Trenger de kristne i vår tid «Det gamle testamente»?

BIBELEN er verdens «bestseller nummer én». Den har funnet veien til alle land på jorden og blir lest av mennesker av alle raser. Bibelen er i dag helt eller delvis tilgjengelig på over 1575 språk.

Ifølge den mest vanlige måten Bibelens 66 bøker er inndelt på, utgjør over halvparten av dem det som kalles «Det gamle testamente». Denne samlingen bibelske skrifter, som ble skrevet på hebraisk og arameisk, ble fullført omkring 443 år før vår tidsregning. Trenger de kristne i vår tid å granske de hebraiske skrifter?

Hvis du liker å lese de kristne greske skrifter, som vanligvis blir omtalt som «Det nye testamente», har du sikkert lagt merke til at de kristne bibelskribenter ofte siterte fra eller henviste til de hebraiske skrifter. De betraktet dem som skrifter som var av største betydning for de kristne. Apostelen Paulus skrev angående de historiske beretninger om hvordan Gud handlet med israelittene i gammel tid: «Dette hendte dem som forbilder, men det er skrevet til formaning for oss.» — 1 Kor. 10: 11.

Foruten at de hebraiske skrifter inneholder historiske beretninger av stor betydning, inneholder de også hundrevis av profetier om framtidige begivenheter. Ble disse skrevet bare med tanke på jøder som levde flere hundre år før vår tidsregning? Slett ikke. Apostelen Peter sier om de hebraiske profeter:

«De ransaket hvilken eller hva slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste fram til når han forut vitnet om Kristi lidelser og om herligheten deretter; for det ble dem åpenbart at de ikke tjente seg selv, men oss, med dette som nå er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som ble sendt fra himmelen.» — 1 Pet. 1: 11, 12.

Den bok i de kristne greske skrifter som mer enn noen annen er kjent for å inneholde mange sitater fra «Det gamle testamente», er Hebreerbrevet. Bibelforskeren B. F. Westcott sier om dette:

«En som studerer disse sitatene som et hele, gjør seg straks en rekke refleksjoner. 1) En antar at en guddommelig veiledning ble utarbeidet i løpet av Israels liv. Blant ’Guds folk’ får vi se tegn som viser hva som er Guds hensikt med menneskeheten. Hele historien er profetisk. Det er ikke nok å erkjenne at GT [Det gamle testamente] inneholder profetier; GT er en eneste stor profeti.»

Med dette i tankene vil det være interessant å se hvordan Jesus og de som skrev ned de kristne greske skrifter, siterte fra og anvendte de før-kristne inspirerte skrifter.

«DET ER SKREVET»

Du er sannsynligvis kjent med evangelienes beretninger om hvordan Jesus ble «fristet av djevelen». (Matt. 4: 1—11; Luk. 4: 1—13) Hvordan reagerte Jesus på denne prøven? Legg merke til hvordan han svarte hver gang han ble fristet:

«Men han svarte og sa: Det er skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn. [5 Mos. 8: 3] . . . Jesus sa til ham: Det er atter skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud. [5 Mos. 6: 16] . . . Da sa Jesus til ham: Bort fra meg, Satan! for det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. [5 Mos. 6: 13]» — Matt. 4: 4, 7, 10.

Jesus baserte sine handlinger på det som sto i de inspirerte hebraiske skrifter, for han visste at de inneholdt Guds syn på tingene. Det er også interessant å se hvordan Jesus argumenterte da visse fariseere «holdt råd om hvorledes de kunne fange ham i ord»:

«Men mens fariseerne var samlet, spurte Jesus dem: Hva tykkes eder om Messias? hvis sønn er han? De sier til ham: Davids. Han sier til dem: Hvorledes kan da David i Ånden kalle ham herre, når han sier: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender under dine føtter! [Sl. 110: 1] Kaller nå David ham herre, hvorledes kan han da være hans sønn? Og ingen kunne svare ham et ord, og heller ikke vågde noen å spørre ham mer fra den dag.» — Matt. 22: 15, 41—46.

Jesus og hans disipler var så godt kjent i «Det gamle testamente» at de kunne bevise et trekk ved den kristne lære ved enten å sitere en hel rekke skriftsteder fra hukommelsen eller gjengi innholdet av dem. I Romerne 3: 9—18 leser vi for eksempel:

«Vi har jo før anklaget både jøder og grekere for at de alle sammen er under synd, som skrevet er: Det finnes ikke en rettferdig, enn ikke én; det finnes ikke en som er forstandig; det finnes ikke en som søker Gud; alle er avveket; alle til hope er de blitt udugelige; det finnes ikke noen som gjør godt, det finnes ikke en eneste. [Sl. 14: 1—3] Deres strupe er en åpnet grav; med sine tunger gjorde de svik [Sl. 5: 10], ormegift er under deres lepper. [Sl. 140: 4] Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. [Sl. 10: 7] Deres føtter er snare til å utøse blod; ødeleggelse og usælhet er det på deres veier, og freds vei kjenner de ikke. [Es. 59: 7, 8] Det er ikke gudsfrykt for deres øyne. [Sl. 36: 2]»

Denne måten å bruke skriftene på er et ypperlig eksempel for alle som ønsker å behage Gud. Apostelen Peter skrev at de kristne ’alltid skulle være rede til å forsvare seg for enhver som krever dem til regnskap for det håp som bor i dem’. (1 Pet. 3: 15) Hvordan er din kunnskap fra Guds skrevne Ord? Hvis noen stilte deg et spørsmål angående din religiøse tro, kunne du da forsvare den ved hjelp av Bibelen?

«DERSOM I HADDE VISST HVA DET ER»

Selv om Bibelens fem første bøker inneholder Moseloven med dens hundrevis av bestemmelser, er de hebraiske skrifter noe langt mer enn en samling med påbud og forbud. Hvis vi studerer disse før-kristne skrifter nøye, kan det hjelpe oss til å forme våre tanker i samsvar med Skaperens tanker. Legg merke til hva Jesus en gang opplevde:

«På den tid gikk Jesus gjennom en aker på sabbaten, og hans disipler var sultne og begynte å plukke aks og ete. Men da fariseerne så det, sa de til ham: Se, dine disipler gjør det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten. Men han sa til dem: Har I ikke lest hva David gjorde da han var sulten, han og de som var med ham, hvorledes han gikk inn i Guds hus og åt skuebrødene, som hverken han eller de som var med ham hadde lov til å ete, men alene prestene? [1 Sam. 21: 1—6] Eller har I ikke lest i loven at prestene på sabbaten vanhelliger sabbaten i templet og er dog uten skyld? [4 Mos. 28: 8—10]» — Matt. 12: 1—5.

Her gjorde Jesus god bruk av sin kunnskap om at skriftene ikke fordømte David fordi han hadde spist brød som bare prestene under normale omstendigheter ville ha hatt lov til å spise. Jesu disipler var i enda mindre grad daddelverdige, for det var ikke skriftenes, men bare rabbinernes bestemmelser de overtrådte.a

Jesus pekte på en annen viktig side ved Guds måte å tenke på da han avsluttet sin argumentasjon med et annet sitat fra de hebraiske skrifter: «Dersom I hadde visst hva det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer, da hadde I ikke fordømt de uskyldige. [Hos. 6: 6]» — Matt. 12: 7.

«FOR AT DET SKULLE OPPFYLLES»

Profetiene i de hebraiske skrifter ble riktignok skrevet mange hundre år før Jesus kom til jorden, men de er likevel aktuelle og har stor betydning for de kristne. Når de kristne skribenter skal sitere fra tidligere skrifter, begynner de ofte med å si: «For at det skulle oppfylles som er talt ved profeten.» (Matt. 13: 35) Noen ganger viser en slik uttalelse at en forutsigelse har fått en direkte oppfyllelse. (Matt. 2: 5, 6; 11: 10—15) Men dette er ikke alltid tilfelle.

Jesus sa med tanke på at han en gang i framtiden skulle bli forrådt av Judas Iskariot: «Skriften skulle oppfylles: Den som eter sitt brød med meg, har løftet sin hæl mot meg.» ([Sl. 41: 10] Joh. 13: 18) I dette tilfellet siterte Jesus det David hadde skrevet om en nær venn (muligens Davids ansette rådgiver, Akitofel) som hadde vendt seg mot ham. Gud visste at Jesus også ville bli forrådt av en nær venn. Han lot derfor Davids opplevelse bli nedskrevet under inspirasjon, fordi den utgjorde et profetisk forbilde på dette.

Det samme er tilfelle med et sitat Matteus bruker etter å ha gjengitt en rekke av Jesu lignelser. «Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noe til dem, for at det skulle oppfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil opplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.» ([Sl. 78: 2] Matt. 13: 34, 35) Asaf, som skrev Salme 78, gjenfortalte i et rikt illustrert språk en god del av Israels folks historie. Jesus benyttet likeledes mange lignelser når han talte om det åndelige «Guds Israel». — Gal. 6: 16; Matt. 13: 1—33, 36—50.

’EN STØRRE UTFRIELSE’

De kristne greske skrifter forteller ofte at profetier som opprinnelig fikk sin anvendelse på israelittene da de vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon i 537 f. Kr., ble oppfylt i det første århundre. Døperen Johannes’ virksomhet blir således nevnt som en oppfyllelse av profetien i Esaias 40: 3 om ’en røst som roper i ørkenen’. (Matt. 3: 3; Mark. 1: 3; Luk. 3: 4; Joh. 1: 23) Og da apostelen Paulus rådet de kristne i Korint til å ta avstand fra hedenske skikker, siterte han fra Esaias 52: 11 og sa: «Derfor, gå ut fra dem og skill eder fra dem, sier Herren, og rør ikke ved urent.» (2 Kor. 6: 17) Når det gjelder anvendelsen av slike profetier, sier bibelkommentatoren Albert Barnes:

«De siste kapitlene i Esaias, fra det 40. kapittel av, forutsier jødenes tilbakevending fra Babylon, og hver eneste begivenhet som er nevnt, inntraff da de vendte tilbake. Men språket er mer omfattende og opphøyd enn det som var nødvendig for å beskrive deres tilbakevending. Det uttrykker også på en treffende måte en langt mer betydningsfull og storslagen utfrielse — den de gjenløste opplever under Messias, og Guds folks tilbakevending til ham og den universelle utbredelse av evangeliet; det kan derfor sies at ordene blir oppfylt på Jesu komme og evangeliets utbredelse.»

De kristne skrifter anvender ikke bare slike profetier på det som fant sted i det første århundre, men utvider også anvendelsen til å gjelde en tid som den gang hørte en fjern framtid til. Ifølge Esaias 65: 17 hadde Gud for eksempel forutsagt: «Jeg skaper en ny himmel og en ny jord, og de første ting skal ikke minnes og ikke mer rinne noen i hu.» Disse ordene fikk sin første oppfyllelse da jødene vendte tilbake fra fangenskapet i Babylon i 537 f. Kr. Disse hjemvendte israelitter utgjorde en «ny jord» eller et nytt samfunn underlagt en ny, rettferdig regjering under stattholderen Serubabel og ypperstepresten Josva, som utgjorde en symbolsk «ny himmel». — Hag. 1: 1, 14.

Men legg merke til hvordan kristne bibelskribenter anvender denne profetien: «Vi venter etter hans løfte nye himler og en ny jord, hvor rettferdighet bor.» (2 Pet. 3: 13) «Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord var veket bort.» (Åpb. 21: 1) Og ettersom sanne kristne er blitt ført inn i et herlig paradis med åndelig opplysning, har vi ifølge Bibelen hjemmel for å anvende de profetier om jordiske velsignelser som opprinnelig gjaldt jødenes tilbakevending fra fangenskapet i Babylon, på vår tid, «endens tid» for den nåværende tingenes ordning. — Dan. 12: 4.

«Det gamle testamente» har virkelig stor betydning for de kristne. Det utgjør et stort forrådskammer av prinsipper, profetier og profetisk historie som er av like stor betydning for den sanne tilbedelse i dag som da det først ble skrevet. Ja, «den hele Skrift er innblest [inspirert, NTM] av Gud og nyttig». — 2 Tim. 3: 16.

[Fotnote]