Nyheter som gir grunn til ettertanke
«En veldig forandring»
● De fleste historikere betrakter 1914 som et vendepunkt for menneskeheten. Det året kom den første verdenskrig i menneskenes historie. En ny bok, «The Great War and Modern Memory» av professor Paul Fussell, kommer inn på noen av de virkninger denne konflikten hadde. I en anmeldelse av denne boken i New York «Times» heter det at «en hel verden av oppfatninger ble tilintetgjort — oppfatninger om uskyld, om ære, om romantikk. . . . Det språk, den moral og de litterære konvensjoner menneskene hadde fram til 1914, strakk nesten ikke til når en skulle beskrive den voldsomme forandring som fant sted, den veldige umenneskelighet som den første fullt ut industrialiserte krig medførte, sier professor Fussell». Anmeldelsen sier videre om denne krigen og om den annen verdenskrig at «disse to krigene i moderne tid medførte en veldig forandring i den moralske og den psykologiske økologi i den vestlige verden. Vi holder fortsatt på med å utforske forandringens omfang og art».
Den massenedslaktning som fant sted i disse krigene, og den frykt de framkalte, stemmer godt overens med Bibelens profeti om at ’folk skulle reise seg mot folk og rike mot rike’, og at det skulle finne sted en omfattende masseødeleggelse ved hjelp av et symbolsk «stort sverd», som står for total krig. — Luk. 21: 10, 26; Åpb. 6: 4.
Vår fantastiske hjerne
● Er menneskene blitt skapt for at de skal leve bare i 70—80 år og så dø? Når en undersøker menneskets hjerne, kommer en til at det ikke kan være tilfelle. En bok som nylig er kommet ut, «How the Brain Works», viser at det «vanligvis blir anslått at det finnes mellom ti og 30 milliarder eller flere» nevroner (nerveceller) i menneskets hjerne. «Hvert menneskes hjerne har således mange flere nevroner enn det finnes mennesker på jorden. Nevronene i hjernen kan danne mangfoldige ganger flere forbindelser enn alle de telefoner som eksisterer — de kommer opp i billioner, opp i tall som er så store at de ikke sier oss noen ting.»
Det er innlysende at menneskets hjerne ble dannet med tanke på at den skulle motta, bevare og bruke langt flere opplysninger enn et menneske kunne ha mulighet for å tilegne seg i løpet av et kort liv på 70—80 år. Ja, det er tydelig at menneskets hjerne er skapt med tanke på evig liv. Bibelen sier at Gud skapte mennesket for at det skulle leve evig, og at Gud nå tilbyr evig liv til dem som tror på ham og på hans løfte om evig liv på en paradisisk jord. — Joh. 17: 3; Åpb. 21: 4.
Færre katolske prester
● Avisen «El Mercurio», som kommer ut i Valparaiso i Chile, kommenterer en «oppfordring til de unge til å ta opp prestegjerningen, som byens erkebiskop har kommet med. Avisen skriver at ifølge erkebiskopen er det i løpet av de siste 12 årene bare blitt ordinert seks nye prester — én annethvert år. I den samme perioden var det 16 prester som døde. Valparaiso har nå en befolkning på 740 000, men bare én prest for hver 4000 innbyggere. Erkebiskopen sier at en i løpet av de neste fem årene bare kan gjøre regning med at det kommer fem nye prester. I 1974 var det 3000 elever som begynte på det fjerde året på den høyere skole i Valparaiso. Men ikke en eneste har søkt om opptagelse ved det katolske seminar. Erkebiskopen sier at situasjonen er ’meningsløs, fortvilt og altfor alvorlig til at den kan ignoreres’. Det som skjer i Chile, er imidlertid bare enda et bevis for at det går tilbake med kristenhetens religionssamfunn verden over.
«Midt i et stormsenter»
● Leo Rosten skrev en artikkel i bladet «Saturday Review» som kastet et visst lys over det ovennevnte problemet. Han sier: «Det er like stor forvirring i våre kirkesamfunn som i våre politiske institusjoner.» Han stiller så spørsmålet: «Hvilken profet, hvilken teolog, hvilken historiker eller hvilken vitenskapsmann kunne ha forutsagt at prester skulle komme til å slutte opp om militante borgerrettsmarsjer, . . . de homoseksuelles åpenlyse kampanje mot fordømmelse, den tiltagende skepsis når det gjelder hvor gyldig eller hvor virkningsfull kirkens lære er, . . . fenomenet ’jazzmesser’ og popmusikk i katedralene . . .? Vi befinner oss midt i et stormsenter. Stormens hastighet og styrke burde overraske de mest verdenserfarne iakttagere.» Som profeten Hoseas sa om israelittene da de vendte seg bort fra Guds Ord og falt fra den sanne tilbedelse: «For vind sår de, og storm skal de høste.» — Hos. 8: 7.