Kan et bilde skape fred og sikkerhet?
HVORDAN reagerer du på spørsmålet: «Kan et bilde skape fred og sikkerhet?» Synes du det er et merkelig spørsmål? Ja, hvem vil i det hele tatt hevde at et bilde kan gjøre slutt på alle kriger?
Det finnes imidlertid et bilde som i over 30 år er blitt betraktet som menneskenes beste håp om fred. Det er ikke en eller annen skikkelse av et menneske eller et dyr, men det er en internasjonal organisasjon. Denne organisasjonen er som et bilde som gjenspeiler verden slik den er. Hvilken organisasjon er dette? Det er De forente nasjoner. Philadelphia-avisen Inquirer gjenga følgende uttalelse som en embetsmann i USA kom med angående denne organisasjonen: «FN er et speilbilde av verden slik den er — ikke slik vi skulle ønske at den var.» Dag Hammarskjöld, som var generalsekretær for De forente nasjoner, ga ofte uttrykk for samme synspunkt.
Det er i denne forbindelse bemerkelsesverdig at Bibelen har pekt fram til den tiden da det skulle bli laget et slikt bilde eller speilbilde av det verdensomfattende, politiske system. Ved å undersøke det Bibelen sier, kan vi på forhånd tilegne oss kunnskap om den rolle De forente nasjoner fortsatt vil komme til å spille i verdens anliggender. Det vil være meget verdifullt, for det kan hjelpe oss til å følge en forstandig handlemåte i denne kritiske tid av menneskehetens historie.
ET BILDE AV HVA?
Den bibelske boken Åpenbaringen gjør bruk av symboler når den skildrer utviklingen av forholdene i verden. Betydningen av det som sies, kan bli fastslått ved hjelp av det som sies i andre deler av Bibelen, og av faktiske, historiske begivenheter.
I Åpenbaringen 13: 14, 15 finner vi en symbolsk beskrivelse som passer på De forente nasjoner, for vi leser der at det ’skal gjøres et bilde til dyret’. Tidligere er det blitt sagt om dette dyret at det er «likt en leopard», og at det har «sju hoder» og «ti horn» (med en krone på hvert horn), «føtter som på en bjørn» og «munn som en løvemunn». — Åpb. 13: 1, 2.
I Daniels profeti omtales fire dyr — en løve, en bjørn, en leopard og et fryktelig dyr med ti horn — og hvert av disse dyrene representerer en ’konge’ eller et «rike». (Dan. 7: 4—7, 17, 23) «Dyret» i Åpenbaringen og dyrene i Daniels profeti har således flere felles trekk. The Interpreter’s Dictionary of the Bible trekker på grunnlag av dette følgende slutning: «Det første av disse dyrene [i Åpenbaringen, kapittel 13] har i seg de trekk som kjennetegner de fire dyrene i Daniels syn . . . Det første dyret representerer følgelig de forente styrker til alt politisk styre som er i opposisjon til Gud i verden.» — Bind 1, side 369.
Ettersom De forente nasjoner har representanter fra mange nasjoner, kan det med rette sies at denne organisasjonen er et bilde eller speilbilde av disse politiske herredømmer som menneskeheten er underlagt.
’DET SKARLAGENRØDE DYRET’
Bildet av dyret blir senere, i Åpenbaringen 17: 3, øyensynlig omtalt som et «skarlagenrødt dyr». I likhet med dyret i Åpenbaringen 13: 1, 2 har det ’skarlagenrøde dyret’ «sju hoder og ti horn». De reflekterer eller gjenspeiler derfor de viktigste trekkene til «dyret». Hornene til det ’skarlagenrøde dyret’ har imidlertid ingen kroner. Dette er som det bør være, for det ’skarlagenrøde dyret’ er ikke et bilde på hele det politiske herredømme som er blitt utøvd av sju på hverandre følgende verdensmakter. Nei, ifølge Åpenbaringen 17: 11 (NW) er det skarlagenrøde dyret «en åttende konge, men utspringer fra de sju». Dette er i samsvar med den kjensgjerning at de store makter eller levninger av slike makter som en gang hersket over store områder, er representert i De forente nasjoner. Som organisasjon betraktet handler De forente nasjoner som en «konge» som har en myndighet som kan sammenlignes med den myndighet som blir utøvd av en hersker.
HVA VIL FRAMTIDEN BRINGE?
Bibelen sier imidlertid ikke at denne «åttende konge» vil kunne innføre fred og sikkerhet. Den viser at det ’skarlagenrøde dyret’ går en dyster framtid i møte, for den sier at det vil ’fare bort til undergang’. (Åpb. 17: 11) Selv om De forente nasjoner ikke vil klare å skape varig fred, kan det imidlertid være at denne organisasjonen vil komme til å øve innflytelse på tingenes utvikling i en slik grad at menneskene kommer til det punkt da de sier: «Fred og sikkerhet!»
Det vil være forstandig ikke å la seg bedra av et slikt rop. Hvorfor ikke? Bibelen svarer: «Når de sier: ’Fred og sikkerhet!’ da skal en plutselig ødeleggelse komme over dem, akkurat som veene over en gravid kvinne, og de skal på ingen måte unnslippe.» — 1 Tess. 5: 3, NW.
En kan bare unnslippe denne ulykken ved ikke å ta del i menneskenes planer om å innføre «fred og sikkerhet» uten å ta hensyn til Gud og hans Ord. Dette framgår tydelig av det som Bibelen videre sier til sanne kristne: «I, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over eder som en tyv.» — 1 Tess. 5: 4.
Noen mener kanskje at de ikke har noen grunn til å være bekymret. Ettersom de tilhører en religiøs organisasjon, kan det være at de tror at de ikke vil bli rammet av noen ulykke. Men det kan være meget farlig å tenke slik. Bibelen viser at ikke all religion har Guds godkjennelse. Den kristne disippelen Jakob skrev i et brev til medtroende: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres trengsel, å holde seg selv uplettet av verden.» (Jak. 1: 27) «I utro! vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap mot Gud?» (Jak. 4: 4) Religiøse organisasjoner som er kristne bare i navnet, og som ikke holder seg uplettet av verdens veier, er derfor skjøger eller prostituerte i Guds øyne. De er utro mot den Gud som de hevder er deres Herre.
Det er således interessant å merke seg at Bibelen taler om en skjøge i forbindelse med det ’skarlagenrøde dyret’. Vi leser: «Jeg så en kvinne sitte på et skarlagenrødt dyr, som var fullt av bespottelses-navn og hadde sju hoder og ti horn. Og kvinnen var kledd i purpur og skarlagen og lyste av gull og edelsteiner og perler; hun hadde et gullbeger i sin hånd, fullt av styggheter og av hennes horelevnets urenheter, og på hennes panne var skrevet et navn, en hemmelighet: Babylon, den store, mor til skjøgene og til stygghetene på jorden.» — Åpb. 17: 3—5.
Hva kan en så si om verdens religiøse systemer som et hele? Oppfører de seg som skjøgen «Babylon, den store»? Har de betraktet De forente nasjoner som menneskenes eneste håp om fred og sikkerhet, som noe de trenger for å kunne beskytte seg? Er det ikke slik at disse religiøse systemene stoler på De forente nasjoner akkurat som en rytter stoler på sin hest? Kjensgjerningene taler for seg selv.
Den romersk-katolske kirke og Kirkenes verdensråd, som har over 250 kirkesamfunn som sine medlemmer, har gjentatte ganger erklært at De forente nasjoner er «det største timelige håp om verdensfred». I New Catholic Encyclopedia sies det: «Høytstående geistlige har i den senere tid understreket nødvendigheten av en internasjonal organisasjon og framhevet de prinsipper som bør styre den, og de har lovprist FN for organisasjonens hensikter og forskjellige programmer og de resultater den har oppnådd. Pavestolen har en fast observatør i FN og gir både finansiell og moralsk støtte til mange av organisasjonens økonomiske, sosiale, vitenskapelige, kulturelle og humanitære programmer. Den deltar som fullt medlem eller som observatør i en rekke spesielle organer og deltar i diplomatiske og andre konferanser som blir arrangert av FN. Seksten internasjonale katolske organisasjoner er rådgivende medlemmer av ECOSOC og forskjellige spesielle organer, og katolske grupper og enkeltpersoner i forskjellige land bidrar til utformingen av disse landenes politikk og deres holdning til FN.» — Bind 14, side 423.
Vil all denne vennskap med verden være til noe virkelig gagn for noe religiøst system? Nei, for Bibelen forteller at «Babylon, den store», det skjøgelignende, religiøse verdensrike, vil oppleve et stort sjokk. Åpenbaringen 17: 16 sier: «De ti horn som du så, og dyret, disse skal hate skjøgen og gjøre henne øde og naken, og hennes kjøtt skal de ete, og henne selv skal de brenne opp med ild.»
Det er derfor meget farlig å ha noe å gjøre med det ’skarlagenrøde dyret’. Det vil aldri kunne innføre virkelig fred og sikkerhet. Fylt av raseri vil det imidlertid ødelegge de religiøse systemer som har betraktet det som menneskenes «største timelige håp om verdensfred». Dette burde ikke komme som noen overraskelse. Selv nå er det mange medlemmer av De forente nasjoner som åpenlyst erklærer at de er gudløse. Det er derfor ikke som følge av noen kjærlighet til den Høyeste at det ’skarlagenrøde dyret’ og dets «ti horn» vender seg mot religionen, men det er et uttrykk for dets fiendtlige innstilling til Gud. Selv om det vil kunne klare å innføre noe som vil se ut som fred og sikkerhet, vil det likevel fortjene å bli ødelagt fordi det har stilt seg i fullstendig opposisjon til Jehova Gud. Det er grunnen til at de som støtter FN når denne organisasjonen sier: «Fred og sikkerhet!», står overfor en katastrofe, selv om de ikke sympatiserer med «Babylon, den store».
Handler du i samsvar med denne kunnskap om det som vil komme til å skje? Har du tatt avstand fra verdens veier? Viser du at du betrakter Guds rike ved Kristus som det eneste middel som kan skape varig fred og sikkerhet? Bare ved å fortsette å gjøre dette kan du ha håp om å unngå å knytte forbindelser som kan bety at du mister Guds godkjennelse og selve livet.