildet? Forklar.

⁸ Naturligvis kommer også ens hjerte inn i bildet, for kjærligheten er først og fremst en egenskap som er knyttet til hjertet. Derfor skrev Peter: «Elsk hverandre inderlig av hjertet.» (1 Pet. 1: 22) Hvis vi har den rette kunnskap om hva agápe-kjærlighet er, og hvordan den kommer til uttrykk, kan vårt hjerte på rette måte bli tilskyndt til å vise kjærlighet, først og fremst til Jehova, kjærlighetens Gud, og dernest til våre brødre og våre medmennesker. Når en kristen har utviklet en slik kjærlighet i sitt hjerte, er det mulig for ham å innvie seg til Jehova, kjærlighetens Gud, og deretter leve i samsvar med sin innvielse ved å holde Jehovas lover og i det daglige liv oppføre seg i harmoni med Guds prinsipper, slik de kommer til uttrykk i hans Ord. — 1 Joh. 5: 3.

 9. a) Hva kan av og til være vanskeligere enn å tilegne seg kunnskap om Bibelen og forkynne? b) Hvor viktig er det at de kristne legger for dagen agápe-kjærlighet i forholdet til sine brødre?

⁹ Noen kristne synes ikke det er så vanskelig å fylle sitt sinn med kunnskap om Jehova og om hans lover og krav, og de har kanskje glede av å gå ut og forkynne det gode budskap om Guds rike for andre. Men det hender at de samme menneskene finner det vanskeligere å leve i samsvar med sannheten og lære å ’elske hverandre inderlig av hjertet’ enn bare å tilegne seg kunnskap om bud, lover og prinsipper og forkynne offentlig. Da må de lære å rette seg etter de prinsipper som gjelder deres holdning, deres oppførsel og deres forhold til andre i menigheten, og det er i denne forbindelse agápe-kjærligheten er så overmåte viktig. Dette innebærer at de kristne må lære å leve i samsvar med hele sannheten i lydighet og av hjertet.

10. Hvilken advarsel kommer Johannes med angående kjærligheten, og hvordan kan de kristne passe på at de lar sin kjærlighet være rettet i riktig retning?

¹⁰ Hvis vi elsker våre brødre, må vi unngå alt som kan bidra til at vi trekker oss vekk fra noen av dem. Vi må være forsiktige så vi ikke begynner å elske det vi ikke bør elske. Derfor kom Johannes i kjærlighet til sine kristne brødre med en advarsel om at de ikke måtte elske verden. Han sa: «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden! Om noen elsker verden, da er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt det som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og storaktighet i levnet, er ikke av Faderen, men av verden.» (1 Joh. 2: 15, 16) Hvis noen begynner å elske verden eller det som er i verden, retter de derfor sin kjærlighet mot noe utilbørlig. De trekker seg på den måten vekk fra sine brødre, som ikke elsker verden eller verdslige ting. Etter kort tid vil de ikke være å finne blant sine brødre på menighetens møter eller i den kristne felttjeneste, men de vil være opptatt med å søke verdslige forbindelser eller verdslige interesser i stedet for å søke sammen med sine kristne brødre. Vi bør derfor være påpasselige med å la vår kjærlighet være rettet i riktig retning og alltid søke selskap med dem som tilber Jehova i likhet med oss selv!

11. a) Hva vil en ekte agápe-kjærlighet hindre oss i å gjøre? b) Hva blir berørt hvis vi ikke legger for dagen sann kjærlighet til våre brødre?

¹¹ En kjærlighet som er basert på prinsipper, bør få oss til å tenke på andre, ikke bare på oss selv og våre egne interesser. Vi bør med andre ord ikke pukke på våre rettigheter uten hensyn til hvordan det kan berøre andre. Vi bør således tenke over hvordan vi er antrukket, hvilken hårfrisyre vi har, og hvilke personlige interesser vi dyrker, og passe på at vi ikke i disse henseender er til bekymring eller anstøt for noen i menigheten. (2 Kor. 6: 3, 6) Vi bør være påpasselige med vår oppførsel, vår uttrykksmåte og vår omgang og ikke bare være opptatt av våre egne ønsker eller interesser, men også av våre brødres interesser, så vi tenker over hvordan det vi gjør og sier, kan virke på dem. (Fil. 2: 4) Det er bra å huske at hvis ikke agápe-kjærligheten utvikler seg hos oss slik den bør, så berører dette vårt forhold til Jehova. Husk Johannes’ ord: «Den som ikke elsker sin bror, som han har sett, hvorledes kan han elske Gud, som han ikke har sett?» — 1 Joh. 4: 20.

La oss etterligne Jehovas kjærlighet

12. Hva slags eksempel har Jehova foregått oss med når det gjelder kjærlighet, og hva råder derfor Peter oss til å gjøre?

¹² Det er også bra å tenke over at Jehova elsker oss alle, og at vi alle er ufullkomne. Jehova begrenser altså ikke sin kjærlighet til noen få i menigheten, men gjennom den kjærlige ordning han har truffet, er han villig til å tilgi oss våre feil og mangler og godkjenne vår kjærlige tjeneste. En inderlig broderkjærlighet som kommer fra hjertet, er basert på sannheten og på en rett erkjennelse av hvor verdifulle våre brødre er i Jehovas øyne. Peter kom med denne formaningen: «Ha framfor alle ting inderlig kjærlighet til hverandre! for kjærligheten skjuler en mangfoldighet av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurr! Etter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde.» (1 Pet. 4: 8—10) Jehova gir altså hver enkelt en gave til å bruke i tjenesten for ham, og han godkjenner vår tjeneste til tross for vår ufullkommenhet, svakhet og utilstrekkelighet. Hvis vi elsker våre brødre slik Jehova elsker oss, bør vi kunne overse deres feil og mangler og lære å samarbeide godt med ALLE i menigheten og la kjærligheten skjule andres feil.

13. Hvordan kan de eldste vise kjærlighet til sine medeldste i menigheten?

¹³ Dette må særlig være tilfelle med de utnevnte eldste i den kristne menighet. Ingen av de eldste bør føle seg mer betydningsfulle enn andre eldste fordi de har vært i Guds organisasjon lenger, eller fordi de har vært utnevnte eldste over et mye lengre tidsrom. De bør heller sette pris på sine medeldste og forstå hvilken betydning og menneskelig verdighet de har i Guds øyne, og de bør respektere deres meninger og tanker som er basert på Guds Ord. Jehova foretar ingen gradering etter hvor lenge de forskjellige har tjent, eller hvor lenge de har vært eldste. De som har vært lenger i Jehovas tjeneste, bør derfor ikke prøve å påtvinge andre eldste sine ideer eller meninger, men bør lære å samarbeide med dem i kjærlighet og respektere dem fordi de har fått en «nådegave» og bruker den som utnevnte eldste.

14. Hvilket råd gir Paulus angående det å samarbeide med de eldste, og hvordan kan dette rådet bli fulgt av alle i menigheten?

¹⁴ Det samme må alle i Guds menighet gjøre når de samarbeider med de eldste. Ikke en av de eldste er fullkommen, og vi må derfor være forsiktige så vi ikke legger for stor vekt på en eldstes feil eller menneskelige ufullkommenheter og blir tilbøyelige til å ta den veiledning eller undervisning han gir ut fra Guds Ord, mindre alvorlig. Vi kan ikke vrake et råd bare fordi det kan være visse eiendommeligheter vi ikke liker hos en bestemt eldste. Nei, vi må overse de feil og ufullkommenheter en eldste har, og heller feste oss ved hans kjærlighet til Jehova og hans nidkjærhet i Jehovas tjeneste, og vi må lære å respektere alle de eldste og samarbeide med dem alle i menigheten. Paulus legger vekt på dette i Hebreerne 13: 17, hvor han sier: «Lyd eders veiledere og rett eder etter dem! for de våker over eders sjeler som de som skal gjøre regnskap, så de kan gjøre det med glede og ikke sukkende; for det er eder ikke til gagn.» Hvor godt det er når brødrene har et nært samarbeid med de eldste og viser dem inderlig kjærlighet på grunn av det gode de utretter!

15. Hvordan kan vi forbinde 1 Timoteus 1: 5 med det å elske hverandre inderlig av hjertet?

¹⁵ Ja, vår kjærlighet til alle våre brødre bør komme fra et rent hjerte, og den bør være helhjertet. Husk hva Paulus sa til Timoteus: «Målet for denne formaning er den kjærlighet som springer fram av et rent hjerte, en god samvittighet og en oppriktig tro.» (1 Tim. 1: 5, NTN) Dette betyr at vårt hjerte blir renset av sannheten, og hvis vi ser at vår kjærlighet til våre brødre er mangelfull på en eller annen måte, bør vi la sannheten rense oss ved at vi bruker Guds Ord flittigere. Et rent hjerte bør få oss til å ha en sunn, oppriktig og positiv innstilling til alle brødrene i menigheten. Vi vil da ha en god samvittighet. Vi vil være sikker på at vi gjør det som er rett. Andre vil da lett kunne se at vi viser ekte kjærlighet, for den vil ikke være påtatt og hyklersk, noe vi bare legger for dagen for syns skyld. Sann kjærlighet er en guddommelig egenskap, en egenskap som er ren og ekte, og som skriver seg fra et godt, rent hjerte.

16. På hvilken måte bør de eldste komme med veiledning hvis de virkelig elsker sine brødre?

¹⁶ De som er eldste i en menighet, kan vise denne inderlige kjærlighet til sine brødre ved å snakke til dem på en hensynsfull måte. I denne forbindelse er det påkrevd med beskjedenhet. En eldste bør ikke være stolt og mene at han er bedre enn andre i menigheten. Hver enkelt i menigheten er verdifull eiendom, et av Jehovas «får». (Joh. 10: 16) Når de eldste snakker med andre og gir dem veiledning, må de derfor tenke på hvordan deres ord eller handlinger vil virke på dem. De bør gi veiledning på en mild og vennlig måte. Galaterne 6: 1 viser at de som vil gi en bror åndelig hjelp, må ha en «saktmodighets ånd». De som ønsker å følge en kjærlig framgangsmåte, prøver altså oppriktig å hjelpe andre og ikke heve seg over dem som om de selv skulle være mer betydningsfulle på grunn av sin stilling.

Alle må vise inderlig «agápe»-kjærlighet

17, 18. Hvordan kan vi følge Paulus’ råd om a) å ’vise til rette dem som lever et uordentlig liv’, og b) å ’sette mot i de motløse’?

¹⁷ I 1 Tessalonikerne 5: 14 (NTN) kom apostelen Paulus med gode råd om hvordan vi ALLE i menighetene kan bestrebe oss på å dekke våre brødres behov og på den måten utvide vår kjærlighet til hverandre: «Vi formaner dere, brødre: Vis til rette dem som lever et uordentlig liv.» Her talte han ikke bare til de eldste i menigheten, men til ALLE. Det kan forekomme at vi ser noen i menigheten følge en handlemåte som grenser til urett oppførsel, og da bør vi følge Paulus’ råd om å ’vise til rette dem som lever et uordentlig liv’. Dette betyr ikke at vi skal gi en bror en alvorlig irettesettelse eller kanskje begynne å sladre om det han gjør. Nei, vi bør kjærlig og taktfullt prøve å hjelpe vår bror på en personlig måte og lede ham i riktig retning ved at vi oppmuntrer ham til å gjøre rette gjerninger og til å avholde seg fra å gjøre urette gjerninger. Hvis vi oppdager noe som er svært alvorlig, vil det naturligvis være best å drøfte saken med en av de eldste, som kan gi nødvendig veiledning til den som lever uordentlig.

¹⁸ Paulus skrev også at vi skulle ’sette mot i de motløse’. (1 Tess. 5: 14, NTN) I mange menigheter finnes det eldre og kanskje også uføre mennesker som kan være motløse fordi de ikke klarer å utføre så mye felttjeneste som tidligere. De føler seg kanskje til en viss grad hjelpeløse og synes det er så lite de kan gjøre. Vi kan gi dem den åndelige hjelp de trenger, og vise dem hvor meget alle i menigheten setter pris på deres gode eksempel når det gjelder møtedeltagelse og tjeneste, selv om den er begrenset, og vi kan oppmuntre dem på alle mulige måter.

19. Hvorfor kan en bror være svak i enkelte henseender, og hvordan kan vi ’ta oss av de svake’?

¹⁹ I det samme skriftstedet kommer Paulus også med denne veiledning: «Ta dere av de svake.» Kanskje du har lagt merke til noen som er svak i forkynnelsesarbeidet eller med hensyn til møtedeltagelse. Du kan på en kjærlig måte snakke med slike brødre og prøve å oppmuntre dem, og i noen tilfelle kan du også treffe praktiske tiltak for å hjelpe dem. Kanskje oppdager vi at noen begynner å bli svak i troen, muligens på grunn av spekulasjoner i forbindelse med framtiden. Det er enkelte som stadig stiller spørsmål som det ikke finnes bibelske svar på, og når de eldste eller andre i menigheten ikke kan besvare deres spørsmål, begynner de å tvile på oppfyllelsen av profetiene eller til og med på at Jehova bruker sin organisasjon i vår tid. Hvordan kan vi hjelpe slike svake mennesker? Det er klart at vi kan hjelpe dem til å forstå hvor verdifull menigheten er. Se hvordan Jehova bruker sin organisasjon i vår tid til å få forkynt det gode budskap! Det er dette arbeid Jesus sa måtte utføres, men finnes det noen annen organisasjon som gjør det? (Matt. 24: 14; 28: 19, 20) Jesus sa også at det skulle være en ’tro og klok tjener’-klasse som skulle forsyne Guds folk med åndelig føde, og i vår tid er det bare Jehovas folk som er åndelig velnært på grunn av sin forbindelse med denne «tjener». (Matt. 24: 45, 46) Gjennom denne «tjener» har vi kommet i et nært forhold til Jehova, hans Sønn og hans folk på jorden. Hvor skulle vi gå hen hvis vi skulle forlate Guds organisasjon i dag? Det finnes ikke noe annet sted vi kunne søke til! (Joh. 6: 66—69) Dette er den eneste organisasjon han benytter, og hvis vi er overbevist om dette, bør vi kunne hjelpe andre som er svake i troen.

20. Hva mente Paulus da han sa at vi må være «overbærende mot alle»?

²⁰ Vær overbærende mot alle,» skrev Paulus videre. (1 Tess. 5: 14, NTN) Vår vennlighet og broderkjærlighet bør derfor omfatte alle i menigheten. Vi bør være villig til å overse alles svakheter og ufullkommenheter og være overbærende mot alle, ikke bare mot noen, når vi synes det faller lett. Vi må lære å være tålmodige og ikke lete etter feil og være krevende og kritiske overfor andre. I overensstemmelse med 1 Tessalonikerne 5: 15 vil vi «se til at ingen gjengjelder noen ondt med ondt» og alltid legge «vinn på det som godt er, mot hverandre og mot alle». I vers 13 i samme kapittel sier Paulus: «Hold fred med hverandre!» Vi bør derfor alltid bestrebe oss på å holde fred med våre brødre.

21. Hvordan bør vår kjærlighet komme til uttrykk på kristne møter?

²¹ Vår kjærlighet til våre brødre bør komme til uttrykk og ikke bare være latent. Den bør blant annet gi seg utslag i at vi er hensynsfulle overfor våre brødre. Når vi er på våre menighetsmøter, bør vi for eksempel ikke bare snakke med dem vi kjenner godt, men også være oppmerksom på de nye og de sjenerte eller tilbakeholdne og passe på at vi også hilser på dem og trekker dem med i våre samtaler. På den måten kan vi oppmuntre dem og hjelpe dem til å finne seg til rette og glede seg over samværet med brødrene. Vi bør heller ikke overse barna. Vår kjærlighet bør få oss til å snakke med dem også, og til å rose dem for deres fine innsats i tjenesten for Jehova Gud. Vi bør la dem forstå at vi setter stor pris på det gode eksempel de utgjør på grunn av den felttjeneste de utfører, og den gode oppførsel de har på skolen og hjemme. På den måten kan vi i kjærlighet oppmuntre dem til å fortsette på den rette vei ved å tjene Jehova Gud.

Hvordan kjærligheten kommer til uttrykk på det materielle område

22. a) Hvordan kan vi i visse tilfelle måtte gi uttrykk for vår kjærlighet, og på hvilken måte har Jesus i denne forbindelse foregått med et godt eksempel? b) Nevn noen måter vår kjærlighet kan komme til uttrykk på i materiell henseende.

²² Etter hvert som vi kommer lenger ut i «endens tid» for denne gamle tingenes ordning, forstår vi at vi hele tiden trenger å bli knyttet bedre sammen med kjærlighetens bånd og vise hverandre inderlig kjærlighet. Det kan oppstå situasjoner da vi forstår at våre brødre trenger hjelp, og da er det bra at vi kjenner dem godt og viser dem kjærlighet! Av og til kan det være påkrevd med noe mer enn bare åndelig hjelp. Det kan bli behov for materiell hjelp. Johannes skrev om dette behovet i 1 Johannes 3: 17 og 18. «Men den som har verdens gods og ser sin bror ha trang og lukker sitt hjerte for ham, hvorledes kan kjærligheten til Gud bli i ham? Mine barn! la oss ikke elske med ord eller med tunge, men i gjerning og sannhet!» Hvis vi legger for dagen kjærlighet til våre brødre i materiell henseende, etterligner vi også Jesu gode eksempel. Vi husker at det hendte at han forsynte store folkemengder med materiell føde i tillegg til den åndelige føde han ga dem, slik at de kunne komme trygt tilbake til sine hjem uten å bryte sammen på veien. (Matt. 14: 14—21; 15: 32—38) Av og til vil kanskje også vi kunne vise kjærlighet i materiell henseende. Våre kristne brødre eller søstre kan bli syke. Da kan vi vise dem inderlig kjærlighet ved for eksempel å gå til dem med mat, hjelpe dem med å gjøre rent i huset eller gå ærender for dem. Det kan være andre som trenger hjelp til å komme til møtene, og vi har kanskje bil. Da kan vi vise kjærlighet i praksis ved å la dem kjøre med oss til møtene. Ja, det er så mange måter vi kan praktisere kjærlighet på både nå og i framtiden ved å yte nødvendig materiell bistand.

23. Hva kan vi komme til å måtte gjøre hvis vi har inderlig kjærlighet til våre brødre?

²³ Alle Guds tjenere i vår tid blir stilt overfor problemer, og sannsynligheten taler for at disse problemene vil øke. Vi gjør derfor klokt i å gjøre oss godt kjent med våre brødre og alltid vise hverandre inderlig kjærlighet. Vi vet at vi lever i de «siste dager», og det vet Satan også. Fordi han vet at hans tid er kort, fører han mange problemer over menneskene på jorden. Vi vil alle kunne komme til å stå overfor situasjoner da vårt liv er i fare. I en slik situasjon blir vi kanskje nødt til å vise slik kjærlighet som Jesus viste, og gi vårt liv for våre brødre. Jehovas vitners årbok for 1974 (på engelsk) inneholder fine eksempler på hvordan våre brødre i Nazi-Tyskland i kjærlighet hjalp hverandre under en grusom forfølgelse. De hadde virkelig inderlig kjærlighet til hverandre, og de ga uttrykk for sin kjærlighet både i åndelig og i materiell henseende ved at de hjalp hverandre til å fortsette trofast i Jehovas tjeneste, og ved at de beskyttet hverandre for enhver pris. Vil du gjøre det samme? Vil du i kjærlighet beskytte dine brødre og aldri, nei, aldri forråde dem? I en nær framtid vil vårt liv kanskje være avhengig av at vi nærer en slik kjærlighet til hverandre.

24. Hvorfor trenger ikke de kristne detaljerte regler i alle de situasjoner som krever at de viser kjærlighet til sine brødre?

²⁴ Allerede nå kan vi bygge hverandre opp i agápe-kjærlighetens ånd. Vi trenger ingen regler og bestemmelser som sier oss når vi skal elske hverandre. Husk at Jesu bud om kjærligheten innebærer at vi ikke skal holde noe tilbake, men vise initiativ når det gjelder å legge for dagen kjærlighet til våre brødre til enhver tid. Hvis vi har inderlig kjærlighet til våre brødre, vil vårt hjerte få oss til å yte all mulig hjelp når som helst og hvor som helst det er behov for det. Som sanne kristne vil vi på den måten vise hverandre en enestående kjærlighet, og verden vil kunne legge merke til kjærlighetens kjennetegn.

25, 26. a) Hvordan bør sann kjærlighet virke ifølge 1 Korintierne 13: 4—7? b) Hvorfor er det så viktig at vi elsker hverandre inderlig av hjertet?

²⁵ I 1 Korintierne 13: 4 til 7 gir Paulus en utmerket beskrivelse av hvordan sann kristen kjærlighet bør virke. Han sier: «Kjærligheten er langmodig, er velvillig; kjærligheten bærer ikke avind, kjærligheten brammer ikke, oppblåses ikke, den gjør intet usømmelig, søker ikke sitt eget, blir ikke bitter, gjemmer ikke på det onde; den gleder seg ikke over urettferdighet, men gleder seg ved sannhet; den utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.» Og i vers 8 tilføyer apostelen: «Kjærligheten faller aldri bort.» En slik kjærlighet fordres ikke bare av de eldste og menighetstjenerne, men av alle kristne som i dag kalles Jehovas vitner.

²⁶ Ja, som Paulus sier, «kjærligheten faller aldri bort». De kristne må aldri holde opp med å vise kjærlighet, og det er ingen grense for kjærligheten og ingen lov som kan hemme den. Sann kjærlighet kan praktiseres til enhver tid og på ethvert sted. I Romerne 13: 8 sier Paulus at kjærlighet er det eneste de kristne bør skylde hverandre. Enden på denne tingenes ordning nærmer seg nå raskt. Nå bør vi derfor mer enn noensinne ha «inderlig kjærlighet til hverandre». (1 Pet. 4: 8) Er det ikke så at vi som Guds tjenere håper å få leve sammen i all evighet? Det betyr at vi også bør ønske å elske hverandre i all evighet. Derfor bør vi nå styrke de bånd som knytter oss sammen som kristne, og utvikle evnen til å elske hverandre inderlig av hjertet. På den måten kan vi etterligne vår kjærlige Gud, Jehova.