Hvordan vi kan vise tro når vi blir angrepet
«Ingen fristelse har kommet over dere som ikke er vanlig for mennesker. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet mer enn dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for en utvei, slik at dere kan bli i stand til å utholde den.» — 1 Kor. 10: 13, NW.
1. Hvilke spørsmål med hensyn til tro kan vi alle stille oss selv?
HVOR sterk tro har du? Har du så sterk når sterk tro at du kan holde stand når du blir utsatt for vanskeligheter? Ville du kunne stå fast og sette din lit til Jehova hvis du ikke lenger kunne få den maten du foretrekker å spise, og de klærne du liker å ha, og hvis du ikke lenger kunne bo i det huset du er så glad i? Ville du kunne bli kastet i fengsel, miste helsen og til og med stå i fare for å miste livet og likevel ikke miste troen på Guds løfter med hensyn til framtiden? «Ikke alle mennesker er i besittelse av [en slik] tro.» Trofaste kristne vitner for Jehova i vår tid føler det uten tvil slik som apostlene, som sa til Jesus: «Øk vår tro!» — 2 Tess. 3: 2, NW; Luk. 17: 5.
2. Hva kan vi være sikre på med hensyn til motstanden fra Satans side?
2 Noen tenker kanskje: ’Det vil aldri hende meg.’ Jesus advarte imidlertid sanne kristne og sa: «Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres fram for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld. Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde noen av eder døden, og I skal hates av alle for mitt navns skyld.» (Luk. 21: 12, 16, 17) Apostlene, som hørte disse ordene, visste at like sikkert som at solen ville stå opp neste dag, ville denne profetien bli oppfylt på dem og på alle andre Kristi etterfølgere. Jesus sa naturligvis ikke at hver enkelt kristen ville måtte utholde enhver form for forfølgelse. Dette ville komme over Guds folk som gruppe betraktet. Men uansett hvilken angrepsmetode Satan benytter seg av, kan vi være forvisset om at han vil sørge for at «alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt». — 2 Tim. 3: 12.
3. Hvorfor er det fremdeles nødvendig å ha tro?
3 I dag har vi ikke bare profetiske uttalelser. Vi har en historisk beretning som forteller om den forfølgelse Jehovas kristne vitner er blitt utsatt for fra det første århundre av og helt fram til dette år, 1976. De som har studert Romerrikets historie, er godt kjent med den fryktelige beretningen om hvordan de kristne ble revet i stykker av ville dyr mens tusener av Romas blodtørstige borgere kom med begeistrede tilrop fra tribunene. Nå i det 20. århundre er Guds folk fremdeles utsatt for press. Ja, den dag i dag er Jehovas vitners kristne arbeid forbudt i en rekke land. Mange sanne kristne sitter i fengsel, og noen har mistet livet. På en eller annen måte blir alle som tilhører Guds folk, utsatt for krefter som har til hensikt å få dem til å bryte sin ulastelighet. Vi trenger tro for å kunne stå fast.
4. På hvilken måte har Guds folk i vår tid vist stor tro?
4 Det er ingen tvil om at Guds folk i vår tid har den tro som skal til for å bestå prøven. Måtte ikke den håndfull menn og kvinner ved århundreskiftet som tok avstand fra den tradisjonelle religiøse tenkemåte og forkastet læresetninger som i århundrer var blitt forkynt som sannhet, ha tro? Og skulle det ikke tro til for at de få tusener som var samlet på stevnet i Cedar Point i Ohio i USA i 1922, skulle gi akt på oppfordringen: «Forkynn, forkynn, forkynn om Kongen og hans rike»? Ingen på den tiden ville kunne ha forutsett den store økning Guds organisasjon har hatt i dag, slik at det nå er millioner som er tilsluttet den. Og hvem var det som trofast holdt seg til Guds Ord og bevarte sin nøytralitet under den annen verdenskrig, da nasjonalismen blomstret og den som ikke tok et politisk standpunkt, ble betraktet som en fiende av menneskeheten? Jehovas kristne vitner! Helt siden den ringe begynnelse i det første århundre og gjennom hele sin historie nå i vår tid har de ’vandret i tro, ikke i beskuelse’. (2 Kor. 5: 7) Troen fikk dem til å feste lit til det Guds Ord sier, selv om alle andre hånte dens budskap. Den tro disse trofaste har lagt for dagen, er blitt belønnet. Deres tro var ikke forgjeves, og millioner av mennesker i vår tid er nå klar over det.
5. Hva vil kreve tro i framtiden?
5 Men Jehovas vitner vil også i framtiden bli stilt overfor utfordringer som vil kreve tro hvis de skal kunne gå av med seieren når de blir angrepet av Satan. Denne tingenes ordning står nå på ødeleggelsens rand. Vi vet ikke nå akkurat hvor langt Jehova vil la fienden få gå i sitt forsøk på å ødelegge hans folks tro. Vi vet heller ikke nøyaktig hvilke midler han vil benytte for å frelse oss som enkeltpersoner. — Matt. 24; Mark. 13; Luk. 21.
Tro nødvendig når måten utfrielsen vil finne sted på, er ukjent
6. Hvilke forhold som kan oppstå, kan utgjøre en prøve på vår tro?
6 Etter hvert som «endens tid» nærmer seg sin avslutning, kan Guds folk komme opp i situasjoner hvor de ikke vet hvordan de vil bli utfridd. Ja, vi kan komme opp i alvorlige situasjoner da det fra et menneskelig synspunkt ser ut til at det ikke er mulig å unnfly. Noen i vår tid er svært opptatt av hvordan det vil gå med dem neste måned eller neste år, men forholdene kan nå et så kritisk punkt at det vil bli spørsmål om hvorvidt vi vil ha mat, klær og husly og vår frihet og livet i behold neste dag. Hvordan vil vi reagere hvis det ser ut til at det ikke finnes noen utvei? Hvem vil vi sette vår lit til? Vår tro kan komme til å bli stilt på den aller største prøve.
7. Hva var det Paulus var «innvigd» i, som styrket ham?
7 Fra et fengsel i Roma skrev Paulus et brev til en menighet av medtroende i Filippi. I dette brevet forteller han om noe han var «innvigd» i, noe han hadde lært i løpet av omkring 25 år som kristen. Han sa: «Ikke at jeg sier dette av trang; for jeg har lært å nøyes med det jeg har; jeg vet å leve i ringe kår, jeg vet også å ha overflod; i alt og i alle ting er jeg innvigd, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å lide trang; jeg formår alt i ham som gjør meg sterk.» — Fil. 4: 11—13.
8. Hvilke erfaringer som Paulus gjorde, lærte ham noe verdifullt?
8 Mange av dem som tilhører Jehovas folk, har ennå ikke erfart hvordan Jehova kan sørge for dem i trange tider. Dette var noe apostelen Paulus var «innvigd» i, slik beretningen om hans liv gir oss et innblikk i. Les for eksempel 2 Korintierne 4: 8—11, hvor apostelen sier at vi kan komme til å bli kuet, tvilende, forfulgt og nedslått, men «ikke oppgitt . . . ikke tilintetgjort». Les også 2 Korintierne 11: 24—27: «Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag på ett nær; tre ganger ble jeg hudstrøket, en gang steinet, tre ganger led jeg skibbrudd, et døgn har jeg vært i dypet. Ofte har jeg vært på reiser, i farer i elver, i farer blant røvere, i farer fra mitt folk, i farer fra hedninger, i farer i by, i farer i ørken, i farer på hav, i farer blant falske brødre, i strev og møye, ofte i nattevåk, i hunger og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.» Her har vi virkelig en mann som hadde god grunn til å lure på hvordan han skulle klare seg til neste dag. Men som kristen lærte han noe som vi også kan høste gagn av.
9. Hvordan kan vi lære det samme som det Paulus var «innvigd» i?
9 En som gir opp når forholdene blir vanskelige, eller når det ikke er klart hvordan han vil bli utfridd, vil kanskje aldri selv få oppleve hvordan Gud kan gi styrke og skaffe til veie de nødvendige ting i en vanskelig tid, og hvordan han kan sørge for en utfrielse i en tilsynelatende håpløs situasjon. Vi mennesker har lett for å innta en nølende holdning hvis vi ikke kan se nøyaktig hva som vil komme til å skje. Det er her troen kommer inn i bildet. Det er en tro som er så sterk og mektig i sinnet til den som har den, at det som ikke kan oppdages ved hjelp av menneskelige sanser, er en realitet for ham. Han har en sikker garanti, og denne garantien er hans tro. Paulus definerte tro på denne måten: «Tro er den sikre forventning om ting som en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses.» — Heb. 11: 1, NW.
10. a) Hvilken hindring sto israelittene overfor i 1473 f. Kr.? b) Hva befalte Gud dem likevel å gjøre?
10 Et godt eksempel på hvordan Jehova Gud venter at vår tro skal virke, finner vi i forbindelse med beretningen om hvordan israelittene dro inn i det lovte land, en beretning som vi finner i Josvas bok, kapitlene 3 og 4. Det er om våren i år 1473 f. Kr. Israelittene ligger i leir på østsiden av Jordan-elven, like nord for Dødehavet. De har vandret omkring i ørkenen i 40 år, og nå er tiden endelig kommet til at Gud vil la dem få dra inn i det landet som med rette tilhører dem, og erobre det fra deres fiender. Men hvordan skal omkring tre millioner menn, kvinner og barn kunne komme over Jordan med dyr og en mengde ting på denne tiden, da snøsmeltingen finner sted, og da regnet forvandler Jordan til en stri elv som går over sine bredder? Likevel gir Jehova dem befaling om å marsjere rett ut i elven med prestene i spissen. De får samtidig denne forsikringen: «Og så snart prestene som bærer [Jehovas], all jordens Herres ark, står stille med sine føtter i Jordans vann, da skal Jordans vann — det vann som kommer ovenfra — demmes opp, så det står som en vegg.» — Jos. 3: 13.
11. a) Hvilken holdning kunne israelittene ha inntatt? b) Hvordan viste de tro?
11 Hva vil israelittene gjøre? Vil de tenke som så: ’Det er umulig å vade ut i denne strie elven nå. Vi bør vente noen uker inntil vannstanden har sunket. Vi vil ikke at noen av teltene, dyrene eller barna våre skal bli dratt med av strømmen fordi vi forsøker å krysse elven under disse «umulige» forholdene. Hvis Jehova i mellomtiden skulle åpne en vei gjennom vannet, slik som han gjorde ved Rødehavet, vil vi naturligvis gjerne gå over’? La oss lese hva som hendte: «Da nå folket brøt opp fra sine telt for å gå over Jordan, og prestene bar paktens ark foran folket, og de som bar arken, kom til Jordan, og de prester som bar arken, rørte med sine føtter ved den ytterste rand av vannet — men Jordan gikk over alle sine bredder hele høsttiden igjennom — da stanset det vann som kom ovenfra, og sto som en vegg langt borte, ved byen Adam, som ligger tett ved Sartan, og det vann som rant ned til ødemarkens hav — Salthavet — løp helt bort, og folket gikk over midt imot Jeriko. Men prestene som bar [Jehovas] pakts-ark, sto på tørr grunn midt i Jordan uten å røre seg; og hele Israel gikk tørrskodd over, inntil hele folket var kommet vel over Jordan.» — Jos. 3: 14—17.
12. Hva kan vi lære av det eksempel israelittene satte?
12 For en enestående tilkjennegivelse av tro og for et godt eksempel for alle som tilhører Guds folk, under de usikre forhold de kan bli stilt overfor i framtiden! Sett at Jehova i forveien hadde fortalt alle detaljene i forbindelse med hva han vil gjøre, og hvordan han vil gjøre det. Ville det da ha vært behov for å vise tro? Å ha tro betyr å gå på i samsvar med Guds veiledning uansett hvor umulige forholdene kan se ut fra et menneskelig synspunkt. Jehova Gud ønsker å se om vi har nok tro til at vi tør bli våte på føttene, for å si det slik. Hvis vi handler i tro, vil vi så legge merke til hvordan han kan og vil hjelpe oss igjennom det vi står overfor. Det er ikke noe rart at Bibelen taler om den «prøvde egenskap ved deres tro». — Jak. 1: 3; 1 Pet. 1: 7, NW.
Ikke noe bristepunkt
13. Hva er noen av de spørsmål vi kan stille oss i forbindelse med prøvelser?
13 Noen vil kanskje lure på dette: ’Jeg vet at Jehova vil være trofast og støtte sitt folk, men noen ganger er jeg bekymret for meg selv og for hvordan jeg vil reagere når jeg blir utsatt for en viss form for prøver og press. Vil jeg ha den nødvendige styrke? Har jeg en svakhet som kan bli brukt for å få meg til å nå «bristepunktet»?’ Andre sier kanskje: ’Jeg kan utholde hva som helst selv, men jeg har barn, og jeg ville ikke klare å se at det hendte barna mine noe. Jeg tror ikke at jeg kunne holde ut hvis de ble truet på noen måte.’
14. Vil vi bli stilt overfor prøvelser som Guds folk aldri før er blitt stilt overfor? Hvilken forsikring gir Bibelen i forbindelse med fristelser?
14 Apostelen Paulus gir virkelig et oppmuntrende svar til dem som tenker på slike spørsmål. Da han skrev til en menighet av medtroende, repeterte han noen av de ting som førte til at mange av israelittene falt. I 1 Korintierne 10: 7—10 leser vi: «Bli heller ikke avgudsdyrkere, liksom noen av dem, som skrevet er: Folket satte seg ned for å ete og drikke og sto opp for å leke! La oss heller ikke drive hor, liksom noen av dem drev hor og falt på én dag tjuetre tusen! La oss heller ikke friste Kristus, liksom noen av dem fristet ham og ble ødelagt av slanger! Knurr heller ikke, liksom noen av dem knurret og ble ødelagt av ødeleggeren!» Han sa at dette hendte som forbilder for de kristne, og han advarte mot å tro at ’det vil ikke hende meg’. Deretter kom han med en uttalelse som skulle vise seg å bli en av de mest oppmuntrende og trosstyrkende tankene i Bibelen. Han sa: «Ingen fristelse har kommet over dere som ikke er vanlig for mennesker. Men Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet mer enn dere kan tåle, men sammen med fristelsen vil han også sørge for en utvei, slik at dere kan bli i stand til å utholde den.» — 1 Kor. 10: 13, NW.
15. a) Har den kristne ulastelighet et «bristepunkt»? b) Hvordan vil Jehova «sørge for en utvei»?
15 Vet du hva dette verset betyr for trofaste kristne som oppriktig bestreber seg på å gjøre Guds vilje? Hvis du er en slik person, betyr det at hva din ulastelighet overfor Gud angår, finnes det ikke noe «bristepunkt». Det finnes ingen makt, ingen kraft, ikke noe påfunn eller noe «hemmelig våpen» — synlig eller usynlig — som kan bli brukt mot deg og med sikkerhet kan få deg til å bryte din ulastelighet overfor Gud. Du har ikke noe såkalt svakt punkt som dine motstandere kan bruke mot deg og være sikre på å lykkes. Hvis du går så langt du som menneske kan når det gjelder å være trofast mot Gud, kan du være forvisset om at når du tror at du ikke kan holde ut lenger i egen styrke, vil Jehova Gud tre til og «sørge for en utvei». Det betyr ikke nødvendigvis at han vil fjerne fristelsen. Hensikten med at Gud griper inn, er snarere at ’du kan bli i stand til å utholde den’.
16. Hvilken rolle spiller tro i forbindelse med utholdenhet? Nevn et eksempel.
16 Det at vi på denne måten får en rett forståelse av spørsmålene ut fra Skriften, vil hjelpe oss til å bevare det rette syn på tingene, hvor vanskelige forholdene enn måtte bli. Når forfølgere tar fra foreldre deres barn, vil foreldrene kunne utholde selv dette, men bare med Guds hjelp. De vil vite at de har gjort hva de kunne, og at hvis Jehova lar noe slikt skje, kan de tillitsfullt overlate saken i hans hånd. Hvem er best kvalifisert til å se etter barnet ditt? Du eller Jehova Gud og hans hærskare av engler? Situasjonen kan virke fullstendig håpløs, og vi kan kanskje ikke straks se hvordan Jehova vil sørge for en utvei, men det er her troen og den barnlige tilliten til Jehova, som vi må ha for å kunne holde ut, kommer inn i bildet. — Heb. 11: 6.
Vær trofast i små ting nå
17. Tillit til hvilket prinsipp vil kunne hjelpe oss når vi i framtiden blir stilt overfor prøvelser?
17 Guds folk vet ikke hvilke prøvelser som venter dem i framtiden, men hva de enn vil bestå i, er vi sikre på at det prinsipp Jesus uttalte, vil vise seg å være sant: «Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.» — Luk. 16: 10.
18. Hvordan vil det at vi er trofaste «i smått» nå, hjelpe oss i framtiden?
18 Ettersom det forholder seg slik, bestreber Jehovas kristne vitner seg hver dag på å klare de prøver deres tro blir stilt på. Det er mange situasjoner som oppstår i det daglige liv og i tjenesten for Jehova, som kan virke som en hindring, men hvis vi klarer disse prøver «i smått» eller i det som er det grunnleggende ved kristendommen, vil vi ved troen bli styrket til å holde stand hva framtiden enn måtte bringe. La så Djevelen gjøre det verste han kan. La ham iverksette hvilke planer han enn måtte ha. Det han kan finne på, er ikke noe nytt. Mennesker som viser tro når de blir angrepet av Satan, har holdt stand under slike prøver inntil nå, og det vil de også gjøre i framtiden.