Setter du pris på Guds tålmodighet?
«Herren . . . er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse.» — 2 Pet 3: 9, NTN.
1. a) Hvorfor setter vi pris på mennesker som er tålmodige med oss? (Ordspr. 25: 15, NW) b) Hvordan kan det gå hvis vi mister tålmodigheten med andre?
ER DET ikke en glede når folk behandler oss tålmodig og ikke er avvisende? Vi setter pris på at andre tar hensyn til våre problemer og livsforhold og på en vennlig måte hjelper oss så godt de kan. Livet byr i våre dager på nok problemer selv om vi ikke blir utsatt for unødige påkjenninger fra utålmodige mennesker. Og hvis vi selv skulle bli utålmodige, ville ikke dette gjøre livet noe hyggeligere for oss. Tvert imot ville vi da irritere andre og gjøre det vanskeligere for dem å behandle oss på en vennlig måte. Vår utålmodighet kan til og med virke sårende på mennesker som vi håper skal hjelpe og oppmuntre oss.
2, 3. a) Hvilken overbevisning må vi ha for å bevare vår tålmodighet når vi ser at gudløse mennesker har framgang? (Sl. 37: 1—6; Heb. 11: 6) b) Hvordan viser Predikeren 8: 12, 13 at det alltid er best å frykte Jehova?
2 Men hvordan kan vi fortsette å være tålmodige når vi ser urettferdighet og undertrykkelse omkring oss, og når det later til at gudløse mennesker har framgang? Det krever tro. Ja, vi må være overbevist om at Jehova Gud vil sette alt i rette skikk. Dette er i tråd med hva kong Salomo merket seg og ble inspirert til å skrive ned: «Fordi synderen hundre ganger gjør det som ondt er, og allikevel lever lenge; dog vet jeg jo at det skal gå gudfryktige vel, fordi de frykter Gud, men at det ikke skal gå den ugudelige vel, og at han lik skyggen ikke skal leve lenge, fordi han ikke frykter Gud.» — Pred. 8: 12, 13.
3 Folk har kanskje ikke så sterk rettferdighetsfølelse, og mange forbrytere kan unnslippe straff ved hjelp av et eller annet juridisk smutthull. Mange lovbrytere tror kanskje at de kan unndra seg sitt ansvar. Men som Salomo påpekte, fører ikke deres ondskap til noe godt. Deres liv forsvinner hurtig, «lik skyggen», og de vil ikke kunne forlenge det ved hjelp av all sin forslagenhet og sine utspekulerte metoder. De som frykter Gud, står derimot ikke i noen ugunstig stilling. De bevarer en ren samvittighet, de finner tilfredsstillelse i å gjøre det de vet er rett, og selv om de skulle dø, har de håp om å bli gjenreist til liv. Det endelige resultat blir at ’det går gudfryktige vel’.
4. Når vi er bekymret over det som skjer i verden, hva bør vi da huske i betraktning av det vi lærer i 1 Mosebok 6: 5, 6 og Habakuk 1: 13?
4 Sanne kristne bør også huske at den lovløsheten som bekymrer dem, også volder Jehova Gud sorg. Dette vet vi på grunnlag av Bibelens opplysning om hva han følte da verden var fylt av vold på Noahs tid: «[Jehova] så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle dets hjertes tanker og påfunn bare var onde den hele dag. Da angret [Jehova] at han hadde skapt mennesket på jorden, og han var full av sorg i sitt hjerte.» (1 Mos. 6: 5, 6) Ja, Jehova sørget over at menneskene var blitt så onde at han var nødt til å ødelegge dem. Det voldte ham dyp sorg at de misbrukte sitt liv og alle de goder han så rikelig hadde forsynt dem med for at de skulle kunne opprettholde livet. Mange hundre år senere skrev profeten Habakuk følgende om Jehova: «Du som er ren av øyne, så du ikke kan se på ondt [med velbehag] og ikke er i stand til å skue på elendighet [med anerkjennelse]!» — Hab. 1: 13.
5. Hvorfor har Jehova vist tålmodighet ifølge 2 Peter 3: 9?
5 Ikke desto mindre har den allmektige Gud vært tålmodig med den opprørske menneskehet. Hvorfor? «Herren er ikke sen med løftet, således som noen akter det for senhet, men han har langmodighet med eder, da han ikke vil at noen skal fortapes, men at alle skal komme til omvendelse.» (2 Pet. 3: 9) Legg merke til at Guds tålmodighet har vært til gagn for de kristne, for det var sine medtroende apostelen Peter sa disse ordene til: «Han har langmodighet med eder.» Hva innebærer egentlig dette?
6. Hvordan kan det sies at Jehovas tålmodighet har vært til gagn for sanne kristne?
6 Apostelen påpekte at det noen mennesker tolket som senhet fra Guds side, kunne oppfattes på en helt annen måte. Det faktum at hevnens dag fra Jehova ennå ikke har kommet, viser at han elsker menneskeheten, at han ønsker at menneskene skal leve. De kristne har en gang vært ikke-troende og dermed ikke godkjent av Gud. Hvis den Høyeste hadde fullbyrdet sin dom over den ugudelige verden på det tidspunkt, ville også de ha gått til grunne. Guds tålmodighet har derfor virket til frelse for de kristne, foruten at den også gir alle andre mulighet til å bli frelst. Burde vi ikke være takknemlige for at det har vært slik?
7. a) Vil Jehova i det uendelige fortsette å være tålmodig med mennesker som ikke lyder ham? (Es. 55: 6, 7; Sef. 2: 2, 3) b) Hva viser at vi lever i de «siste dager»? c) Særlig av hvilken grunn må vi fortsette å vise tålmodighet?
7 Naturligvis nærmer vi oss raskt den tid da Jehova Gud avslutter den ’dag’ da nålevende mennesker har anledning til å komme i et godkjent forhold til ham. (2 Kor. 6: 2) Bibelens profetier og Bibelens kronologi utpeker tiden etter 1914 e. Kr. — med dens tiltagende kriminalitet og vold, kriger, matmangel, jordskjelv, frykt og uro — som de «siste dager» for denne ugudelige verden. (Mark. 13: 3—37; Luk. 21: 7—36; 2 Tim. 3: 1—5) Så lenge denne tingenes ordning befinner seg i de «siste dager», må de kristne fortsette å utvise tålmodighet og tillitsfullt vente på at Jehova Gud vil sørge for befrielse ved sin Sønn, Jesus Kristus. (2 Tess. 1: 6—9) Slik må det være fordi de «siste dager» fortsatt kommer til å være «vanskelige». — 2 Tim. 3: 1.
PROFETER SOM VAR FORBILDER I Å VISE TÅLMODIGHET
8. Hvilket eksempel på tålmodighet henviste disippelen Jakob til, og hvilket spørsmål kan oppstå i denne forbindelse?
8 Spesielt i denne tiden trenger vi derfor å hente oppmuntring fra de eksempler på tålmodighet som vi finner blant Guds tjenere i fortiden. «Mine brødre!» skrev disippelen Jakob, «ta profetene, som talte i Herrens navn, til eders forbilde i å lide ondt og være tålmodig!» (Jak. 5: 10) Hva var egentlig disse profetene utsatt for, og hvorfor ble de det?
9. a) Hvordan ble profetene mottatt blant sine landsmenn? b) Hvorfor fortsatte de å være tålmodige med israelittene i mange år?
9 Profetene opplevde ofte at deres landsmenn ikke ville høre på dem, men egenrådig ville fortsette å følge sine egne, lovløse veier. Bibelen gir følgende kortfattede beskrivelse av forholdene i Israel og Juda: «[Jehova] vitnet for Israel og for Juda ved alle sine profeter, alle seerne, og sa: Vend om fra eders onde veier og hold mine befalinger og bud etter hele den lov som jeg ga eders fedre, og som jeg sendte til eder ved mine tjenere profetene! Men de ville ikke høre.» (2 Kong. 17: 13, 14) Men til tross for at folket var så lite mottagelig, tjente profeter som Esaias, Jeremias og Mika trofast i mange år. De var interessert i at det skulle gå godt med deres landsmenn, og forsto at det betydde liv å rette seg etter de profetiske advarsler.
10. Hva gjennomgikk profetene i kong Akabs regjeringstid?
10 Det at folk i sin alminnelighet ikke ville høre på dem, var ikke det eneste profetene måtte holde ut i tålmodighet. Mange ble spottet, mishandlet og til og med drept. På den israelittiske kong Akabs tid var for eksempel situasjonen slik at alle de Jehovas profeter som hans Ba’al-dyrkende dronning, Jesabel, kunne få tak i, ble drept. Hundre profeter som fikk hjelp av den gudfryktige Obadja, unnslapp døden ved å holde seg skjult i huler. (1 Kong. 18: 4, 13) På den samme tiden beskyttet Jehova sin profet Elias mot å falle i Akabs hender av hensyn til en oppgave han hadde tiltenkt ham. (1 Kong. 18: 10—12) Senere måtte også Elias flykte for Jesabel for å redde livet. (1 Kong. 19: 2, 3) Men Jehova Gud sendte ham rett tilbake til landet for at han skulle fortsette sin profetiske gjerning. (1 Kong. 19: 9, 15—18) En annen gang bestemte kong Akab at Jehovas profet Mika skulle settes i fengsel og bare få en knapt tilmålt rasjon av mat og drikke. Hvorfor? Fordi Mika sannferdig hadde forkynt Jehovas ord. — 1 Kong. 22: 26, 27.
11. Hva gjennomgikk Jeremias i løpet av alle de årene han profeterte?
11 En annen profet som utholdt mye, var Jeremias. Menn fra hans egen hjemby, Anatot, truet med å drepe ham. (Jer. 11: 21) En gang ble profeten grepet og truet med døden av en flokk prester og falske profeter og andre folk på tempelområdet. (Jer. 26: 8—11) Bibelen forteller at han ble slått av overtilsynsmannen i templet, presten Pashur. Dette kan bety at Pashur ga ordre om at profeten skulle bli slått. Når en mann i en så høy stilling førte an i å mishandle Jeremias, må resten av folket ha fått mot til å latterliggjøre profeten og spotte ham og skjelle ham ut. Deretter ble Jeremias satt i stokken natten over som om han var en forbryter. (Jer. 20: 2, 3, 7, 8) Da Jeremias ble arrestert på grunnlag av en falsk beskyldning om at han ville gå over til kaldeerne, ble han kastet i et fangehull hvor det var så dårlige forhold at hans liv var i fare. Han appellerte til kong Sedekias, som så lot ham holde i varetekt i vaktgården. (Jer. 37: 11—16, 20, 21) Senere ga Sedekias etter for høvdingene som forlangte å få Jeremias utlevert. Disse høvdingene forsøkte å drepe profeten ved å kaste ham i en brønn med gjørme. — Jer. 38: 5, 6.
12. Hva viser Jeremias 38: 20 og 8: 21 til 9: 1 angående den tålmodighet Jeremias utviste?
12 Ja, Jeremias led meget ondt på grunn av sine landsmenn. Men han fortsatte å vise tålmodighet og ble ikke bitter på dem. Etter at kong Sedekias hadde overgitt ham til de høvdingene som sto ham etter livet, viste han for eksempel omtanke for denne svake kongens ve og vel. Jeremias bønnfalt kongen: «Hør bare på [Jehovas] røst i det som jeg taler til deg, så det må gå deg vel, og du må leve!» (Jer. 38: 20) Da Jeremias tidligere hadde latt tankene dvele ved den forferdelige dom som skulle komme over Juda og Jerusalem, hadde han ikke gitt uttrykk for hevngjerrighet, men for sorg. Han sa: «Over mitt folks sønderknuselse er jeg sønderknust; jeg går i sørgeklær, forferdelse har grepet meg. Er det da ingen balsam i Gilead? Eller er det ingen lege der? Hvorfor er det ikke lagt forbinding på mitt folks datter? Gid mitt hode var vann, og mitt øye en tårekilde! Da ville jeg dag og natt gråte over de drepte blant mitt folk.» (Jer. 8: 21 til 9: 1) For en tålmodighet, for en kjærlighet Jeremias la for dagen overfor sitt folk, israelittene!
13. Hva viser at profetene var bekymret over de forholdene de var vitne til? (Jer. 5: 3, 4)
13 Vi bør imidlertid aldri glemme at Jeremias og de andre trofaste profetene var fullstendig våkne for den uhyrlige urettferdighet og undertrykkelse som fant sted i landet. De lengtet etter befrielse. Profeten Habakuk måtte for eksempel utbryte: «Hvorfor lar du meg skue urett, og hvorledes kan du selv se på slik elendighet? ødeleggelse og vold har jeg for mine øyne; det yppes kiv og oppstår tretter. Derfor er loven maktesløs, og retten kommer aldri fram; for ugudelige omringer den rettferdige, derfor kommer retten fram forvendt.» — Hab. 1: 3, 4.
14. Hvordan reagerte ikke de trofaste profeter overfor Jehova og hans budskap selv om de lengtet etter befrielse fra dårlige forhold? (Jer. 20: 9, Mika 3: 8)
14 Likevel lot ikke de trofaste profeter sine personlige ønsker om befrielse få dem til å bli utålmodige med Jehova eller til å slutte med å forkynne hans budskap. Så lenge Jehova utviste tålmodighet i en bestemt hensikt, var de villige til å bære den forhånelse de ble utsatt for når de forkynte hans budskap: «Vend om, vend om fra eders onde veier! Hvorfor vil I dø, Israels hus?» — Esek. 33: 11.
DET GODE BUDSKAP BØR FÅ OSS TIL Å GÅ TIL HANDLING
15. Hvorfor har vi enda større grunn til å være tålmodig enn de hebraiske profeter hadde?
15 Når fortidens hebraiske profeter kunne være så tålmodige når de møtte store vanskeligheter, har selvfølgelig vi enda større grunn til å være tålmodige. Hvorfor det? Fordi vi har så mye mer enn profetene hadde. Profetene så i tro fram til Messias’ komme, men visste at de ikke ville få oppleve denne store begivenheten. Jesus Kristus sa til jødene: «Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.» (Matt. 13: 17) Mye av det profetene ventet på i tro, er blitt oppfylt for mange hundre år siden. Og mange som lever i vår tid, har personlig vært vitne til oppfyllelsen av andre profetier. (Åpb. 6: 1—8; 17: 8) Da Jesus Kristus ga sitt liv som et offer, tilveiebrakte han en uforanderlig garanti for at alle Guds løfter vil bli oppfylt. (2 Kor. 1: 20, 21) Vi ser daglig beviser for at vi lever i «endens tid». (Dan. 11: 40 13; 12: 1, 4; Matt. 24: 7—14) Følgende oppmuntrende ord av Jesus Kristus gjelder derfor oss: «Rett eder opp og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.» (Luk. 21: 28) Ja, Guds Sønn vil i egenskap av «kongers konge og herrers herre» skride til handling mot de ugudelige og iverksette en kjærkommen utfrielse fra all lidelse og undertrykkelse. — Åpb. 19: 11—21.
16. Hvordan kan vi vise at vi setter pris på Jehovas tålmodighet?
16 Burde vi ikke i tålmodighet vente på denne store dagen, spesielt i betraktning av at den er så nær? Burde vi ikke ønske å hjelpe så mange som mulig til å lære Guds vei til frelse? Og burde vi ikke da være villige til tålmodig å bære over med andres svakheter? Hvis vi oppriktig setter pris på at Guds tålmodighet har betydd frelse for oss, vil vi gjøre det av hjertet.
TÅLMODIGHETENS DYREBARE FRUKT
17. Hvilken illustrasjon i Jakob 5: 7, 8 viser at det er viktig å utvise tålmodighet hvis vi skal oppnå gode frukter?
17 Når vi fortsetter å utvise tålmodighet i samsvar med de trofaste profeters eksempel, kan det føre til gode frukter. Dette framgår tydelig av disippelen Jakobs ord: «Vær da tålmodige, brødre, til Herren kommer! Se, bonden venter på jordens kostelige grøde og bier tålmodig på den, til den får høstregn og vårregn; vær og I tålmodige, styrk eders hjerter!» — Jak. 5: 7, 8.
18. Hva kan en jordbruker gjøre mens han venter på høsten, selv om han ikke kan framskynde regnet eller få plantene til å vokse hurtigere?
18 En bonde kan ikke gjøre noe for å framskynde regnet eller få avlingen til å vokse fortere. Han kan gjøre sin gjerning som en arbeidsom jordbruker ved å bearbeide jorden, så sæden og stelle plantene. Men han har ingen kontroll over regnet og kan heller ikke forandre de lover Skaperen har fastsatt for de forskjellige planters vekst. Det at han venter når det gjelder forhold han ikke kan forandre, at han venter i overensstemmelse med Jehovas lover, blir omtalt som at han «bier tålmodig». Når jordbrukeren fortsetter å gjøre hva han kan, blir resultatet at plantene vokser og gir sin frukt.
19. Hvordan kommer tålmodigheten inn i bildet når det gjelder å frambringe frukt i form av sanne disipler?
19 Det forholder seg på lignende måte med de sanne kristne i vår tid. Vi er forpliktet til å forkynne det «gode budskap» for andre og undervise interesserte i Guds Ord (1 Kor. 9: 16; Matt. 28: 19, 20) Men vi kan ikke ved egen oppfinnsomhet eller ved hjelp av metoder som vi selv uttenker, skape eller framskynde åndelig vekst. Vi må vente på Jehova mens vi selv tålmodig gjør vårt og virker helt i samsvar med hans Ord. Apostelen Paulus gjorde dette klart da han skrev: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst; derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst. Men den som planter, og den som vanner, er ett; dog skal enhver av dem få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. For vi er Guds medarbeidere.» (1 Kor. 3: 6—9) Jehova Gud vil ikke forsømme å gjøre sitt. La da oss på vår side vise oss å være hans trofaste medarbeidere og derved gjøre det klart at vi setter pris på Jehovas tålmodighet med oss. Hvor lykkelige vil vi ikke da være når vi får se at noe av det vi har plantet og vannet, oppnår full kristen vekst! Ja, det vil komme frukter i form av sanne disipler av Jesus Kristus.
[Bilde på side 273]
Jeremias fortsatte å utvise tålmodighet til tross for at hans landsmenn førte mange lidelser over ham